Et vikarierende motiv?

Jeg fikk spader i går. Nei, ikke graveredskapet, men denne altomfattende frustrerende irritasjonen og sinne som oppstår når du hører noe helt håpløst. Det håpløse var Dagsnytt18 og diskusjonen rundt et nytt teknologifag i skolen. Oppsummeringen av hva jeg mener om dette kan sammenfattes i uttrykket – «Kraftsamling» in my ass!

Jeg skjønner ikke hva spinn-folkene til Arbeiderpartiet har fått i seg, men det som ble lempet ut av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung i debatten var bare svada. Som en spillpedagogkollega skrev: Hun har tatt kommunikasjonskurset «si mange ord fort så ingen merker at du egentlig ikke sier noe». Diskusjonen i Dagsnytt18 vil jeg oppsummere ved å si følgende: Vi trenger ikke et teknologifag. Vi trenger, som læreplanen legger opp til, å bruke den digitale teknologien slik den blir brukt i faget. Det er ikke formålstjenlig å snakke om digital kompetanse som om det var noe i seg selv. Skal eleven lære å «google»? Nei, eleven skal lære å finne spesifikk faginformasjon i et fag, og bruke de rette verktøyene på den rette måten. Det er dette vi lærere, som er fagdidaktikere, må kunne selv for så å vise og lære elevene dette.

Så til årsaken for debatten i Dagsnytt18. Sammen med NOU 2024:20 «Det digitale (i) livet» kom også rapporten ICILS 2023, og det ble slått stort opp at norske elever (på 9. trinn) var blitt veldig mye dårligere i digital kompetanse (digital literacy) siden 2013. Krise! Ikke bare gjør elevene det dårligere i skolen fordi de har så mange digitale dingser. Det er også tydelig at ingen vet hvordan disse dingsene skal brukes. Dingsene må både kastes ut av fagene, samtidig som vi tydeligvis må ha et nytt fag for å lære elevene hvordan de skal bruke de digitale dingsene vi ikke skal ha. Vi må ha en kraftsamling i ett nytt teknologifag for at dette skal ta ansvar for den digitale grunnkompetansen til elevene. Kraftsamling in my ass! Jeg regner med at faste lesere av bloggen skjønner at her er jeg noe ironisk og sarkastisk.

Men det var noe jeg ikke fikk svar på i medieomtalen av ICILS 2023. Hva er det denne undersøkelsen egentlig måler, og hva er det elevene i Norge egentlig gjør dårlig? Og når jeg sjekket det fikk jeg meg en overraskelse, som jeg synes var verdt å dele.

International Computer and Information Literacy Study (ICILS) er en omfattende internasjonal undersøkelse som tester elevenes «computer and information literacy (CIL)» og «computational thinking (CT)». Den gjennomføres med ulike mellomrom, og Norge har vært med i 2013 og nå i 2023.

CIL viser til en persons evne til å bruke datamaskiner for å få tilgang til, administrere, evaluere, skape og kommunisere informasjon. Det legges vekt på å bruke datamaskiner som et verktøy for informasjonsbehandling og kommunikasjon. Noen underpunkter er:

• Innhenting av informasjon: Lokalisere, hente og velge relevant informasjon fra digitale kilder.
• Forstå bruk av datamaskiner: Forstå funksjonene til datasystemer og applikasjoner og hvordan de virker.
• Produksjon av informasjon: Skape og endre digital informasjon, inkludert tekst, bilder og annet multimediainnhold.
• Digital kommunikasjon: Dele informasjon ansvarlig og trygt ved hjelp av digitale verktøy og plattformer.

CT viser henviser til en persons evne til å forstå digitale systemer, formulere løsninger på virkelige problemer som kan utføres av datamaskiner, utvikle algoritmer og evaluere resultatene. CT fokuserer på logikken og prosessene bak digital problemløsning, og krever algoritmisk tenkning og systemtenkning. Noen underpunkter er:

• Konseptualisere problemer: Forstå og analysere problemer, identifisere relevante data og formulere potensielle løsninger som er egnet for bruke med algoritmisk tenkning.
• Operasjonalisere løsninger: Utvikle algoritmer, programmer og grensesnitt for å løse problemer ved hjelp av algoritmisk tenkning.

Greit nok. Her er det mye å ikke være flink til. Men så fant jeg tabellene i rapporten. Det er viktig å være klar over at Norge bare var med på CIL-delen i 2013 og ikke CT-delen. Derfor tar jeg bare for meg CIL-tabellene. PS! Det er flere land under gjennomsnittet også, men de tok jeg ikke med i skjermbildene.

Så… Norge ligger godt over snittet, og sammen med alle andre europeiske land. Land som skiller seg positivt ut er Sør-Korea og kanskje Tsjekkia. Hva er det med denne krisen med så mange av elevene i Norge ligger på de to laveste nivåene?

Det er likt med de andre landene dette også! Legg også merke til at det er 5 nivå og at ingen har noen på nivå 4. Det at 40% ligger på de to laveste nivåene kan like enkelt leses som at 60% ligger på de to høyeste, siden nivå 4 i praksis ikke eksisterer. Uansett er det flere elever på den rette siden av et definert «midten» av rapporten. Husk at selv «superlandene» i tre på topp har fra 27-32% av elevene på de to nederste nivåene.

Og hva med den kritiske nedgangen fra 2013?

Jammen er dette også likt med de andre landene – bortsett fra Sør-Korea. Resultatene er ikke kritiske for Norge. I mediasaken høres det ut som om det er noe galt med Norge, men stemmer jo ikke. Dette er noe som skjer over hele linjen i Europa, med noen få unntak også siden 2018. Det er altså ikke et særnorsk fenomen, og kan vanskelig knyttes til norsk skolesystem.

Til info gjør Norge det som snittet på CT i 2023 også.

Norge var ikke med i CT-delen av undersøkelsen i 2013/2018. Samtidig er det i resten av materialet en tydelig sammenheng mellom skår på CIL og CT i forhold til nedgangen fra 2013/2018 for de andre landene. Derfor kan vi regne med at Norge lå relativt likt i forhold til de andre landene i 2013, som vi gjør i 2023.

I tillegg er det klart at sosioøkonomiske forhold spiller inn. Og hvis du lurte gjør jentene det tydelig bedre enn guttene. Så det må vel også inn i teknologifaget, digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung?

Så… pust i bakken… er denne rapporten noe å slå opp i media? Nei, jeg synes ikke det. Den har i alle fall ingenting å gjøre i en diskusjon om vi i Norge trenger et teknologifag eller ikke, eller brukes til å lage de store krigstypene om at det står ille til med elevene i Norge. Dette er en ikke-sak. Det er i alle fall ikke et argument for et teknologifag i skolen. Hvis du vil er det mulig å bekymre seg for at så mange elever ligger på de to laveste nivåene. Da bør du samtidig være bekymret for resten av Europa også, og ikke bare Norge.

Det hostes bare opp tull i skjermdebatten akkurat nå. Har du lyst på dagens konspi-tanke? Du får den uansett. Hvem er det som løftet denne «problemstillingen» fra ICILS frem i media? Er det et vikarierende motiv her for å skyve skjermdebatten i en bestemt retning? Jeg bare spør… ;-) Men jeg håper noen kan gi meg et godt svar, fordi jeg har ikke anledning til å bruke tid på å finne det ut akkurat nå. Noen cherry picker resultater her for en eller annen hensikt…