Da har Kopinor og KS landet en ny 2-årig Kopinor-avtale, og den inneholder føringer for hvordan vi kan bruke opphavsrettslig beskyttet materiale sammen med prateroboter. Du finner avtalen og protokollen på https://kopinor.no/kopiering-og-bruk/kopiering-i-skolen/. På siden finner du også en veileder Kopinor har laget, med spørsmål og svar om hva de mener er lov og ikke lov ut fra avtalen og protokollen. De har lagt ved protokollen, fordi innholdet i avtaleteksten faktisk er vanskelig å forstå riktig uten denne.
Et viktig poeng fra protokollen er at partene er enige om at dette er en utprøving, og at denne avtalen ikke er bindende ut over 2-årsperioden de er blitt enige om. Det er også skrevet at partene skal erfare hvordan avtalen fungerer i praksis i perioden, spesielt med tanke på at det kan være utfordrende å forutsi hvordan den fungerer i møtet med KI-teknologien som raser avgårde.
Jeg vil begynne med å si at jeg i utgangspunktet er positiv til at Kopinor og KS klarte å bli enige. Det er bra – og det er viktig at de ble det. Samtidig vil det nok ikke overraske at jeg har kommentarer til noen av punktene jeg mener de burde gå en ekstra runde med.
Først det du har lov til nå etter den nye avtalen. Du har nå lov å legge inn tekst og bilder fra opphavsrettslig beskyttet materiale som en del av ledetekst og opplastet materiale til en praterobot, så lenge det er innenfor rammene i kapittel 5 om «Kopieringens omfang». Du har også lov til å kopiere resultatet fra prateroboten til eleverne, med visse begrensninger gitt i avtalen. Og til dere som lurte – ja, det å legge inn materiale i en praterobot regnes som kopiering, fordi du lager en kopi av materiale i selve prateroboten. Det er noen grenseoppganger her mellom åndsverksloven § 26 og Kopinor-avtalen jeg kommer tilbake til.
Om hva du kan gjøre med et verk
Så til det jeg har noen kommentarer til. Fra veiledningen på siden til Kopinor (per februar 2026):
Det er ikke tillatt å endre verk ved hjelp av KI-verktøy, for eksempel å lage lettlestversjoner av en tekst eller å redigere bilder. Det er likevel tillatt å oversette og gjøre mindre språklige oppdateringer, innenfor rammen av avtalen for øvrig.
Hovedregelen i avtalen er klar. § 2 fastslår at beskyttet materiale ikke kan endres, bearbeides eller oversettes i henhold til avtalen. Denne regelen er ikke ny, og har stått i avtalen i mange år. Å lage en lettlestversjon av en tekst eller redigere et bilde vil normalt utgjøre en endring eller bearbeidelse, og er dermed ikke tillatt å kopiere etter denne bestemmelsen. Unntaket i protokollen modifiserer dette for avtaleperioden 2026–2027. Protokollens punkt 3 åpner eksplisitt for at lisenstaker kan «oversette og gjøre mindre språklige oppdateringer av beskyttede verk innenfor rammen av avtalen for øvrig», og presiserer at § 2 ikke er til hinder for dette. Det er altså et tidsbegrenset unntak som partene har forhandlet frem, og de tar også et uttrykkelig forbehold om at de ikke er bundet av disse rammene ved reforhandling.
Jeg ser også at å lage en lettlestversjon vil trolig gå lenger enn «mindre språklige oppdateringer», fordi det innebærer ofte en mer omfattende omskriving av innholdet som endrer verkets karakter. En slik bearbeidelse faller derfor neppe inn under det protokollen åpner for, fordi ordlyden i protokollen peker mot mer begrensede inngrep, som språklig modernisering eller tilpasning, ikke en full omskriving. Likevel – grenseoppgangen mellom «mindre språklige oppdateringer», som er tillatt, og mer omfattende endringer som lettlestversjoner, som ikke er tillatt, vil være et tolkningsspørsmål og som medfører at en må utvise en viss forsiktighet i hva en gjør. Samtidig er dette noe jeg tenker på som utfordrende, men ikke på grunn av KI. Jeg har skrevet om dette tidligere i bloggen, og det jeg skrev der visste jeg var mot § 2 i avtalen – fordi lærer, uten KI, laget det vi må kalle en «lettlestversjon» av en tekst. Jeg tror ikke mange lærere tenker at dette ikke er lov, men det er altså ikke det etter avtalen – verken med eller uten KI.
Om noe jeg prinsippielt ikke er enig i, men kan leve med
Så kommer det noe interessant i veilederen til Kopinor:
KI-generert innhold («output») som er framstilt ved bruk av beskyttet materiale som instruks eller kontekst i medhold av avtalen, og som kan knyttes til én eller flere spesifikke kilder som er benyttet som inndata, kan kun deles internt.
Dette vil for eksempel si at KI-genererte oppgaver som er laget til et bokkapittel, eller en KI-generert oppsummering eller analyse av en artikkel, bare kan deles internt på samme måte som fotokopier og digitale kopier.
At KI-generert tekst som kan knyttes til spesifikke kilder bare kan deles internt i avtaleperioden, er en korrekt gjengivelse av protokollens punkt 3 og helt innenfor det jeg tenker er vanlig kutyme. Hvis det er innlysende at en KI-generert tekst er generert med utgangspunkt i et beskyttet verk, så er det en bearbeidelse av verket (men tillatt) og kan bare kopieres etter avtalen i et lukket nettverk. Det betyr samtidig at hvis den genererte teksten ikke kan knyttes til en spesifikk kilde, så er det ikke noe problem å kopiere teksten fritt. Her har jeg en følelse av at noen ikke er enige med meg, men hvordan skal du kunne påpeke om en KI-tekst er generert med utgangspunkt i en spesifikk kilde hvis du ikke er i stand til å peke på kilden i teksten som er generert?
Utfordringen forsetter i det andre avsnittet fra Kopinor. Dette med at oppgaver, oppsummeringer og analyser bare kan deles internt synes jeg prinsippielt er mer problematisk. Jeg tenker at det er fullt mulig å overholde dette, men jeg mener samtidig at avtalen her går ut over det den har noe med. Kopinor ser ut til å forutsette at KI-genererte oppgaver, oppsummeringer og analyser uten videre kan likestilles med fotokopier og digitale kopier. Protokollen selv erkjenner uttrykkelig at dette er et omstridt punkt i avtalen. Punkt 3 i protokollen sier:
Partene anerkjenner at det er ulike syn på hvorvidt utdata generert med KI-verktøy rettmessig skal reguleres i kopieringsavtalen, og dermed i hvilken utstrekning utdata skal kunne deles eksternt.
Dette er en viktig formulering. Partene er altså ikke enige om at slike utdata egentlig hører hjemme i en kopieringsavtale. Jeg tenker også at det er gode grunner til det. Oppgaver laget til et kapittel i en lærebok inneholder vanligvis ikke tekst fra selve kapittelet. De er nye, selvstendige formuleringer i form av spørsmål, instruksjoner og refleksjonsoppgaver som riktignok forholder seg til det beskyttede verket, men som i seg selv utgjør noe nytt. Det er vanskelig å karakterisere en oppgave som spør «Hvilke fire tegn fikk Siddharta Gautama se som endret livet hans?» som en kopi eller bearbeidelse av originalteksten.
Likeså – en oppsummering eller analyse av en tekst representerer en intellektuell bearbeiding i allmennspråklig forstand, men det er ikke gitt at den utgjør en bearbeidelse i opphavsrettslig forstand (jamfør åndsverkloven § 6). Opphavsrettslig bearbeidelse forutsetter at det nye verket bærer preg av originalverkets individuelle skapende uttrykk, ikke nødvendigvis innhold. En oppsummering som gjengir hovedpoengene med egne formuleringer, eller en analyse som vurderer innholdet kritisk, kan like gjerne betraktes som et selvstendig verk – eller falle helt utenfor verksbegrepet.
Avtalens § 3 definerer kopiering som «eksemplarfremstilling til og fra papir og digitalt format». Protokollen utvider dette til å omfatte bruk av beskyttet materiale som instruks eller kontekst i KI-verktøy, altså selve inndatahandlingen. Men det er et langt sprang derfra til å si at utdataene, de nye tekstene som KI-verktøyet genererer, er «kopier» på linje med fotokopier. At partene likevel har valgt å regulere dette internt i avtaleperioden, er et pragmatisk grep og ikke et uttrykk for at spørsmålet er rettslig avklart.
Her tenker jeg, som sagt, at avtalen går for langt. Hvis jeg har lov til å gjøre en oppsummering og analyse av en tekst i et verk (som jeg har!), så ser jeg ikke forskjellen på det og hvis jeg bruker en KI i det samme arbeidet. Samtidig ønsker jeg å gjenta at det i praksis er mulig å leve med denne begrensningen, så lenge en faktisk kan dele utdataene internt på skolen – selv om jeg ikke er enig i kompromisset.
Om det jeg synes var uklart
Og til punktet i veiledningen jeg synes er uklart:
Systematisk kopiering og bruk av beskyttet materiale til trening og utvikling av interne eller eksterne KI-løsninger som eksempelvis samtaleroboter, bildegeneratorer mv. er ikke tillatt.
Dette punktet står under punktet om at trening av KI-er på beskyttede verk ikke er lov, som forøvrig er helt innlysende at ikke er lov uten spesifikk tillatelse (i tilfelle noen lurte). Jeg skjønner ikke helt hva som står her. Hva «trening» betyr er greit. Det handler om å mate beskyttet materiale inn i en maskinlæringsmodell slik at modellen lærer fra det og inkorporerer det i modellen, og er i praksis nevnt i punktet over dette punktet i veiledningen.
Men jeg forstår ikke helt hva «… og utvikling» betyr i dette avsnittet. Setningen begynner med «Systematisk kopiering og bruk…» og det ville kanskje være naturlig å omformulere det til at kommunen ikke kan bruke Kopinor-avtalen som hjemmel for å systematisk mate inn beskyttet materiale for å utvikle en internt KI-løsning. Men hva ligger i det da? Betyr dette at jeg ikke lar lov til å lage en NotebookLM eller en praterobot med ferdig opplastet materiale og dele det med elevene? Altså at en NotebookLM eller praterobot jeg lager, og deler, blir regnet som å ha utviklet en «intern KI-løsning»? Men jeg har lov til å gjøre det uten at jeg deler det med elevene? Hva er forskjellen mellom å lage en praterobot for elevene og det å be elevene om å gjøre det selv? Funksjonelt er det nesten identisk. I begge tilfeller brukes beskyttet materiale som kontekst i et generativt KI-verktøy. Forskjellen er hovedsakelig at prateboten er persistent, at den er satt opp som en løsning som flere kan bruke over tid, i stedet for at ett individ bruker den til en enkeltstående samtale.
Jeg tenker at den mest rimelige tolkningen er at forbudet retter seg mot systematisk kopiering til utvikling, altså at en samler store mengder beskyttet materiale for å bygge en KI-løsning som et interent «produkt» på skolen. Jeg skal forsøke å eksemplifisere dette. En lærer som setter opp en pratebot med ett bokkapittel som kontekst for klassen sin, i et lukket nettverk, gjør det avtalen eksplisitt tillater – å bruke beskyttet materiale som kontekst i et generativt KI-verktøy innenfor avtalens rammer. At materialet ligger der permanent i stedet for å lastes opp på nytt hver gang, endrer ikke den opphavsrettslige realiteten. Prateroboten, eller utdataene fra denne, kan deles med elever internt på skolen. Utfordringen kommer om læreren laget en praterobot for hvert kapittel i læreboken, og på den måten utvikler et slags internt produkt på skolen. Hver enkelt praterobot er ikke et brudd på Kopinor-avtalen, men samlet sett vil praterobotene til sammen inneholde systematisk kopiert materiale som i mengde overstiger det en har anledning til etter avtalen. «Løsningen» vil også kunne brukes på nytt år etter år internt på skolen. I praksis er det ikke de lagrede praterobotene som er ulovlige, men hvordan de blir brukt overfor elevene. Er det dette Kopinor prøver å formulere her?
Uansett – jeg synes det er uklart. Ordlyden kan leses slik at enhver «utvikling» av en samtalerobot med beskyttet materiale er forbudt, og da ville det å konfigurere en pratebot med et bokkapittel teknisk sett rammes, selv om det funksjonelt er det samme som den tillatte bruken. Det ville gi et merkelig resultat der det er lov å laste opp kapittelet og stille spørsmål selv, men ikke å la elevene gjøre det samme i en ferdig konfigurert praterobot. Jeg håper at Kopinor og KS kan drøfte dette og komme med en avklaring, og det vel nettopp nøyaktig den typen grensedragning partene i protokollens punkt 5 har lagt opp til å diskutere i de halvårlige kontaktmøtene.
Og det er én ting til jeg lurer på, som henger sammen med punktet over. Hvor går grenseoppgangen mellom det å kopiere innenfor avtalens område og det å gjøre ting som privatperson? Hvis jeg legger ting inn i en praterobot som privatperson og ikke bruker resultatet til noe, annet enn egen oppbyggelse, vil jeg si at dette er utenfor avtalens område – altså at jeg ikke trenger å bry meg om avtalen. Det er først når jeg bruker resultatet til noe at også det jeg legger inn i prateroboten vil måtte sees i lys av avtalen. Hvis da elever gjør dette som privatpersoner med materiale de har lovlig tilgang til, er ikke det da utenfor avtalens område, fordi de gjør det som privatpersoner? Prøver avtalen å ramme inn noe som privatpersoner uansett har lov til utenfor avtalen? Spurt på en annen måte – hvor går grensen mellom Kopinor-avtalen og åndsverkslovens § 26? Og bare så det er sagt – ikke bland sammen retten til fremføring av verk i ordinær klasseromsundervisning, som anses å skje innenfor det private området (åndsverkloven § 43), og kopiering til privat bruk. Det er to veldig forskjellige ting, og det gir deg uansett ikke lov til å kopiere ting til klassen.
Og etter at alt dette er sagt – Jeg synes utgangspunktet for Kopinor-avtalen foreløpig er noe vi kan leve med, og så blir det spennende å se hvilke avklaringer som kommer.
Legg igjen en kommentar