Mandag før høstferien samlet vi alle lærere som er involvert i nettbrett-prosjektet på 8. trinn sammen med Lesesenteret. Målet for samlingen var å få en første oppsummering om hvordan det har gått så langt med prosjektet. Hver enkelt hadde fått i oppdrag å fortelle om hva som har vært annerledes – på godt og vondt.
Det har vært noe kluss med den tekniske løsningen knyttet til det trådløse nettet (som per dags dato er løst for alltid :-), men forbausende lite utenom det. Elevene har full frihet til å installere programmer, og noen elever har installert programmer som automatisk installerer andre programmer som igjen lager noe kluss (som noen må bruke litt tid på å avinstallere).
Alle lærere i prosjektet har prøvd ut ting de ikke har gjort før – eller har kunnet gjøre før. Til og med lærerne som ser seg selv som lite datakyndige, ser allerede etter en måned omrisset av at man vinner mer enn man taper. Det handler om å ha umiddelbar tilgang til å kunne skrive tekster som kan deles og om orden i form av mappesystemer med hensiktsmessige måter å distribuere innsyn i/rettigheter til dokumenter. Lærere som ved oppstart av skoleåret som var skeptiske til å miste den fysiske arbeidsboken som redskap, sier at den digitale måten å organisere notater, arbeid og innleveringer på er et stort framskritt. Mange trekker også frem episoder preget av en ny spontanitet i klassesituasjonen, fordi spørsmål kan undersøkes umiddelbart gjennom nettsøk der og da. Ellers peker lærerne på nye muligheter for tettere oppfølging av elevene i veiledning og nye måter å vurdere elevarbeider på (spesielt video).
Elevene får ros for å være positive og hjelpsomme når ting ikke går helt som planlagt, og at de spontant hjelper hverandre når det er ting de lurer på knyttet til den nye teknologien (og når de lurer på hvordan de finner ting på nettet).
Tilbakemeldingene så langt er et uttrykk for en styrking av læringsarbeidet gjennom nye former for kunnskapsorganisering. Mye oppnås altså kun ved en overgang fra å ha et egne datarom til at hver elev har hver sin digitale enhet. Lærerne peker på økt effektivitet og orden, og vi ser allerede glimt av hvordan det bidrar til bedre undervisningskvalitet allerede vet at den digitale enheten er for hånde når elevene trenger den. Det er også en økt myndiggjøring av elevene når lærerne gir dem anledning til å delta i søken etter kunnskap som læreren (eller læreboken) ikke har et ferdig svar på.
En drøy måned er selvfølgelig ikke nok tilstrekkelig for å ha etablert ny praksis, og det vil dukke opp nye frustrasjoner etter hvert som man støter på mangfoldet av situasjoner og utfordringer som fyller et helt skoleår. Vanlige vurderingsformer i skolen står ofte i et misforhold til de mulighetene som ligger i de digitale verktøyene, og dette er noe vi må arbeide mer med i tiden før jul.
Legg igjen en kommentar