I går kom PISA-rapporten som kunne fortelle oss at norske ungdommer er gjennomsnittlige i sine digitale leseevner. Staten er skuffet siden Norge er et land med mange PCer både i hjemmet og i skolen – og siden vi har digitale ferdigheter som et sentralt mål i læreplanen. De første indikasjonene tilsier at skolen ikke har «målrettet undervisning med integrert bruk av digitale medier og informasjonsinnhenting» siden det ser ut til å være det som fremmer elevenes digitale lesekompetanse.
Som ungdommene i artikkelen på nrk.no er ikke jeg heller så veldig overrasket når resultatet først er her. Elevene mener at «Lærerne kan ikke nok» og «Vi bruker PC-en mest som skriveverktøy» – og Elin Reite, avdelingsdirektør i Utdanningsetaten i Oslo kommune, sier at «Det er bruken, ikke pc-tettheten som avgjør». Løsningen, i følge alle som uttaler seg, at PCen må innlemmes i den ordinære undervisningen og knyttes direkte opp mot det en underviser om/i. Jeg er enig i det meste av det, men jeg mener at ting begynner å sprike litt mot slutten.
Jeg er ikke uenig i løsningen, men jeg er ikke sikker på om det er så enkelt som det høres ut. Det er bruken og ikke tettheten av datamaskiner som avgjør. Her er noe statistikk fra en av skolene i landet med svært høy tetthet – min skole ;-) Vi har 1 datamaskin per 2,2 elever – det er temmelig bra med tanke på størrelsen av skolen (680 elever). Vi har et rombestillingssystem hvor jeg hvert år henter ut statistikk for å se hvor mye datarommene brukes – og her er oversikten skoleåret 2010/2011:
- Datarom B – 68% (altså rundt 9 ledige timer i uken (av 30))
- Datarom D – 42% (rundt 17 ledige timer)
- Datarom E – 73% (rundt 8 ledige timer)
- Datarom E106 – 80% (rundt 6 ledige timer)
Dette er gjennomsnittlig dekning gjennom hele året (38 uker) av maksimal dekning på 30 t/u. Datarom B kan korrigeres opp mot 80% med tanke på at det stort sett er 1.-4. trinn som bruker dette rommet og de har undervisning 25 t/u. Noen har nok bestilt rom uten å bruke det, men noen har nok også dukket opp på et rom uten å bestille det. Datarom D er et rom på mediateket/biblioteket og det er en av flere grunner til at dette rommet ikke bestilles i samme grad som de andre. Når gjennomsnittlig dekning er oppe i 70-80% tilsier det at det knapt nok er mulig å få større dekning. Noe også lærerne bekrefter når de sier at de ikke kan bruke datamaskinene så mye som de ønsker fordi datarommene alltid er opptatt.
Og hva brukes så alle disse datamaskinene og timene til? Vel, jeg regner med at det stort sett er noe surfing og mye skriving i en eller annen form, og at det er knyttet direkte til faget. Men lærerne må prioritere hva de bruker disse timene til – og tydeligvis settes det av til feil ting… i følge PISA. Vi må gjøre større grep med hva vi bruker maskinene til om vi skal få den ønskede endringen i elevers digitale leseevne. Da må vi også legge vekk mye av det vi gjør på datarommene i dag, men er det egentlig mulig? Gjør vi ikke ting på datarommet i dag som vi må gjøre der – i følge Kunnskapsløftet? Må tenke litt på dette… selv om jeg tror svaret jeg kommer frem til handler om at hver elev må ha hver sin datamaskin for å kunne gjøre den digitale lesingen hverdagslig på skolen! Datamaskintetthet har selvfølgelig noe med dette å gjøre. Er målet at elevene skal bli hverdagslige digitale lesere – så må det digitale leseverktøyet være mer tilgjengelig enn det er i dag. Med utgangspunkt i egen skole, som ligger godt oppe på listen over tetthet, ser jeg ikke hvordan vi kan gjøre dette før vi går for en 1:1-modell mellom datamaskin og elev.
På en måte sier det seg selv – skal en lære å lese digitalt så må en lese på noe digitalt mer enn en gang imellom. I skolen i dag er nok enda læreboken (i papir) den sentrale kilden for informasjon for de fleste elever i skolen – og det er den som må byttes ut med noe digitalt om en virkelig ønsker å ha gode digitale lesere.
Hm… høres ut som et spennende pilotprosjekt på et ungdomstrinn dette…
Legg igjen en kommentar