Onsdag 9. mars 2016 var begynnelsen på slutten. Da ble det levert et lass med Chromeboxer til ansatte ved skolen. Når disse maskinene er satt ut før påske er tiden for linux-systemet for elever og ansatte på Harestad skole helt over.
Det begynte i 2002 da en 31-årig undervisningsinspektør begynte på Harestad skole. På Harestad skole møtte jeg en ivrig IKT-ansvarlig, Felix Laate, som hadde gjort mye spennende på skolen. De hadde en Windows 2000-tjener som leverte epost til alle ansatte og elever. De hadde også hjemmesider som var aktivt i bruk, som faktisk var grunnen til at jeg søkte på jobben som inspektør der.
Maskinparken stod det dårligere til med – det var vel tilsammen 37 Windows 98-maskiner, derav 7 til ansatte og 15+15 på to datarom – på en 1-10-skole med 570 elever. Det var litt ymse om alle maskinene virket til enhver tid :-). Dette var Felix veldig klar over og vi fant sammen raskt ut at dette ville vi gjøre noe med. Vi tenkte ut en løsning der vi gikk over til en linuxbasert tynnklient-løsning kalt LTSP. Skolelinux var såvidt kommet i gang, men vi fikk den ikke til å virke på de store diskene (80GB!) vi ville installere den på. Vi endte opp med RedHat v4, om jeg ikke husker feil.
Det jeg husker best fra oppstarten var da vi skulle selge denne nye og ukjente IKT-løsningen inn for rektor Jenny E. Nilssen (nå skolesjef i Randaberg). Hun, som de fleste andre skoleledere, kunne den gangen ikke så mye om IKT og i alle fall ingenting om linux. Hun hadde ett spørsmål – «Blir det bra?». Og vi svarte «Ja!», uten at vi helt visste hvordan det ville bli til slutt :-). Vi hadde det tekniske klart, men vi visste ikke hvordan det ville fungere når vi skalerte det opp til der vi ville ha det.
Det ble bra. Vi rullet ut systemet for lærerne i løpet av våren 2003 og ved skolestart var også elevmaskinen over. Fordelen med det nye LTSP-systemet var at vi kunne kjøpe billige brukte maskiner og bruke dem som tynne klienter. Minnet er ikke helt sikkert, men jeg synes å huske at vi hadde 1 maskin per 2 lærere allerede høsten 2003 og at året etter var det 1 maskin per arbeidsplass. Elevmaskinene rullet også inn, og sammen med dem tjenerne nede i kjelleren på skolen.
Hvor mange maskiner vi rullet ut til elevene husker jeg ikke, annet enn at det var betydelige mengder. GSI-tallene høsten 2008 (første gang de spurte om IKT i skolen) viser at vi hadde 313 elev- (til 679 elever) og 90 ansattmaskiner. Høsten 2011 (siste gang de spurte om IKT i skolen) var det 406 elevmaskiner (til 687 elever). Det var også det året vi begynte med 1-til-1-pilotene på Harestad og fra høsten 2014 har 1-til-1 på ungdomstrinnet vært standarden i hele kommunen.
I fra 2003, og til i dag, har linux vært grunnsystemet for elever og lærere på skolen, både på tjenerrommet og på skrivebordet. Systemet har selvfølgelig utviklet seg – RedHat ble byttet ut med Fedora, som igjen ble byttet ut med CentOS, og LTSP ble byttet ut med DRBL. Men alt dette har vært ulike varianter av linux og linux-programmer. Systemet har, med ett hederlig unntak, vært bunnstabilt fra dag 1. Det har faktisk vært så stabilt at vi til tider glemmer at vi bør, og må, vedlikeholde systemet.
Systemet har også vært mer stabilt enn de IKT-ansvarlige. Felix takket for seg i 2003 og gikk over til den mørke siden, aka det private næringslivet. Min IKT-interesserte yngste bror, Erik Hetland, steppet inn noen måneder i 2004, før Espen Vorland tok over i mars 2004. Espen var Cand.Scient. i kjernefysikk fra Universitetet i Bergen, og hadde jobbet som fysiker ved Haukeland Sykehus, systemadministrator for et større Linuxanlegg ved Fysisk institutt (Universitetet i Bergen) og som IKT-konsulent i stavangerselskapet NettSpesialisten. En ekte linux-nerd altså :-). Han gjorde mye bra for oppsett av nettverket og finpussing av tjenerne i kjelleren. Men – han ble også fristet av den mørke siden og takket av våren 2007. Da tok David Petterson over. Han var var utdannet lærer og hadde fordypning i IKT. Linux var ikke akkurat det han var mest kjent med, men han har vist seg å bli en hardbarket linux-nerd som bruker CLI i tide og utide – og han er enda på Harestad skole og styrer systemet og alle de hundrevis av maskinene med stødig hånd.
Men nå, våren 2016, er det slutt for linux på skrivebordet på Harestad skole. I 2015 ble alle elevmaskiner byttet ut med Chromebook og Chromebox. Det siste året har vi halt ut restene av DRBL-systemet vårt for ansatte, og det har vært tydelig at vi ikke prioriterte en større nødvendig oppdatering til CentOS v7 (eller til Ubuntu) de siste månedene. Nå med Chromeboxer hos de ansatte også er det GAFE og Chromebook og -box som er IKT-systemet for Harestad skole.
Det er vemodig. Linux-systemet har tjent oss trofast i 13 år. Det er også leit å ikke være den som kan hacke systemet og plukke i tjenerne nede i kjelleren. Det har vært litt «vårt» prosjekt, mens nå blir vi en del av en større grå google-masse. Ikke det, vi har enda noen linux-tjenere som putler og går nede i kjelleren – hjemmesidene, bloggene, PLEXen, mediawikien, rombestillingen, LDAPen, noen virtuelle tjenere og noen skikkelig eksperimentelle ting…
Felix, Jenny, Erik, Espen og David – Takk for at dere var med å gjorde linux-systemet mulig på Harestad skole, og med det et IKT-system som har fungert glitrende for elever og lærere i 13 år (det er lenge i dagens IKT-verden).
Legg igjen en kommentar