Satsing på IKT skjer ofte sammen med ord som effektivisering og innsparing. I hvilken grad vil en 1-til-1-utrulling i skolen bidra til målbar effektivisering og innsparing av allerede slunkne budsjetter? Tenker høyt her – så gjerne kommenter!
La oss ta kroner og øre først. En god 1-til1-maskin koster omtrent kr. 4 000,- inkl. bærebag (eks. mva), og vi regner med at den skal virke alle de 3 årene på ungdomstrinnet. Erfaringene vi har gjort i Prosjekt «Nettbrett» er at elever som har 1-til-1-tilgang slutter å bruke papir.Verken kontaktlærer Jon eller jeg har delt ut et utskrevet/kopiert ark til dem etter august 2011, da elevene fikk hver sitt nettbrett. De får heller ikke kladdebøker, bortsett fra i matematikk som enda gjør seg best på ark. Digitale læringsressurser som erstatning for læreboka er ikke på plass for grunnskolen sin del, men det er lov å håpe og drømme om NDLA for grunnskole…
Til tallene – jeg har etter noen år som kopimaskinansvarlig interessante tall foran meg. Snittet på Harestad skole er 6 kopier/utskrifter per elev hver dag i et skoleår (fra nå av bare omtalt som kopier). Ja, du hørte riktig – 1140 kopier per elev per skoleår, som igjen gir 228000 kopier i året med et ungdomstrinn på 200 elever. Jeg måtte dobbelsjekke dette tallet med innkjøp av papir til skolen – og fant ut at det stemte nokså overens. Et ark koster kr 0,04 og et kopiklikk koster kr. 0,1 kr. 0,04 (som inkl. service og toner). Jeg holder fargekopiklikk (til kr. 0,40) ute av dette regnskapet. Det er bare en brøkdel av den totale mengden. Kopinor må du uansett betale, fordi det har ingenting med hvor mye du bruker kopimaskinene eller ikke. En kopimaskin koster (i alle fall på Harestad skole) kr. 9 820,- i året i leie. Dette betyr at på et ungdomstrinn med 200 elever går det med kr. 49,- per elev i året knyttet til kopimaskinavgift. Kladde-/arbeidsbøker koster i praksis ingenting med de avtalene en kommune har. Det er knappe kr. 3,- per bok, så det gir max kr. 26,- per elev per år.
Kopi- og kladdebokutgiftene blir da kr. 693,- kr. 507,- i løpet av 3 år og betyr at en kan spare inn rundt 13% av PC-prisen her. Dette er kanskje mye mindre enn mange ville trodd, men papir og kopiering er ikke så dyrt som mange tror.
Når alle elever på ungdomstrinnet har hver sin maskin må en ikke glemme det «vanlige» IT-budsjettet skolen har. På Harestad skole utgjør elevene på ungdomstrinnet omtrent 22% av PC-massen og ut i fra et driftsbudsjett på kr. 275 000,- burde da rundt kr. 60 500,-, eller kr. 303,- per elev/år, kunne regnes inn som den del av PC-prisen (altså kr. 909,- i løpet av tre år). Dette er ikke helt riktig, fordi en må (i alle fall på Harestad skole) holde det gamle systemet i live for 1.-7. klasse og for alle lærerne. I praksis betyr det nok at elevene på 1.-7. trinn får mer ledige datarom :-)
Da ser vi at vi kan (med godvilje) spare inn rundt kr. 1 602,- kr. 1 416,- av de kr. 4 000,- en maskin koster. Men… dette er sparte utgifter først etter at maskinene er kjøpt. Du må investere i tre år før du kan si noe nøyaktig om besparinger på andre områder.
Noe min bedre halvdel kom på ved frokostbordet var tiden en lærer bruker på å kopiere. Husk 228 000 kopier i året på en maskin som gir max 45 kopier i minuttet (max!). Det er 84 klokketimer med kopiering på et år – 7% av en lærerstilling – og da har jeg ikke trukket med tid som går med til papirstopp og å stille inn kopijobben. Ikke glem de umålbare frustrasjonene som oppstår når en kopimaskin ikke virker. Det kan være vanskelig å «spare» 7% lærer på denne måten, men du kan i alle fall si at lærerne får mer tid til fornuftige oppgaver (om ikke så veldig mye).
Kanskje det mest kontroversielle jeg kommer til å skrive her er at for kr. 360 000,-, som er den årlige summen du må ut med for 1-til-1-tilgang til lærere og elever på 8. trinn på Harestad skole, kan vi lønne en drøy halv lektor med tilleggsutdannelse. Hva får elevene mest læring igjen for? Jeg holder en knapp på at læringsgevinsten av 1-til-1-tilgang for 200 elever, alt i alt, er større enn en halv lektor ekstra på ungdomstrinnet. Begge gir bedre læring – du taper ikke noe på noen av dem. Det er selvfølgelig mer eller mindre umulig å måle dette, men vi vet det er viktig at skolen tar steget over i den digital tidsalder – for skolen er den eneste som ikke er der allerede.
Legg igjen en kommentar