Kristin Halvorsen, du treffer ikke helt på IKT og ungdomsskole

Dette innholdet er 13 år gammelt, så det kan godt hende at ting er utdatert i vår hastige digitale hverdag.

I Stortingsmelding nr. 22 (2010-2011) «Motivasjon – Mestring – Muligheter» skriver du mye om hvordan Regjeringen ønsker å aktualisere ungdomstrinnet i tiden som kommer. Du har til og med et eget kapittel om hvordan IKT på ungdomstrinnet skal brukes til å gi mestring og motivasjon, og det dette kapittelet jeg vil kommentere her.

Jeg er litt skuffet over kapittelet. Det er så løst i fisken. Det handler nesten ikke om noe. Det står bare at IKT er viktig og at du enda ikke vet hvordan ungdomsskolen skal bruke det på den rette måten. Du skriver to-tre ting jeg er veldig enig i og de skal jeg ta til slutt :-)

Du sier at ungdom opplever mestring og motivasjon ved brukt av IKT i skole. Er du nå så sikker på det? Her må vi skille mellom elevenes hverdag (dette er NMLere) og hva de møter i skolen. Det er lagt i fra sikkert at IKT i skolen motiverer og gir mestring, fordi det på de fleste skoler ikke er snakk om den samme IKTen elevene kan fra sin hverdag. Når IKT blir noe som foregår på et låst datarom der elevene bare får tilgang ved spesielle anledninger (og ofte med et antikvarisk grensesnitt), er dette nokså langt vekke fra hvordan elevene opplever bruk av teknologi i sin egen hverdag. Det er mange forutsettinger som skal være på plass for at IKT-bruk i skolen skal gi mestringsopplevelser og motivasjon til å gjøre skolearbeid – og jeg synes ikke du er tydelig nok på hvordan vi skal få på plass disse forutsettingene. Det er ikke nok å si at lærerne må få mer digital kompetanse og at det må være regler for hvordan IKT skal brukes i skolen. Her handler det om å modernisere skolen langt mer enn det de fleste kommuner ser seg råd til og metodiske endringer som krever mer enn å gi lærere noe digital kompetanse.

Du må kanskje våge å si noe mer direkte, som at bruken av IKT i skolen skal være autentisk. At teknologi i skolen skal brukes på samme måte som og til det den brukes i det vanlige livet – ikke bare livet på skolen. Nyere læringsteori bejubler undervisningsformer som tilsteber å være ekte – ikke kunstige «skolske». Elever lærer best i en ekte verden – så skolen må være så ekte som mulig. Jeg har aldri skrevet en stil om hvordan jeg hadde det i ferien etter jeg sluttet på ungdomsskolen (og jeg var en av de som likte å skrive om hva jeg hadde gjort i ferien :-). Si at elevene må jobbe mer med å finne ut av ting selv – altså bygge sin egen kunnskap. Og ja, jeg er blitt en overbevist talsmann for konstruksjonisme etter å ha jobbet meg igjennom nyere læringsteorier. Og enda en gang – ja, dette tar mer tid, men de lærer fagstoffet bedre, lærer den underliggende kunnskapen/stukturen bedre og de lærer å lære bedre. Slik sett har du rett når du skriver at vi må være i kontakt med den virkeligheten elevene hører til, men det får en konsekvens for hvordan teknologi må inn i skolen som du ikke berører. Få vekk datarommene – gi en digital enhet til hver elev, og ikke tenk at det må være en bærbar PC. Tenk fremover…

Faktisk tar du i meldingen for gitt at en snakker om bærbare PCer i skolen…

Bærbare maskiner på hver pult og mobiltelefoner med Internett i hver lomme stiller store krav til læreren.

Ofte vil det være mer naturlig at elevene slår ned skjermen og at en prosjektør eller interaktiv tavle benyttes i stedet for individuelle PCer.

Greit å være aktuell i meldingen, men hvor i all verden er fremtidsperspektivet? Det er så mye galt i dette sitatet at jeg nesten blir oppgitt. Her legitimeres til en viss grad den «gamle» formen for undervisning vi bør komme vekk fra – der læreren instruerer elevene til hva som er kunnskap. Dessuten, det er ingen skjerm å slå «ned» om to år – og interaktive tavler er ikke fremtiden. Sjekk ut bloggen til Speirs ved Cedar School for å se hva som har skjedd der etter at alle elever fikk hver sin iPad.

Det jeg er mest oppgitt over er at du tydeligvis står i villrede om hvordan vi skal bruke teknologi i skolen. Ja, vi skal bruke det, men å avslutte et kapittel om IKT og ungdomsskolen med at vi må spre kunnskap om god praksis (gjennom Digitale praksisnettverk) er ikke helt lovende. Er det ingen der i Kunnskapsdepartementet som vet at det finnes mye (god) teori om hvordan IKT kan/bør brukes i undervisning? Jeg tror jo det, men jeg blir litt satt ut når vi enda tydeligvis står i startgropen i skolen – og vi vet egentlig ikke hvor vi skal!

Ut i fra deler av det jeg har skrevet på denne bloggen argumenterer du bare for en av minst tre gode grunner til å bruke IKT aktivt i skolen – nemlig at elevene i skolen må møte en digital hverdag de kjenner igjen fra sin egen. Du ser ikke på hvordan IKT i skolen bør utvikle seg videre i forhold til hvordan det er per dags dato og du trekker heller ikke inn læringsvitenskapens gode argumenter for IKT som et sentralt verktøy i den nye skolen.

Nå får jeg ta det jeg likte godt:

Gjennom den femte grunnleggende ferdigheten er det et mål at barn og unge skal tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk («filter i hue») framfor å innføre restriksjoner på bruk gjennom strenge regler eller tekniske sperrer («filter på PCen»).

Takk, Kristin. Denne var etterlengtet og jeg likte godt at jeg nå kan ha deg i bakhånd neste gang jeg må argumentere for dette.

Jeg liker jo også (og er så hjertens enig i) at kompetansen til lærerne må opp (de må lære den digital dialekten til elevene), at teknisk drift av skolesystemene ikke skal kimses av og at skolelederne er sentrale aktører i utformingen og styringen av hvordan IKT skal brukes på en (ungdoms)skole.

Det andre jeg liker er at du jo mener at IKT er sentralt i satsingen på ungdomstrinnet. Der er vi ikke uenige. Jeg skulle bare ønske at det var litt mer fres i den…


Publisert

i

av

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.