«Human Resource Machine» i valgfag programmering

«Human Resource Machine» (HRM) er et morsomt spill – synes i alle fall jeg. Hva kan være kjekkere enn et morsomt spill som lærer deg å programmere samtidig som du spiller?

Så hva er mer naturlig enn å la elevene med valgfag programmering gå bananas i spillet? Det har vi gjort i Randabergskolen. Vi har to grupper i valgfaget, som har elever fra alle tre skolene i kommunen. Brorparten av elevene har chromebook, så vi må gjøre noen triks for å få HRM til å virke – siden dette er et spill som «bare» er tilgjengelig for Windows, Mac, Linux og iPad. Så forrige time brukte vi til å få chromebookene til disse elevene over i utviklermodus, lastet ned crouton og en pakke med Ubuntu der HRM var ferdig installert – og vips så var vi i gang… nesten…

Å la chromebooker leve i utviklermodus krever litt disiplin fra brukernes side. Du  klare å motstå fristelsen til å trykke «SPACE» på oppstartskjerm når maskinen skrur seg på (til tross for advarselen om at du ikke må trykke SPACE) – og huske at du kan trykke CTRL+D for å gå videre uten å vente 30 sekunder. Dette viste seg å ikke være så enkelt at det gjorde noe. Det at 40 elever skal laste ned en pakke på 700MB samtidig på det trådløse nettverket tok også litt tid.

Når alle hadde fått chromebooken vel over i utviklermodus og alt lastet ned var det enkelt i gang med HRM. Oppgaven til elevene er enkel – se hvor langt du kommer! Spillet lærer deg alt du trenger, men du må tenke selv. Så får vi se hvor mange (om noen) som klarer å fullføre spillet før jul :-)

Og selvfølgelig – en rekke av akkurat disse valgfagselevene hadde hjemme installert Minecraft, Steam og en rekke andre ting, uten hjelp av lærer ;-)

Et mer teknisk blogginnlegg om Chromebook og Ubuntu

...og Ubuntu med MinecraftEdu et sekund etterpå!

…og Ubuntu med MinecraftEdu et sekund etterpå!

Jeg har dykket ned i hvordan jeg kan effektivisere installasjonen av Ubuntu på Chromebook, og selv funnet på en løsning jeg er temmelig fornøyd med (et hyggelig klapp på egen skulder). Den korte utgaven – vi bruker Crouton-skriptet til å installere Ubuntu på en «hovedmaskin», sammen med alle de programmene vi vil ha der. Deretter pakker vi sammen de delene på denne maskinen som er Ubuntu til et «image» og legger dette ut på en webtjener (eller tilsvarende). På nye Chromebooker trenger vi ikke installere og kjøre Crouton og installere de andre programmene, vi bare laster ned bildet vi laget på den forrige maskinen og pakker det ut på den nye maskinen. Det tar ikke mer enn 5 minutter tilsammen, og det er mer enn godt nok.

Så kommer den lange utgaven for de som vil vite hvordan jeg gjør det i praksis…

På Harestad skole opprettet vi i sin tid www.gnuskole.no – etter inspirasjon fra www.gnuskole.dk (som nå er blitt et grusomt nettsted med bare tulleting). Vi ville skrive ned alt vi gjorde med fri programvare, slik at andre kunne gjøre akkurat det samme som vi hadde gjort. Også var det en glitrende huskelapp for hvordan vi selv en gang hadde gjort ting. Det er ikke så lett å huske alt når systemet jobber i vei uten behov for vedlikehold med bokstavelig talt års mellomrom :-)

Jeg regner med at vi i forbindelse med Chromebook kommer til å bruke www.gnuskole.no på samme måten – altså skrive mer tekniske ting om hvordan vi løser Chromebook i skolen. Men vi er ikke der enda, så i mangel av et bedre sted å skrive det jeg skal skrive i dag – så gjør jeg det her på bloggen.

For de som ikke lever delvis et liv i CLI vil resten av bloggen være mer eller mindre uinteressant. Du er herved advart!

Her følger en oppskrift på hvordan du enkelt og greit kan lage et Ubuntu-«image» til Chromebook ved hjelp av Crouton-skriptet og litt egen mekking.

Sett Chromebook i «Developer Mode»

Reboot Chromebook i «Recovery Mode» ved å holde nede ESC+REFRESH-tastene mens du trykker inn POWER-knappen. Etter at maskinen restarter skal du se et gult utropstegn på skjermen. Trykk CTRL+D. Det står ingenting om det på skjermen, så dette må du bare vite at du skal gjøre.

Du vil bli spurt om du ønsker å gå over i «Developer Mode». Det er jo hele poenget, så det bør du bekrefte. Da slettes alt som ligger på Chromebooken, og det tar fra 5-15 minutter. Så starter maskinen i «Developer Mode» av seg selv.

Det spesielle med hver start i «Developer Mode» er at du får en rød varseltrekant med en 30-sekunders pause. Du kan trykke CTRL+D for å hoppe over pausen (står ikke på skjermen). Hvis du trykker SPACE, vil maskinen reboote, slette alt og gå ut av «Deleveloper Mode» (det står på skjermen).

Installere Ubuntu ved hjelp av Crouton

Start nettleseren i Chromebook og last ned Crouton her. Pass på at filen lastes ned i nedlastingskatalogen.

Du åpner et terminalvindu ved å trykke CTRL+ALT+T og skriver inn kommandoen «shell» i vinduet.

Skriv inn kommandoen «sudo sh ~/Downloads/crouton -r trusty -t unity» og trykk ENTER. Vent :-) Hvis du har Chromebook med touchskjerm kan du skrive «sudo sh ~/Downloads/crouton -r trusty -t unity,touch» i stedet.

Når skriptet har jobbet seg ferdig kan du starte Ubuntu ved å skrive «sudo startunity» og alt er såre vel…

…nei, ikke helt. Du mangler en masse programmer. Du har nå bare installert et engelsk rammeverk rundt Ubuntu.

Installere LibreOffice og språkgreier

Start Xterm i Ubuntu. Skriv inn følgende «sudo apt-get install libreoffice language-selector-gnome». Når dette er installert går du inn i innstillinger i Ubuntu og velger «Language support». Velg «Install / Remove Languages…» og hak av de språkene du ønsker. «Apply changes» og la maskinen laste ned det den trenger.

Gå tilbake til innstillinger og velg «Text entry». Legg til norsk tastatur og pass på at det er øverst på listen. Dobbelsjekk at det står «No» øverst til høyre på skjermen, og ikke «En».

Gå inn LibreOffice og «Preferences» og gjør alle nødvendig endringer du vil ha gjort. Spesielt er det greit å ordne språktingene.

Så kan du jo installere andre programmer som «sudo apt-get install gimp» osv. Kan være greit å kjøre «Language support» til slutt, slik at den får lastet ned alle språkfiler til programmene du har installert.

Lage et «image» av installasjonen

Når du er ferdig med hvordan Ubuntu ser ut (sjekk at ikonene på siden er slik du vil ha dem o.l.) logger du ut av Ubuntu. Da skal du komme tilbake til terminalvinduet i ChromeOS. Det kan hende du må trykke CTRL+C for få CLI tilbake helt.

Skriv…

sudo rm -rf /mnt/stateful_partition/crouton/chroots/trusty/var/cache/apt/*
sudo tar -zcvf ~/Downloads/image.tgz /mnt/stateful_partition/dev_image /mnt/stateful_partition/crouton

…og la maskinen pakke ned mappene.

Da finner du filen «image.tgz» i Nedlastinger i Chromebook. Denne overfører du til ett eller annet sted du når vi en nettleser – eller du legger det på en minnepinne.

Jeg har laget et lite skript for meg selv (kaller filen «skript» – veldig originalt).

#!/bin/sh
cd /home/
wget nettstedet.mitt.no/image.tgz
cd /
tar -zxvf /home/image.tgz
rm -f /home/image.tgz

Da er du godt rustet for å installere Ubuntu på mange Chromebook relativt raskt. Oppskriften er da som følger:

  • Få Chromebook over i «Developer Mode».
  • Skript sendes rundt i epost – eller laster ned til «Nedlasting».
  • Åpne et terminalvindu i ChromeOS (CTRL+ALT+T og skriv «shell»).
  • Start skriptet kommandoen «sudo sh ~/Downloads/skript».
  • Vent til det er ferdig!
  • Skriv «sudo startunity» for å starte Ubuntu.

Og vi tenker og vi tenker… på Chromebook

thinking-hardI vår skrev jeg et blogginnlegg om hva jeg mente om Chromebook. Jeg har ikke skiftet så veldig mening om hva som er bra og hva som ikke er så bra, men jeg ser at den indre vektskålen beveger på seg til fordel for Chromebooken – og jeg tenkte det var på tide å si noe om hvorfor. Jeg avsluttet forrige innlegg med at jeg ikke var sikker på fordelene med en Chromebook og en fullblods Win8-maskin var verdt det når Win8-maskinen bare kostet 5-600 kr mer. Det er fristende å si at nå vet jeg bedre :-)

Jeg skal ikke stikke under en stol at vi i Randabergskolen nå er i ferd med å velge Chromebook som grunnsystem for skolene. Bare så det er sagt – IKT-planen for 2015-2017 er ikke spikret enda, men det ser ut til at det er den veien det går. Planen er at 1-til-1-maskinen vi deler ut til elever på 8. trinn blir en Chromebook av ett eller annet merke. Det er en del å velge mellom etterhvert, men vi kommer uansett til å velge en Intel-basert Chromebook. Vi har erfart at disse er betraktelig raskere enn ARM-baserte maskiner og batteritiden er likevel veldig god. På barnetrinnet kommer vi til å bytte ut alle stasjonære og bærbare maskiner med Chromebox eller -book (det styrer skolene selv). Ansatte i skolen er et eget kapittel, men det blir enten en fullblods Windows-maskin med Chrome nettleser i kommunens nettverk eller en Chromebox på arbeidsplassen i skolens nettverk (ja, Randabergskolen har sin egen IKT-drift – for de som ikke har fått med seg det ;-).

Så hvorfor Chromebook og ikke Win8-hybrider, som jeg har talt så varmt for? Vel – to ting. Vi vet nå at elever på ungdomstrinnet ikke er i stand til å holde orden på sin egen Win8-maskin. Køen utenfor IKT-ansvarliges kontor på skolene er blitt for lang.  Det er nesten utelukkende elever som har installert ett eller annet tull og fått programmer av typen «SearchProtect» på kjøpet, og som da har maskiner som ikke oppfører seg slik de skal. Da er det plutselig stress å nullstille hele maskinen og installere Ninite-pakken med programmer igjen.

Den andre tingen er at vi ser at elevene og lærerne nesten utelukkende bruker GAFE i skolesammenheng. Det eneste som brukes mer eller minste systematisk utenom GAFE er GIMP, LibreOffice og noe Office 2013. De to første av gammel vane (fra linux-systemet) og den siste fordi den er tilgjengelig på de nye maskinene. Likevel – hvis du ber en elev eller lærer om å skrive noe, så er Google Dokumenter det som blir åpnet.

Disse to tingene sett under ett er et godt argument for å se grundig på Chromebook som grunnsystem for skolen. Det vil selvfølgelig være spesialbehov knyttet til musikk og spes.ped.-undervisning o.l., men det ville vi uansett løst med «spesialsystemer» som f.eks. klassesett med iPad i musikk og Windows-maskiner med LingIT-ting.

Vi har også testet administrering av Chromebooker. Det gir en engangsutgift på €23 per enhet vi vil administrere – og det er det verdt. Det er skvettenkelt å administrere via admin-konsollet i GAFE og vi får full kontroll over alle Chrome-enheter (og kan gjøre dem ustjelbare!). Om vi skulle hatt en tilsvarende løsning knyttet til Win8 for å holde kontroll over elevene, hadde den kostet skjorten per enhet per år, og det jeg har sett så langt har ikke vært i nærheten av å være så enkelt å håndtere som GAFE (vi måtte altså belaget oss på ordentlig spesialkompetanse ift nedlåsing/styring av maskiner).

Så hvorfor ikke Chromebook? Nei, si det :-) Jo, det er noen skjær i sjøen – og de er litt sære. Automatisk nynorsk ordliste er vel den første og største av de tingene vi må kalle hindringer. Nynorsk er ikke noe Google Dokumenter vet noe som helst om – det finnes rett og slett ikke. Bokmål eksisterer, men stavekontrollen er knapt nok brukbar. Den setter  mange røde streker under helt vanlige bokmålord. Jeg skulle ønske den vanlige stavekontrollen i Chrome-nettleser kunne brukes i Google Dokumenter. Det hadde løst en del. Selvfølgelig har elevene tilgang til UiOs glitrende ordbok på nett, men det blir nok en norsklærer og to som kommer til å mene at elevene taper noe på det. Jeg er overhode ikke enig i det, men så er ikke jeg norsklærer heller da.

Nå skal jeg skrive noe jeg ikke vil at norsklærerne skal lese… (de leser uansett ikke blogger ;-). Det er ikke så veldig vanskelig å installer Ubuntu på en Chromebook og på en slik måte at de lever side om side uten at du må starte maskinen på nytt (det kalles chroot i linuxverden). Jeg har gjort det på min Lenovo N20p med hell og kan med et tastetrykk skifte fra Chromebook til Ubuntu. I Ubuntu har jeg installert LibreOffice med bokmål og nynorsk, VLC, MinecraftEdu og andre godsaker. Det verste er at Ubuntu er lynkjapp på denne maskinen. Så hvorfor ikke gjøre dette på alle Chromebooker i skolen? Svaret er enkelt. Du må få maskinen over i «Developer mode», manuelt laste ned et program du starter, vente, for så å laste ned (via tekstkonsoll) de programmene og språkene du vil ha, vente, og så manuelt sette opp hele Ubuntu (og LibreOffice) til norsk. Det går nok å gjøre en del av dette mer effektivt (via egenproduserte skript), men det tar vel lang tid per maskin til at det er noe som er praktisk gjennomførbart for alle maskiner. Jeg hadde gjort det for klassen min for beholde MinecraftEdu, men de har meg som lærer…

Det finnes en løsning til – og det er Ulteo. Det er en fri programvare-løsning som kan gi oss virtualiserte programmer via en HTML5-klient. Vi har testet den litt, siden vi nå er god bevandret i fri programvare-verden, og mener at denne også har potensiale til å løse mye. Som du kan se på bildene under er det enkelt å logge seg på i Chromebook og få opp bare de programmene vi vil at brukeren skal ha tilgang til og de fungerer helt fint i nettleseren. Vi kommer til å ha noen linux-tjenere til overs, så de kan fint fungere som app-tjenere til Ulteo. Forresten – det går også ann å dele ut Windows-programmer på denne måten via en Windows-tjener.

Men egentlig vil jeg ikke at vi bruker disse løsningene. Vi burde klare oss uten. Jeg anser Ulteo som nødløsning nr. 1 og ChromeOS/Ubuntu-kombo som nødløsning nr. 2. Om absolutt alt går galt er det også mulig å bytte ut ChromeOS med Ubuntu. Blir billige og bra maskiner det også…

IKT-planen for Randabergskolen 2015-17 skal være ferdig til jul og presenteres på rektormøtet i januar – og vi planlegger å sette ting i gang så snart som mulig etter det.

Sløvedag

Sløv i den forstand at jeg gjorde noe annet jeg heller hadde lyst til :-)

Det betyr at jeg har sjekket at DRBL i Fedora 14 virkerlig virker etter at jeg satte det opp på en virtuell tjener på skolen. Vi har kjøpt noen bittesmå datamaskiner som ikke koster allverden og vi tester nå forskjellige utgaver av dem for å se om de virker fint som DRBL-klienter i systemet vårt. Hvis ikke kan vi bruke dem som ordentlig billige (og gode) windows-maskiner på skolen. Om dette fungerer slik vi ønsker det kommer vi aldri til å kjøpe brukte maskiner igjen. ZBOXene er nye og de koster ikke mer enn ca. kr. 500,- mer enn det en bruk maskin koster oss (og de har GB-nettverk!), men vi må se litt hvilken ZBOX-modell som virker best. De finnes i alle slags varianter fra kr. 1.400,- og opp uten minne og harddisk (men med CPU). 2GB minne koster ikke mer enn kr. 300 i dag og harddisk trenger vi ikke til DRBL-klientene (vi kobler ut harddisker når vi kjøper brukte maskiner).

Så… har jeg sett litt mer på Open-Xchange som et alternativ til OpenWebMail (som vi bruker nå) og Zimbra (som vi har planer om å gå over til). Jeg røk opp i noen avhengigheter til andre programpakker på CentOS som jeg ikke fikk løst med det første, men jeg har ingen planer om gi opp. Dette vil jeg teste, fordi jeg ser at Open-Xchange er mye større enn jeg var klar over. Det er greit å vite hva vi ikke velger når vi går for en annen løsning enn den vi har akkurat nå.

Jeg har også forsøkt meg på en lokal installasjon av Diaspora, men der var ikke installasjonveiledningen helt på høyde – og jeg kan ikke Ruby godt nok (enda) til å løse det helt selv. Har ikke gitt opp det heller…

Ellers har jeg gjort meg noen tanker om Ubuntu kontra Fedora fra en systemadministrators synspunkt. Ubuntu er strømlinjeformet, pent og enkelt – og det er lett å sette det opp til å være en dugende desktop-løsning for hvermannsen. Fedora er «vanskeligere». De har valgt å holde hardt på at alt som leveres med Fedora skal være fritt. Det vil si at du i praksis må gjøre noen ikke helt vennlige grep for å få mp3, NRK.no og YouTube til å virke. Det er egentlig ikke vanskelig, men du må vite hva du skal gjøre for å få det til – og det stenger mange vanlige brukere ute. Men… har du noen gang prøvd å koble Ubuntu opp mot en LDAP-tjener? Antakeligvis ikke. Jeg kan fortelle deg at det er skvettenkelt i Fedora og et ordentlig knot i Ubuntu. I Ubuntu må du søke deg frem til rett side på Ubuntus wiki for å finne instruksjonene, installere en del obskure pakker, gå over i terminalvinduet og gjøre en del endringer i flere konfigurasjonsfiler før du må restarte et par tjenester. Fedora har en GUI der du bare skriver inn nødvendige opplysninger for at den skal vite hvilken LDAP-tjener den skal koble seg opp til – og du er igang. Det er tydelig hvilken distro som er laget for hvilket miljø. Det er selvfølgelig en utfordring når vi trenger en hypervennlig desktop som er enkel å konfigurere opp mot større systemer. Kanskje jeg må lage Ubudora… ;-)

Årsaken til rableriet om Ubuntu og Fedora er selvfølgelig fordi jeg har satt opp en DRBL-tjener med Ubuntu og koblet det opp til resten av systemet vårt. Den er ikke helt på plass enda, nettopp fordi det er så mye knot å sy det inn mot systemet vårt – i forhold til å gjøre det samme i Fedora. Egentlig liker vi ikke Ubuntu, men det begynner å bli vanskelig å ignorere. Det er faktisk nå også en rekke systemer som først blir satt ordentlig opp/dokumenter mot Ubuntu før det kommer til Fedora og CentOS, så vi må nok ha oss en ordentlig tenkepause om hvilket system vi går for i fremtiden.