…i alle fall i min verden. Under juletreet lå det i år en Oculus Quest – og bare bekreftet at jeg er en uhelbredelig nerd. Jeg har vært med i VR-racet siden Oculus DK1 – og har enda den og Oculus DK2 liggende, i tillegg til at det er koblet opp en fast installasjon av HTC Vive i loftstuen. De fleste andre utgaver av ulike VR-løsninger har jeg prøvd i ulike sammenhenger, så jeg anser meg for rimelig vel bevandret i VR-verden.
Så langt har jeg ment at HTC Vive gir den desidert beste VR-opplevelsen, men den er kostbar og teknisk krevende å holde i live. Du må ha selve VR-hjelmen og kontrollerne, montering av basestasjoner som er nødvendig for posisjonering av hjelm og kontrollere i rommet og en dyr VR-PC for å lage de snadre bildene til hjelmen. I tillegg til å måtte holde seg innenfor basestasjonene er du også bundet opp med en kabel fra PC til hjelm. Det er også en del arbeid å sette opp det virtuelle arbeidsområdet du har tilgjengelig i det fysiske rommet. Og på toppen av det hele er det unektelig ikke alltid at maskin- og programvare snakker like godt sammen. I korte trekk – VR på PC er ikke for hvermannsen. Det er for ildsjeler og entusiaster.
De litt slappe VR-variantene med mobiltelefoner, som du legger inn i en ramme av ulike kvalitet, teller ikke som VR. De bare registrerer rotasjon rundt XYZ-aksene, ikke bevegelse i rommet. Faktisk ser det ut til at flere mobilprodusenter faktisk tar vekk denne typen funksjonalitet og heller satser mer på AR – og da direkte i fotoappen på mobilen.
HTC Vive har vært konge på haugen en god stund nå, men nå begynner feltet å bevege seg litt. Både HTC og Oculus har kommet med nytt VR-utstyr, og Valve har meldt seg på kappløpet. Oculus og Vive tilbyr nå en rekke ulike modeller i forskjellige prisklasser – og plutselig er det vanskelig å snakke om hva som er best, fordi det handler om hva du skal bruke det til. Om du vil lese deg opp selv har du lenkene her – Oculus VR, Vive VR og Valve Index.
I skole er det viktig å kunne få det så enkelt at selv den mest knotete lærer kan bruke det. Jeg har brukt Vive noen år i skole nå og jeg innrømmer at det er ikke for nybegynnere. Selv jeg må virkelig jobbe med å få alt til å virke. Da snakker jeg ikke om å virke «optimalt», men bare være sikker på at det faktisk virker. At det er bilde og lyd, at plassering i rommet er riktig (det er ikke så stas å være utenfor vognen i en berg- og dalbane), at programmet vi skal bruke virker osv osv osv. Dette i tillegg til at du må ha god plass, satt opp basestasjonene, gjort klar det virtuelle rommet og ha en temmelig kraftig (bærbare) PC med nødvendig programvare og drivere og alt det der – og en Windows10-installasjon som ikke må oppdatere seg når du skal bruke den!
Men… når jeg nå har en Oculus Quest i hånden og tenker jeg at… nå snakker vi. Quest kom ut i mai 2019 og ting har skjedd raskt. Det er en selvstendig VR-enhet som ikke trenger å koble seg opp til en PC og den trenger ikke basestasjoner for å vite hvor den er i rommet. Det er å lade den opp, skru på og ta den på hodet – og etter noen enkle instruksjoner om å koble til kontrollere, så er du igang. Lyden er innebygget i hjelmen uten at du trenger høretelefoner på ørene (som har vært en generell hodepine ifm undervisning). Quest har en funksjon der du kan se rommet via flere kamera på hjelmen og du tegner selv inn hvor «grensene» for det virtuelle rommet skal gå i det fysiske rommet – og det fungerer som en kule! Inne i dette området er du inne i den virtuelle verden – og hvis du går utenfor (eller bare stikker hodet utenfor!) slår Quest inn at du får se det fysiske rommet via kameraene. Bare for gøy tok jeg en gåtur utenfor det virtuelle rommet, gikk da inn i den «virkelige» verden, snudde meg og så tilbake på hvor grensene for den virtuelle verden var i den fysiske verden – før jeg gikk tilbake «inn» i den virtuelle verdenen igjen. Dette er helt umulig å beskrive med ord hvor stilig det er :-). Og det er jo det som er problemet med VR – du må prøve det for å forstå hvordan det faktisk oppleves.
Oculus Quest fungerer uten PC, ledning og basestasjoner og den leverer ekte VR-opplevelse av rimelig god kvalitet. Det er forbausende god plassering av hjelm og kontrollere i rommet – og det fungerer også i dårlig opplyste rom. Det er en god del kvalitetsapper/-spill til Quest og du kan bruke samme konto på mange enheter, så du trenger ikke kjøpe mange utgaver av samme VR-app/-spill! (Enda.)
I tillegg til alt dette har nå Oculus sluppet en oppdatering til Quest – Oculus Link. Den gjør at du kan koble Quest til en VR-PC, om du tilfeldigvis har en. Da kan du spille alle VR-spill/-programmer du har på PCen i Quest. Prisen er at du da kobler deg opp med en USB-kabel til PCen. Det må være en USB-C 3.x kabel og det er ikke så enkelt å finne lange slike kabler. Jeg fant en 3 meter lang USB-C-kabel og den kommer jeg et godt stykke med. Oculus slipper snart en 5 meter lang spesialkabel for dette. Plutselig ble Quest en «fullverdig» VR-hjelm, på lik linje med Viven min. Det skal sies at Oculus Link enda er i beta, og at det merker du raskt. Det er mye som ikke helt virker slik det skal.
Den eneste ulempen er at at siden Quest er en selvstendig enhet er det ikke så enkelt å se hva den som har den på seg ser. Hvis du ikke ser hva eleven holder på med i hjelmen, kan det være vanskelig å veilede eleven i hva denne skal gjøre for å få ting til å virke. Det er en egen mulighet for å «caste» bildet fra hjelmen til mobil/nettbrett eller Chromecast, men dette kan være litt hårete ift oppkobling og stabilitet. Du må også gjøre noen avanserte triks i ludo hvis du vil ha bildet fra hjelm over til PC-skjerm, så det er ikke bare enkelt å få bilde fra hjelmen over på storskjerm i klasserommet.
Kort fortalt – Oculus Quest gjør så godt som alt riktig i forhold til bruk i undervisning. Til og med prislappen er utdanningsvennlig. Og bare så det er ment noe om – jeg mener skoler ikke trenger utgaven med 128GB lagring. Det holder med 64GB. Det er bare de med spesielle behov for å lagre mye som trenger å bruke 25% mer penger på dobbel lagringskapasitet.
<ILDSJELPRAT>
Og så over til det ildsjeler kan gjøre med en Oculus Quest! Det er ikke vanskelig å skru Quest over i utviklermodus og da får du tilgang til det som kalles «sideload»-ing – at du kan laste inn apper utenom den innebyggede butikken. Den enkleste måten å gjøre dette på er å komme seg til nettsiden SideQuest og følge instruksjonene der. Da får du også svært enkel (og stabil) tilgang til å vise hjelmbildet på PCen som har SideQuest installert – også trådløst. Og så mine andre tre favorittgrunner til å sideloade… ;-)
Det beste argumentet for å ta en «sideload» på Quest er spillet «Tea for God«. Det er så usannsynlig stilig at det er vanskelig å forklare med ord og bilder, slik det skal være med gode VR-ting. Spillet bruker «ikke-euklidske» rom, altså umulig rom som ikke kan eksistere i virkeligheten, og prosedyregenerering for å gi deg uendelig bevegelse innenfor et lukket fysisk område i rommet du fysisk står i. Ja, og så skal du skyte på noe, men det er ikke viktig :-). Det tar ikke mange sekundene før du helt glemmer at du egentlig går rundt på 2×2 meter i stuen din…
Og så har vi «Half-Life VR» via Lambda1VR – «You haven’t really experienced VR until you’ve had a headcrab jump in your face.» (som er mitt nye favoritt VR-sitat). Og for de som ikke vet hva den forrige setningen handler om… da har du mye kjekt i vente. For det første må du virkelig kjøpe og spille igjennom hele Half-Life-serien, slik at du er godt forberedt på den offisielle VR-oppfølgeren i Half-Life som kommer om ikke så lenge. Og for det andre – du kan ikke påstå at du er en gamer uten at du har spilt Half-Life. Half-Life er spillet som satte, og setter, standarden for FPS-spill siden det ble gitt ut. Og ja, du vifter helt fritt med brekkstangen og dæljer til zombiene med VR-kontrolleren 8-)
«Virtual desktop» høres kanskje ikke så spennende ut. Det finnes mange løsninger for å se desktopen til PCen på Quest, men akkurat denne løsningen gjør noe ekstra stilig. Den skjønner når Steam starter et spill i VR på PCen og da blir alt overført trådløst til Quest, slik at du kan spille VR-spill fra Steam i Quest – trådløst. Og det fungerer! Det alltid noe med overføring av mye data trådløst, men det fungerer forbausende godt i hjemmenettverket. Jeg har også prøvd Oculus Link som gjør det samme, men hvor du må være koblet til PCen via en lang USB-C-kabel. Det fungerer også, men det er der også ting som kunne vært bedre – men den er offisielt enda i beta, så jeg skal gi den litt slark enda. Uansett er det litt stilig at jeg selv står nede i stuen og vandrer rundt i VR-verden som maskinen oppe på kontoret driver. Det skal også være mulig å gjøre dette over Internett, men det har jeg ikke prøvd ut enda. Tipper at forsinkelse og begrenset båndbredde gjør det til en ubehagelig opplevelse.
</ILDSJELPRAT>
Så… snakkes en gang når jeg kommer ut av min uendelige verden på 4 m2 meter her i loftstuen!
Legg igjen en kommentar