TF101

Jeg tenkte jeg ville oppsummere hvorfor vi valgte et nettbrett fremfor en bærbar PC og TF101 fremfor iPad2 til prosjektet vårt. Det er sikkert noen som lurer…

Hvorfor et nettbrett fremfor en bærbar PC?
Målet med prosjektet er å gjøre erfaringer om endringer i skolehverdagen når elever og lærere har 1:1-tilgang til en digital enhet/datamaskin. Vi ønsker også å se i hvilken grad et nettbrett kan erstatte en fullverdig PC.

I prosjektet vil vi møte elevene på en bedre måte i forhold til deres digitale hverdag og å bruke digitale verktøy på den måten de blir brukt i hverdagen. Her er det vi skiller mellom bærbare PCer og nettbrett. Vi tror at nettbrett er en mer moderne form for IKT som svarer bedre til elevenes nåværende (og fremtidige?) digitale hverdag enn nødvendigvis en bærbar PC. Et nettbrett har til en viss grad et annet bruksmønster enn en bærbar PC, spesielt knyttet til nettbrettets mobilitet (herunder også batteritid). Nettbrettet har en umiddelbarhet / tilgjengelighet som er uovertruffet og den fungerer lettere som et spesifikt fagverktøy enn det en bærbar PC gjør. Det er derfor vi ønsker å teste ut nettbrett fremfor en bærbar PC.

Jeg sier teste fordi jeg samtidig mener at et nettbrett i sin reneste form (altså bare nettbrettet) ikke løser de behovene elevene (og lærerne) har for IKT i grunnskolen. Et nettbrett mangler i utgangspunktet et tastatur – og jeg tror det fysiske tastaturet kommer til å være et nødvendig redskap i lang tid fremover når en skal skrive større mengder tekst (og skrive raskt). Et nettbrett har i praksis heller ikke en fullverdig nettleser, dvs. en nettleser som takler alle nettsider som finnes på nettet i dag. I dag må du fremdeles ha en «ordentlig» PC for å kunne bruke tjenester som f.eks. its learning, Google Docs og NRK.no fullt ut. Det finnes en del apper til  nettbrett som løser deler av dette, men mange av dem er bleke kopier av den funksjonaliteten nettsiden tilbyr. Selvfølgelig kan en håpe på at alle nettsider går over til åpne standarder i HTML5, som i prinsippet støttes av nettbrett, men som i praksis ikke virker like godt allikevel (f.eks. Google Docs). Dette er jeg heller ikke sikker på om kommer til å ordne seg selv i løpet av rimelig tid.

En annen utfordring er lydbøker, stavekontroll, spes.ped.-programmer (som LingDys)  o.l. som knapt nok lages til andre systemer enn fullverdige PCer.

Utfordringen i at nettbrett ikke dekker behovet en har for PCer i grunnskolen i lys av at grunnskoler neppe har råd til å kjøpe både et nettbrett og en PC til elevene, må en ta hensyn til når en skal gå for en IKT-løsning i skolen som gir 1:1-tilgang. Denne utfordringen er en del av prosjektet vårt!

iPad1 med tastatur

Hvorfor TF101 fremfor iPad2?
Det er fristende å si «Hvorfor ikke?» , men jeg er klar over at iPad er det «alle» har hørt om, selv om en forbausende stor del av befolkningen ikke vet hva en iPad er (de vet f.eks. ikke at en TF101 – ikke er en iPad). Det er også et par andre gode argumenter for å velge iPad, men jeg skal først ta for meg hvorfor vi har valgt TF101 fremfor iPad – så skal jeg si noe om hva jeg savner av det en iPad kan tilby.

Registrering av enhet og personlig informasjon
Husk at når en grunnskole skal rulle ut et nettbrett som et personlig nettbrett er det en del hensyn vi må ta som en ikke trenger å tenke så mye på om en skal ha sitt private og personlige nettbrett. Vi må forholde oss til at det er skolen og ikke elevene som skal binde seg til forskjellige avtaler; f.eks. mot Apple/iTunes og Google/Android Market. Løsningen må vurderes opp mot hvilken informasjon vi gir videre til kommersielle aktører og hva den blir brukt til videre. I praksis betyr dette at en ikke helt uten videre kan kreve at elever knytter sin personlige informasjon opp mot f.eks. en registrering i iTunes. En kan løse dette med å registrere en iPad som skolens eiendom med opplysninger knyttet til skolen, men da blir ikke nettbrettet «personlig» på den måten det egentlig er tenkt brukt – en har allerede laget en slags «tilpassing» til skolehverdagen som setter en begrensning i måten brettet kan brukes på. Apple har enda ikke en god løsning for dette mot grunnskoler.

Google har derimot en fin ordning gjennom Google Apps for Education. Her får elevene hver sin Google-konto som skolen eier og har kontroll over. Denne kontoen bruker elevene når de registrer TF101-nettbrettet for å gjøre det til sitt. Det er bare å oppgi Google Apps brukernavn og passord – og du er i gang! Android Market er satt opp, synkronisering mot kalender, epost osv. er satt opp. I Google Apps for Education er det lett å begrense brukernes tilgang til ulike tjenester hos Google. Elevene (og lærerne) har f.eks. ikke lov til å bruke Google Checkout, slik at det ikke er mulig for dem å registrere et VISA-kort og kjøpe programmer på Android Market – enn så mye de hadde lyst (og sneket seg til foreldenes VISA-kortinformasjon). Det er også mulig å koble flere Google-kontoer opp mot nettbrettet, så det er mulig å ha sin private konto (med programmer o.l.) ved siden av skolekontoen.

Frihet til å installere programvare utenom et låst marked
Vi er ikke låst til å installere programmer via Android Market. Det er fullt mulig å installere programmer som vi sender rundt i epost, legger på vår egen nettside o.l. Det er en grei ordning når vi kjøper inn lisensbaserte programmer utenom Android Market – som vi i praksis ikke kan benytte til annet enn gratis programvare (uten reklame). Jeg mener friheten vi får veier opp for mange av frihetens «farer» – som at vi kan gjøre/installere stort sett hva vi vil uten at det er godkjent av ett eller annet firma.

Jeg vil også føye til at fri programvare (under GPL-lisensen) ikke er mulig i iTunes (og da heller ikke på en iPad) – og på Harestad skole liker vi godt å bruke fri programvare om vi kan. Vi arbeider allerede sammen med et fri programvare-prosjekt for å utvikle en VNC-klient som virker godt sammen med TF101 sitt tastatur og mus.

Pris er ikke uten betydning
Du får en TF101 med tastatur/mus-docking (og ekstra batteri) til rundt kr. 4.400,- (inkl. mva). TF101 har innebygget mini-HDMI-utgang og en MicroSD-port. I det eksterne tastaturet er det også to USB-porter og en SD-port. Noe tilsvarende for iPad2 hadde kostet rundt kr. 5.300,-, men det er fremdeles uten USB-porter (til annet enn å overføre bilder/lyd), mus/trackpad og det faktum at SD-leseren til iPad2 bare leser bilder og film (i rett format). SD-porten i iPad2 fungerer ikke som f.eks. en utvidelse av lagringsplassen. Meg bekjent må du jailbreake iPad for å kunne bruke den sammen med en mus/trackpad, så det er ikke med i kostnaden. Denne mangelen er viktig for neste punkt…

Docking

Flere løsninger for tilgang til «full PC» gjennom tastatur og mus/trackpad
TF101 sammen med tastatur/mus-docking gir oss mange ulike løsninger på ufordringen at et nettbrett ikke er en bærbar PC. Det er enklere å gjennomføre skrivedager på skolen når du har et fysisk tastatur. Foreløpig er musen litt problematisk. Android 3.2 er laget for at du tar på skjermen og ikke bruker mus, som igjen betyr at musen i praksis ikke oppfører seg helt som du forventer og programmene på nettbrettet er ikke laget for det. Men… i en kombinasjon av at fri programvare er lov på Android og at TF101 har mus og tastatur har vi fått en løsning der vi kobler en VNC-klient opp til hjemmekontorløsningen vår på skolens IKT-system. Da får elevene full desktop med en fullverdig kontorpakke (OpenOffice/LibreOffice) og en god nettleser (Firefox/Chrome) som kan vise alle nettsider, f.eks. Google Docs (den er viktig for oss). For å få alt dette til å virke ordentlig trenger du et fysisk tastatur og en fysisk mus – og da sliter iPad fordi den ikke har noen mus.

Nå kan du godt si nå at iPad ikke skal brukes på denne måten – og det er jeg helt enig i. Det er ikke dette som er hovedbruken til et nettbrett, men når først TF101 kan gjøre det – da teller det med når vi skal velge. Akkurat dette gjør at en TF101 kanskje er det som skal til for å dekke elevenes behov for tilgjengelig datateknologi i skolehverdagen.

Hva er det iPad gjør bedre?
Her skal jeg bøye meg i støvet. iOS er det mest brukervennlige brukergrensesnittet du kan legge hendene (eller fingrene :-) dine på. Punktum. Appene/programmene til iPad2 er også i den kategorien. Det er betraktelig flere apper til iPad2 og de er svært brukervennlige. Nå skal det sies at fra sommeren begynte og frem til i dag har det dukket opp utrolig mange (gamle og nye) programmer som er laget for Android 3.x (Honeycomb) og som har god kvalitet.

Alt i alt mener vi at det er mer som taler for TF101 enn iPad2 når vi først skal teste ut om et nettbrett kan erstatte behovet for en vanlig PC i skolen.