I Aftenposten stod det i dag en artikkel om at elever i videregående skole kjøper seg bedre karakterer. Den er verdt noen kommentarer.

Hun fikk en elev til å laste ned en lengre tekst fra studienett.no og testet den mot det verktøyet som lærestedene bruker for å avsløre plagiering. – Testen viste at verktøyet ikke fungerer i slike tilfeller. Resultatet ble at under 1 prosent av teksten var gjenkjennelig. Og grensen for plagiat i skoleverket ligger ved fem prosent, sier Nordhagen.

Først – herlig at noen sier høyt (det mange oppegående folk vet) at plaigatkontroll ikke virker! Det finnes også en rekke andre måter å omgå plagiatkontrollen på, som mange elever vet om. For det andre, jeg var ikke klar over at det var en prosent-«grense» for hva som er plagiat og ikke! ;-)

Plagiatkontroll tar bare de elevene som ikke er «smarte» nok til, eller gidder, å omgå systemet – altså tekster du nok hadde skjønt var plagiat uten å kontrollere det med en plagiatkontroll. Kanskje det er bedre å snakke med elev som plutselig leverer en oppgave som ligger på et helt annet nivå enn det eleven vanligvis gjør. Ta en prat om hvordan en jobbet med oppgaven, hvor fant eleven innholdet oppgaven, hvordan jobbet eleven med det – eleven må jo ha funnet en god tekst! Kanskje eleven trenger en god prat med faglærer om hva en kan bruke en slik god tekst til – i stedet for en alvorlig prat med rektor.

Dessuten viser det seg at det ikke er vanskelig for kyndige elever å omgå forbudet mot å bruke Internett ved eksamen.

Jeg må vurdere å føye til et bud i Odins lille katekese (om IKT og skole) – #6 Eleven kan aldri bruke sin private PC om en ikke skal ha tilgang til Internett. Det ble et litt langt bud, så jeg får jobbe litt med den. Uansett, du kan på ingen måte være sikker på at eleven ikke har tilgang til Internett om de bruker sin egen PC. Det går bare ikke. Om du tror at et sperret trådløst nett på en videregående skole stopper Internett-tilgangen på private maskiner i dag, så lever du i en annen verden enn det maskinene (og elevene) gjør. Du trenger ikke være en kyndig elev en gang. Den eneste måten du kan være sikker på at elever ikke har tilgang til Internett på maskinen de bruker til eksamen, er om skolen eier maskinen og IKT-ansvarlige vet hva han/hun holder på med. Kanskje det er noe galt med eksamen – hvis svaret (og til et med et godt svar) på eksamen allerede finnes på Internett!

Arne Olav skrev i kronikken sin:

Å jukse og å snike seg unna handlar ikkje lenger om å bryte tilliten til læraren, foreldra eller medelevane, men om å finte ut barrierane og kome rundt teknologien. Dette lærer elevane den første veka på skulen, og sidan dei ikkje må stå til ansvar verken for medelevar eller lærarar, treng dei ikkje eingong ha dårleg samvit.

Elever må lære at juks er et svik mot seg selv og andre – og at det de jukser med kan lære dem hvordan de selv kan gjøre det bra! Igjen, en prat med faglærer/kontantlærer om jukset er viktigere enn prat med rektor – hvis målet er å få eleven til å skjønne tillitsbruddet som skjer når noen jukser. Og, om presset på den rette karakteren til eksamen for å komme videre i utdanningssystemet er så stort at elever velger å aktivt jukse seg videre må vi kanskje tenke over hvordan vi sikrer oss at vi vet hvor flinke elevene egentlig er. Hvilken kompetanse måler en eksamen?

PS! Dette innlegget et plagiat – det inneholder mer enn 5% «copy-and-paste»!