Plagiatkontroll og andre LMS-ting

Det ser ut til å være en sammenheng her… På (nesten) alle ungdomstrinn jeg har vært innom har linken mellom å ville ta i bruk LMS til innlevering vært knyttet til plagiatkontrollen. Selv om skoler har andre mål for innføring av et LMS enn plagiatkontrollen, er det dette som er stikkordet for de fleste lærerne. Det er få som argumenterer for arbeidsflyt i vurderingsarbeidet, muligheten for en digital portefølje osv. Og med tanke på det jeg har blogget om tidligere er det deprimerende om så blir tilfelle. Lærere vil ha LMS fordi de vil ha et verktøy som i praksis ikke virker – og så går de glipp av poenget med et LMS. Det skal være med å effektivisere hverdagen til lærere og elever gjennom å være et godt digitalt verktøy for læring gjennom eget arbeid, samarbeid og tilbakemeldinger – og å strømlinjeforme vurderinger og dokumentasjon.

Og når jeg først er igang med ting jeg ikke er komfortabel med i et LMS, så tar jeg alt det andre jeg også har tenkt på også. Det første jeg tenker på er en utfordring med alle LMS-systemene jeg har sett – de har teknisk gamle løsninger for brukergrensesnittet. I en hverdag hvor Google, Facebook og en rekke andre aktører har laget fantastiske websider som oppfører seg som fullverdige programmer blir Fronter, itslearning og Moodle gammeldagse og trege i forhold. Det finnes et par apps til iPhone/iPad for Moodle som delvis moderniserer grensesnittet, men det når fremdeles ikke opp til Google, Facebook og Twitter (og deres apps!). Dette er ting lærere som ikke snakker det «digitale språket» ikke legger særlig merke til, men elevene (NMLene) er vare for dette. LMSer blir bare et teit skolesystem som egentlig ikke har noe med deres digitale hverdag å gjøre.

Det andre er knyttet til hvordan en skal bruke LMSet systemisk. Hvis nå en skole/kommune har et system for å gi elever (og foreldre) tilgang til karakterer/tilbakemeldinger og fravær/anmerkninger som er uavhengig av LMS-systemet, f.eks. SkoleArena eller noe slikt, så forsvinner verdien av LMSets samlende karakter-/vurderingssystem (se Odins bud #4). Er målet at LMS-systemet skal være en digital portefølje finnes det betraktelig bedre løsninger enn Fronter, itslearning og Moodle, f.eks. Google Docs (også gjennom utdanningsprogrammet i Google Apps), WordPress (faktisk!), Alfresco, Mahara osv. Disse er også mye mer moderne i brukergrensesnittet enn LMSene. Hvis vi først begynner å rokke med disse tingene er vi tilbake til poenget med at det alltid finnes bedre selvstendige verktøy enn de som er lagt inn under systemet i et hvilket som helst LMS.

Det siste er at det er gjort et poeng ut av at innføringen av et LMS kan hjelpe en skole i gang med «digitaliseingsprosessen» av lærere og elever. Det finnes god dokumentasjon på at dette er tilfelle. Det triste er at mange skoler blir låst («vendor lock-in») til en løsning – uansett om de er fornøyd med løsningen på sikt eller ikke. Der andre løsninger er laget for å dele informasjonen med omverden er de fleste LMSer lukkede systemer som ikke liker å dele den informasjonen som finnes der – og det er derfor vanskelig å bytte system. Forresten, Facebook liker ikke å dele sin informasjon med andre heller.

Det finnes en god del ulemper med en del av de eksterne tjenestene til Google og Facebook o.l. også – f.eks. at at tjeneste plutselig legges ned eller endres på en slik måte at skolen ikke kan bruke dem lengre. Men samtidig er det disse systemene elevene er vant til å bruke – og det er den kvaliteten de representerer skolen må klare å speile i sin bruk av teknologi.

Velkommen til Internett, som er så mye mer enn et LMS…