Det første først

Dette innholdet er 8 år gammelt, så det kan godt hende at ting er utdatert i vår hastige digitale hverdag.

Har ment noe liknende om dette tidligere på bloggen, men en god ting kan godt sies opp til tre ganger :-)

La behovet styret valg av IKT-løsning – ikke la løsningen styre hvilke behov du har. Det er få som setter seg ned og sier vi har nå helt ny “informasjons- og kommunikasjonsteknologi” tilgjengelig i skolen og hva gjør det med hva vi kan gjøre i undervisningen og hvordan vi gjør ting på skolen? Det er nok flere som tenker – Oi, jeg har en iPad, se så mye kjekt vi kan gjøre med den. Den må alle ha i skolen. Og så bestemmer noen at alle skal ha en iPad, eller en PC eller et Android-nettbrett osv…

Selvfølgelig kan en ikke vite noe om hva de nye IKT-mulighetene innebærer uten å ha prøvd en rekke ulike løsninger. Det er derfor naturlig med prosjekter der en prøver ut iPader, Android-nettbrett, PCer, smartboard, mobiltelefoner osv. Men det er mange som prøver en ting, liker det og stopper der.

Dessuten er det (for ofte) det gjentakende problemet at de som bestemmer IKT-løsningen i skolen ikke er brukerne av den – enten det er politikerne, IT-sjef, skolesjef eller rådmannens ledergruppe.

Trikset er å prøve ut så mye som mulig av den nye teknologien – i reelle undervisningssituasjoner og med tanke på at det skal rulles ut til alle elever og ansatte. Snakk med dem som skal bruke det og land på noe en tror dekker mest (og best) mulig av alle de rare behovene som finnes i en skole. Ikke la 30 musikkmaskiner styre at alle må ha GarageBand. Ikke la noen dyslektikere styre at alle maskiner må kunne kjøre Lingdys. Spesialløsninger er spesialløsninger. Velg den løsningen som er best for flest… (men husk at batteritid er Gud! ;-)

Jeg holder på å lage kravspesifikasjoner til den digitale dingsen alle elever på 8. trinn i Randabergskolen skal få til høsten. Vi skal ikke lage en rammeavtale, fordi vi ønsker å stå fritt i valg av løsning fra år til år. Det som er den beste løsningen i år, er ikke nødvendigvis det om ett år – til det skjer ting for fort i IKT-verden.

Jeg har derfor tatt en ny runde med de aktuelle løsningene som finnes der ute. I utrolig korte trekk finnes følgende løsninger (med derivater)…

Jeg ville teste hvordan iPad mini var ift en vanlig iPad og jeg har hørt så mange godord om Nexus 7, både knyttet til funksjonalitet og pris, at den også måtte vurderes om den er god nok til eneste digitale dings i skolen.

Hva er det så vi vil med IKT? Jeg liker å ta utgangspunktet i hva IKT står for. Vi skal ha tilgang til så mye og aktuell informasjon så enkelt som mulig (tilgang er et viktigere ord enn de fleste her er klar over). Kommunikasjon – det skal være enkelt å kommunisere med andre i verden og elever og lærere. Dette er mer enn epost. Vi skal kunne dele arbeid og arbeide sammen i størst mulig grad.

Når en så skal vurdere hvilken løsningen som gjør jobben best er det selvfølgelig også andre momenter som kommer inn. Investering/kost og drift er to sentrale ting, og jeg liker også å føye til om løsningen er lovlig innenfor de rammer vi lever under i skolen – personopplysningsloven er vel faktisk den mest aktuelle her.

Og for å gjøre en lang historie kort – Nexus 7 kommer ikke opp til tross for lav pris, kraftig maskinkraft og et system som er noenlunde greit å administrere (hvis du først bruker Google Apps for Education). Den er rett og slett for liten med sin 16:9-formede 7″ skjerm. For å få et 10″ Android-nettbrett med samme kraft og funksjonalitet som iPad må du ut med mer penger enn det iPaden koster. Ikke det – Samsung Galaxy Note 10.1 (2014-utgaven) er et fristende stykke teknologi med funksjoner iPad ikke har.

iPad er i en egen klasse som nettbrett. Den er godt etablert og det finnes derfor en stor erfaringsbase ute i norsk skole. Det er heller ikke til å stikke under en stol at iPad lever i en egen app-verden. Det er fremdeles irriterende at mange nettsteder ikke virker så godt – og at om det finnes en app så er ikke den god som nettsiden. Vil forøvrig bare si at siste utgave av iOS (7.0.x) er langt i fra så stabil som før og apper på de nye iPadene stopper i hytt og pine (du blir kastet tilbake til startskjermen). AppleTV i iOS 7.0.x er også i praksis ødelagt og har vært det siden september. Faktisk er Nexus 7 betraktelig mer stabil enn iPad mini retina – noe som burde stresse noen hos Apple.

Nettbrett har sine fordeler over bærbare PCer – enkel touch-GUI, enkel drift, umiddelbart på og lang batteritid. Men når plutselig vi har en bærbar PC, Asus T100, som kommer umiddelbart på og med batteritid bedre enn nettbrett, blir det veldig tydelig hva PCen kan gjøre som nettbrettet ikke kan. PCen kan kjøre alle nettsteder, java- og flash-ting og alle programmer – hvor apper bare er en light-utgave. Når vi på toppen av dette har funnet en grei måte å distribuere programmer på og nullstille forkludrede maskiner uten å gå for en enterprise-modell, sitter nettbrettet igjen med færre plusspoeng enn PCen. Bare så det er sagt – Microsoft har, sier de, gode enterprise-løsninger (InTune) for Win8 (men til en horribel pris, om det ikke finnes utdanningspriser). Det rare er at jeg egentlig ikke savner dem. Løsningen vi har så langt er såpass grei å leve med at jeg ikke har måttet sette av tid til å sjekke det ut ordentlig.

Ja, det er ting jeg savner med Asus T100 som jeg kan bare kan få på et nettbrett – og spesielt en iPad. Men – i forhold til hva vi trenger å bruke IKT til i skolen mener jeg at Asus T100 gjør den beste jobben. Vi har mer og bedre tilgang til informasjon (siden alle nettsider/flash/java virker) og vi har flere og bedre kommunikasjonsmuligheter (utvalg programmer) med en PC enn et nettbrett. Asus T100 har også de samme fordelene som et vanlig nettbrett har med umiddelbar oppstart, lang batteritid og et touch-GUI (som du kan like eller ikke like). Dessuten – Asus T100 er 25% billigere enn iPad+tastatur.

Seriøst – hvorfor skal vi velge iPad?

PS! Appels Smartcover til iPad mini (retina) fungerer dårlig. Det klapper sammen for et godt ord og henger ikke så fast som tilsvarende cover til iPad Air. Det samme gjelder Asus sitt cover til Nexus 7. Det fungerer godt som beskyttelse, men balanserer dårlig når det skal støtte nettbrettet i stående stilling. Og jeg blir ikke komfortabel med Logitech sitt Ultrathin Keyboard Folio til iPad mini. Selv etter en del skriving bommer jeg på taster – og jeg pleier å vende meg til slike ting raskt.

Print Friendly, PDF & Email

9 kommentarer

  1. Takk for ennå en interessant blogg men … hvorfor er Googles Chromebook ikke med blant kandidatene dine?
    Vi på Nyskolen i Oslo har anvendt Samsung Chromebook 303C med 16Gb og WiFi på nesten hele ungdomstrinnet siden starten på skoleåret … og de har fungert strålende fint. Batteritiden (Gud!) holder fortsatt en hel skoledag. Elevene liker de og tar godt vare på utstyret. Kun en enkelt kunst skjerm på syv måneder og ingen løse eller manglende taster :-) Prisen er også overkommelig: kr 2400,- netto inklusiv importkostnader fra Sverige.

    1. Nja… jeg mener forskjellige ting om Chromebook. Det er en mellomting mellom nettbrett og PC som jeg ikke enda er helt komfortabel med. Den viktigste grunne til at akkurat den maskinen du nevner ikke er med i oppløpet er ARM-cpuen i 303C ikke kjører noe annet enn det som er installert på maskinen (og at du dermed kan se langt etter java) og at Asus T100 har enda bedre batteritid og kan kjøre alle programmer i tillegg til at det er en dugende Chromebook – om du bare installerer Chrome nettleser :-) Jeg skal skrive et innlegg om drift av Asus T100 om du leker at det “bare” er en Chromebook. Det er et temmelig potent “bare” :-)

      Men jo – det er fullt mulig at Chromebook står på tapetet neste år når vi vurderer hva vi skal kjøpe inn.

    2. Hvordan gjennomfører dere tentamen/eksamen med bruk av chromebooks? Har selv sett litt på chromebooks og til “vanlig” bruk ser de grei ut.

      1. Så skal ikke jeg svare for Bjarke, men jeg kan si hva vi har tenkt (om vi skulle brukt Chromebook/Google Disk) til eksamen. Meg bekjent er det ikke så enkelt å koble Chromebook funksjonelt fra Internett. Ja, det er mulig med offline-redigering i Google Docs, men det er langt fra optimalt. Utfordringen er selvfølgelig at “Internett” ikke er lov til eksamen, men… det er ikke Internett i seg selv om ikke er lov – det er det å kommunisere med andre elever som ikke er lov. Om du, på en god nok måte, klarer å sikre at elever ikke kommuniserer, så burde det være greit å ha tilgang til Internett. Dette kan f.eks. gjøres ved å legge begrensninger inn i brannmuren. Dette er selvfølgelig ingen løsning for Google Disk – mulighet for samarbeid er innbygget i programmet og kan ikke skrus av. Løsningen kan være at elevene får tydelig beskjed om hva de ikke har lov til å gjøre i Google Docs, samtidig som vaktene er kompetente og aktive ift å se hva som skjer på skjermene til elevene. Ser de at chat-vindu er oppe eller at det andre inne og skriver/leser i dokumentet – så er det fusk og på hodet ut av eksamen. Det er veldig enkelt å se på skjermen om det er andre inne og samarbeider i et dokument.

        Vi har kjørt dette som prøverutine for 8. trinn dette skoleåret og har gode erfaringer. Det er ingen elever som har prøvd å fuske (i alle fall ikke i Google Docs).

  2. Hei Odin. Veldig interessant innlegg. Enig med deg i at en veldig snart kan la dingsen styre i stedet for behovet i klasserommet/skolen. Jeg tror fremtiden vil bli en skole der ulike dingser fyller ulike behov, men de viktigste programmer vil fungere sømløst på alle enheter. Du skriver at ios7 har ødelagt Appletv. Kan du si litt mer om hva du mener her? Selv bruker jeg appletv og airplay både på lærerrom og aula. Jeg sliter med at jeg mister kontakten mellom ipad og appletv uten noen fornuftig forklaring. Er det noe av det du også har sett? Jeg kjenner meg også igjen i problemer med apper som kaster en tilbake til startsiden. Dette skjer uten varsel i keynote innimellom. Utrolig irriterende!

    1. Jeg er dessverre ikke så sikker på om “de viktigste programmer” kommer til å fungere likt på tvers av alle typer maskiner. F.eks. er Google Disk-appen, både på iPad og Android, alt for dårlig ift nettutgaven – som ikke fungerer i nettleserne på iPad og Android. Apper kommer nok i lang tid fremover til å være “mini”-utgaver av nettsider eller programmer, selvfølgelig tilpasset touch.

      Og ift AppleTV – det er akkurat det du beskriver jeg mener, og som en del andre også har ment kraftige ting om – og som alle håper blir ordnet i iOS 7.1. Det samme gjelder stabiliteten, spesielt på de nye 64-bit-nettbrettene (iPad Air og mini (retina)).

  3. Meget interessant.
    Men; 25% billigere enn hvilken iPad? Her: http://www.dinside.no/924267/asus-transformer-book-t100 er prisen oppgitt til 3.789.-, og det er dyrere enn flere av iPadene?
    Testen underbygger videre hva du sier, synes jeg.
    Koker det ned til hva læreren mestrer eller foretrekker? Jeg er en eplemann og p.t. vil jeg funke best pedagogisk med det som utgangspunkt. Ser ikke at jeg eller mine elever taper på det, like lite som en annen skole vil tape på å velge det som funker best for dem.
    Det viktigste er uansett batteri, oppstart og driftsstabilitet + bonus for enormt utvalg som vi opplever i appstore.

    1. Prisen jeg referer til er iPad + tastatur. Da er du oppe i en pris på kr. 3751,- eks. mva. – og da blir Asus T100 (og Lenovo Miix 2) omtrent (minst 25%) billigere enn iPad+tastatur ;-)

      Det viktigste er ikke nødvendigvis batteritid og alt det tekniske. Det viktigste er at du vet hva du vil bruke det til og at løsningen passer med det. Poenget mitt er at du må prøve ut mange ulike plattformer og løsninger for å kunne si at du vet hva du vil bruke det til – og så gjør du valget med hva du mener er den beste løsningen ift hva du vil gjøre.

  4. Forsinket svar til Petter (5/3):
    Vi har ennå ikke en entydig Chromebook-løsning for tentamen/eksamen. Så langt har vi prøvd å anvende offlinefunksjonen for Google Apps kombinert med enkle minnepinner når noe skulle skrives ut. Et at de store problemene var at regnearket i Google Apps ikke fungerte offline. Det gjør det nå (!) hvorfor jeg gjetter på at vi kommer å prøve offlinemetoden igjen.
    Fremgangsmåten Odin skitserer med å opprettholde nettforbindelsen og i stedet overvåke elevenes bruk av den har vi forøvrig – senest – anvendt uten nevneverdige problemer.

    Også – som Odin skrev (28/2) har Chromebook’en klare begrensningen sammenliknet med opplegg basert på Microsofts eller Apples sine løsninger. Sett fra et drifts synsvinkel er det imidlertid imponerende hvor lite oppmerksomhet en “PC-park” med Chromebooks krever i forhold til mer vanlige løsninger.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.