Interessert i trådløs Half-Life: Alyx?

Burde jeg skrevet om digitaliseringen av undervisningen i disse korona-tider? Sikkert. Er jeg mer interessert i å spille Half-Life: Alyx (HL:A) trådløst? Jah! Kanskje det ikke en gang kommer til å handle om skole overhode, men det blir i alle fall en god forklaring til deg som har lyst til å spillet et utrolig bra spill i VR – uten å måtte være koblet med kabel til datamaskinen din (om du har en Oculus Quest).

Til dere som har bodd under en stein i forhold til VR (og det er nok en del) så kan jeg bare informere om at HL:A er spillet alle VR- og HL-entusiaster har ventet på. Faktisk vil jeg gå så langt å si at dette er (foreløpig) VR-spillet over alle VR-spill. HL:A er i seg selv god nok grunn til å kjøpe både et VR-sett og spillet… hilsen han som glatt innrømmer å nerde fullstendig ut når han er i nærheten av både VR-utstyr og Half-Life-spillene. Så en kombinasjon av disse to kan ikke gå galt. Men det kunne det lett gjort! VR er kronisk vanskelig å gjøre bra. Jeg har prøvd utrolig mange dårlige VR-opplevelser og -spill. Det er så mye som må være bra på en gang for at det som pakke skal være bra. Det må selvfølgelig være et bra spill i bunn, før det så må lastes på med andre måter å tenke spilling på. VR er noe helt annet enn å sitter foran en skjerm og spille noe der. Det som gjør HL:A bra, gjør samtidig at du aldri vil kunne oppleve spillet fullverdig på en vanlig skjerm. Det er ofte sagt (og vi sier i boken vår om dataspill i skolen også (bare måtte putte det inn her)) at et av særtrekkene ved dataspill er interaktiviteten – muligheten til å påvirke hva som skjer. Men i HL:A løftes interaktivitet opp på et annet nivå og blir til tilstedeværelse. Ikke bare er du tilstede i VR-verdenen i spillet – du må også gjøre alle ting som hører med i «vanlig» verden også. Her må du skyve vekk til med hendene dine, du må åpne dører med dørhåndtaket, du må fysiske lade om våpen og armere dem – og du må fysisk holde deg for munnen et sted i spillet også. At spillet gjør en god jobb der skjønner du når du…

  • …fysisk sparker etter ting i spillet.
  • …prøver å hente en sjokolade til deg selv på Russells-måten når du sitter i sofaen i stuen.
  • …legger deg ned på gulvet for å sikte inn et bedre skudd på en Combine-soldat.
  • …hysterisk vifter med hendene dine foran ansiktet for å få vekk en alt for ivrig Head Crab.
  • …klemmer deg inn i et hjørne i spillet midt i et åpent rom i stuen for å gjemme deg fra Jeff (en karakter i spillet du ikke kommer til å like).

Og alt dette uten at du tenker over hvor teit det ser ut i virkeligheten (kanskje jeg legger inn et bilde her ved anledning – eller kanskje ikke ;-).

Poenget med alt dette er at tilstedeværelsen og innlevelsen blir forstyrret om du hele tiden må være oppmerksom på kabelen fra datamaskinen til VR-hjelmen, og at du ikke snubler eller vikler deg inn i den. Nå er det egentlig ikke mulig å spille HL:A på en VR-hjelm som ikke er kablet – i følge Valve (som har laget spillet) – men det stopper ikke dem som virkelig vil. Jeg har en Oculus Quest og den har i utgangspunktet ikke kabel, fordi du spillene spilles i selve hjelmen og ikke på datamaskinen. Det er fint og nyttig, så lenge spillet finnes til Oculus Quest. HL:A gjør ikke det. HL:A kan du bare spille på PCen din og du må koble VR-hjelmen til PCen. Det er nå mulig å koble Oculus Quest til PCen via en USB3-kabel og spille alle SteamVR- og Oculus-spill via PCen på denne måten – men da har du jo koblet hjelmen til PC via kabel, og du er like langt.

Inn fra siden kommer nå to nyttige verktøy – appen Virtual Desktop til Oculus Quest og programmet SideQuestVR. Du må først kjøpe og installere Virtual Desktop på Quest-en, og så installere Virtual Desktop-klienten på PCen din. Dette er en app som kobler PCen til Quest-en trådløst, slik at du kan få skrivebordet ditt på PCen opp i VR-hjelmen. Men akkurat denne utgaven støtter ikke overføringe av VR-spill. For å løse det laster du ned og installerer SideQuestVR og følger alle instruksjonene der. Da kan du installere apper til Quest-en utenom butikken til Oculus. Så installerer du Virtual Desktop-utgaven du finner på SideQuestVR. Og nå er du (nesten) klar. Nå kan du spille alle SteamVR-spill på PCen din i VR-hjelmen via Virtual Desktop trådløst! Det er bare å starte Virtual Desktop i VR-hjelmen og velge «Launch SteamVR» eller starte ett at VR-spillene som er tilgjengelige i menyen i Virtual Desktop.

Men… trådløs overføring av VR krever masse båndbredde! Quest-en må være koblet til et stabilt og raskt wifi-nettverk, hvis ikke blir VR-opplevelsen… ikke god (les elendig!). Mitt tips er at PCen din må være koblet med nettverkskabel til wifi-senderen. Wifi-senderen må ha fri sikt til VR-hjelmen og det bør ikke være andre som gjør noe annet på wifi-nettverket mens du spiller. En praktisk løsning her er å ha en egen wifi-sender (altså en egen fysisk sender) satt opp til VR-hjelmen – og bare den. Det har jeg gjort. Da krangler du ikke med alle andre i husstanden om båndbredden i det trådløse nettverket – og livet er fint i VR-verden.

Og så… HL:A og skole… ehh… her er et lite utgangspunkt i alle fall…

<SPILLPEDAGOGMODUS>
Elevene kan spille første del av HL:A, fra starten og til du blir slått ut av en Combine-soldat. Det tar ca. 10-12 minutter alt etter hvor mye du undersøker i verdenen. Du kan bruke det som utgangspunkt for gode samtale om flere ting: Ut fra utsikten i startscenen – Hvordan vil du beskrive hva som skjer i City 17? Etter gjennomspilling – Hvordan fremstilles samfunnet du lever i? Hvordan opplever du samfunnet du lever i? Hvilke grep har spillskaperne gjort for å gjøre HL:A til et sted du opplever som ekte?
</SPILLPEDAGOGMODUS>

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.