Å sitte vakt på eksamen er ikke akkurat det du kaller spennende arbeid, men du får tid til å tenke. Jeg tenkte mye på at vi skal over til Google Apps og at jeg i den forbindelse har sett en del på Google Docs. På eksamen jobber elevene med det mer trauste OpenOffice.org, som de egentlig ikke har bruk for. Som tekstbehandler ville Google Docs vært enn godt nok for elevene. Det eneste enorme problemet er at Google Docs er laget for samarbeid! Det er ikke mulig å hindre kommunikasjon mellom brukerne i Google Apps i Google Docs, nettopp fordi samarbeid/utveksling av informasjon er den sentrale ideen i utviklingen av nettet – og etterhvert den digitale hverdagen.

Du har i dag lov til å bruke alle hjelpemidler på eksamen… bortsett fra en ting – kommunikasjon med andre. Samtidig er det nettopp dette ene punktet som integreres i alle digitale verktøy. Det er snart umulig å finne et digitalt verktøy du kan bruke på eksamen fordi alle programmer har en eller flere sentrale funksjoner for å kommunisere direkte med andre. Tekstbehandlingsprogrammer er ikke lengre bare det. De er blitt tekstsamhandlingsprogrammer – programmer hvor mange kan samhandle om og med tekst. Google Docs er et glitrende eksempel på dette. Det er det samme som skjer f.eks. i Microsoft SharePoint 2010, som er blitt rene Facebook-tjenesten internt i bedriftsnettverket.

Dette er ikke nye tanker, men de ble veldig tydelige for meg når jeg nå i timesvis har vært eksamensvakt for elever som sitter hver for seg og skriver tekst – uten noen form for samhandling. De får ikke tilgang til Internett. Ikke fordi det de finner på Internett ikke er lov å bruke på eksamen, men fordi det i praksis er umulig å hindre kommunikasjon hvis de først får tilgang. Skrivesituasjonen for elevene under eksamen er så utrolig fjernt fra den hverdagen de (og jeg) lever i. Jeg skriver aldri større tekster uten at jeg surfer noen kilder for å få fakta riktig eller viser teksten til andre for å få tilbakemeldinger på forskjellige deler av den – aldri! Spriket mellom elevenes hverdag og skolen ble plutselig enda større – og denne utviklingen stopper ikke. Jeg mener at eksamen som vurderingsform har store svakheter i forhold til hvilken (type) kunnskap man måler og at dette vil bli tydeligere etter hvert som teknologien utvikler seg i en helt annen retning enn det som passer rammene for dagens eksamen. The New Millennium Learners skriver mer enn ungdommer gjorde før, men den skrivekunnskapen elevene har fra sin digitale hverdag blir sjelden verdsatt (eller målt) i skolen. Jeg tror også at elever leser mer enn før – om du er villig til å løfte lesebegrepet opp fra romanen og papiravisen og over i den digitale sfæren (Arne Olav, du må gjerne legge igjen en kommentar her :-). De lese- og skrivekunnskapene elever har i dag er vanskelige å uttrykke/måle i den form eksamen har. Jeg sier vel her at jeg er en tilhenger av mappevurdering eller en eller annen form for vurdering av en portefølje.

Tilbake til utgangspunktet – jeg tror eksamen om kort tid vil være vanskelig å gjennomføre uten å tillate kommunikasjon, fordi alle digitale verktøy vil legge opp til at du skal kommunisere informasjon med andre. Det utvikles stadig ny teknologi som muliggjør adhoc-nettverk uten en sentral enhet slik at enkeltstående enheter kan utveksle informasjon. Dette vil være så sentralt i både maskin- og programvaren at det i praksis vil være umulig å stoppe. Skulle ønske at noen sentralt i skolesystemet kunne oppdage dette snart…