De servile IKT-ansvarlige

I  mange kommuner det er ikke uvanlig at IKT-avdelingen i sentraladministrasjonen har overtatt driftsansvaret for skolene. De drifter da i praksis to veldig forskjellige systemer – kommunens sentraladministrative system og skolene. Det sentraladministrative systemet består av mange ulike kritiske og ikke-kritiske systemer. Skolene på den andre siden har ikke så kritiske systemer, men veldig mange maskiner. I 2010 var tallet i Sandnes kommune 3600 maskiner i skolen mot 2100 maskiner i resten av kommunen (1,7:1), i Stavanger 6300 mot 2700 (2,3:1) og i Randaberg 990 mot 360 (2,7:1).

Selv om skolen har betraktelig flere maskiner enn resten av kommunen har IKT-avdelingen i kommunen satt av svært lite ressurser til å drifte skolesystemet eller gi skolen et system som passer skolens behov i forhold til det som blir brukt på de andre maskinene! Jeg sier ikke at skolene og IKT-avdelingene i kommunene ikke samarbeider, men at forholdet til hvordan behovene til sentraladministrasjonen blir dekket står dårlig i forhold hvordan behovene til skolene blir dekket – både økonomisk og praktisk. Skolene får ta del i dette i den grad de kan integreres i det allerede eksisterende systemet med noen tilpasninger.

Skolene har andre behov enn sentraladministrasjonen. Sentraladministrasjonen har mange kritiske tjenester og store kompliserte systemer som virke. Skolene har ikke det, men de skal derimot gjøre alt det en IKT-avdeling ikke vil at ansatte skal gjøre i sentraladministrasjonen – og de trenger en masse maskiner hvor alt dette skal virke. De skal surfe med lyd, video, flash og java. De skal redigere video, lyd og bilde. Det er også mange forskjellige brukere innom samme maskin i løpet av en dag eller en time. Bruken av maskinene i skolen fordrer at de alltid er relativt nye med de siste utgavene av nødvendige programmer. Og det leder oss til neste utfordringer når det er så mange maskiner i skolen. Da er det dyrt å holde maskinparken og programvaren oppdatert.

I praksis er det skolene selv som kjøper maskinene, enten det er i form av en sum som fordeles på alle skolene via IKT-avdelingen eller som en direkte del av den enkelte skoles budsjett. Et gjennomgående problem er at skolene ikke har råd til å vedlikeholde/bytte ut de maskinene de har kjøpt/fått, og de blir sittende med en svært gammel maskinpark som ikke takler behovet – hverken til programmene de skal kjøre eller operativsystemet. Sett dette i lys av at hver elev helst skulle hatt hver sin maskin blir utfordringen enda tydeligere. Skulle f.eks. Randaberg kommune kjørt 1:1 på alle skolene hadde forholdet blitt rundt 5,5:1 mellom skole- og kommunemaskiner – og jeg tror ikke det er mange kommuner som ser for seg et IKT-budsjett for skole som er fem ganger større enn sentraladministrasjonens IKT-budsjett. Men de burde…

Kommunen bruker mange penger på å tilpasse seg behovet til sentraladministrasjonen. Randaberg kommune (sammen med Rennesøy og Kvitsøy) brukte over 4 millioner kroner i 2010 bare på lisenser til forskjellige sentraladministrative system – investering og drift av maskinvare kommer utenom dette. Skolene hadde et samlet IT-budsjett på rundt kr. 700.000,- for å holde 990 maskiner i live samme år. Det sier seg selv at det da fra sentralt hold i kommunen satses mer på å holde det sentraladministrative systemet flytende enn skolesystemet – selv om skolesystemet er nesten tre ganger større (i antall maskiner – og for ikke å snakke om i antall brukere). Hadde kommunen f.eks. satt av 2 millioner kroner i året til nye maskiner i skolen (de bruker tross alt 4 millioner bare på lisenser i kommunen), hadde skolene kunnet gi elever på 5. trinn og 8. trinn ny datamaskin (gjerne et nettbrett) hvert år. Så får det være en utfordring hvor de 2 millionene kommer fra, men hvor kommer egentlig de 4 millionene fra?

I praksis blir det slik i de fleste kommuner at skolen må tilpasses det systemet IKT-avdelingen allerede drifter. Det fører til lite fleksibilitet i forhold til valg av løsning når utfordringene dukker opp. Dette fører igjen til at de IKT-ansvarlige, som brant for IKT i skolen, har mistet noe av gløden de hadde. De opplever at det er vanskelig å gjøre noe annet enn det IKT-avdelingen i kommunen har satt opp som «løsningen». De IKT-ansvarlige på skolene er ikke lengre de som driver frem IKT på skolen. De er IKT-avdelingen forlengede arm som skal fikse litt, forklare litt og gi tilbakemeldinger – og som blir lyttet til – innenfor rimelighetens grenser. Men om en av de IKT-ansvarlige på en skole vil løse utfordringen med gammel maskinvare ved å installere et linux-basert tynnklientsystem vil ikke IKT-avdelingen si ja til dette, fordi det ikke er en del av løsningen i resten av kommunen. Og til IKT-avdelingens forsvar, de er heller ikke bemannet for å takle en slik løsningen i tillegg til sentraladministrasjonens løsning(er).

Hvem er det som spør hva skolen trenger og hvem har makt/myndighet til å sette det ut i praksis? Hvis dette er fordelt på mer enn -en- person kan det lett skje lite ;-)

iPad-prosjektet ved Cedars School of Excellence

Jeg har lest igjennom bloggen til Speirs og oppsummerer her iPad-prosjektet ut i fra hva jeg synes er viktig :-)

De startet dette prosjektet uten en detaljert plan for hva en ville oppnå med at alle elevene hadde en iPad. Speirs noterte heller ned ting han håpet ville skje:

  • Gjøre skrivere overflødig. Skrivere er en stor utgiftspost. Hvis en kan spare utskrifter, så kan en bruke mange penger på andre ting. Bare som et notis her – på Harestad skole skriver ut/kopierer vi i snitt 6 sider per elever per skoledag! Dette er et målt gjennomsnitt over to år! Det ville vært penger å spare hos oss også.
  • En ikke har en overdrevet respekt for teknologi – og blir kvitt «datarommet». I fremtiden er datamaskinene der over alt, hele tiden og til hvilket som helst formål.
  • Ryggsekken blir lettere.
  • Samarbeid gjennom og med teknologi blir normen.
  • Utflukter aldri vil bli det samme igjen når alle elever har med seg alle redskaper for å ta bilder og skrive tekst på stedet.

De satset altså på å prøve dette ut uten at det skulle erstatte noe i utgangspunktet – noe jeg også tror er en riktig innfallsvinkel til slike prosjekt. De var åpne for at dette var veien å gå – uten at de hadde satt faste mål for hva de ville oppnå. Og det ser ut til at de har lykkes! Allerede ser de større endringer i praksis. Et av eksemplene er kunst og håndverk hvor iPaden i noen tema har helt endret måten de underviser på. Et sitat fra kunst og håndverk-lærer:

In some ways it more effectively helps pupils to develop confidence in their abilities and an enthusiasm to try than some traditional media. This is largely due to the immediacy of its set up, tidy up and effects, the security of an ‘undo’ button and that mark making is controlled directly by the finger itself.

Pupils do not have to overcome the hindrance of learning to manipulate another tool or implement, rather they can use the natural tool they have been developing dexterity in since birth. Once taught the basic principles of a range of art apps, pupils can achieve worthwhile results. They then begin to feel more confident and so become more willing to try – in the art classroom this is half the battle.

As a direct follow on from this pupils then do actually begin to achieve better results – their increased confidence increases their effort and enthusiasm and they feel less threatened and more relaxed. This confidence can then be extended and transferred into other art media.

De ser at dette også går igjen i fag der en skriver tekster. Han har også noen praktiske eksempler som viser hvilken vei det går:

  • En dag plukket han opp en pakke med papir – det var støv på toppen av den.
  • Elever i «Primary 2» (tror det er 6-åringer) husker passordene sine. Det skjer ikke når de har 40 minutter i uken med en datamaskin.
  • En uke fikk de ikke stoppet elver i «Primary 3» med å gjøre matte for å gå til spisepause.
  • Det er en reduksjon i hjemmearbeid som blir glemt eller ikke blir gjort.
  • Glemme mappen eller bøkene i et fag er blitt en ting  fra fortiden.

Ellers viser jeg til dette blogg-innlegget hvor han skriver en del om de prinsipielle positive trekkene han ser i utviklingen hos elevene. Du bør lese den – den inneholder gode argumenter for 1:1! (Synes jeg…)

Speris synes distribuering av applikasjoner o.l. er knotete med 115 maskiner, men har gått for en modell med 3 kontoer som deles ut på iPadene. Dette er et gjennomgående tema for de som prøver ut større installasjoner av iPad i grunnskole / videregående skole, eller når maskinen ikke er eid av brukeren. Apple har enda ikke laget et system som gjør dette enkelt.

De bruker iPadens innebyggede tastatur – de har ikke kjøpt hardware-tastaturer. Dette synes jeg er spennende. Jeg har selv satt meg ned og brukt skjermtastaturet en stund, og jeg synes det er full brukbart til kortere tekster. Jeg skriver mye raskere når jeg bruker et ordentlig tastatur, men det er helt funksjonelt til korte tekster. Jeg får se om jeg kan sjekke ut hva Cedars School gjør når de har «skrivedager» (om de har det).

Jeg tror det er lettere å ta iPad-ressurser i bruk i engelsktalende land. Mange av applikasjonene Cedars School bruker i skolen finnes bare på engelsk. Det vil ikke være så enkelt å finne ressurser på norsk – i og med at mye av dette ligger som flash-baserte nettsteder.

Hverken lærere eller elever vil tilbake igjen til slik det var før de fikk iPadene.

Elever sender oppgaver, innleveringer o.l. til lærer via epost – og lærer gir tilbakemelding via epost. Dette er en av begrensningene i bruken av iPad, uten dette blir kommentert som det i bloggen. De har rett og slett ikke irritert seg over det i særlig grad… eller så bruker de rett og slett ikke et LMS :-)

iPadene er et tillegg til en del vanlige desktop-maskiner på skolen som nå står i klasserommene – ikke på datarom. Jeg hr forstått det slik at det står en desktop-maskin i hvert klasserom (en Mac mini).

Ressurser fra andre budsjettposter går over til IKT – fordi iPaden fjerner behovet for en del av de andre utgiftene.

De har hatt en åpen holdning i prosjektet – om en lærer ønsker en applikasjon installert på iPadene, ja så gjør får de den. Speirs er lei av alt byråkratiet som kan være rundt hva som skal være lov og hva som ikke skal være lov i et prosjekt. Og til slutt – han oppsummerer prosjektets grunnstein på denne måten:

You want creativity in schools? Let people try new things.

Dette er noe jeg kan skrive under på. Skoler sette av deler av budsjettet slik at sentrale aktører (som ikke bare er IKT-ansvarlige :-)) får prøve ut nye ting. Alt blir ikke alltid at det er en suksess, men når det først er det – da skjer det viktige ting!

Goa skole

Goa skole er en 1-10-skole med SFO-tilbud i Randaberg kommune. Den ble bygget i 1977 og ferdig renovert og utbygget i 2010. Det er i dag rundt 330 elever og 50 ansatte.

I 2003 var det 53 maskiner til elevene og 9 maskiner til ansatte. I dag er det rundt 130 maskiner til elevene og 40 maskiner til ansatte. Øktingen har skjedd jevnt og trutt med brukte maskiner de har fått av bedrifter (ofte Statens veivesen). Noen av maskinene er kjøpt nye og i forbindelse med renoveringen fikk de 10 nye bærbare maskiner til lærerne. Alle ansatte har hver sin maskin og de kan til en viss grad velge om de vil ha en stasjonær eller bærbar maskin (slik at de kan ta den med hjem).

Det er i dag et datarom med 30 maskiner, datarom med 18 maskiner og datarom/musikkrom med 15 maskiner. Det er ellers noen rom og grupperom med 5-8 maskiner i hvert. Det er prosjektør med høyttalere, DVD-spiller og egen datamaskin i hvert bebodd klasserom (rundt 16 av 20), spesialrom og fellesrom. Maskinene kjører Windows XP, både for ansatte og elever. Maskiner som er kjøpt nye har nyere operativsystem, men det er ikke mange av dem. Elever og ansatte har til vanlig ikke anledning til å ta med private maskiner til skolen. Skolen har 2 Windows 2003-tjenere, en for ansatte og en for elever, som de drifter selv. En pussighet i forhold til det andre skoler og kommuner jeg har besøkt og kjenner til, er at på Goa skole skrus tjenerne fysisk av mellom klokken 21:30 og 06:30. Det er forsåvidt ingen tjenester på tjenerne som skulle tilsi at det strengt tatt er nødvendig at de står på i dette tidsrommet (bortsett fra noen lærere som vil jobbe seint eller veldig tidlig), men jeg synes allikevel at det er en pussighet – det er ingen andre som gjør det.

Noe slikt noe...

De har kjøpt inn et smartboard og fire «visualizers» (kommer ikke på det norske navnet, men se på bildet til høyre), som de ønsker å prøve ut.

Ansatte og elever henger i samme nettverk på skolen, mens ledelsen er koblet til kommunens sentrale nettverk. Skolen er i samtaler med IKT-avdelingen i kommunen om å flytte de ansatte over til kommunens sentrale nettverk, men de har satt noen forutsettinger til om de ønsker denne overgangen (f.eks. ønsker de tilgang til en hjemmekontorløsning). De ansatte er fornøyd med det systemet de har nå, og forventer at det skal være en gevinst i det daglige arbeidet ved å gå over til kommunens nettverk.

Skolen satser på kablet nettverk fremfor trådløse nettverk først og frem pga. stabilitet. De har et tilbud om et ad-hoc trådløst nettverk som henger rett i skolenettet. Skolen er koblet til kommunehuset via fiber og får tilgang til Internett gjennom denne koblingen.

Alle ansatte på skolen har bruker og epost gjennom systemet til kommunen. De har tilgang til fellesområder på skolen og sitt private område. Elevene får egen bruker når de begynner på 5. trinn. De har ikke tilbud om epost, men kan bruke det interne meldingssystemet i itslearning for å kommunisere med lærere eller andre elever. Elevene får også tilgang til fellesområder og et semi-private område som også alle lærere har tilgang til. Fra 1.-4. trinn bruker elevene en fellesbruker (goabrukeren), som ikke er noen hemmelighet for de over 4. trinn som har glemt passordet sitt. Denne brukeren har full tilgang til elevenes fellesområde, men har i praksis ikke noe privat område.

Skolen tilbyr elever og ansatte Microsoft Office i ulike utgaver fra Office XP til Office 2007. Alle maskiner har installert Internet Explorer v8 med Flash og JAVA (og Adobe PDF). De har en rekke ulike pedagogiske programmer som er litt ulikt installert på maskinene etter trinn, men de er tilgjengelige der de trengs. Det er ikke noe system for å rulle ut programvare eller andre oppdateringer som ikke går automatisk via Microsoft Update. Skolen har brukt ulike programmer til bilde-, video- og lydredigering, og har enda ikke helt landet på hva de skal bruke.

IOPer lagres anonymisert på itslearning, mens referater med personsensitivt innhold lagres bare i papirform.

Det forventes at alle ansatte leser epost og er inne på itslearning daglig for å få med seg meldinger og andre skriv. Alle planer skal være digitale og skal legges ut på itslearning. Ukeplaner og andre passende dokumenter skal legges ut på skolens hjemmeside.

Kompetansen og viljen til ansatte på skolen beskrives som å dekke hele spekteret – fra de som helst ikke vil bruke en datamaskin til de som aldri kan få nok. Det er en del eldre lærere på skolen, som ikke tilhører «facebook-generasjonen» og bruker maskinene til det de skal på skolen, men som ikke er daglige IKT-brukere ut over surfing på hjemmebane. Det er i følge IKT-ansvarlige lite som skal til av endringer på datamaskinene/skrivebordet for å gjøre ansattbrukerne usikre. Det er en planmessig opplæring av ansatte en gang i måneden, som dekker alt fra elementære ting til mer avanserte tema.

Det finnes en IKT-plan for 1.-10. trinn på skolen. 1.-4. trinn følger denne planen godt opp med bruk av IKT i stasjonsundervisningen en gang i uken og en egen time IKT en gang i uken. 5.-7. trinn har laget grupper på tvers av trinnene og driver blokkundervisning. Det er en blokk på 10 uker hver skoleår hvor det foregår systemisk IKT-opplæring, men dette har i praksis ikke hatt særlig overføringsverdi til klasserommet – hvor det er opp til den enkelte lærer å fortsette IKT-bruken. På 8.-10. trinn jobber en med IKT direkte i fagene, og det er da også opp til den enkelte lærer å følge opp planen – noe de gjør. Alle heldagsprøver og eksamen foregår på datamaskin. Skolen opplever det som en utfordring at 1.-7. trinn alltid må vike plass på datarommene når det er heldagsprøver på ungdomstrinnet.

Skolen har valgt itslearning som sitt LMS. Som sagt legges alle fellesdokumenter der og de bruker også systemet til reservering av rom og utstyr. Det er ingen krav om bruk overfor elevene. Det er derfor heller ingen pålegg om å bruke itsleaning til innlevering, men flere og flere lærere velger å gjøre det pga. plagieringskontrollen. Målet er å bruke itslearning som en portefølje for elevene, men det er et stykke igjen før de kommer dit. Stort sett brukes itslearning i dag til opplasting og nedlasting av fagressurser. Lagringsplass i itslearning er en utfordring. Lagringsplassen koster en del penger og elevene legger ofte inn mye de ikke trenger.

Det er en IKT-ansvarlige i rundt 50% stilling ved skolen og de har også en IKT-veileder i 15%.

Fremtidsutsiktene for IKT og skole på Goa er at det ikke skjer så mye de neste 5 årene i forhold til antall maskiner på skolen. Kanskje kommer det litt flere bærbare maskiner koblet til kablet nettverk i klasserommet. IKT-ansvarlige mener at utviklinger kommer til å stoppe opp, at en ikke har nok igjen for å øke antallet maskiner til en maskin for hver elev, og at maskiner stort sett kommer til å være stasjonære (selv om det er i form av bærbare maskiner). Så lenge maskinene gjør det de skal i skolen, bryr ikke elevene seg om at maskinene er noen år gamle – eller at det ikke er det de har hjemme.

For tiden…

I dag var jeg på Goa skole i Randaberg kommune og snakket med dem om hva de gjør med IKT og skole. Jeg besøkte også Stavanger kommune og snakket med rådgiver Kjell Harald Thornes som er den som har mest med IKT og skole å gjøre i fagstab skole. Ting og tang legges ut etter hvert som jeg får renskrevet dem. Jeg har avtalt å ta kontakt med med 3-4 skoler i Stavanger, og jeg håper jeg får gjennomført besøk før permisjonen går ut denne måneden. Plutselig var det ikke så lenge igjen! :-)

Utenom utviklingspermisjonen er jeg for tiden litt involvert i min egen skoles fag- og timefordeling og ressursdisponering. IKT-ansvarlige på Harestad skole, Grødem skole og jeg jobber også med å slå sammen IKT-nettverket på skolene til et stort nettverk. Det er en del tekniske ting som må testes og ordnes før vi skal gjøre en del av jobben de to første dagene i den stille uke. Det første vi skal gjøre er å legge om strukturen i brukerbasene våre, slik at de kan kobles sammen uten at vi lager kaos. Da må vi gjøre en del endringer som bare kan gjøres når systemet er nede – og det er greit å gjøre uten at det er så mange på jobb.

Det er ingen problemer å overføre alle data i nåværende LDAP-baser til en ny parallell base hvor vi har gjort nødvendige endringer i hjemmekatalog og UID/GID-nummer. Dette kan faktisk gjøres mens ansatte er på jobb. Endringer som må gjøres med systemet nede er mandag og tirsdag i påsken:

  • Flytte hjemmekataloger fra /home/ansatte til /home/skolenavn/ansatte osv.
  • Justere felleskataloger fra /Felleskataloger-ansatte til /home/skolenavn/felles-ansatte osv.
  • For Grødem sin må vi også endre UID/GID på hjemmekataloger til de ny UID/GIDene. Dette gjøres med et enkelt skript.

Så kan vi i ro og mak slå nettene sammen med en VPN-kobling, replikerer LDAP-basene og kobler serverne våre sammen ved en passende anledning. Dette skal kunne gjøres uten at lærerne merker det før vi har opprettet et felles fellesområde for begge skolene og elever og ansatte kan logge seg på hvilken som helst maskin på de to skolene – og få opp sitt skrivebord uansett hvilken skole de er på.

DRM suger – og det virker ikke!

Jeg har en Kindle – og jeg er veldig godt fornøyd med den. Men, som vi sier i Stavanger, «DRM e någe drid».

Digital Rights Management (DRM) er et system for å kode digitale filer slik at de som eier innholdet kan styre hvem som skal ha lov til å dekode det / ha tilgang til informasjonen i filen. I korte trekk – ingen sluttbrukere liker DRM. Det legger begrensninger på hvordan du kan bruke den digitale informasjonen du kjøper. Når jeg kjøper bøker fra Amazon til Kindle er bøkene kodet med DRM slik at jeg bare kan åpne dem i Amazons Kindle-nettbrett/-programmer – og ingen andre. De kan også sette andre begrensninger som f.eks. at du ikke kan ha samme bok tilgjengelig på f.eks. 2 Kindle-lesere. Dette opplevde jeg nettopp med en bok jeg kjøpe – og som jeg gjerne ville ha på iPaden, Kindle 3, telefonen og PCen min. Men nei, da jeg prøve å laste boken ned på telefonen min fikk jeg beskjed om at jeg hadde nådd grensen for hvor mange enheter boken kunne ligge på. Jeg måtte fjerne den fra en av dem før jeg kunne laste den ned på telefonen. FRYKTELIG IRRITERENDE! Jeg har da for svingende kjøpt boken – og jeg må få gjøre hva jeg vil med den! Nei, det er ikke slik det fungerer – og jeg har godtatt det når jeg inngikk avtalen med Amazon :-(

Så… inn kommer programmet Calibre – et program for å organisere ebøker. Det er mulig å laste ned et innstikk til programmet som knekker de fleste DRM-systemer på ebøker. Vips, så er DRMen fjernet fra boken og jeg kan installere den på så mange enheter jeg bare vil – og på andre enheter enn Kindle (Calibre kan konvertere en ebok til alle tenkelige formater).

Jeg regner med at jeg har lov til dette fordi jeg gjør det mulig for meg å lese en bok, jeg har lovlig anskaffet meg, på et annet «avspillingsutstyr». Jeg omsetter ikke eller gjør dette ikke i ervervsøyemed, så jeg regner med at jeg har lov til å være i «besittelse» av innstikket til Calibre. Sjekk ut lov om opphavsrett…

§ 53a. Det er forbudt å omgå effektive tekniske beskyttelsessystemer som rettighetshaver eller den han har gitt samtykke benytter for å kontrollere eksemplarfremstilling eller tilgjengeliggjøring for allmennheten av et vernet verk.

…Bestemmelsen i første ledd skal heller ikke være til hinder for privat brukers tilegnelse av lovlig anskaffet verk på det som i alminnelighet oppfattes som relevant avspillingsutstyr.

§ 53c. Omsetning av, eller besittelse i ervervsøyemed av et hvilket som helst middel hvis eneste formål er å gjøre det lettere ulovlig å fjerne eller omgå tekniske innretninger til beskyttelse av et datamaskinprogram, er forbudt.

Utfordringen med DRM er at det opplever bare irriterende for oss sluttbrukere – og det som regel lett å omgå den. Derfor virker den ikke! Det sier seg selv at DRM på lyd, film og tekst er vanskelig. Poenget med informasjonen er at den bli dekodet til slutt – uansett. Du må høre lyden, se filmen og lese teksten – og da vil det alltid være en anledning til å lage en kopi. Og siden det alltid vil være en kopi et sted på det store Internett… DRM virker ikke.

Odins lille katekisme (om IKT og skole)

Jeg har oppdaget at jeg opp igjennom årene stadig vender tilbake til noen utgangspunkt – noen «bud» – om IKT og skole. Her får du den foreløpige listen og hva det betyr…

#1 Jevn og hverdagslig bruk er den beste IKT-opplæringen elever kan få.
Hvordan bruker du IKT til daglig? Hvordan bruker elevene IKT til vanlig? Dette er to spørsmål en skal stille til seg selv – og så spørre hvorfor skal skolen være annerledes? Nå tar jeg for gitt at du faktisk har en datamaskin hjemme, at du surfer litt på internett og leser epost.

Å la elever og lærere bruke IKT som en ellers bruker IKT i samfunnet er et godt utgangspunkt for hvordan de skal bruke IKT i skolen. Jo mer relevant IKT-bruken i skole er, jo mer vil elevene få igjen for det. Nå sier jeg ikke at skolens IKT-bruk skal være lik det de holder på med på rommet sitt hjemme, men skolen må kunne gi det samme tilbudet og tilpasse det til det behovet skolen har. Det betyr også at du må jobbe for å unngå skolen har et datarom som er låst. Jeg er fullt klar over at dette kan være praktisk umulig – vi har fire løste datarom på Harestad skole. Men en må for alt i verden prøve å unngå at IKT blir noe som bare skjer ved spesielle anledninger. Det er ikke slik lengre. IKT er noe alle har tilgjengelig i hverdagen, men kanskje ikke i skolen…

Hverdagslig bruk kan være å bruke Wikipedia (la elevene skrive og fikse på artikler), lag din egen wiki som elevene jobber med, la dem samarbeide via digitale platformer som blogg, chat osv. Vi har en ny generasjon elever som ikke skjønner hvorfor Hermine Grang i Harry Potter-boken/-filmen går på biblioteket når hun vil finne ut ting. Hvorfor bruker hun ikke Google?!

#2 Du må satse på lærerne.
Gi dem maskiner og tilgang til teknologi. Krev så bruk innenfor rammen av det kontortekniske (epost, dokumenter, utskrift osv). Når de er husvarme med teknologien ønsker de som regel selv å ta den med inn i klasserommet. Da begynner de å kreve ting – og da må IKT-ansvarlige stå klar til å gi dem det de ønsker!

#3 Lærersystem og elevsystem være identiske.
Det er vanskelig å la elever og lærere være i to forskjellige nettverk – spesielt for lærerne. Hvis ikke systemet er i praksis identisk på elevsiden når lærerne kommer dit blir de usikre. Er det samme brukernavn og passord? Finner jeg programmene på de samme stedene/måtene? Er det de samme programmene? Hvor er dokumentene jeg lagret på kontorplassen min? Hvordan skriver jeg ut? Hvordan kan jeg hjelpe elever om ikke de har det samme systemet som meg? Det skal ikke mer til enn at lærerne har Windows 7 og elevene har en blanding mellom WinXP og Windows 7 før forvirringen er total.

#4 Du må aldri bruke to systemer som gjør det samme.
Her er det lett å komme med eksempler. Hvor lagrer du ting om du har to steder du kan lagre det, f.eks. på filsystemet eller på LMS-systemet? Enten lagrer du filer på hjemmeområdet ditt eller så lagrer du det i LMSet. Det å måtte bruke to systemer til lagrer og redigering oppleves som unødvendig tungvint og vil alltid føre til versjonsproblemer. Flere epostkontoer? Du sjekker en av dem oftere enn den andre. Flere startportaler på jobben/skolen? Du har en av dem som oppstartsside i nettleseren, så sjekker du den andre i ny og ne eller når noen sier at du gå innom der (kanskje). Flere kalendersystemer? Grøss… Kanskje du ender opp med å bruke et annet kalendersystem som kan hente inn alle de andre!

#5 En jobbmaskin er aldri en hjemmemaskin.
Mange lærere (og elever) forventer at maskinen på jobb/skole skal gjøre akkurat det samme som maskinen hjemme. Det kommer den aldri til å gjøre. Det vil alltid være behov for at IKT-administrator skal ha en viss kontroll over systemet. Brukerne får aldri lov til å være administratorer på datamaskinene på jobb. Det fører til at brukerne må leve med begrensninger i forhold til hva de kan gjøre på maskinen, men kjære IKT-administrator, du trenger ikke overdrive det! :-)

Det var vel de budene jeg kom på så langt. Med tiden kommer det nok flere…