ITU har i sin rapport «Monitor 2009» sett på utviklingen av IKT i skolen fra 2003-2009. Du kan selv lese rapporten (den er ikke så lang), men jeg vil trekke frem et par punkter jeg vil kommentere.
Undersøkelsen tar for seg 7. trinn, 9. trinn og VG2. Jeg savner data fra trinnene under 7. trinn. Jeg skjønner at det ikke er like enkelt å lage undersøkelser for elever under 7. trinn, men hva har f.eks. skjedd på småtrinnet i denne perioden? Jeg må huske å ta dette med når jeg besøker de ulike barneskolene.
Mye i rapporten handler om at videregående bruker IKT i mye større grad enn grunnskolen. Det de ikke sier så mye er om hvorfor 7. og 9. trinn står mer eller mindre på stedet hvil når du spør om hvor mange elever som bruker IKT mer enn 4 timer i uken i skolen. Er dette knyttet til at elevene i VG2 de siste årene har hatt 1-1-dekning av datamaskiner og at elevene i grunnskolen ikke har det?
De har også en prøve for å undersøke elever digitale kompetanse. Resultatene er ikke spennende i seg selv, men sammenhengen mellom dem og andre faktorer i skolen i forhold til i hvilken grad elevene har tilegnet seg digital kompetanse (det er også dette som er hensikten med undersøkelsen). Det er en sammenheng mellom skoleledelsen prioriteringer og elevenes resultater på prøven – og det er i form av rammenefaktorene som skolelederne styrer: infrastruktur og tilgang, ressurser til drift, midler til integrasjon, bruk av LMS og systematisk kompetanseheving. Det er en klar sammenheng mellom lærernes bruk og IKT og det at skolen har en IKT-driftsansvarlig i full stilling! Dette er noe mange skoler burde ta til og med seg i neste samtalerunde med IKT-avdelingen i kommunen og skoleeier.
De viser også at det er en sammenheng mellom digital kompetanse og resultater i skolen ellers og hjemmeforhold. Kanskje ikke overraskende, men det viser igjen i prøven uansett. Under hjemmeforhold trekker de inn at mange elever utvikler med avansert digital kompetanse hjemme enn det de gjør på skolen – de bruker med datautstyr hjemme og de har mer avansert utstyr der også. Dette mener jeg vi ikke skal kimse av. Jeg tror det vil være problematisk for skolen om den ble hengende for langt etter den tekniske utviklingen som skjer i private hjem. Dette er noe jeg kommer til å komme tilbake til når jeg skriver mer om forholdet mellom den tekniske utviklingen i samfunnet og hvordan skolen skal forholde seg til den.
Lærerne hadde også prøven i digital kompetanse. Det gjennomgående der er at menn skårer bedre enn kvinner – selv om kvinner legger større vekt på digital kompetanse enn menn. I forhold til kompetanseheving mener 90% av lærerne at de har mest utbytte av prøving og feiling. Dette er også helt etter mine erfaringer. De lærerne som lærer mest og best – er de som tar seg tid (og mot) til å prøve og feile. Jeg mener en kombinasjon av forståelse for romslighet, krav om hvor vi skal være en stykke frem i tid og tilbud om hjelp når den enkelte trenger det er veien en bør gå for å få lykkelig digitalt kompetente lærere på skolen.
Og så til slutt et sitat fra rapporten som vel begrunner hele utviklingspermisjonen (min utheving):
I løpet av ITUs inspirasjonsseminarer for videregående skoleledere (september 2008 – mars 2009) ga mange skoleledere uttrykk for frustrasjon over at mye tid og ressurser må brukes for å drifte og vedlikeholde skolens IKT-utstyr. Når tettheten av datamaskiner i barne- og ungdomsskolen blir større, er det grunn til å tro at slike problemer vil følge med. Langsiktig oppfølging og økonomisk planlegging når det gjelder infrastruktur er sentralt når investeringer binder budsjetter over flere år, og en tett dialog mellom skole og skoleeier er derfor svært viktig. Innenfor rammene som er gitt av kommuner og fylkeskommuner blir det da en utfordring for skoler og skoleeiere å være kompetente innkjøpere og bestillere.
Legg igjen en kommentar