Favoritten min er han nede til venstre i bildet ;-)

Udir har oppdatert seg på hjelpemidler til eksamen, men det er ikke mye. Hvis vi tar utgangspunkt i eksamenssituasjonen der alle hjelpemidler er tillatt, ser beskrivelsen slik ut:

Modell 1 – Eksamen
Alle hjelpemidler er tillatt. Unntak er Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon. For norsk og fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt.

Det nye er at…

Skolene kan velge å la elevene benytte nettbaserte forberedelsesdeler, læringsressurser, oppslagsverk eller ordbøker også under eksamen. Dette gjelder kun dersom skolene er i stand til å isolere de aktuelle IP-adressene.

Så… hva er da dette «Internett», som de ikke skal ha tilgang til? I min ujuridiske lesning av «Unntak er Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon» forstår jeg her Internett omtalt som et verktøy som tillater kommunikasjon. Internett tillater i høyeste grad kommunikasjon, men forståelsen av Internett som et verktøy er jeg mer spørrende til. I følge Wikipedia er Internett:

The Internet is a global system of interconnected computer networks that use the standard Internet protocol suite (TCP/IP) to link several billion devices worldwide.

Internett er altså et nettverk (av nettverk) – som ulike verktøy kan bruke. Det er ikke et verktøy i seg selv. Sagt på en annen måte – Internett uten verktøy er ingenting.

Hvis vi så trer tilbake til Udirs beskrivelse av hva som er lov og ikke lov. I mitt hodet prøver Udirs tekst å fortelle meg at elevene ikke skal kommunisere sammen. Vi kan være uenige i om dette er særlig i tråd med hvordan vi egentlig vil at barn og unge skal arbeide når de utvikler visdom og klokskap, men det er en av hovedideene bak eksamen i vår tid – så da så (foreløpig! >-| ).

Men, kjære Udir, hvorfor begrense det til «Internett». Er ikke Windows, Linux, MacOS, iOS, Android, ChromOS og alle andre operativsystemer egentlig også verktøy for å kommunisere? Alle disse maskinene til eksamen henger tross alt i et nettverk. Dere vil jo at de skal gjøre det, fordi elevene skal både hente oppgaveteksten og levere eksamen digitalt. Og med en gang et operativsystem henger i et nettverk, så kommuniserer det med andre operativsystem på nettverket. Det koster ikke en oppfinnsom elev særlig mange kalorier å kommunisere med en annen elev på datarommet eller det trådløse nettet – om ikke skolen har særs god kontroll på disse maskinene (noe ikke mange kommuner har!).

Det er ikke bare operativsystemet som etterhvert er laget for kommunikasjon. Tekstbehandlingsprogrammet og regnearket og andre verktøy de bruker på eksamen begynner også å bli kompetente verktøy for (direkte) kommunikasjon. Det er den veien det går i hverdagen og da følger de fleste digitale verktøy etter (selv om Udir ikke gjør det).

Elevene sitter tross alt med et verktøy (operativsystemet) som er laget for å kommunisere med andre. Du klarer ikke å stoppe det! Selv om du sperrer ned Internett-forbindelsen til datarommet/skolen/kommunen. Og nå skal jeg ikke en gang snakke om hvor lett det er å ha med en hemmelig mobiltelefon i sekken som kommuniserer med PCen via Bluetooth eller Wifi… (og som gir elevene tilgang til Internett uansett).

Og – når Udir skriver «…som tillater kommunikasjon» har de glemt å skrive med hvem eleven ikke skal kommunisere. Det er jo innlysende at enhver bruk av verktøy på Internett innbefatter «kommunikasjon». I en nettleser skriver du inn en adresse og så kommuniserer du med en annen maskin et annet sted på Internett, f.eks. UiOs ordliste. Alt innhold på nyttige nettsider til eksamen er laget av andre mennesker (også UiOs ordliste). Så du kommuniserer jo egentlig med et annet menneske, men det er ikke direkte kommunikasjon i sanntid fra et menneske til et annet. Og det er det jeg regner med Udir tenker på – og da burde de heller skrive det. Det er jo lov å kommunisere med en automatisert ordliste på Internett.

Og med utgangspunkt i at UiOs ordliste er en slags spørsmål/svar-dialog, med gitte svar på bestemte spørsmål. Hvor god har denne automatiserte spørsmål/svar-dialogen lov til å være før den kan regnes som en direkte samtale med et annet menneske? Altså – hva med en passe god AI? (Jeg jobber med en enkel AI-test, men du må avtale med meg når den skal være oppe ;-)

Jeg mener det er bedre om skolen har et system der det er lett å se om elevene kommuniserer med andre mennesker (eller om de bruker oversettelsesverktøy). Da er det vaktene på eksamen som må se til at elevene ikke kommuniserer. Hvis skolen mener at dette får de til på en rimelig måte, så er det godt nok. Det må være så lett å kommunisere at det er enkelt å se når de gjør det. Hvis vi gjør det vanskelig for elevene å kommunisere, gjør vi det også vanskelig for vaktene å oppdage når de gjør det! Ta Google Dokumenter (og ChromeOS) som et godt eksempel. Det er fryktelig enkelt å samarbeide/kommunisere med andre elever, men det er også utrolig enkelt å se at de gjør det (eller om de har gjort det). Du skal ikke ha trent en eksamensvakt mye for å gjenkjenne de store fargeglade ikonene, som viser at andre jobber/ser i dokumentet du har oppe, eller det ikke særlig diskré samtalevinduet hvis andre prater med deg.

Tilbake til hverdagen – I beste fall kan jeg forstår Udir dit at hvis skolen ikke begrenser Internett, så klarer vi ikke å hindre (direkte) «kommunikasjon» (i sanntid med andre mennesker). Men det synes jeg er en underkjenning av både mulighetene elevene har for å fuske, skolens evne til å passe på selv og elevens egen integritet.

Slik jeg leser opplæringslovens § 1-1 har vi feilet om vi i utgangspunkt ikke stoler på elevene. Det gjør vi om vi gjør som Udir tenker og i utgangspunktet sperrer ned alt. Vi må heller ha gode/enkle systemer for å avdekke de elevene som ikke klarer å motstå fristelsen til å gjøre det som er helt naturlig (og som vi fortvilt prøve å lære dem) – å spørre om hjelp når det er noe de ikke får til!