«Hvordan beskytte elever mot skadelig innhold på nett»

Joda, jeg visste den kom, og dessverre ble den slik jeg, og mange med meg, fryktet. Udir har i dag publisert en veileder om «Hvordan beskytte elever mot skadelig innhold på nett«, hvor de kommer med konkrete anbefalinger om hvordan skoler og skoleeier styrer og begrenser tilgang til Internett og apper ut fra elevenes alder og modenhet. Hvis du nå tror du får vite hva jeg mener om denne veilederen, så har du helt rett.

Innledningen begynner godt med at Udir prøver å si at elever må lære selvstendighet og dømmekraft, men så sklir det ut til at uten tilsyn av voksne eller tekniske begrensninger (min utheving) øker risikoen for at elever eksponeres for innhold som er skadelig for dem. Den naturlige fortsettelsen er derfor at «En alderstilpasset begrensning av internett- og apptilgang i skolen kan bidra til å redusere risikoen for at elever blir eksponert for skadelig innhold via skolens enheter, og samtidig utnytte læringspotensialet i digitale verktøy og digitale ressurser på en trygg og god måte» (min utheving). Legg merke til hvor uklart og usikkert dette utgangspunktet er forstått – «kan bidra til å redusere risikoen». Så Udir signaliserer at det ikke er særlig sikkert at en alderstilpasset begrensning vil løse det tittelen til veilederen er tydelig på.

Men hva er skadelig innhold? Jo, i følge Udir finnes det i «blant annet filmer, videoklipp, tekst, illustrasjoner, bilder, spill, lyd og animasjoner». I og over alt altså. Skadelig innhold handler om «grov vold, pornografisk innhold og andre svært skremmende bilder og videoer», men det kan også være «diskusjoner og illustrasjoner om selvskading, innhold eller måter for å bli/være veldig tynn, bruk av narkotika, eller metoder for å begå selvmord». Dette er bedre enn det første utkaste der også reklame og liknende var definert som skadelig innhold. Det er pussig at pornografisk innhold kategoriseres som svært skremmende. Det er nok ikke slik de fleste elever oppfatter det…

For 1.-7. trinn anbefaler Udir det vi kan kalle «eksamensmodus». Det vil si at alt er stengt på Internett (eller ikke tillatt), og at elevene bare får tilgang til tillatte sider. Udir kaller det et tillatt-filter. Udir skriver, og dette er interessant, at dette er viktig dersom elevene bruker digital enhet på egenhånd (mine uthevinger), enten på skolen eller at de har den med hjem. Ungdomstrinnet og videregående skole kan klare seg med et filter som blokkerer tilgang til skadelig innhold, og er da et ikke tillatt-filter. Udir åpner opp for at 5.-7. trinn kan å gå over til et ikke tillatt-filter i stedet for et tillatt-filter, hvis en vurderer dette som sikkert nok.

Resten av veilederen er sånn jadijadijadi om å ha det sikkert og trygt på skolen. Jeg synes det er sært at Udir skriver at det skal lages en aktivitetsplan etter Opplæringsloven § 12-4 «dersom årsaken er at eleven har blitt utsatt for skadelig innhold på nett». De knytter det til å ha det «trygt og godt på skolen», men det er nokså diffust og det blir spennende å se hva dette blir brukt til i praksis.

Så hva gjør vi nå? I Randabergskolen har vi lenge levd godt med rammen at alle Chromebooker er låst til Google Sikker Søk, at Kripos-filteret er installert og at ingen elever bruker digitale enheter på skolen uten at det er voksne i nærheten og i kontroll. Poenget med disse begrensningene er at ingen elever vil finne noe skadelig eller skremmende med et uhell på Chromebooken. Men – hvis du velger å lete etter skadelig eller skremmende innhold, så vil du kunne finne det – og det vil være voksne i nærheten som kan agere. Det å tro at vi skal kunne stoppe elever fra å lete frem det vi definerer som skadelig og skremmende innhold mener jeg er en tapt kamp før den har begynt. Jeg mener det er viktig å sikre elever fra å bli utsatt for skadelig og skremmende innhold uten at de ønsker det, altså at de ikke kommer over ting med et uhell.

Det skal sies at vi sender enheten med hjem for elever fra 5. trinn, og at vi dermed ikke har kontroll over hva elevene bruker enhetene sine til der. Vi sier at det elevene får tilgang til på hjemmenettverket må være foreldrenes ansvar. Jeg tror ikke dette overlever denne veilederen, men jeg har likevel noen kommentarer til det.

Mediatilsynets delrapporter fra «Barn og unge 2024» viser spennende ting i forhold til barn og unges mediebruk. 94% av alle 9-11-åringer har egen mobil (og at 62% av elevene har fått sin første mobil før de er 8 år gamle). Det betyr at fra 4. klasse og opp har alle elever sin egen mobil, og den har skolen/kommunen ingen kontroll over hvordan blir brukt utenom skoletid. Så om elevene fra 5. trinn får ta med Chromebookene hjem og Chromebookene er stengt ned med verdens beste ikke tillatt-filter eller et smalt tillatt-filter, så hjelper ikke det når mobiltelefonen i lommen til eleven er helt åpen. I rapporten fra Mediatilsynet er bare 13-18-åringer spurt om skadelig innhold og negative hendelser, og her er det tydelig at det mest handler om sosiale medier og deling på mobil – mer enn den digitale enheten de har fått på skolen.

Jeg vet at dette minner om whataboutism, men det er et argument i diskusjonen om kommunen skal bruke store ressurser på å stenge ned Chromebooken når det i praksis ikke beskytter elevene mot skadelig innhold på nett.

Dette er fordi det teknisk er utfordrende å sette opp et tillatt-filter. Det er mange nettsider som trenger at andre nettsider er tilgjengelige for å virke, og det kan være vanskelig å finne ut hvilke sider det faktisk er. Hvilke sider som skal være tillatt er også en utfordring. Hvem skal avgjøre hva som er tillatt? Er det læreren, IT-ansvarlig, rektor, skolesjef, IT-sjef, kommunalsjef eller kommunestyret (med utvalg)? Hva om noen ikke er enige? Skal en side tillates for alle elever på 1.-4. trinn eller 5.-7. trinn, og på alle skoler, eller bare på noen? Det er et hav med spørsmål her. Dessuten, når en side blir tillatt er det mange tekniske ting som må ordnes, og dette krever en del ressurser. Jo mer granulert dette skal være, jo mer ressurser krever det. Jo mindre granulert systemet er, jo strengere og mer tungvint vil det oppleves av lærerne (og elevene).

Et tillatt-filter er derfor ikke noe vi ønsker å sette opp. Det lager større utfordringer enn det løser. Det utfordrende spørsmålet er om det er en utfordring at elever på 1.-4. trinn leter etter skadelig og skremmende innhold? Jeg tror ikke at det er det, så det bør holde med en løsning som hindrer uhell – og den har vi hatt oppe i mange år.

Løsningen for å unngå tillatt-filter kan bli at elever på 1.-4. trinn ikke får tar med seg Chromebookene hjem, noe de i utgangspunktet ikke gjør. Vi har god kontroll med når elever bruker digitale enheter på skolene, og da kan vi argumentere godt ut fra innholdet i veilederen at vi kanskje ikke trenger tillatt-filteret og klarer oss med et ikke tillatt-filter.

Det sagt, det er mange av de samme problemene for et ikke tillatt-filter, spesielt om det også skal følge elevene hjem. Hvilke sider på verdensveven kan vi si er skadelige og skremmende, og som alle er enige om at er det? Noe kan være innlysende, men det er mye som ikke er like enkelt.

Jeg regner med at vi i Randabergskolen må aktivere Google sitt innebyggede pornofilter, som også kan følge Chromebooken utenfor skolens nettverk. Personlig mener jeg at dette filteret stopper for mange sider (for eksempel NRK sin sexguide). Vi kan heller ikke vite på forhånd hva det stopper og vi kan bare delvis overstyre det om vi er uenige med Google. I praksis er det er enten av eller på. Skal jeg være pragmatisk kan jeg alltid si at det er greit nok. Det koster oss lite å skru det på. Det kan gi noen overraskelser i undervisningen med sider som vi i Norge ikke tenker burde sperres, men det overlever vi. Elever som er interessert i å surfe på disse sidene har egen mobil og finner dem der.

Det blir nok en anbefaling at elever på 5.-7. trinn får ta med Chromebooken hjem, uten andre særlige filter enn Google sitt. Hvis noen skulle ønske at elever på 5.-7. trinn skal ha bare tillatt-filter, tror jeg at det heller blir en anbefaling om at 5.-7. trinn skal la Chromebooken ligge igjen på skolen slik at vi kan ha tillatt-filter på skolen når elevene ikke er alene med enheten.

Vi kommer nok også til å legge på et tillatt-filter i nettverket på skolen, og at dette begrenser sosiale nettverk med mer. Dette er ikke knyttet til denne veilederen, men fordi vi ser at en del tjenester på nett er reelt forstyrrende i undervisningen. Siden dette bare gjelder skolenettverket vil det ikke følge elevene hjem.

Og til slutt, gå tilbake til overskriften på dette blogginnlegget «Hvordan beskytte elever mot skadelig innhold på nett». Det høres fint ut, gjør det ikke? Hvem kan være uenig i dette? Men uansett hvordan du snur og vender på det handler veilederen bare om hvordan skolens digitale enhet skal begrenses. Det handler ikke om hvordan vi kan beskytte elever mot skadelig innhold på nett. Det egentlig spørsmålet jeg har er – Er det at elever kan finne skadelig og skremmende innhold på skolens digitale enhet er reelt problem i dag? Eller sagt på en annen måte – Løser denne veilederen utfordringen den presenterer i overskriften? I min levde verden gjør den ikke det.