Noe har skjedd…

I februar 2016 var det «bare» Randaberg og Sola kommune som hadde tatt steget ut og sagt at GSuite for Education (tidligere kalt Google Apps for Education) og Chromebook var veien videre for IKT og skole. Vi visste også at Trondheim kommune var på god vei, men de hadde ikke offisielt bestemt seg.

Men så gikk konferansen KnowHowEdTech 2016 av banen i Stavanger. Ross Mahon (fra Google) og jeg hadde en innlegg om hva Google kan tilby utdanningssektoren og hvorfor GSuite for Education (GSFE) og Chromebook er den beste IKT-løsningen for skoler. Etter det tok det av. Bare se hvordan kartet over kommuner som har valgt GSFE ser ut ett år etterpå (klikk på bildet til høyre for å gå til kartet). Mange har også valgt Chromebook, men det er også noen som har valgt iPad (og noen som enda har Windows ;-).

Hvis du zoomer inn på sørvest-landet ser du at KnowHowEdTech-runden satte igang store endringer. Og det stopper ikke der. Det er flere kommuner på vei…

Siden KnowHow-en har jeg hatt 15 presentasjoner av GFSE og Chromebook (3 nasjonale og resten kommunale/regionale). Sist ut var på tirsdag for IT-forum for kommuner i Rogaland og Hordaland – og stemningen var god. Og håpet om en roligere GFSE-tid fremover må kanskje utsettes litt :-)

Ikke det – det er veldig kjekt at GFSE-miljøet vokser og at vi kan lene oss på hverandre når det er noe vi lurer på eller ikke helt får til. Det er forbausende hvor mye vi har fått til uten å ty til andre enn oss som har bruker GFSE. Dugnadsånden lever i beste velgående på GEG Norway – og alle er hjertelig velkomne!

 

Et «liten» forglemmelse…

I helgen ryddet jeg litt i gamle lenker i nettleseren. Gjemt i en mappe med utgåtte lenker fant jeg en lenke til https://fronter.com/randaberggs. I Randaberg har vi for lenge siden (i en galakse langt, langt borte) brukt Fronter. Harestad skole var innom et par år uten å gjøre noe seriøst utav det, mens Grødem skole bruke det systematisk fra 2003 til 2012. Harestad skole sa det opp flere år før vi begynte å bruke Google Apps for Education i 2011. Grødem sa det opp i 2012 da ingen lærere brukte lengre, fordi de hadde også tatt i brukt GAFE i 2011.

Så jeg var litt overrasket over at Randaberg kommune fremdeles hadde en egen «påloggingsportal» i Fronter. Jeg har en lei tendens til å huske brukernavn og passord, så jeg klarte å gjette meg frem til admin-brukernavnet (og passordet) jeg en gang hadde – og til min store overraskelse virket det enda…

Ikke bare virket påloggingen, men alt var enda der. En raskt kikk innom statistikkmodulet listet opp alle aktiviteter og innleveringer fra høsten 2003 og frem til ingen brukte det lengre i juni 2012. Her er alle elever og ansatte enda intakt. Alle kommentarer er der. Alle innleveringer kan enda lastes ned. Karakterer. Anmerkninger. Fravær. Ingenting er slettet. Bare for gøy laget jeg noen nye brukere og logget på med dem. Det virket også. Har sikret meg en god del skjermdumper og nedlastinger, bare for dokumentasjonens del.

Fronter, det vel unødvendig å si at dette ikke er godt nok. Det er ikke et «tilbud» at alle har tilgang til systemet flere år etter at vi har sagt opp avtalen. Det er et brudd på avtalen. Det er et skrekkeksempel på hvordan du ikke skal gjøre ting. Det hjelper lite å skryte av at alt lagres i Norge når du likevel ikke respekterer avtaler og ikke stenger ned tjenesten eller sletter data.

Kanskje jeg skal ta litt selvkritikk fordi jeg ikke har sjekket at Fronter i det minste stengte ned tilgangen til systemet en tid etter Grødem skole sa det opp. Likevel hadde jeg ikke regnet med at Fronter skulle sløve det til på denne måten. Det er snart 5 år siden Grødem sa opp sin avtale og enda lengre siden Harestad gjorde det. Daffe rutiner hos Fronter – og hvis dette er nivået tør jeg ikke tenke på hvordan resten følges opp. Uansett, til dere som har sagt opp avtaler hos Fronter – sjekk om dere virkelig er fjernet.

Så kjære itslearning (som nå eier Fronter), kan dere passe på å få slettet alt knyttet til Randaberg kommune i Fronter? Dette er tidligere admin for kommunen som ber om dette. Bare tuller – jeg ber ikke om support fra itslearning via bloggen. Jeg ringte Fronter-support i dag og fikk snakke med en hyggelig svenske. Han hørtes litt overrasket ut, klapret en stund på tastaturet, bekreftet at ingenting var stengt ned, mumlet noe om at «Det må ha skjedd en liten glipp her…» og sa han skulle passe på at kontoen skulle bli avsluttet etter alle kunstens regler. Og for alle tilfellers skyld fikk han eposten min om det skulle dukke opp noe :-)

PS! Litt pussig at en tilfeldig person kan ringe inn til fronter og få dem til å gjøre dette, men han så vel at ingen har tatt i fronter-området siden 2012 og regnet med at det var ok ;-)

Tegne fysikk i naturfag

img_20161118_134520I naturfag har vi begynt på temaet «Energi og krefter» og når lærer er over gjennomsnittet interessert i spill i skolen kan det jo hende at elevene plutselig spiller spill om energi og krefter. Inn fra høyre kommer spillet «Crayon Physics Deluxe» og lander trygt i en ferdig installert pakke på elevenes chromebooker. Spillet finnes til Windows, Mac og Linux.

Lenke til spill-trailer

Lenke til spill-trailer

Crayon Physics er et spill hvor du skal flytte en ball slik at den treffer en stjerne. Du skal flytte ballen med å tegne ting på skjermen. De tingene du tegner blir magisk forvandlet til ekte fysiske ting og oppfører seg etter fysikkens lover. Så for å skyve ballen bortover kan det være lurt å tegne en figur over ballen, som da detter ned og treffer ballen på en slik måte at den begynner å rulle bortover.

Det begynner enkelt, men blir vanskeligere etter hvert – og det går ikke lang tid før du virkelig må bruke kunnskaper om energi og kraft for å løse tegningene. Nei, du trenger ikke kunne regne det ut – men du må kunne bruke det. Jeg kjenner at jeg brygger på et blogginnlegg om hva kunnskap egentlig er :-)

Og om 70+ stadig vanskeligere oppgaver hvor du må bruke kløkt, fantasi og kreativitet (i tillegg til kunnskap om energi og kraft) ikke er nok, har du i spillet mulighet til å lage dine egne oppgaver du kan dele med andre.

Jeg sikret meg mitt klassesett av Win-, Mac-, Linux- og Android-utgaven av spillet når Humble Bundle solgte det med DRM-fri nedlasting til en pris du selv synes passer :-). Det var tidligere mulig å få spillet til Android og iPad, men ikke nå lengre. Og jeg synes spillet er vel dyrt (kr 140) til å være fra 2009.  Jeg synes snart vi kan regne dette spillet som «abandonware«. Det siste livstegnet fra utvikleren er fra 2012…

shapeimage_1Du kan selvfølgelig også gå «hard core physics». Da installerer du Portal 2 (også til kr 140) på elevmaskinene og bruker «Test chamber»-funksjonen til fulle. Da kan elevene lage egne fysikkoppgaver og teste ut om spillet egentlig følger fysikkens lover – og hvilke fysiske lover du kan bryte med portal-apparatet ditt. Men, Portal 2 lever bare i Steam – og Steam er ikke særlig vennlig med tanke på å få det installert på mange elevmaskiner på en fornuftig måte.

PS! Ja, elevene hadde også en konkurranse denne dagen – «Bad hair day»-dagen. Og vi vant! :-)

 

«Human Resource Machine» i valgfag programmering

«Human Resource Machine» (HRM) er et morsomt spill – synes i alle fall jeg. Hva kan være kjekkere enn et morsomt spill som lærer deg å programmere samtidig som du spiller?

Så hva er mer naturlig enn å la elevene med valgfag programmering gå bananas i spillet? Det har vi gjort i Randabergskolen. Vi har to grupper i valgfaget, som har elever fra alle tre skolene i kommunen. Brorparten av elevene har chromebook, så vi må gjøre noen triks for å få HRM til å virke – siden dette er et spill som «bare» er tilgjengelig for Windows, Mac, Linux og iPad. Så forrige time brukte vi til å få chromebookene til disse elevene over i utviklermodus, lastet ned crouton og en pakke med Ubuntu der HRM var ferdig installert – og vips så var vi i gang… nesten…

Å la chromebooker leve i utviklermodus krever litt disiplin fra brukernes side. Du  klare å motstå fristelsen til å trykke «SPACE» på oppstartskjerm når maskinen skrur seg på (til tross for advarselen om at du ikke må trykke SPACE) – og huske at du kan trykke CTRL+D for å gå videre uten å vente 30 sekunder. Dette viste seg å ikke være så enkelt at det gjorde noe. Det at 40 elever skal laste ned en pakke på 700MB samtidig på det trådløse nettverket tok også litt tid.

Når alle hadde fått chromebooken vel over i utviklermodus og alt lastet ned var det enkelt i gang med HRM. Oppgaven til elevene er enkel – se hvor langt du kommer! Spillet lærer deg alt du trenger, men du må tenke selv. Så får vi se hvor mange (om noen) som klarer å fullføre spillet før jul :-)

Og selvfølgelig – en rekke av akkurat disse valgfagselevene hadde hjemme installert Minecraft, Steam og en rekke andre ting, uten hjelp av lærer ;-)

«Dataspill i skolen istedet for Ibsen?! Særlig…»

'This shit made me cry harder than Bambi!'

‘This shit made me cry harder than Bambi!’

Originalt publisert på Språkløyper.

I diskusjonen om lesing på papir eller skjerm har spørsmålet om hva «digital litteratur» er fått et papiraktig preg. Men hva er digital litteratur om det ikke er tekst på et digitalt papir? Nei, du får ikke lov til å si at det er tekster med hyperlenker eller “interaktive” romaner / noveller / dikt som har mange ulike fortellingsløp alt etter hva du velger underveis. Eller for den saks skyld multimodale tekster, når det du du egentlig tenker på er tekst med bilde, lyd og video – altså en nettside.

Det jeg tenker på er dataspillene. Ikke bare finnes det dataspill. De er til og med det mest lukrative og raskest voksende mediet i vår tid. Den eksperimentelle digitale litteraturen er der allerede. Det er faktisk lyden fra denne litteraturen jeg akkurat nå må be minstemann i huset til å skru ned når jeg nå skriver om hvordan fortellinger blir fortalt i fremtiden.

Hvis du nå tenker «kutt ut – dataspill er ikke litteratur», så kjenner du ikke noe til hva dataspill er, har vært eller kan være. Jeg kommer ikke til påstå at «Grand Theft Auto» er et godt eksempel på nyskapende og god litteratur (selv om noen gjør det), like lite som jeg kommer til å mene at robo-Godzilla-blockbusteren «Pacific Rim» er et eksemplet på en avant garde film.

Finnes det da dataspill som eksperimenterer med interessante og gode historiefortellinger og som derfor er god digital litteratur? Ja, selvfølgelig! Og hvis du vil se på deg selv som en belest person bør du ha prøvd dem. Jeg kan vanskelig se for meg hvordan du kan mene noe om litteraturens fremtid uten å prøvd noen av disse 10+ eksemplene som følger (jeg klarte ikke å stoppe på 10 :-).

Hva som er et dataspill, og hva som ikke er det, er verdt et eget blogginnlegg i seg selv – og noen av disse dataspillene er på grensen til om du kan kalle dem “spill”. Felles for dem er at de i større eller mindre grad leker med ulike digitale måter å fortelle en god fortelling på – i tillegg til å være et spill. Listen inneholder alt fra A til Å i forhold til hvordan du som “leser” av den digitale fortellingen må være med å “skrive” den for å få oppleve den.

Portal (nei - ikke spillet fra Valve)

Portal (nei – ikke spillet fra Valve)

Det eldste eksempelet er den karaktersterke sci-fi «coming of age» kjærlighetsfortellingen «Portal» (fra 1986). Det er rent teknisk kanskje ikke et spill, men det er et av de tidlige og gode forsøkene på å spille en fortelling. Den er ikke så lett tilgjengelig i dataspill-form lengre, men du finner fortellingen i bokform, og som dataspill, nederst på denne siden på www.iktogskole.no. Hvis du faktisk spiller «Portal» kan du innvende at dette minner om en slags interaktiv roman, men jeg vil mene at det er det ikke. Deler av fortellingen blir til i handlingene du må gjøre for å finne ut hvor hva som skjer i fortellingen som fortelles. Denne delen er selvfølgelig ikke tilgjengelig i bokform…

Mer tidsaktuelt er det alvorlige dataspillet «Papers, Please» (undervisningsopplegg på www.iktogskole.no) med sin fortelling om en passkontrollørs hverdag. Hvis du leter etter «les i hvilken som helst rekkefølge»-fortellinger må du prøve krimgåten «Her Story«, mysteriet «Gone Home» (undervisningsopplegg på iktipraksis.no) og det morsomme og urovekkende «The Stanley Parable» (undervisningsopplegg på iktipraksis.no).

Interessert i hvordan fortellinger kan engasjere med tema om livet og døden? Da prøver du det korte, men sterke, spillet «Passage«, oppdager den gripende fortelling om en gammel manns siste ønske i “To the Moon”, sjekker livets ulike faser i «The Way of Life» eller lar deg oppsluke av det sublime spillet «Journey» (undervisningsopplegg på iktipraksis.no) – og ja, «Journey» fortjener ordet sublimt.

Inside

Inside

Og det stopper ikke der. En dansk spillutvikler har laget «Limbo» og «Inside«, som er to mørke, vakre, groteske og underlige fortellinger som kan tolkes i et utall av retninger. Den humoristiske novellen «Dr. Langeskov, The Tiger, and The Terribly Cursed Emerald: A Whirlwind Heist» er et must. Hvis du lurte på hva du kan lære om et annet menneske gjennom uferdige dataspill bør du sjekke ut «The Beginner’s Guide«. Du kan fordype deg i et visuelt psykoanalytisk drama i «MIND: Path to Thalamus«, som også er utrolig flott i VR. Eller hva med filosofisk sci-fi på sitt beste i «The Talos Principle» (lenke til artikkel i Wikipedia)?

En fantasifull og berikende gjenfortelling av Jule Vernes kjente roman i spillet «80 days» gjør papirutgaven nesten kjedelig. I «Brothers – A Tale of Two Sons» (undervisningsopplegg på iktipraksis.no) får du en rørende fortelling om to brødre som leter etter vannet fra Livets tre som kan redde faren deres. Og vi skal ikke glemme poesien – kan «Proteus» (undervisningsopplegg på www.iktogskole.no) være et digitalt dikt?

Og for å snu om på alt, i dataspillet «Elegy for a Dead World» er det du som er forfatteren og skriver historien som blir fortalt (undervisningopplegg på iktipraksis.no).

Hvert enkelt av disse dataspillene kunne, og burde, bli brukt i skolen for å inspirere neste generasjon av fortellere. Så hvorfor er ikke dataspill, digital litteratur, digitale fortellinger, kall dem hva du vil, en del av (pensum)litteraturen i skolen? Folk som liker vitenskap og teknologi (naturvitenskap), og folk som liker litteratur, kunst og kultur (humaniora) har typisk vært plassert i fysisk adskilte bygninger siden de var 16 år gamle. Vi har ikke lært å sette pris på hverandres arbeid, å gjenkjenne kvaliteten i det eller til og med bare vite at det skjer bra ting «på den andre siden». Det er en slags sutrete standhaftighet på begge sider hvor noen rett og slett overser at de andre gjør noe det kan være verdt å lytte til. Det er alltid noen som tenker at det å ikke vite noe om dataspill er et slags tegn på intellektuell overlegenhet.

Selvfølgelig kan vi ikke tenke slik lengre. Det å være kulturelt utdannet om dataspill er like viktig som å gå på museum og å lese Ibsen. Dataspill klarer ofte å være både stor kunst og kommersielle suksesser samtidig. Vi gjør oss selv og neste generasjon en bjørnetjeneste om vi ikke tar dette på alvor.

Avslutningsvis vil jeg komme med en liten observasjon. Det er en økende interesse i skolen for “dataspill i skolen”. Det morsomme er at det er de få spillinteresserte humaniora-utdannede lærerne, en beskrivelse som passer godt på meg også, som har oppdaget hvilken verdi denne digitale litteraturen kan ha i skolen. Ikke det at jeg har tenkt å si at humaniora har sett noe de andre ikke har sett. Det er tross alt den andre gjengen som har laget disse dataspillene!

Google sine krav og Norges lover

2016-09-12-08_07_03-administrasjonskonsollNå tenker jeg du ble interessert ;-)

Den siste uken har flere kommuner kommentert at et tydelig varsel (se bildet til høyre) dukker opp når de vil skru på tjenester i Google Apps for Education som ligger utenfor GAFE-avtalen, f.eks. Maps, Blogger og YouTube. Dette er i seg selv ikke noe nytt og helt greit. Blogger, i dette tilfelle, har andre vilkår enn GAFE, så det skulle bare mangle at vi må tenke nøye igjennom ting og lage oss en egen risiko- og sårbarhetsanalyse om vi vil gjøre pålogging til Blogger tilgjengelig for elevene.

Utfordringen kommer når Google krever positivt samtykke fra foresatte for elever under 18 år.

Det er ikke det praktiske som er problemet. Det er lett å lage et skjema og sendte det ut til alle foreldre. Og siden foreldre kommer i alle varianter vil vi alltid vil få noen som svarer “Nei” og noen som aldri svarer (som da ikke gir oss et positivt samtykke).

Du sitter da med to mer eller mindre uoverkommelige hindringer. Den tekniske hindringen er at alle elever ligger mer eller mindre i samme OU i GAFE, fordi det synkroniseres opp AD / SAS. Da er det teknisk vanskelig å skru på en tjeneste for en gruppe med elever og ikke skru den på for andre elever i klassen eller på trinnet. Den pedagogiske hindringen er at om hele klassen utenom én elev har svart positivt kan læreren ikke lage et opplegg der f.eks. hele klassen bruker Google Maps til å lage turløyper i lokalmiljøet og der den ene eleven sitter og gjør noe annet. Et samtykke til slike ting i skolen må, etter Datatilsynets syn, være informert og reelt frivillig. Det betyr at det ikke skal oppleves som et press eller at det skal gå ut over eleven på noe vis om en svarer negativt.

Men det er hvis vi skal gjøre det på Google-måten. Inn spaserer så Norges lover og gir oss muligheten til å bestemme en masse ting i norsk skole uten å spørre foreldrene om tillatelse. Skolen har fått et mandat fra Stortinget, altså folket, til å drive skole. Det er både en skoleplikt og -rett i Norge. Kommunen er pålagt å drive grunnskolen og kan ut fra dette pålegget si at det er ting skolen må gjøre for å oppfylle dette kravet. Her er det Personopplysningsloven kommer inn, fordi vi trenger å samle inn personopplysninger for å drive skolen. Vi trenger en masse personalia for både elev og foreldre, vi trenger å samle inn elevarbeider, skrive tilbakemeldinger, lagre fravær osv. Personopplysningsloven krever at vi begrunner behovet for å samle inn og lagre disse personopplysningene og det er vanligvis § 13-1 og § 2-3 i Opplæringsloven vi viser til da. Dette må vi gjøre uansett om denne informasjonen er nedtegnet på papir eller lagret i en datamaskin!

Om vi så velger å ta i bruk skytjeneste X er det ingenting som bli annerledes. Vi trenger ikke å spørre foreldrene, så lenge vi som skole mener vi trenger å bruke tjeneste X for å utføre mandatet vi har fra Stortinget og at vi har orden på at de personopplysningene vi legger i X blir behandlet på rett måte. Og det er her Personopplysningsloven kommer med en del krav. Vi må kunne lage et dokument som sier noe om…

  • Hva samler vi inn av personopplysninger til tjenesten? (§ 14 og § 28 i Personopplysningsloven)
  • Hvorfor samler vi det inn? (at vi har bruk for informasjonen – § 8)
  • Hva skal vi bruke det til? (at vi ikke bruker dem til noe annet enn det vi samler dem inn for – § 11)
  • Hvordan sikrer vi opplysningene vi lagrer? (§ 13)
  • Hvordan sikrer vi (rett) rett til innsyn? (§ 18)
  • Hvem deler vi hvilken informasjon med? (§ 19 og § 20)
  • Hvordan informerer vi om hvordan vi samler inn og bruker informasjonen? (§ 19 og § 20)
  • Hvordan retter og sletter vi informasjon? (§ 27 og § 28)

(Her må du også bytte ut «vi» med «tjeneste X».)

Bare så det er sagt – dette må vi gjøre uansett om vi har satt ut behandlingen av dataene til en ekstern databehandler eller ikke! Så må vi også ha på plass en risiko- og sårbarhetsanalyse knyttet til tjeneste X (ut fra svarene vi får på spørsmålene over) og til slutt en konklusjon om tjeneste X er innenfor rimelige krav ut i fra hva den skal løse. Og hvis den er innenfor kan vi bruke den i skolen uten å spørre foreldrene om lov. Vi skal informere, men trenger ikke spørre om lov.

Det er dette vi gjør med tjenester som Visma FLYT Skole, Salaby, VOKAL, itslearning… bare tenk på hvilken som helst norsk skytjeneste. Så når Google skriver

Just like other cloud-based educational tools, Google Apps for Education requires that schools obtain parental consent for any Additional Services they allow students under the age of 18 to use.

…så stemmer ikke dette for Norge.

Kortutgaven er – I Norge trenger vi ikke foreldres velsignelse, om bruken av det skybaserte utdanningsverktøyet er definer som en del av opplæringen i skolen. Da får skolen ansvaret for å vise at den informasjonen vi samler inn i skytjenester en nødvendig og at behandlingen av den følger intensjon og lov. Om noe da skulle gå riv ruskende galt fordi vi bruker tjenesten er det uansett skolen/kommunen som i utgangspunktet har ansvaret (ikke eleven eller foreldrene).

great_seal_of_the_united_states_obverse-svgMen Google sin avtale krever noe annet (se punkt 2.5 og 10.1). Med utgangspunkt i den amerikanske COPPA-loven krever Google individuelt samtykke fra foreldre (som kan dokumenteres). Så hvordan forholder vi oss til dette? Kan Google godta at vi i Norge ikke er underlagt COPPA-loven, men har andre lover som sikrer elevenes (og alle andres) personopplysninger? Kan Google godta at vi gjennom mandatet vi er gitt fra Storting / folket / loven kan opptre på vegne av foreldrene når vi bruker Google sine skytjenester, slik vi gjør i alle andre sammenhenger? Vi er selvfølgelig pliktig å ha alle papirer på stell og vi blir kikket i kortene når vi får tilsyn både av Fylkesmannen og Datatilsynet på disse sakene.

Og bare for å toppe det hele – egentlig skal vi ha samtykke fra foreldre for elever under 13 år, hvis de skal bruke GAFE, men det er det ingen som gjør (unntatt Humanistskolen ;-). Så vi er allerede ute og kjører i forhold til Googles egne krav.

Vi kan jo bare gi blanke i dette, ha alle papirer i orden som kommune og overse kravet fra Google. Google kommer sikkert ikke til å sjekke det eller bry seg særlig om det. Men det er ikke slik vi kan gjøre det om vi vil være ordentlige og profesjonelle – og det vil vi. Dette er den lille humpen i som kan velte det store lasset, og vi vil heller ikke bli tatt med buksene nede. Det er for viktig til det.

Bare så det er sagt – vi bryter ikke norsk lov. Vi bryter ikke amerikansk lov. Vi bryter kanskje Googles betingelser for bruk av tjensten, siden de krever at vi skal følge betingelsene i COPPA-loven.

Siden jeg nå er leder for GEG Norway tok jeg kontakt med Google Norge for å se om dette var noe de kunne gjøre noe med. De tok ballen umiddelbart og jobber nå med finne en løsning – både i Google Norge og Googles lovavdelinger i Europa og USA. Blir spennende å se om de finner en løsning. Uansett er det kjekt at en liten stemme i et lite land blir lyttet til…

Oppdatering 18. september 2016 – Her er FAQ fra Google om COPPA og GAFE og her er FAQ fra Microsoft om COPPA og O365Edu (søk etter COPPA på siden). Som du ser har Google og Microsoft svært ulike utgangspunkt på spørsmålet om samtykke fra foreldre er nødvendig. Og meg bekjent burde vel Google kunne gjøre det samme som Microsoft?

Har noen spurt om dette?

Recycling_symbolNoen ganger når jeg vandrer på den store verdensveven kommer jeg over noe som setter hodet i «Javel?!»-giret – altså at jeg begynner å lure på om ting er helt slik de skal være. Denne gangen var det setningen fra Fronter sin nettside om plagiatverktøyet Ephorus

Each time the system is used (anywhere and by any school or university), the database of documents and pupil papers for plagiarism detection grows.

Spørsmålet som dukket opp i hodet var «Er dette lov sånn helt uten videre?».

Og for de ikke helt bevandrede i læringsplattformenes verden kan jeg raskt si at Ephorus er et det verktøyet i itslearning og Fronter som sjekker innleveringer for plagiat. Ephorus er, for ikke så lenge siden, kjøpt opp av Turnitin, som er en stor aktør innen plagiatsjekk i USA.

Det som står i sitatet betyr at alt som leveres til kontroll i Ephorus blir lagret hos dem og brukt til kontroll av nye dokumenter som lastes opp – og som igjen lagres og så videre…

Og det er nå spørsmålene dukker opp som perler på en snor.

  • Er brukerne / elevene klar over at alt som blir levert i itslearning/Fronter, og testes mot Ephorus, blir lagret hos Ephorus som en del av deres plagiat-database og brukt av dem? Er det lov uten positivt samtykke fra eleven? Kan skolen/kommunen si at de har kontroll over hvordan disse tekstene / personopplysningene vil bli brukt?
  • Jeg kan heller ikke finne noe om at det som lastes opp til Ephorus noen gang blir slettet. Det betyr at når en elev slutter på skolen, og filer slettes fra itslearning / Fronter (for det regner jeg med det gjør), vil fremdeles elevens tekster ligge i Ephorus sin database. Er det greit?
  • En elev skriver og leverer inn en tekst i LMS-systemet som inneholder noe som ikke kan, eller skal, ligge lagret i et LMS. Skolen har ordentlige rutiner og når lærer oppdager teksten blir den slettet fra systemet. Men – teksten er allerede sjekket opp mot Ephorus og ligger derfor også i deres database. Kan den noen gang slettes hos Ephorus? Er det rutiner for dette?
  • Hvis (når ;-) kommunen / skolen sier opp avtalen med itslearning/Fronter slettes alle data som ligger hos dem, men det slettes ikke hos Ephorus. Er det greit?
  • Har noen en databehandleravtale med itslearning/Fronter eller Ephorus der dette er beskrevet?
  • Ephorus er nå en del av Turnitin – et amerikansk selskap. Jeg regner med at de nå har en felles database, og at den ligger i USA. Er nødvendige avtaler på plass (EUs standardkontrakt eller Privacy Shield) med itslearning/Fronter?
  • På Ephorus sin nettsiden finner jeg Terms & Conditions. Jeg finner ingenting om de spørsmålene jeg har notert meg. Det eneste jeg finner (slik jeg forstår punkt 9.2 og 9.3) er at Ephorus/Turnitin fraskriver seg alt ansvar og legger det på kunden og brukeren. Er det greit?

Så, kjære Verdensvev, har du svaret på disse spørsmål som nå plager meg i mitt indre? :-)

PS! Udir har, meg bekjent, en plagiatkontroll i forbindelse med innlevering av eksamensoppgaver. Bruker de også Ephorus?

BBC micro:bit er ordentlig morsom

IMG_0359Bare for å ha sagt det med en gang – BBC micro:bit er programmeringsopplæringens svar på Chromebook – med verktøy av Microsoft :-)

Pakk opp, plugg i (via USB), klikk på filen som ligger i mappen som dukker opp og 3 minutter etter ruller ditt første «Hello, world!»-program over 5×5 LEDen på micro:bit-en. Det bare virker!

Noe enklere å ta i bruk i skolen skal du lete lenge etter. Kort fortalt – i det du klikker på filen som ligger i mappen blir du fraktet til micro:bit sin kode-side hos BBC. Her kan du velge mellom CK Javascript, Microsoft Block Editor, Microsoft Touch Develop og Pyhton:

Screenshot_20160817-224703Tre av grensesnittene har en micro:bit-emulator, slik at du kan se hvordan programmet oppfører seg – uten micro:bit! Veldig vennlig gjort, slik at elever kan teste ut programmer – selv om micro:bit-en er på skolen eller de ikke har den liggende i nærheten. Og disse grensesnittene virker på alle plattformer – bare du har en nettleser. Bildene over er fra Chromebook og bildet til høyre er fra en android-telefon.

Når du har laget et program, og testet det i emulatoren, trykker du «Compile» og det blir laget en liten fil du kopierer over til micro:bit-mappen på maskinen. Når filen er kopiert starter programmet på micro:bit-en.

På micro:bit-kortet er det en 5×5 LED-skjerm, to knapper, kompass, akselerometer, en rekke koblingspinner (med 3V-kobling) og Bluetooth. Du kan koble micro:bit til mobiltelefon og nettbrett via Bluetooth ved hjelp av en app. Da får du også tilgang til mange av funksjonene på telefonen via micro:bit. I tillegg kan du koble til en rekke eksterne ting via koblingspinnene på kortet (f.eks. lyspærer, hodetelefoner og ulike måleapperat). Og alt dette er tilgjengelig i alle programmeringsgrensesnitt (også Block Editor).

Jeg synes micro:bit er mye mer tilgjengelig som utgangspunkt for programmering av eksterne dingser enn både Raspberry Pi og Arduino til f.eks. valgfag i programmering i skolen. Raspberry Pi og Arduino er utrolige DIY-enheter, men de er dyrere, krever mer og er tyngre å komme igang med enn micro:bit. Jeg tror vi i Randabergskolen kommer til å gå for micro:bit som dings til elevene i valgfag programmering. Der har alle elevene 1-til-1 i utgangspunktet, så det å koble en micro:bit på maskinen de allerede har er helt uproblematisk (eller koble til mobiltelefonen til eleven :-).

Jeg har enda ikke funnet micro:bit til salg i Norge, men det er ikke vanskelig å få den fra The Pi Hut. Jeg kjøpte pakken med batteri og USB-kabel til £16 (og det ble £4 i frakt). Hadde gått for MI:power board om det hadde vært tilgjengelig. men det er ikke vanskelig å få alt fra Kitronik (som er den offisielle forhandleren av BBC micro:bit). De har alt og du får rabatt om du kjøper mye :-)

Nesten ikke grenser for hvor kjekt han på 9 år synes det var at ordet «HURRA!» rullet forbi når han ristet på micro:bit-en. Ett stykk kone syntes også det var koselig :-)

 

«Gode nyheter til alle lærere…»

Trollet_som_grunner_på_hvor_gammelt_det_erTwitter kan brukes til så mangt. I en lang twitter-tråd fra 31. juli til 6. august 2016 tok Ingvald Straume for seg hvorfor han tror (og håper) det er over og ut med Itslearning (og Fronter). Straume har også samlet hele tråden i et stort PDF-dokument som (kanskje) er enklere å lese.

Poengene hans er mange og gode, men samtidig er kritikken lengre, mer harselerende og brutal enn jeg ville valgt. Ikke det, og samtidig kanskje derfor, kritikken står på en måte i stil til deler av det den kritiserer. Kritikken hadde kanskje hatt en annen virkning om den var presentert i en mildere stil enn det han viser til at Itslearning gjør, som f.eks. hans tilsvar til Itslearnings tilsvar i Utdanningsnytt. Han om det – og jeg skal ikke stikke under en stol at jeg selv formulerer meg med baktanken om at ting sitter bedre når de er satt på spissen.

Jeg har tidligere i bloggen, i perioden 2011-12, kritisert Fronter og Its learning (og til en viss grad LMSer generelt) for å ikke henge med i timen og ikke ha gode løsninger på det skolen trenger, vel vitende om at jeg ikke ville nå frem – nettopp av de grunnene Straume lister opp. Det er ofte et misforhold mellom den som bestiller programvare til skolen og dem som bruker dem. Gjenklangen fra misfornøyde brukere når ikke opp. Samtidig er ofte disse misfornøyde brukerne de som virkelig kan drive ting videre på skolene og ikke den grå og litt tause massen som bare bruker det de må bruke. Det fører ikke til god digital utvikling i skolen.

En ting Straume ikke skriver særlig om er at de siste året har gratistilbudene til skolene fra Google, Microsoft og Apple tatt helt av gjennom at alle har sluppet ulike varianter av «Classroom». Gratis systemer som tar over det LMSene teknisk gjorde for skolene kombinert med IKT-løsninger som er så fleksible, teknisk overlegne og dermed overgår alt LMSene noensinne har klart å få til. Da kommer unektelig spørsmålet snikende – hva kan Itslearning (og andre LMSer) tilby skolene, som skolene er villige til å betale for? Samtidig med dette skjer det også ting med de skoleadministrative systemene til skolene. De blir også bedre, billigere og har flyttet opp i skyen. Der det tidligere var en mer brukervennlig kobling mellom f.eks. Itslearning og Sats Skole, slik at Itslearning ble i praksis en del av skolens SAS, er nå denne kobling unødvendig. Så igjen – hva kan Itslearning tilby, som skolene vil betale for?

Jeg tror også at flere og flere kommuner oppdager at Itslearning, og dets like, ikke løser de behovene skolene har (ut over SAS). Og hvis noen skulle finne på å spørre meg, så mener jeg at slik IKT-verden ser ut for skolene i dag er slike systemer unødvendig og faktisk i veien for god (digital) skoleutvikling. Skoler bør ha ett hovedsystem og noen nødvendige sidesystem, som ikke overlapper hverandre. I Randaberg er det GAFE, med alt det GAFE er, som er hovedsystemet og så er Visma FLYT Skole sidesystemet – fra lærernes og elevenes perspektiv. Da ville et LMS, i mellom dette, bare kommet i veien og laget rot.

Og så! Innlegget til Straume ble først gjengitt i sin helhet i Camilla Hagevolds glitrende blogg «Skolevegen» – og se hva som skjedde så i «Hva it’s Learning ville når de ringte«! Tenker at Itslearning nå må trø varsomt for ikke å la det gå troll i Straumes ord – personkonflikt eller ei.

Fungerer Android-apper på Chromebook for oss i skolen?

playstoreonchromebookSommer er en fin tid til testing av kjekke ting :-). Min Acer C738 har jobbet overtid i utvikler-kanalen og jeg har lastet inn en god del Android-apper på Chromebooken. Jeg har ikke tenkt å lage en liste over hva som virker og hva som ikke virker. Det er det mange andre som har gjort – og det er ikke det som er viktig.

Joda, forbausende mye virker. Det er noen hikk her og der. Noen ganger uviktig, andre ganger så stort at appen i praksis ikke virker. Mye av dette kommer til å være utbedret etterhvert som muligheten for Android-apper nærmer seg stable-kanalen. Og ja – jeg er imponert over hvor elegant dette allerede fungerer. Jeg skal innrømme at jeg trodde veien til Android-apper på Chromebook ville være betraktelig mer humpete enn det jeg har erfart så langt.

Hvis du føler det kommer et «men», så har du helt rett. For at Android-apper skal ha noen praktisk verdi for oss i skolen / GAFE-systemet må et par ting kommer på plass rimelig raskt. Og disse tingene er jeg lagt fra sikker på at kommer med det første.

Slik systemet er per dags dato er det brukeren selv som må installere appene fra Google Play Store. Google har sagt at det skal være mulig å styre tilgangen til Android-apper via admin-konsollet i GAFE, men de har enda ikke sagt noe om når. Selv håper jeg det blir når ting kommer i stabil-kanalen (i midten av september). Da regner jeg med det blir på samme måte som utvidelser og apper i Chrome – og det fungerer bra. Bortsett fra én ting. Det fungerer bare for ting som er gratis. Det eksisterte en gang et program som het Google Play for Education, men det kom aldri til Norge før det ble lagt ned. Da hadde skoler muligheten til å kjøpe volumlisenser (mange lisenser på en gang) til enheter/brukere på skolen – og gjerne til en skolepris.

Dette må på plass igjen – i en eller annen form. Vi kan ikke akkurat kreve at elever betaler for Minecraft Pocket Edition til GAFE-brukeren sin, eller forvente at skolen legger inn betalingsinformasjon for skolen til elevbrukerne. Det er helt utelukket. Så hvordan skal vi få inn Minecraft Pocket Edition og andre betal-apper på elevmaskiner eller -kontoer?

Vi trenger rett og slett en ny utgave av Google Play for Education med en velfungerende volumlisensiering der skolen kan betale for mange lisenser de kan distribuere via admin-konsollet. Det må også være en mulighet for å «samle inn» lisensene igjen fra brukere og enheter som ikke skal bruke dem lengre (enheter som går i stykker og elever som slutter). Og den må være tilgjengelig for oss i Norge!

Jeg tror jo Google har tenkt på dette, men jeg er redd at det er lenge til muligheten kommer hit. Slike volumlisens-greier har en tendens til å komme først i USA, så til andre store land og kanskje etter hvert til oss. Vi ventet lenge på Apples volumprogram for utdanning i lille Norge. Og så lenge muligheten for volumlisensiering ikke er på plass i GAFE, så har Android-apper på Chromebook liten verdi for oss. Jo, det å kunne styre installasjon av gratis Android-apper via admin-konsollet, på samme måte som utvidelser og Chrome-apper, vil få oss et godt stykke. Jeg håper i alle fall det kommer på plass i september, også håper jeg at resten også kommer raskt på plass.

Uten dette er Android-apper på Chromebook bare av teknisk interesse for oss i skolen.