thinking-hardI vår skrev jeg et blogginnlegg om hva jeg mente om Chromebook. Jeg har ikke skiftet så veldig mening om hva som er bra og hva som ikke er så bra, men jeg ser at den indre vektskålen beveger på seg til fordel for Chromebooken – og jeg tenkte det var på tide å si noe om hvorfor. Jeg avsluttet forrige innlegg med at jeg ikke var sikker på fordelene med en Chromebook og en fullblods Win8-maskin var verdt det når Win8-maskinen bare kostet 5-600 kr mer. Det er fristende å si at nå vet jeg bedre :-)

Jeg skal ikke stikke under en stol at vi i Randabergskolen nå er i ferd med å velge Chromebook som grunnsystem for skolene. Bare så det er sagt – IKT-planen for 2015-2017 er ikke spikret enda, men det ser ut til at det er den veien det går. Planen er at 1-til-1-maskinen vi deler ut til elever på 8. trinn blir en Chromebook av ett eller annet merke. Det er en del å velge mellom etterhvert, men vi kommer uansett til å velge en Intel-basert Chromebook. Vi har erfart at disse er betraktelig raskere enn ARM-baserte maskiner og batteritiden er likevel veldig god. På barnetrinnet kommer vi til å bytte ut alle stasjonære og bærbare maskiner med Chromebox eller -book (det styrer skolene selv). Ansatte i skolen er et eget kapittel, men det blir enten en fullblods Windows-maskin med Chrome nettleser i kommunens nettverk eller en Chromebox på arbeidsplassen i skolens nettverk (ja, Randabergskolen har sin egen IKT-drift – for de som ikke har fått med seg det ;-).

Så hvorfor Chromebook og ikke Win8-hybrider, som jeg har talt så varmt for? Vel – to ting. Vi vet nå at elever på ungdomstrinnet ikke er i stand til å holde orden på sin egen Win8-maskin. Køen utenfor IKT-ansvarliges kontor på skolene er blitt for lang.  Det er nesten utelukkende elever som har installert ett eller annet tull og fått programmer av typen «SearchProtect» på kjøpet, og som da har maskiner som ikke oppfører seg slik de skal. Da er det plutselig stress å nullstille hele maskinen og installere Ninite-pakken med programmer igjen.

Den andre tingen er at vi ser at elevene og lærerne nesten utelukkende bruker GAFE i skolesammenheng. Det eneste som brukes mer eller minste systematisk utenom GAFE er GIMP, LibreOffice og noe Office 2013. De to første av gammel vane (fra linux-systemet) og den siste fordi den er tilgjengelig på de nye maskinene. Likevel – hvis du ber en elev eller lærer om å skrive noe, så er Google Dokumenter det som blir åpnet.

Disse to tingene sett under ett er et godt argument for å se grundig på Chromebook som grunnsystem for skolen. Det vil selvfølgelig være spesialbehov knyttet til musikk og spes.ped.-undervisning o.l., men det ville vi uansett løst med «spesialsystemer» som f.eks. klassesett med iPad i musikk og Windows-maskiner med LingIT-ting.

Vi har også testet administrering av Chromebooker. Det gir en engangsutgift på €23 per enhet vi vil administrere – og det er det verdt. Det er skvettenkelt å administrere via admin-konsollet i GAFE og vi får full kontroll over alle Chrome-enheter (og kan gjøre dem ustjelbare!). Om vi skulle hatt en tilsvarende løsning knyttet til Win8 for å holde kontroll over elevene, hadde den kostet skjorten per enhet per år, og det jeg har sett så langt har ikke vært i nærheten av å være så enkelt å håndtere som GAFE (vi måtte altså belaget oss på ordentlig spesialkompetanse ift nedlåsing/styring av maskiner).

Så hvorfor ikke Chromebook? Nei, si det :-) Jo, det er noen skjær i sjøen – og de er litt sære. Automatisk nynorsk ordliste er vel den første og største av de tingene vi må kalle hindringer. Nynorsk er ikke noe Google Dokumenter vet noe som helst om – det finnes rett og slett ikke. Bokmål eksisterer, men stavekontrollen er knapt nok brukbar. Den setter  mange røde streker under helt vanlige bokmålord. Jeg skulle ønske den vanlige stavekontrollen i Chrome-nettleser kunne brukes i Google Dokumenter. Det hadde løst en del. Selvfølgelig har elevene tilgang til UiOs glitrende ordbok på nett, men det blir nok en norsklærer og to som kommer til å mene at elevene taper noe på det. Jeg er overhode ikke enig i det, men så er ikke jeg norsklærer heller da.

Nå skal jeg skrive noe jeg ikke vil at norsklærerne skal lese… (de leser uansett ikke blogger ;-). Det er ikke så veldig vanskelig å installer Ubuntu på en Chromebook og på en slik måte at de lever side om side uten at du må starte maskinen på nytt (det kalles chroot i linuxverden). Jeg har gjort det på min Lenovo N20p med hell og kan med et tastetrykk skifte fra Chromebook til Ubuntu. I Ubuntu har jeg installert LibreOffice med bokmål og nynorsk, VLC, MinecraftEdu og andre godsaker. Det verste er at Ubuntu er lynkjapp på denne maskinen. Så hvorfor ikke gjøre dette på alle Chromebooker i skolen? Svaret er enkelt. Du må få maskinen over i «Developer mode», manuelt laste ned et program du starter, vente, for så å laste ned (via tekstkonsoll) de programmene og språkene du vil ha, vente, og så manuelt sette opp hele Ubuntu (og LibreOffice) til norsk. Det går nok å gjøre en del av dette mer effektivt (via egenproduserte skript), men det tar vel lang tid per maskin til at det er noe som er praktisk gjennomførbart for alle maskiner. Jeg hadde gjort det for klassen min for beholde MinecraftEdu, men de har meg som lærer…

Det finnes en løsning til – og det er Ulteo. Det er en fri programvare-løsning som kan gi oss virtualiserte programmer via en HTML5-klient. Vi har testet den litt, siden vi nå er god bevandret i fri programvare-verden, og mener at denne også har potensiale til å løse mye. Som du kan se på bildene under er det enkelt å logge seg på i Chromebook og få opp bare de programmene vi vil at brukeren skal ha tilgang til og de fungerer helt fint i nettleseren. Vi kommer til å ha noen linux-tjenere til overs, så de kan fint fungere som app-tjenere til Ulteo. Forresten – det går også ann å dele ut Windows-programmer på denne måten via en Windows-tjener.

Men egentlig vil jeg ikke at vi bruker disse løsningene. Vi burde klare oss uten. Jeg anser Ulteo som nødløsning nr. 1 og ChromeOS/Ubuntu-kombo som nødløsning nr. 2. Om absolutt alt går galt er det også mulig å bytte ut ChromeOS med Ubuntu. Blir billige og bra maskiner det også…

IKT-planen for Randabergskolen 2015-17 skal være ferdig til jul og presenteres på rektormøtet i januar – og vi planlegger å sette ting i gang så snart som mulig etter det.