En utfordring til et forlag – og andre interesserte…

thewebRektor Petter på Harestad skole har invitert meg med til et forlag i Oslo om et par uker. Han kjenner en kar sentralt i systemet, og vi er invitert til å se hva de har og hva de tenker om den digitale fremtiden i grunnskolen. Samtidig er vi utfordret til å komme med innspill om hva vi som skole ser for oss at er viktig for digitale læremidler i tiden som kommer.

Nå skal jeg ikke påstå at jeg har oversikt over alt som finnes der ute av digitale læremidler. Nesten alt som finnes på nettet er et slags digitalt læremiddel – det handler mest om hvordan du bruker det i undervisningen. Noe er hensiktsmessig ut i fra hva du vil oppnå, andre ting er ikke det.

Hvis en begrenser horisonten til de store norske forlagene ser en et nokså variert bilde. De har ulike satsingsområde og er på ulike steder i hvor langt de er kommet. Samtidig er det noen gjengangere:

  • Digitale utgaver av læreboken – i form av en slags PDF+-utgave med lyd og film.
  • Digitale Flash-baserte aktiviteter – fra enkle pek og klikk/hyperkort til store oppgavenettsteder.
  • Tilleggsressurser til læreboken – alt fra noen få Word-dokumenter til et filmklipp. Sjelden noe å skrive hjem om.
  • Ulike Flash-baserte tavleaktiviteter.

Det jeg raskt konkluderte med var at det er lite digitale læringsressurser på “webbens”/Internetts premisser – det er stort sett lukkede ressurser i usøkbare formater (mye Flash). Ved siden av forlagene står NDLA og tripper, men det er ikke laget for grunnskole… enda.

Det er flere grunner til at digitale læremidler har en begrenset utbredelse i grunnskolen, men jeg regner med den viktigste er mangelen på maskiner med dertil manglende marked for forlagene. Det er ikke til å stikke under en stol at maskintettheten i grunnskolen er bedrøvelig, om du sammenlikner den med videregående skole. Nå er ikke dette en sannhet for alle tider, fordi det skjer ting i mange kommuner. Det er her og der storstilt satsing på datamaskiner, spesielt på ungdomstrinnet. Vi i Randaberg kommune har som mål å dele ut maskiner til alle elever på 8. trinn fra neste høst – og fortsette med det fremover. Vi er selvfølgelig på jakt etter gode digitale læremidler, men det er få gode og omfattende løsninger (om noen) – og ingenting som binder oss til å kjøpe dette av et forlag.

Hva kan så forlaget i Oslo gjøre for at vi skal gå for dem? Hva med å ta alle fagressurser en har i lærebøkene og digitalisere dem til noe om likner en lukket utgave av NDLA/Wikipedia (gjerne med tilgangstyring via FEIDE). I en NDLA-liknende modell vil informasjon være tilgjengelig i åpne, søkbare og «mashup»-mulige format, selv om siden ligger bak en “betalingsmur”. Teknisk bør det ikke være store problem å begrense tilgang til ulike fagområder gjennom hvilke fag en skole/kommune har kjøpt tilgang til. Dette kan fungere godt ved f.eks. å tagge sider med hvilket fag de tilhører (og en side kan jo tilhøre mange ulike fag).

Kule greier som nettsiden-leser-tekst-høyt-mens-den-blar-virtuelle-papirark og slike ting er bare tøys. Lag noe som er tilpasset webben, ikke noe som likner på en digital utgave av en bok. Det viktige er godt faglig innhold, skrevet for ungdommer/målgruppen, med gode lenker til andre kilder på nettet, bilder, lydopptak, animasjoner og video. Et NDLA/Wikipedia for grunnskole, men bak en betalingsmur autentisert via FEIDE. Teknisk trenger en heller ikke finne opp kruttet på nytt. Det er ingenting som hindrer noen i å bruke Mediawiki (Wikipedia) eller Drupal (NDLA) til dette.

Jeg regner ikke med at brukergenerert innhold kommer til å få en sentral plass i en slik løsning, selv om ideen alltid er spennende. Samtidig er de åpne tekniske løsningene i Mediawiki og Drupal gode med tanke på at redaktørene lett kan gjøre endringer fortløpende. Fleksibilitet og oppdatering av informasjon er et at webbens/Internettets grunnleggende kjennetegn, som få av de forlagsbaserte digitale læremidlene har fått med seg.

Gjort ordentlig vil dette gi tilgang fra alle digitale dingser fra PC til mobiltelefon – noe app/flash-løsninger ikke får så godt til. Det er også lett å klippe og lime stoff fra nettsidene og over i arbeider elever jobber med, eller det læreren vil legge inn i eposter/dokumenter og dele med elevene. Og ja, kjære forlag, dere må ikke være redde for at det er mulig å klippe og lime tekst og bilder ut fra nettsiden. Det er slik webben (og en datamaskin) fungerer! Dere må stole på at lærerne (og elevene) ikke misbruker anledningen – noe de kan gjøre med papirbøkene også.

Ikke glem hva IKT står for – informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dere må endre dere slik at dere tar høyde for hva dette faktisk betyr. Jeg elsker sitatet fra Store Norske Leksikons sin blogg…

Du kan ikke ta ny teknologi alvorlig uten å være villig til å endre organisasjon, produksjon – og ikke minst maktfordeling.

SNL skjønte at de måtte gjøre noe i møtet med Internett og Wikipedia. Også gjorde de det. Og det ble veldig bra! Så det er ikke for seint, men dere må skynde dere før NDLA for grunnskole er en realitet!

8 tanker om “En utfordring til et forlag – og andre interesserte…

  1. Bra innlegg!
    Interessant å lese hvordan du ser situasjonen fra din vinkel Odin. Er ikke uenig med noe her.

    Det er imidlertid en ting til med NDLA-modellen som er vesentlig; makedet er fremdeles hovedmekanismen. NDLA kjøper inn og produserer i tett samarbeider med marked og forlag.

    Håper du poster et referat etter ditt møte i hovedstaden.

    1. Selvfølgelig skal jeg poste en oppsummering fra møtet i hovedstaden :-)

      Jeg er klar over at markedet har en sentral rolle i NDLA, og jeg tror også at markedet har en viktig rolle fremover. Samtidig tror jeg at NDLA (og Wikipedia og SNL) gjennom valg av teknisk løsning som muliggjør «mashup» på en helt annen måte enn det de fleste forlag legger opp til i sine tjenester. Det er (i mine øyne) denne friheten vi må stebe etter – og som lærere og elever ønsker seg (selv om ikke alle er klar over det enda :-).

  2. Veldig godt innlegg. NDLA for grunnskolen er en kjempeide. Jeg har ikke fulgt med på NDLA de siste årene… det ser ut til at det har blitt mye bedre enn sist jeg sjekket. Jeg må innrømme at jeg har hatt sansen for PDF-løsninger ala brettboka, men innser nå NDLA-varianten er en mye bedre ide.

  3. … men det jeg har ventet på er at forlagene skal lage en egen «offisiell» versjon av Campus Inkrement til sitt læreverk, eventuelt (enda bedre) at NDLA legger inn mulighetene som Campus Inkrement har for lærer til å se elevenes progresjon. For det er vel ikke mulig i NDLA nå, eller? Jeg har ikke brukt verken Campus Inkrement eller NDLA med elever og kjenner ikke til alle mulighetene.

  4. Veldig fint forslag du kommer med. Problemet her er at det er ett forlag som skal lage ressursene. Ønsker en skole å bruke ressurser fra tre forskjellige forlag, så må elever og lærere forholde seg til tre forskjellige løsninger. Papirboka et tross alt et fellesformat som forlagene har klart å være enige om i en god stund nå. Løse tanker fra meg: Hva med Spotify for lærebokinnhold med utgangspunkt i din modell? Legge til rette for at forfattere/lærere kan produsere innhold til ett kapittel/emne som så får betalt etter hvor mange som benytter det? Feide-pålogging kan være greit, og skolene får en fast årlig sum å forholde seg til. Kopiering bør ikke være noe problem. Så lenge «læreboka» oppdateres jevnlig, er det det man betaler for. Lærerne kan krysse av for hvilke kapitler de bruker i inneværende skoleår, så kan de klippe og lime og kanskje lage egen lærebok av det, uten at elevene trenger å være logget inn på lærebokspotify.

    1. Jeg har ingen tro på at forlagene klarer å bli enige om et felles nettsted med en Spotify-liknende modell – og på toppen med mulighet for å kopiere ut tekst og bilder! Jeg _tror_ kopierbart innhold er et nokså ømt område for de fleste forlag. Tekster og bilder laget for bok er ikke enkle å få over til kopierbare digitale medier.

      Dessuten vil en Spotify-modell gjøre livet vanskelig for de upopulære bøkene. Det er bare de populære som tjener nok til at de kan oppdatere dem, noe som gjør dem enda mer populære. De upopulære tjener ikke penger og kan ikke oppdatere – og faller ut av markedet.

      Om forlagene bruker en FEIDE-løsning (SSO fungerer), vil det å skifte raskt mellom ulike nettsteder ikke by på store utfordringer – selv om det beste ville være å ha alt på ett sted.

      Hele ideen min er at vi må vekk fra bok-metaforen. Det at vi tenker «sidetall» og «kapitler» hører ikke hjemme på webben. I en NDLA/Wikipedia-modell vil du finne aktuelt fagstoff når du søker (eller lenke fra lærer). Selvfølgelig vil det være en logisk oppbygning og strukturering av nettstedet, men lenking mellom nettsider løser opp hele «kapittel»-tenkningen.

      Målet mitt er at elevene finner fagstoff som er tilpasset målgruppen. Jeg jobber for tiden med en 8.-klasse i RLE og jeg har lovet meg selv (og kolleger og foreldre og elever) at vi skal klare oss uten den fysiske læreboken. Utfordringen er at det elevene finner når de søker på nett (f.eks. etter ordet «toleranse» eller hva det hellige betyr for ulike religioner) er for komplisert for de aller fleste. Det ville vært greit å ha en digital fagressurs tilpasset elever på ungdomstrinnet – som samtidig _ikke_ var en lærebok! Jeg teller på knappene om jeg skal ta engelske Wikipedia-artikler og så skrive dem ned til greie norske tekster for elevene – men det tar tid, og det hadde vært fint om noen andre hadde gjort det for meg. Jeg kan godt ta buddhismen, så kan noen andre ta jødedommen… hmm… det er vel det vi gjør i Wikipedia/NDLA :-)

  5. Spennende diskusjon. Personlig har jeg stor tro på en offentlig styrt Spotify-modell. Det kan jo også sees på som en slags nikk til kopinor- modellen som forlagene allerede er enige om. En slik modell muliggjør at politikere kan involveres direkte. Eks på politisk diskusjon: «Hvor viktig er egentlig RLE faget i 8 klasse?.. 9 milloner på læremidler i 2014?.. Ok! da får opphavsmenn som har læremidler i modellen, og blir brukt, og likt, pengene fordelt når perioden er over» Alt sammen på CC lisens selvsagt :-)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.