Hopp til innholdet

Tut og kjør!

Dette innholdet er 10 år gammelt, så det kan godt hende at ting er utdatert i vår hastige digitale hverdag.

Da er saken om 1-til-1-tilgang for ungdomstrinnene i Randaberg kommune klar for politisk behandling. Her har dere en web-tilpasset utgave av saken, i tilfelle noen skulle bli inspirert. Det er bare å forsyne seg :-)

Så får vi se hva politikerne går for…

 

Sak 13/50 – Bærbare datamaskiner til ungdomstrinnet i Randaberg kommune

Bakgrunnen for saken

I budsjettdebatten i formannskapet/kommunestyret (sak 12/2128) ble dette verbalforslaget fra de politiske partiene vedtatt:

Rådmannen legger fram sak om nettbrett for alle 8. klassene i Randaberg i tråd med samarbeidsprosjektet med UiS.

Bakgrunnen for vedtaket er et planlagt samarbeidsprosjekt mellom Harestad skole og Lesesenteret UiS. I prosjektet er det planlagt at minst en 8. klasse ved Harestad skole skal få utdelt et nettbrett eller en bærbar PC og at kommunen og Lesesenteret sammen følger opp denne klassen frem til ungdomstrinnet på nye Harestad skole står klar. I sak 12/538 (punkt 8) vedtok kommunestyret at det på nye Harestad skole ikke skal bygges datarom, og at alle elevene skal ha hver sin bærbare digitale enhet.

Grunnlagsdokumenter
Sak 12/2128 – Budsjett 2013
Sak 12/538 – Ny Harestad skole

Saksopplysninger

Nye Harestad skole

Bakgrunnen for denne saken er knyttet til at kommunestyret i Randaberg den 24. mai 2012 vedtok å bygge nye Harestad skole, og at ungdomstrinnet der skal bygges uten datarom. Til grunn for dette lå det en spenstig, men realistisk, visjon om at i framtidens skole må ungdomsskolelever ha 1-til-1-tilgang til en digital bærbar enhet – i form av en bærbar datamaskin eller et nettbrett.

Bakgrunnen for forslaget om 1-til-1-tilgang på nye Harestad skole hadde sitt utgangspunkt i pilotprosjektet Prosjekt ”Nettbrett” (oppstart høsten 2011), der hver elev i 9A ved Harestad skole fikk utdelt hvert sitt nettbrett. Erfaringene fra prosjektet er positive når det gjelder tilgang til en digital enhet og det er mange positive effekter knyttet til elevenes opplevelse av seg selv som lesere og skrivere. Ikke minst rapporterer elevene om en mer autentisk skolehverdag.

”Se mot Randaberg” – Samarbeidsprosjektet med Lesesenteret på UiS

I forbindelse med Prosjekt ”Nettbrett” på Harestad skole var det meningen at Lesesenteret på UiS også skulle være med å forske på ulike sider av elevers bruk av nettbrett i undervisningen. Det ble dessverre ikke noe av det den gangen. Lesesenteret har siden henvendt seg til kommunen og lurt på om de kunne samarbeide med kommunen om et nytt prosjekt fra høsten 2013.

Dagens skole står foran store utfordringer med å tilpasse skolens praksis til den digitale hverdagen elevene er en del av fra tidlig alder. Digitalisering av tekstkulturen tvinger frem en åpenhet for nytenkning om lesing, skriving og literacy (best oversatt med ”lese- og skrivekynde”). I skolen regnes også dette som grunnleggende ferdigheter og det legges stort vekt på det i både nasjonal og internasjonal utdanningspolitikk. Læreplanene i Kunnskapsløftet hviler tungt på språklige ferdigheter og evnen til å navigere i en digital tekstkultur.

I dag er avstanden økende mellom elevenes digitale hverdag som lesende og skrivende (og lærende) individer og de aktivitene som foregår på skolen. En viktig grunn for denne avstanden er skolens begrensede tilgang til datautstyr.

“Se mot Randaberg! Digitale skritt mot framtidens skole” er et planlagt samarbeid mellom Randaberg kommune og Lesesenteret (UiS). Prosjektet tar sikte på å utvikle rammer og innhold for en pedagogisk praksis som er tilpasset den digitale hverdagen som omgir skolen. På den måten vil prosjektet berede grunnen for innflytting i den nye Harestad skole, og samtidig gå foran i utviklingen av skolen nasjonalt og internasjonalt.

Prosjektet vil ha fokus på å utvikle god faglig og pedagogisk praksis som forholder seg aktivt til de mulighetene for bedre læring som teknologien tilfører. En skal også samle og formidle kunnskap om muligheter og begrensninger knyttet til den uunngåelige teknologiseringen av klasserommet.

Prosjektet starter høsten 2013 på 8. trinn på Harestad skole. Målet er å utstyre minst en klasse med en bærbar digital enhet, og en ønsker å utvide det til hele 8. trinnet om en finner økonomiske midler til det.

Verbalforslaget fra politikerne

Gjennom verbalforslaget i formannskap/kommunestyre gir politikerne uttrykk for at alle elever på ungdomstrinnet i Randaberg kommune skal få ta del i den digitale utviklingen i samfunnet – ikke bare elevene på Harestad skole. Rådmannen legger derfor frem denne saken for å se på mulighetene for å dele ut bærbare datamaskiner til alle 8. klasser i Randaberg kommune fremover.

Behov for investeringer

Trådløse nettverk

Ingen av skolene har per dags dato et trådløst nettverk som dekker behovet dersom alle elevene på ungdomstrinnet får en bærbar digital enhet. Etter samtaler med kommunens leverandør av disse tjenestene, er det gjort et utgiftsanslag på omtrent kr. 150 000,- for alle tre skolene samlet.

Det er ofte behovet for kablet nettverk som paradoksalt nok gjør installasjon av trådløst nettverk dyrt, men alle tre skolene har et godt utbygget kablet nettverk fra tidligere oppusninger. Dette gjør disse investeringene unødvendige.

Bærbare digitale enheter

Det har vært grundige samtaler på alle tre skolene og mellom rådgiver hos skolesjefen med ansvar for IKT og Lesesenteret på UiS om hvilken maskinvare som vil være den beste av alle løsninger. En har tatt utgangspunkt i at en slik maskin ikke bør koste mer enn kr. 4 000,- og at denne summen vil endre seg lite i årene fremover. Det har vist seg at en over år får omtrent samme maskin ut i fra dagens standard ift samme sum penger – tross inflasjon og teknologisk utvikling.

Det er også viktig å påpeke at valget av hvilken maskin en skal kjøpe inn til årets 8. trinn kan variere fra år til år. Utviklingen innen IKT skjer så raskt at dagens teknologi bokstavelig talt er gårsdagens teknologi dagen etter at en har kjøpt den. Det betyr at vurderinger rundt hva en kjøper inn til elever og lærere må gjøres hvert år.

Gjennom Prosjekt ”Nettbrett” på Harestad skole og matematikk-prosjektet på Grødem skole, har en i kommunen allerede bygget opp god kompetanse i hvilke muligheter som ligger i det at hver elev har sin datamaskin. Disse prosjektene har også gitt gode erfaringer om hvilken type datamaskin som fungerer godt i skolen. Det er fordeler og ulemper med både nettbrett (f.eks. iPad) og bærbare datamaskiner. Sammen er en kommet frem til at en ny type bærbar datamaskin, som nettopp er kommet på markedet, vil være den foreløpig beste løsningen. Det er en maskin som både kan være en ordinær bærbar datamaskin, samtidig som det er mulig å koble fra tastaturet og bruke det som et nokså ordinært nettbrett – med alle de fordelene det har.

Derfor har en for kommende skoleår landet på at at en vil satse på en bærbar datamaskin av typen Acer Iconia W510. Denne maskinen, sammen med en bærebag, vil ligge rett i underkant av kr. 4 000,- per stk. Neste skoleår begynner det i overkant av 160 elever på 8. trinn i Randaberg kommune. Det vil være behov for omtrent 20 maskiner til lærerne på kommende 8. trinn.

Samtidig bør det være rundt 20 maskiner i reserve slik at en raskt kan bytte ut maskiner som går i stykker – enten det skyldes garantisaker eller uhell. Når skolene legger opp til at alle elever har tilgang til maskin ifm undervisningen i skolen, er det viktig at elever som må levere inn maskiner til reparasjon får utdelt en reservemaskin der og da for å unngå at de ikke kan gjøre skolearbeid.

Samlet beløper kjøpet av 200 maskiner seg til kr. 800 000,-. Denne summen vil være mer eller mindre konstant de kommende årene, da tallet på elever på 8. trinn kommer til å ligge på mellom 150-160 elever i årene som kommer.

Forsikring av utstyr

Man må regne med at det vil være maskiner som det er feil på ved levering eller hvor feil oppstår raskt etter levering. Dette vil være garantisaker og bli løst av leverandør, men det er viktig å ha reservemaskiner en kan gi til elevene som må sende inn maskinene sine.

Samtidig vil det være maskiner som blir ødelagt av elevene, enten ved uhell eller vanskjødsel/hærverk. En har undersøkt markedet i forhold til det å forsikre utstyret, men det ser ut til at premien for forskringen av slik utstyr ligger på rundt 30% av innkjøpsprisen med en 3-års garanti. Dette er mer enn hva erfaringene fra Prosjekt ”Nettbrett” tilsier at vil bli ødelagt. En legger derfor opp til at kommunen opptrer som selvassurandør og innfører en egenandel på ødelagte maskiner på kr. 700,- om elevene ødelegger maskinene. Dette er en sum som burde være overkommelig for både skolene og foreldre, og som er mer i tråd med erfaringene fra eget pilotprosjekt og andres nettbrett-/1-til-1-prosjekt. Det er også i tråd med ordensreglementet i kommunen og lover om hvilket erstatningsansvar som kan påligge elever deres foresatte.

Mulige gevinster og innsparinger

I mange sammenhenger er innføring av digital teknologi forbundet med effektivisering og mulighet for innsparinger. Å dele ut en bærbar datamaskin til alle elever på ungdomstrinnet vil på sikt gi enkelte økonomiske innsparinger, men ikke i den grad at det sparer inn selve kjøpet av datamaskinen.

Av de kr. 4 000,- en datamaskin koster per elev kan en spare inn rundt kr. 507,- i kopipenger, fordi en har erfart at klasser med 1-til-1-tilgang ikke får utdelt kopier, utskrifter eller kladdebøker.

Når alle elever på ungdomstrinnet har hver sin datamaskin er det også mulig å spare inn penger på skolen ordinære IT-driftsbudsjett. Utfordringen her er at skolene må holde det vanlige IKT-systemet i live for 1.-7. klasse og for alle lærerne (også ungdomstrinnet). I praksis betyr det at elevene på 1.-7. trinn får mer ledige datarom enn at skolen sparer penger.

Samtidig må en ikke glemme at ved å innføre datamaskiner til alle elever får også skolen (og elevene) så mange flere muligheter i undervisningen enn det en hadde før. Elevene får en helt ny skoledag med andre, og bedre, muligheter til læring. Forskning fra store studier, bl.a. PISA, viser at bare det å gi elevene en datamaskin gjør at elevene blir bedre lesere og skrivere – og at de lærer mer. I tillegg vil digitale verktøy brukt rett i skolen økt læring hos elevene både gjennom bedre læringsmetoder og motivasjon. Gjennom enkle grep snus hele skoledagen på hode på en god måte. For eksempel har elevene i matematikk-prosjektet på Grødem skole har elevene fått tilgang til undervisning på nett som alltid er tilgjengelig. Elevene får også helt andre muligheter til å uttrykke det de har lært og forstått. Både på Harestad skole og Grødem skole har Google Apps for Education vært sentralt i dette arbeidet.

I forlengelsen av hvilke muligheter dette gir er det også naturlig å si at de kr. 800 000,- som er nødvendige for å løfte alle ungdomstrinnene i Randaberg kommune tilsvarer en 130% lærerstilling i kommunen. Det kan føres mange gode argumenter for at læringsgevinsten ved å gi 1-til-1 til alle ungdomsskoleelever (og lærere) i kommunen er større en å øke den samlede lærerstaben i kommunen med en drøy stilling. Uansett vil en slik tilføring av ressurser til skolen føre til mer og bedre læring.

I forhold til digitale læreverk er det lite å hente i dag. Det er enda få digitale læreverk tilgjengelige for grunnskolen, og de som finnes koster omtrent det samme som lærebøkene koster. Her er det igjen et poeng at de digitale læremidlene ofte gir flere og bedre metodiske muligheter enn papirbøkene. Den dagen NDLA blir laget for grunnskolen/ungdomstrinnet er det betraktelig større muligheter for å spare inn penger på kjøp av skolebøker. Det er også mulig å legge opp til undervisning på datamaskiner uten skolebøker, men dette krever mye forberedende arbeid fra lærerne fordi ingen har gjort dette klar før.

Utfordringen med mulige økonomiske innsparinger er at en ikke har god oversikt over faktisk innsparing før alle elevene og lærerne på ungdomstrinnet har en datamaskin hver (”The Productivity paradox”). En kan derfor ikke begynne utrullingen av datamaskiner med mindre rammer enn den faktiske utgiften skulle tilsi.

Utfordringer

Skolene må sikre at de kommer godt i gang med det digitale prosjektet på ungdomstrinnet. Lærerne som skal være med fra starten må derfor være motiverte, kompetente og positive til den endringen bruk av datamaskin i alle fag vil medføre. I en overgangsfase vil skolene måtte prioritere sammensetningen av lærerne på 8. trinn for å få dette til. Disse lærerne må også, sammen med skolens ledelse, være med å dokumentere og dele nye gode undervisnings¬metoder og -rutiner. På den måten vil erfaringene fra de første årene deles på, og mellom, skolene, slik at en innen 3 år har en god skolekultur der IKT blir brukt på en positiv og integrert måte i årene fremover.

Gjennom dette vil en sikre lærerne ikke fortsetter å undervise på samme måte som før elevene hadde hver sin datamaskin. Datamaskinen gir så mange muligheter at det radikalt endrer hvordan læreren må legge opp undervisningen. Mange av utfordringene en hører om i media om datamaskiner i skolen er knyttet til disse problemstillingene. En skole som tar høyde for de positive endringene bruk av IKT i undervisningen fører til, har sjelden problemer med at elever bruker tiden i klasserommet til helt andre ting enn skolearbeid. Erfaringene fra Prosjekt ”Nettbrett” og matematikkprosjektet på Grødem viser at bruk av f.eks. Facebook og andre sosiale medier ikke er et større problem enn vanlig uro er i et klasserom uten datamaskiner.

Oppfølging og ansvar

Skolesjefen har en koordinerende rolle i forbindelse med innkjøp og utdeling av utstyret til skolen. Det er den enkelte skole som har ansvar for installasjon, utrulling, vedlikehold og brukerstøtte mot ansatte og elever.

Hver elev og ansatt på 8. trinn vil få tildelt en maskin som er deres personlige maskin, samtidig som er det skolens eiendom. Det er forventet at elevene har med seg maskinen hjem etter skoletid og i ferier.

Det vil bli spesifiserte egne ordensregler knyttet til behandlingen av maskinen, og det er kommunens vedtatte forskrift om ordensreglene som ligger til grunn for disse.

Rådmannens vurdering

Forslaget fra politikerne passer godt inn i kommunens satsing på skolen og i den kommende nasjonale satsingen på ungdomstrinnet. Det vil styrke den generelle trivselen og motivasjonen til elevene gjennom en skoledag som ligger tettere opp til deres egen hverdag. Samtidig er det også mye å hente innenfor IKT som gir god variasjon, praksis og læring i lesing, skriving og regning.

Saken er drøftet med rektorene på rektormøtet og rektorene er utfordret ift. de endringer som ligger i det at alle elever på ungdomstrinnet får hver sin datamaskin. De er alle positive til forslaget og de er klar over at det påhviler dem et stort ansvar for å følge opp satsingen.

Etter samtaler med Lesesenteret på UiS er rådmannen enig i at samarbeidsprosjektet mellom kommunen og Lesesenteret begrenser seg til Harestad skole. Verken kommunen eller Lesesenteret har ressurser til å dekke et forskingsprosjekt på alle tre skolene. Det er samtidig viktig å sikre at erfaringer fra samarbeidsprosjektet formidles til de andre skolene.

Ulike alternativer

Rådmannen ser at det å løfte ungdomstrinnet inn i en digital hverdag er et kostbart løft. Det å øke rammen til ansvar skole med kr. 800 000,- i inneværende budsjettår er en utfordring. Rådmannen har derfor vurdert ulike alternativer som på hver sin måte svarer til vedtaket fra politikerne.

I kommunens budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016 er målet at ungdomstrinnet på Harestad skole skal stå klar høsten 2016. I vedtaket om ny Harestad skole er det nedfelt at elevene skal få hver sin bærbare digitale enhet, fordi dette, i tillegg til å være et godt pedagogisk grep, også gjør at kommunen slipper å bruke 17 millioner kroner ekstra på skolebygget i form av arealer til datarom. Det er fornuftig å begynne investeringen i disse datamaskinene over tid. Da slipper kommunen å ta et stort økonomisk løft den dagen hele ungdomstrinnet flytter inn på ny skole.

Det er også elevene og lærerne på ungdomstrinnet på Harestad skole som må være forberedt på den hverdagen som møter dem på den nye skolen. Det vil, som sagt, ikke være datarom på denne skolen, så elevene og lærerne må allerede være godt vant med hvordan skoledagen fungerer når hver elev har sin egen bærbare datamaskin. Ved å fase inn datamaskinene over tid har skolen god anledning til å bygge opp den kompetansen blant lærerne som er nødvendig for å drive god undervisning på nye Harestad skole.

Rådmannen har vurdert følgende forslag…

1) En full innføring av bærbare datamaskiner på 8. trinn på alle tre skolene fra og med høsten 2013

Dette forslaget medfører at driftsrammen til ansvar skole økes med kr. 800 000,- i inneværende budsjettår for å kunne kjøpe inn bærbare datamaskiner til elever og lærere på 8. trinn høsten 2013 og de kommende årene.

Dette forslaget mener rådmannen er for omfattende til å ta inn i et allerede vedtatt budsjett for 2013.

2) En full innføring av bærbare datamaskiner på 8. trinn på alle tre skoler fra og med høsten 2014

I budsjett 2014 søkes det å innarbeide en økning av driftsrammen til ansvar skole med kr. 800 000,- for å kunne kjøpe inn bærbare datamaskiner til elever og lærere på 8. trinn høsten 2014 og de kommende årene.

Dette forslaget gir kommunen rom for å planlegge en økning av budsjettrammene i samlet budsjettsammenheng for ansvar skole gjennom budsjettprosessene for 2014.

Per i dag er det uansett sikret økonomiske rammer for at en av klassene på 8. trinn på Harestad skole skal få hver sin maskin høsten 2013 i tilknytning til prosjektet med Lesesenteret. Da er det bare noen av lærerne på dette trinnet som vil være knyttet til prosjektet. De resterende lærerne på dette trinnet vil ikke få prøvd undervisning der alle elever har hver sin maskin før de begynner på nye Harestad skole.

3) En full innføring av bærbare datamaskiner over flere år

Driftsrammen på Harestad skole økes med kr. 368 000,- i inneværende år for å kunne kjøpe inn bærbare datamaskiner til elever og lærere på 8. trinn i årene fremover.

I arbeidet med budsjett 2014 arbeides det inn en økning av driftsrammen til ansvar skole på til sammen kr. 800 000,- som inkluderer de kr. 368 000,- som blir gitt Harestad skole i 2013.

Forslaget ivaretar behovet Harestad skole har for utvikling og investering før nye Harestad skole er klar og det legger gode rammer for samarbeidet med Lesesenteret. Det medfører en økning av rammen til Harestad skole for inneværende budsjettår.

Dette forslaget gir kommunen rom for å planlegge en naturlig økning av budsjettrammene for resten av skolesektoren skolen gjennom budsjettprosessene for 2014. Harestad skole, som prosjektskole, vil også kunne bidra med drahjelp til de to andre skolene når de starter opp høsten 2014.

4) En delvis innføring av bærbare maskiner bare på Harestad skole

Driftsrammen på Harestad skole økes med kr. 368 000,- i inneværende år for å kunne kjøpe inn bærbare datamaskiner til elever og lærere på 8. trinn i årene fremover.

Forslaget ivaretar behovet Harestad skole har for utvikling og investering før nye Harestad skole er klar og det legger gode rammer for samarbeidet med Lesesenteret. Det medfører en økning av rammen til Harestad skole for inneværende budsjettår.

Samtidig er det er uheldig om IKT-løftet i kommunen bare gjelder elevene og lærerne ved Harestad skole. I praksis vil dette føre til store ulikheter i skoletilbudet mellom elevene i kommunen.

Slik rådmannen ser det er dette forslaget heller ikke i tråd med det politikerne har ønsket i sitt vedtak.

5) En full innføring fra 2014 og der noen skoler kan starte prosjektet i 2013 ved å bruke noe av egne midler

I budsjett 2014 søkes det å innarbeide en økning av driftsrammen til ansvar skole med kr. 800 000,- for å kunne kjøpe inn bærbare datamaskiner til elever og lærere på 8. trinn høsten 2014 og de kommende årene.

Dette forslaget gir kommunen rom for å planlegge en naturlig økning av budsjettrammene for skolen gjennom budsjettprosessene for 2014.

Samtidig ønsker rådmannen at de skolene som er motivert og ønsker å starte utrullingen høsten 2013 skal få hjelp til å få dette til. Både Harestad skole og Grødem skole har inneværende skoleår prosjekter på 10. trinn knyttet til 1-til-1. Begge skolene ønsker å utnytte den positive drakraften fra disse prosjektene til å kunne starte en god utrulling av datamaskiner på det kommende 8. trinnet høsten 2013. Det er bra om skoler som allerede er godt i gang med god endring av praksis skal få anledning til å fortsette med dette.

Ingen av skolene ser seg i dag i stand til å prioritere utrullingen av datamaskiner ut i fra egne midler. I dette forslaget får skolene anledning til å starte utrullingen høsten 2013 om de selv velger å ta 1/3 av utgiftene av egen ramme for å komme i gang. For skoleåret 2013/2014 vil fordelingen mellom skolene se slik ut:

Skole Samlet behov Fra egen ramme Behov for økt ramme
Harestad skole kr. 368 000,- kr. 122 000,- kr. 246 000,-
Grødem skole kr. 296 000,- kr. 98 000,- kr. 198 000,-
Goa skole kr. 136 000,- kr. 45 000,- kr. 91 000,-
SUM kr. 800 000,- kr. 265 000,- kr. 535 000,-

6) Den enkelte skole bruker egne midler for å innføre datamaskiner for 8. trinn

Rådmannen går ikke inn for å øke rammen for skolene i inneværende budsjettår. Skal prosjektet starte høsten 2013 må skolene selv vurdere om de innenfor egne rammer kan prioritere midler til å starte opp.

Rektorene har signalisert at en prioritering av datamaskiner på 8. trinn ikke er innenfor det skolene har som planlagte satsingsområder for høsten 2013. På det nåværende tidspunkt er det derfor vanskelig for skolene å finne midler til dette. Som det står i saken er kostnadene i størrelsesorden 1,3 lærerårsverk. Rektorene mener at det ikke er rett prioritering nå å omprioritere lærerstillinger til datautstyr. Selv om en ser at bærbare datamaskiner vil øke læringsutbyttet, mener en at det ikke er rett å redusere lærerkapasiteten.

Sluttvurdering

Rådmannen ser utfordringer og muligheter i alle de seks forslagene. Det må arbeides med finansiering og ut i fra dagens vedtatte budsjett går rådmannen for forslag 2.

Skolene utfordres samtidig til å være med å finne egne midler gjennom områder og tiltak hvor det er mulig å effektivisere ressurser og midler, samtidig som rådmannen er klar over at dette kan være vanskelig å vurdere før maskinene er rullet ut på skolene.

Print Friendly, PDF & Email

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.