Til deg som synes Google er skummelt

Til deg som bruker Facebook – her et par, tre lenker du bør ta en kikk på:

http://nikcub-static.appspot.com/logging-out-of-facebook-is-not-enough
http://mashable.com/2011/09/23/facebook-murders-privacy/
http://scripting.com/stories/2011/09/24/facebookIsScaringMe.html

Det nye er at Facebook innfører en tidslinje over alt du gjør på nettet (mer eller mindre). Alle kan se hvilke sider du er innom på nettet – selv om du ikke trykker på en «Like»-knapp. Det holder at nettstedet du besøker har en «Like»-knapp, så blir besøket rapportert til Facebook – og dukker opp i tidslinjen.

Mange tror kanskje at det holder å logge ut av Facebook for å stoppe denne loggingen, men det nytter ikke. Så lenge du bruker nettleseren som var logget inn på Facebook vil den forsette å sende informasjon om hva du gjør når du besøker nettsider med en «Like»-knapp – selv om du ikke er logget på Facebook! (Og så dukker det opp på tidslinjen!)

Og noen synes Google er skummelt?!

Skulen og fryktbransjen sine nyttige idiotar

Her følger en kronikk av Arne Olav Nygard, stipendiat ved UiS. Om noen tror jeg er enig med Arne Olav, så har de helt rett! Kronikken er hentet fra forskning.no og er også publisert i UiS sitt magasin Univers. Kjør debatt…

Skulen og fryktbransjen sine nyttige idiotar

Datamaskina sitt inntog i skulen har skapt panikk blant ein del lærarar og politikarar. Mange roper på Facebook-forbod og stenging av Internett i klasserommet. Det er heilt feil veg å gå.

Det er frå grekarane ein skal ha det. I dialogen Faidros fortel Platon sin hovudprotagonist Sokrates ei segn om den egyptiske kongen Thamus.

Thamus blir vitja av guden Theuth, som tenkjer å gje Thamus alfabetet i gåve. Denne gåva vil gje folket i Egypt kapasitet til å hugse alt. Kongen reagerer med skepsis og hevdar at alfabetet vil verke motsett.

I staden for å fremje minne vil skrifta fremje gløymsle, av di folk vil hente minnet sitt frå framande teikn utanfor seg sjølv, ikkje innanfrå. Dette er ei utvikling og ein teknologi kongen ikkje ønskjer, og Sokrates sluttar seg utan vidare til dette.

Det går ei linje frå denne segna til dagens diskusjonar om kunnskap og teknologi. Med jamne mellomrom står engstelege lærarar fram og fortvilar over at dei har mista kontrollen over klasserommet, og dei gjev datamaskina, og særleg sosiale medium som Facebook, skulda.

Eit fiendebilete av teknologien

Frå før kjenner vi diskusjonar frå heile landet om elevar og studentar som bruker datamaskina og Internett til å lappe saman oppgåver frå nettet. No sist har frykta innteke Sunnmøre, der både pedagogikkprofessorar, politikarar og lærarar gjev Facebook skulda for alt frå manglande kontroll i klasserommet til fråfall i skulen.

Ved å spele på frykt for dårlege skuleprestasjonar, juks og moralsk forfall teiknar desse lærarane og politikarane eit fiendebilete der teknologien kjem utanfrå og inn i skulen for å øydeleggje for læring og meiningsfylte aktivitetar. Løysinga på dette problemet lèt alltid til å vere den same i alle diskusjonar: å hindre tilgang, å filtrere vekk bestemte nettsider eller beint fram å slå av tilgangen til Internett.

Det er lett å gjere eit poeng av at denne måten å freiste å få tilbake kontroll på er i slekt med metodar vi den siste tida har vore vitne til i land som vil slå ned opprørarar. Og her er òg ein tydeleg parallell til forholdet mellom frykt og kontroll som ulike myndigheiter speler på i dagens diskusjon om datalagringsdirektivet.

Viker unna utfordringer

Utfordringar i klasserommet handlar i denne diskusjonen ikkje lenger om lærarrolla, om fag, om danning eller om gjensidig respekt, samarbeid og tillit. Dei pedagogiske utfordringane blir til spørsmål om kontroll over ein kaotisk situasjon, og kontroll blir her forstått som tiltak, verktøy og programvare for å minimalisere skadar og redusere trugsmåla utanfrå.

Slik vik ein unna dei reelle utfordringane i klasserommet og reduserer faglege og menneskelege spørsmål til spørsmål om teknologi. Å jukse og å snike seg unna handlar ikkje lenger om å bryte tilliten til læraren, foreldra eller medelevane, men om å finte ut barrierane og kome rundt teknologien.

Dette lærer elevane den første veka på skulen, og sidan dei ikkje må stå til ansvar verken for medelevar eller lærarar, treng dei ikkje eingong ha dårleg samvit. Ein har med dette på det mest naive viset dytta nokre av dei viktigaste sosiale og pedagogiske spørsmåla vi står overfor i dag, ut av skulen og over i ein kald, teknologisk sfære.

Eleven en juksemakar?

Eit langt meir alvorleg poeng er likevel synet på eleven som blir snikinnført i dette regimet av plagiatkontrollar, overvaking og filtrering. For det er eit ope spørsmål om den skulen vi endar opp med på dette viset, er i stand til å møte eleven som eit menneske som kan reflektere over og ta ansvar for eigne val.

Snarare er eleven a priori mistenkeleggjort, ein juksemakar som berre ikkje er teken enno. Uavhengig av om eleven faktisk kjem til å jukse eller ikkje, er dette svært alvorlege signal å sende, og det er eit passande spørsmål å stille om det er ein slik skule og eit slikt samfunn vi vil sende ungane våre ut i.

Lever av moralsk frykt

Bak heile diskusjonen om plagiatkontroll og overvaking av datamaskiner står sjølvsagt ein svær programvareindustri klar med løysingar på problem dei sjølve tener grovt på, og jamvel langt på veg har skapt.

Denne bransjen lever godt av denne moralske frykta som har festa seg i skulen, og som blir formidla til alt folket av desse lærarane som står fram i avisene med opptrekte skuldrer og prøver å finne unnskyldningar for si eiga faglege og pedagogiske hjelpeløyse.

Det dei kan trøyste seg med, desse, anten dei no er professorar, politikarar eller lærarar, er at dei iallfall gjer ein god figur som nyttige idiotar for fryktbransjen.

Arne Olav Nygard, 22. mars 2011

Facebook i skoletiden?

Jeg fikk en utfordring fra en kollega fra en av naboskolene. Burde elever få lov til å gå inn på Facebook hvis de først fikk lov til å bruke datamaskinene i friminutt/midttime?

Ryggmargsrefleksen min er at hvis du først gir elevene lov til å bruke datamaskiner i friminutt/midttime, så har du ingen grunn til å stenge tilgangen til Facebook for elevene. Jeg ser i utgangspunktet ingen problemer med at elever skal ha tilgang til sosiale nettverk. Dette var jeg innom i innlegget om at nettfilter ikke virker, der jeg mener at det ikke skal være filtrering på en skole – det virker rett og slett ikke. Skolen skal ha en oppdragende rolle og det å stenge tilgangen til lovlige sosiale medier som de er inne på hjemme eller via mobilen er ikke måten å gjøre det på. Vi skal lære elevene å bruke datamaskinen som et godt redskap i hverdagen – og det å kommunisere sosialt på en datamaskin er en helt legitim aktivitet. Å stenge Facebook medfører ikke noe annet enn at de bruker ett annet sosialt nettverk eller en chatte-tjeneste – eller at de omgår forbudet ved å bruke et annet digitalt medie (f.eks. mobiltelefonen eller iPod-en eller noe…). Dessuten, det å nekte elever som tilhører NML-generasjonen tilgang til Facebook (når de først er på en datamaskin) er som å nekte dem å samles i grupper når de er i skolegården!

Skulle jeg ment noe om dette for egen skole (som jeg jo gjør :-)) ville jeg sagt at det burde være slik: om elevene skal få lov til å være inne i friminutt/midttime og ha tilgang til datamaskinene (og da internett) skal det også være en voksen tilstede. Når det er en voksen tilstede sammen med elevene når de bruker maskinene vil det være en god nok kontroll av hva elevene gjør på maskinene – på samme måte som det skal være en voksen vakt i skolegården. Det er dessuten mye enklere å få inntrykk av hva elevene holder på med på Facebook om du som lærer omgås eleven når de er der – enn når de er hjemme, der de garantert er på Facebook. Da har du bedre kontroll med hva som foregår om det er digital mobbing eller andre ufinheter en er redd for om elevene får være på Facebook i skoletiden.

Og enda en ting… lærerne har lov til å være på Facebook i friminutt/midttime (og mellomtimer) – så hvorfor ikke elevene? (i alle fall i Randaberg kommune!)

Gartner om sosiale nettverk

Gartner er et av de godt renommerte analysebyråene som gjerne spår hvordan fremtiden kommer til å se ut i IKT-verden. I desember la de ut en pressemelding om hva de regner med kommer til å skje innenfor området «sosiale nettverk». I korte trekk regner de med at sosiale nettverk kommer til å bre om seg innenfor næringslivet:

«The social software market is evolving in response to the demand for flexible environments in which participants can connect, create, share, and find people and information relevant to their work,» said Tom Eid, research vice president at Gartner. «Social software improves the connectedness of workers, promotes collaboration and helps capture informal knowledge. Social software excels in business contexts that leave room for individuals to interact informally, brainstorm, explore ideas, and encourage or challenge peers. Specific business value can be derived through customer intimacy, product/service excellence, operational effectiveness and creating innovation.»

Social software technologies can create business value by: driving changes in interpersonal interactions; improving operational efficiency and effectiveness; raising organizational performance; and leveraging internal and external social networks.

Skole er i høyeste grad en slik arena som beskrevet over. Om ikke det blir aktuelt for elevene i første runde, burde lærere kunne dra nytte av dette i sitt arbeid med kolleger og i forberedelse til timer.

Gartner mener også at sosial nettverk i kombinasjon med nettskyen vil gjøre mange av disse tilbudene også være aktuelle for små og mellomstore firma som ikke ville satt dette opp lokalt – les: de kommunene/skolene som ikke har kompetanse til å sette opp dette selv.

Jeg har lenge lurt på om jeg skulle sette opp et «ordentlig» sosialt nettverk på skolen. Selvfølgelig kan noen finne på å påstå at itslearning og Fronter dekker behovet for sosial nettverk, men jeg mener at de er ikke gode nok. Samtaler med andre IKT-ansvarlige om itslearning og Fronter har bekreftet deg jeg selv mener – itslearning og Fronter er for gammeldagse og tungvinte i forhold til f.eks. Facebook. Nå skal jeg ikke påståd at Moodle er så mye bedre der, men Moodle er bedre fordi det er laget med samarbeid som grunntanke. Du ser det lett på profilsiden i Moodle. Den minner en del om det du finner i sosiale nettverk, og sist jeg sjekket var ikke itslearning eller Fronter i nærheten av noe som likner en gang (men det kan hende at utviklingen har tatt det igjen og det finner jeg ut om ikke så lenge).

Jeg tenker mer på om jeg skal sette opp elgg på skolen og integrere det med Moodle – og jeg følger nøye med på hvordan Diaspora utvikler seg. Både elgg og Diaspora er Twitter/Facebook-liknende sosiale nettverk som du kan drive selv, dvs. at du styrer over informasjonen selv. Du leverer ikke personlig informasjon fra deg til noen som bruker det til tredjeparts reklame.

Spennende å tenke på om vi kunne laget noe som liknet på Facebook (med samme brukervennlighet!) der vi kunne samlet lærere (og kanskje elever) i grupper der vi delte tanker og opplegg, samarbeidet om oppgaver osv. Akkurat det som Gartner beskriver vil skje i det private næringsliv for å øke produktivitet og kreativitet – og hjelpe til med å holde kontakten med kundegrupper.

Det ser uansett ut til at sosiale nettverk kommer til å trenge mer og mer inn i bedrifter som en sentral del av kommunikasjonskanalene/-strategiene. Det er ikke uten grunn at bl.a. Microsofts SharePoint 2010 har mange funksjoner som du også finner i sosiale nettverk. Selvfølgelig krever dette i skolen at store deler av arbeidsflyten til lærerne blir digital (og vi er nok et godt stykke derfra), men jeg tror at dette er en viktig ledetråd i hvordan verden ser ut om 5-10 år.