Noen 2010-tall fra GSI

Dette innholdet er 11 år gammelt, så det kan godt hende at ting er utdatert i vår hastige digitale hverdag.

Kanskje noen av dere husker at jeg lurte på hva som skjer med økningen av datamaskiner i skolen fra 2009 til 2010? Jeg har nå hentet ut tall fra GSI. De er litt annerledes enn tallene fra KOSTRA (noe med antall kommuner som er med og hvilke skoler som telles), men de er like nok til å se trenden for 2009 til 2010.

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Økning fra året før 19,4% 20,5% 14,1% 18,5% 14,0% 7,2% 3,6%

Tallene fra GSI kan ikke brukes direkte mot tallene fra KOSTRA og GSI var ikke helt eksport-vennlig med tanke på hva jeg ville bruke tallene til… men jeg fikk det da til. Jeg laget også en ny utgave av kommune-grafen som viser økningen i antall datamaskiner på skolene i kommunene har utviklet seg fra 2004-2010 (klikk for en større utgave).

Som jeg trodde er innkjøpstallene for 2010 enda lavere enn for 2009, og jeg tror jeg kan påstå at skolene begynner å nå et “metningspunkt”. Jeg vet ikke om de når dette fordi de ikke har råd til flere datamaskiner, fordi de synes de har nok eller fordi det ikke er praktisk plass til flere på skolen. Antakeligvis varierer dette fra kommune til kommune. Igjen er det interessant å legge merke til at nesten halvparten av kommunene i 2010 har ingen eller en negativ økning i antallet maskiner i skolen. Noe er nok naturlige variasjoner i hva som rapporteres til GSI, men jeg holder fremdeles en knapp på at det er investeringsspøkelset som stiger opp av regnskapet. Det er nok ikke alle som passer på å sette av penger til at ¼ av maskinparken må fornyes hvert år. IT er dyrt – rettere sagt, det er en stor utgiftspost. Lærebøker er også dyrt, men det er det ingen som stiller særlig spørsmålstegn ved. Det koster å henge med!

Nesten så jeg er litt spent på GSI 2011! :-)

PS! Dette er tallene for hvor mange datamaskiner elevene har tilgang til. Tallene for lærermaskiner og maskiner i administrasjonen er ikke så interessante – annet enn at de fleste lærere nå har hver sin maskin.

Print Friendly, PDF & Email

4 kommentarer

  1. Sier tallene noe om type datamaskiner som blir handlet inn?

    På min skole fikk vi i høst en hel bråte med nyte maskiner. Både til elever og lærere. Nedturen var at de var stasjonære. Økonomisk rimeligere å holde vedlike ble det sagt fra høyere hold. Jeg vet nå ikke jeg…

    1. Nei, tallene fra GSI sier bare noe om hvor mange maskiner skolene sier at de har (fordelt på elever, ansatte og ledelsen).

      Høyere hold har nok rett i at stasjonære maskiner er rimeligere å vedlikeholde (nokså mye også!), men dette er forsåvidt et eksempel på at de høyere hold ikke alltid lytter til hva skolene mener de trenger. Det er ikke sikkert at bærbare alltid er løsningen, men jeg tror mange skoler hadde satt pris på å få være med i avgjørelsen.

  2. Vi har klasserom og kontor på ulike nettverk. Vi har digitale tavler i hvert klasserom. Kan tenke deg hvor lett det er for mange å ha kontroll på hvor de har ulike filer…og hvor programmene er.

    Resultat: minnepinner og mye tid brukt på å “finne frem” det en skal bruke i timen. *sigh*

    1. Ahhh… klassisk! Odins tese nummer 1: Lærere og elever må ha identiske systemer.

      I praksis betyr det at lærere og elever alltid må henge i samme nettverk – og om de ikke gjør det så må lærerne ha tilgang til elevenes nettverk i sitt. Forøvrig de også ha samme brukernavn og passord i begge nettverk (om det er to) og de må ha tilgang til de samme programmene. Det nytter f.eks. ikke at elevene bruker OpenOffice i sitt nettverk, men lærerne bruker Microsoft Office i sitt – selv om de skulle ha tilgang til OpenOffice der. Dette begynner å likne på et nytt innlegg i bloggen ;-)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.