Eksamen i eksamen…

Stavanger (og en rekke andre kommuner) har kjøpt inn Chromebooker – og noen «Sår tvil om elevenes nye maskiner kan brukes på eksamen«. Jeg er ikke helt sikker på hvem som sår denne tvilen, men har en mistanke om at det er journalisten i NRK. Hvorfor blir det så mye styr når NRK kommer på banen? Kan de ikke sette seg bedre inn utfordringene de prøver å avdekke? Når de ikke gjør det blir det bare rot. De rører i vannet og roper ut at nå er vannet grumsete.

Irritasjon er en god inspirator for å ordne i tanker som dukker opp. Det første er sentralt gitt eksamen aka skriftlig eksamen. Jeg liker den ikke. Den er feil. I 10 år prøver vi å lære opp elevene til å bli gode til å samarbeide – både med medelever og lærer. Evnen til samarbeid er sentral i dagens og fremtidens voksenverden. Vi prøver også å få elevene til å spørre om hjelp når det er noe de ikke får til. De kan spørre andre elever og de kan spørre lærer. Vi har idealer i formålsparagrafen vi også jobber jevnt og trutt med. Les paragrafen en gang til. Det skader ikke. For egen del fungerer den som et korrektiv mot en del ting vi lett kan glemme i skolehverdagen. Så… etter 10 år med tillit, skaperglede, respekt og samarbeid kulminerer det hele i den store dagen. Dagen over alle dager i grunnskolen – Eksamensdagen! Resultatet av grunnskolen for den enkelte elev skal vise igjen i et tilfeldig trekk i ett av fagene norsk, matematikk eller engelsk. Stemningen er til å ta og føle på når elevene skal få vite hvilket av disse fagene de kommer opp til eksamen i – og det er enda mer å føle på når de har fått vite det. Jeg vet jeg overdriver nå – men det er faktisk slik det oppleves på skolene, både for lærerne og elevene. Hele ungdomsskolen har en tendens til å fokuseres inn mot eksamen, både praktisk og emosjonelt.

Eksamensdagen er annerledes enn alle andre skoledager elevene har opplevd. Denne dagen får de ikke lov til å samarbeide eller spørre om hjelp. De er helt alene. Vi stoler heller ikke på at vi har klart å gjøre dem til de menneskene formålsparagrafen sier er hensikten med opplæringen. Plutselig behandler vi alle elevene som om de er noen upålitelige juksemakere og vi må ha knallharde systemer for å hindre at noen av dem skulle snike seg til noe hjelp. Og for å si det med Halvor Thengs – «Herregud, fiks eksamen«!

Og det blir med denne dagen – de neste gangene de kommer til å oppleve slike dager igjen er i videre skolegang. Når de kommer ut i det virkelige livet utenfor skolen – handler det igjen om samarbeid og lagspill. Det er et sprik her som er vondt og feil.

Faktisk synes jeg at lokalt gitt eksamen (aka muntlig) er den rette måten å gjøre det på – hvis det å gi elevene en autentisk prestasjonssituasjon er poenget. Der får eleven en oppgave som må løses en viss tid i forveien. Eleven kan samarbeide med hvem som helst for å løse oppgaven, men til slutt står eleven alene og skal «løse» oppgaven (og de får litt hjelp om de står helt fast!). Dette er en helt reell situasjon for svært mange i arbeidslivet.

Det andre jeg vil bringe inn i diskusjonen NRK trekker opp er at elever som vil fuske alltid vil få det til. I artikkelen til NRK løftes Chromebooken frem som om den er en ny kilde til fusk som ikke lar seg stoppe. Det er selvfølgelig vrøvl. I praksis finnes det bare 2½ løsninger som kan fungere som noenlunde sikre tekniske løsninger for IKT-folk, lærere og skoleledere (og NRK-journalister) med panikkangst for hva elever kan finne på. Den ene er ikke-personlige maskiner med kablet nettverk (ikke wifi overhode) og som er begrenset i bauger og kanter til bare å kjøre eksamen på lokalt installert programvare. Den andre er virtuelle maskiner med begrensede skriveverktøy som bare er tilgjengelig på gitte nettverk som den personlige maskinen må være koblet opp mot. Den halve løsningen er når du installerer et program på maskinen som skal «låse den ned». De er for enkle å omgå har det vist seg. Uansett – alle disse løsningene er praktisk ikke gjennomførbare på alle landets 1182 10.-trinn som skal opp til eksamen hvert år.

Alle andre løsninger er svært enkle å omgå. Alle løsninger der elevene stiller med sin private bærbare digitale enhet kan lett omgås med et adhoc trådløst nettverk fra en mobiltelefon gjemt i sekken. NRK (og de fleste andre) glemmer at spørsmålet om fusk på en digital eksamen ikke er begrenset til nye løsninger. Det er et vel så stort problem på de «gamle». De glemmer også at en mobiltelefon eller bok eller ark eller hva-det-skal-være på do fremdeles fungerer veldig godt som fusk.

Men for å ta utfordringen NRK legger opp til… Først skal jeg presisere at det er ikke noen problemer med Chromebooken i seg selv. Det er bare en bærbar datamaskin. Utfordringen NRK og Stavanger-skolen peker på knytter seg til at elevene skal gjennomføre eksamen på GSuite for Education. Det er enkelt å låse ned Chromebookene slik at elevene ikke har fri tilgang til Internett – mye enklere og sikrere enn alle andre løsninger jeg kjenner til. Utfordringen er knyttet til hvordan vi kan stoppe elever fra enkelt å dele Google Dokumenter med hverandre. Det er dette som er hovedutfordringen – og det finnes flere gode løsninger. Noen krever mye arbeid og låser ned mye. Andre er enklere å implementere, men krever mer opplyste vakter. Poenget er at det ikke er så forskjellig fra andre løsninger. Noe er lett å stoppe, andre ting er vanskeligere å stoppe – alt etter teknisk løsning. Så langt mener jeg at vi har gode nok rutiner for hvordan vi sikrer GSuite for Education og Chromebook i en eksamenssituasjon.

Her er min til nå hemmelighetsfulle skisse til hvordan du kan gjøre GSuite og Chromebook rimelig trygge til eksamensbruk. (PS! Den er skrevet for administratorer i GSFE.)

 

 

En chromebook-oppdatering…

Jeg sitter her på kontoer med to nye chromebooker foran meg. Den ene, ASUS Chromebook Flip C302, er såvidt kommet i salg og den andre, Acer Chromebook Spin 11, har jeg fått låne av Acer og kommer i salg i slutten av mai en gang. Om jeg ikke husker feil så er Spin 11 en utdanningsmaskin, som betyr at du ikke finner den i ordinært salg i nettbutikker (i alle fall ikke den sorte utgaven :-).

ASUS C302 er en pen, rask og ikke like billig liten sak. Maskinvaren er kort fortalt en 12,5″ IPS touch-skjerm i FullHD, 4GB minne, 32GB lagring, en Intel Core m3, bakgrunnsbelyst tastatur, 2 USB-C-porter (som også er ladeporter) og plass til microSD – alt pakket pent inn i aluminium og hvor skjerm kan brettes rundt 360°. Sist jeg sjekket var pris rundt kr 5 650,- eks mva. Så den er ikke i billig-ligaen, men det er det heller ingenting ved maskinen som skulle tilsi. Alt er bra på den. Den er like elegant som den ser ut. Utrolig skjerm, berøringsflaten er noe av det bedre jeg har vært borti, tastaturet er bra og maskinen er ellers lett og lynkjapp. Octan-testen klokker inn på rundt 23 000 hver gang – og det er bra. Batteritiden er det heller ingenting å si på. Batteriet ser ut til å holde rundt 8 timer med aktiv bruk, som er mindre enn de billigere og svakere chromebookene – men ikke glem at 23 000 på Octan er en veldig behagelig hastighet. Det eneste «negative» jeg kan si er at det ikke er noen USB-porter av typen A (altså de «vanlige») eller utgang til HDMI-skjerm. For å koble på dette trenger du en eller annen overgang eller USB-hub og da må du plusse på budsjettet litt. Det er prisen vi må betale for en tynn og elegant Chromebook.

Acer Spin 11 er laget for skole og er en solid sak bygget og testet etter en eller annen militær standard. Maskinvaren jeg låner er en 11,6″ IPS touch-skjerm med 1366×768 oppløsning, en Intel Celeron N3450 (Apollo Lake), 8GB minne, 64GB lagring, 2 USB-C-porter, 2 USB-A 3-porter, microSD-leser, Wacom-penn og 2 kameraer – alt pakket inn i solid plastikk med gummiert kant og med en skjerm som kan brettes rundt 360°. Pris er enda ikke klar, men det ryktes at en utgave med 4GB minne, 32GB lagring og penn kommer til å ligge på rundt kr 2 800,- eks mva. Og for en maskin med alt dette høres det ut som en grei pris. Dette er en Chromebook med alt og som tåler alt. Altså det vi vil ha i undervisning. Octan-testen tikker inn på 10700, noe som er greit nok. Spin 11 har heller ikke HDMI-utgang, så her må du kanskje til med en overgang om du vil koble den til prosjektør. Spin 11 skal tåle at du mister den i bakken fra 1,2 meter. Den har pirkesikre taster, noe som vi faktisk erfarer er en nødvendighet (Elever, hva holder dere på med?!). Du skal også kunne søle (tømme) 3 dl væske på tastaturet uten at det skal skade maskinen. Den har et snedig system for å føre væske ned i tastaturet, rundt sårbar elektronikk og ut dreneringshull på undersiden av maskinen.

Frontkamera Spin 11 – Et ikke så bra bilde av en klassisk nerde-arbeidsplass…

Er penn og ekstra kamera nødvendig? Nja. Spin 11 har et ekstra kamera rett over tastaturet som fungerer som et fremovervendt kamera når du vipper skjermen helt rundt. Det fungerer greit nok. Kvaliteten var så-som-så (5Mpix), men jeg feller ingen ferdig dom over dette før jeg får testet en salgsutgave. En demo-maskin skal få lov til å være en uferdig utgave. Hvis du lar elevene ta bilder med mobiltelefonen de garantert har med på skolen er ting både enklere og bedre. Det finnes selvfølgelig situasjoner der dette kameraet kan komme til sin rett, men jeg vil helle be elevene bruke mobiltelefonen. I min verden som lærer hadde det vært bedre om det ekstra kameraet var på forsiden av skjermen. Da får du et kamera du kan stille opp til å ta faste bilder / film i en bestemt posisjon, f.eks. om du gjennomfører et forsøk i naturfag eller lager en stillbilde-animasjon. Pennen er jo kjekk om du skal tegne på skjermen og den er mer presis enn en finger. Samtidig er bruksområdet begrenset til det kommer apper / nettsider som utnytter pennen bedre. Det er ikke noe sted på maskinen du kan feste / gjemme pennen, så den kommer til å ligge og slenge ett eller annet sted – og da kommer den en eller gang også til å forsvinne (spesielt for elevene). Acer har lovet at ekstrapenner ikke kommer til å koste en formue, så den skal være erstattbar. Fremtidsrettet med penn? Tiden vil vise, men dette er unektelig noe Google ønsker siden alle de store produsentene har laget en chromebook som likner på Spin 11… med penn.

Og bare så det er sagt – Android-apper fungerer på både Spin 11 og C302 hvis du bruker ChromeOS 57 (som i skrivende stund er i beta).

Jeg har brukt begge maskinene som arbeidsmaskiner i en tid nå – og jeg er veldig godt fornøyd med begge to. ASUS C302 er den stilige, slanke og raske chromebooken for lærere som oppfører seg pent og trenger noe ekstra, mens Acer Spin 11 er, bokstavelig talt, et robust arbeidsjern for elever og lærere som står midt i en hektisk digital hverdag.

Noe har skjedd…

I februar 2016 var det «bare» Randaberg og Sola kommune som hadde tatt steget ut og sagt at GSuite for Education (tidligere kalt Google Apps for Education) og Chromebook var veien videre for IKT og skole. Vi visste også at Trondheim kommune var på god vei, men de hadde ikke offisielt bestemt seg.

Men så gikk konferansen KnowHowEdTech 2016 av banen i Stavanger. Ross Mahon (fra Google) og jeg hadde en innlegg om hva Google kan tilby utdanningssektoren og hvorfor GSuite for Education (GSFE) og Chromebook er den beste IKT-løsningen for skoler. Etter det tok det av. Bare se hvordan kartet over kommuner som har valgt GSFE ser ut ett år etterpå (klikk på bildet til høyre for å gå til kartet). Mange har også valgt Chromebook, men det er også noen som har valgt iPad (og noen som enda har Windows ;-).

Hvis du zoomer inn på sørvest-landet ser du at KnowHowEdTech-runden satte igang store endringer. Og det stopper ikke der. Det er flere kommuner på vei…

Siden KnowHow-en har jeg hatt 15 presentasjoner av GFSE og Chromebook (3 nasjonale og resten kommunale/regionale). Sist ut var på tirsdag for IT-forum for kommuner i Rogaland og Hordaland – og stemningen var god. Og håpet om en roligere GFSE-tid fremover må kanskje utsettes litt :-)

Ikke det – det er veldig kjekt at GFSE-miljøet vokser og at vi kan lene oss på hverandre når det er noe vi lurer på eller ikke helt får til. Det er forbausende hvor mye vi har fått til uten å ty til andre enn oss som har bruker GFSE. Dugnadsånden lever i beste velgående på GEG Norway – og alle er hjertelig velkomne!

 

Innenfra- og utenfraperspektivet… og VR

Religionsvitenskapen og omkringliggende fagdisipliner har begrepet «innenfra- og utenfra-perspektivet» som et kjent og kjært begrep. Det er ikke mulig å beskrive religionen fullverdig innenfra til en som står på utsiden. Samtidig vil den som står utenfor ikke klare å beskrive religionen på en måte som den innenfor opplever som god nok. Kjent problemstilling – og gjelder mange andre områder i livet enn nødvendigvis religion. Verden ser annerledes ut innenfra enn for en som står utenfor – og det er ikke lett å formidle denne forskjellen, fordi de har ikke samme horisont, hører ikke til samme semiotiske domene, begrepene har ikke samme innhold, kulturene er for forskjellige osv.

Mye av denne vansken med å kommunisere på tvers av dette er knyttet til opplevelsesaspektet ved tilværelsen – og har ikke vært / er ikke alltid like stuerent å snakke om i skolen, fordi det ikke så lett lar seg snakke om – annet enn fra et utenfra-perspektiv. Hvordan kan vi snakke om innenfra-perspektivet i buddhismen uten å gjøre elevene til buddhister?

Og hva kan teknologi gjøre her?

Hvorfor hylte du ikke når du så videoen over? Fordi det ikke er så spennende å se på, hverken på PC-skjermen eller på storskjem. Men kjører du dette i en VR-hjelm ser det slik ut…

oculus-8c

Jeg har lovet elevene at jeg ikke skal vise videoene vi tok når de prøvde det – så det får du ikke se :-). Men jeg har fått lov til å vise deg bildet over.

Jeg trodde det jeg holdt på med bare var “morro”. Alle elevene fikk prøve en runde med berg- og dalbane med Oculus Rift DK2. Men det var mens de gjorde dette at jeg oppdaget noe som jeg siden har brukt.

Elevene som har prøvd dette klarer ikke å uttrykke seg med ord, når de beskriver overfor de andre elevene hva de selv nettopp har opplevd. De er selv overrasket over hvor sterk opplevelsen var – når selv fikk prøve det. De skjønte ikke hva som var så spesielt når de bare fikk se det på storskjerm. Det var noe med opplevelsen av å være tilstede de ikke klarte å uttrykke på annen måte enn – “det var som om jeg var et helt annet sted”. Verden omkring forsvinner. De prøver å få de andre til å forstå, men de blir ikke forstått – egentlig. Og det skjønner alle litt seinere. Etter førstemann har prøvd og de andre elevene har sett på storskjerm hva eleven har sett i VR snakker vi om hvordan opplevelsen var. Eleven prøver å beskrive. De andre har sett det var en stor opplevelse for eleven (fnising og hyling underveis i berg- og dalbanen er ikke uvanlig), men det som har er på storskjerm står ikke i forhold til dette uttrykket. Etter den andre eleven har prøvd turen stopper jeg også opp med en kort samtale om opplevelsen. Denne nye eleven skjønner nå hva den første prøvde å beskrive – og gir uttrykk for det overfor klassen. Så kjører resten av elevene hver sin tur, mens alle ser på – også de som har tatt runden.

Til slutt har vi enda en samtale om hvordan det var. Alle kan nå snakke om det samme, fordi alle har opplevd det. De kan også snakke om hvordan de var å ikke ha opplevd det, mens de andre hadde det. Men det er en som ikke kan være med på denne samtalen. Hvem er det? Den første som prøvde turen i berg- og dalbanen i VR. Den vil ikke kunne snakke om hvordan det var å se det de andre opplevde uten å ha opplevd det selv. Den vil ikke oppleve det å ikke skjønne hva det er – for så å lære det.

Så er det å dra denne samtalen over på religionen. De har nå nettopp selv opplevd hvordan det er å se noe utenfra og så oppleve det innenfra – og de skjønner at dette ikke er det samme. De har opplevd forskjellen selv.

Dette er et perspektiv hvor VR kan brukes til å samtale om samtalen om opplevelser. Det kan selvfølgelig brukes mer direkte. Verdensrommet i naturfagboken er ikke så spennende. På storskjerm er det kanskje mer interessant. Ute under stjernehimmelen er det kaldt – og stort sett for spesielt interesserte. I VR er tar det helt av!

titansofspace

Dette gjelder også f.eks. VR-programmer som Titans of Space – og opplevelsen av verdensrommet. Men dette bildet over i kan ikke formidle det eleven som prøver det i VR faktisk opplever.

Til slutt et ord om VR-teknologien. Google Cardboard (og andre liknende teknologier) fungerer ikke så godt i forhold til det jeg her skriver om. Ordentlige VR-hjelmer, som Oculus Rift og HTC Vive, fungerer. Du blir bilsyk av cardboard, fordi den ikke følger bevegelsene hodet gjør i rommet – den følger bare rotasjon. Det er alfa og omega for VR.

Jeg skulle gjerne forklart dere denne forskjellen, men det går ikke – dere må prøve det selv for å forstå :-)

Så skaff dere en flyttbar VR-rigg med en fullverdig VR-hjelm og la elevene (og deg selv) oppleve de mest utrolig ting! (Blogginnlegg om dette kommer rett over jul…)

PS! Dette blogginnlegget er skrevet under min nye visjon – «Da jeg gikk på ungdomsskolen på 80-tallet var skolen det stedet du fikk prøve ny teknologi. I dag er skolen stedet hvor du ikke får lov til å bruke det. Det må vi gjøre noe med!»

BBC micro:bit er ordentlig morsom

IMG_0359Bare for å ha sagt det med en gang – BBC micro:bit er programmeringsopplæringens svar på Chromebook – med verktøy av Microsoft :-)

Pakk opp, plugg i (via USB), klikk på filen som ligger i mappen som dukker opp og 3 minutter etter ruller ditt første «Hello, world!»-program over 5×5 LEDen på micro:bit-en. Det bare virker!

Noe enklere å ta i bruk i skolen skal du lete lenge etter. Kort fortalt – i det du klikker på filen som ligger i mappen blir du fraktet til micro:bit sin kode-side hos BBC. Her kan du velge mellom CK Javascript, Microsoft Block Editor, Microsoft Touch Develop og Pyhton:

Screenshot_20160817-224703Tre av grensesnittene har en micro:bit-emulator, slik at du kan se hvordan programmet oppfører seg – uten micro:bit! Veldig vennlig gjort, slik at elever kan teste ut programmer – selv om micro:bit-en er på skolen eller de ikke har den liggende i nærheten. Og disse grensesnittene virker på alle plattformer – bare du har en nettleser. Bildene over er fra Chromebook og bildet til høyre er fra en android-telefon.

Når du har laget et program, og testet det i emulatoren, trykker du «Compile» og det blir laget en liten fil du kopierer over til micro:bit-mappen på maskinen. Når filen er kopiert starter programmet på micro:bit-en.

På micro:bit-kortet er det en 5×5 LED-skjerm, to knapper, kompass, akselerometer, en rekke koblingspinner (med 3V-kobling) og Bluetooth. Du kan koble micro:bit til mobiltelefon og nettbrett via Bluetooth ved hjelp av en app. Da får du også tilgang til mange av funksjonene på telefonen via micro:bit. I tillegg kan du koble til en rekke eksterne ting via koblingspinnene på kortet (f.eks. lyspærer, hodetelefoner og ulike måleapperat). Og alt dette er tilgjengelig i alle programmeringsgrensesnitt (også Block Editor).

Jeg synes micro:bit er mye mer tilgjengelig som utgangspunkt for programmering av eksterne dingser enn både Raspberry Pi og Arduino til f.eks. valgfag i programmering i skolen. Raspberry Pi og Arduino er utrolige DIY-enheter, men de er dyrere, krever mer og er tyngre å komme igang med enn micro:bit. Jeg tror vi i Randabergskolen kommer til å gå for micro:bit som dings til elevene i valgfag programmering. Der har alle elevene 1-til-1 i utgangspunktet, så det å koble en micro:bit på maskinen de allerede har er helt uproblematisk (eller koble til mobiltelefonen til eleven :-).

Jeg har enda ikke funnet micro:bit til salg i Norge, men det er ikke vanskelig å få den fra The Pi Hut. Jeg kjøpte pakken med batteri og USB-kabel til £16 (og det ble £4 i frakt). Hadde gått for MI:power board om det hadde vært tilgjengelig. men det er ikke vanskelig å få alt fra Kitronik (som er den offisielle forhandleren av BBC micro:bit). De har alt og du får rabatt om du kjøper mye :-)

Nesten ikke grenser for hvor kjekt han på 9 år synes det var at ordet «HURRA!» rullet forbi når han ristet på micro:bit-en. Ett stykk kone syntes også det var koselig :-)

 

Fungerer Android-apper på Chromebook for oss i skolen?

playstoreonchromebookSommer er en fin tid til testing av kjekke ting :-). Min Acer C738 har jobbet overtid i utvikler-kanalen og jeg har lastet inn en god del Android-apper på Chromebooken. Jeg har ikke tenkt å lage en liste over hva som virker og hva som ikke virker. Det er det mange andre som har gjort – og det er ikke det som er viktig.

Joda, forbausende mye virker. Det er noen hikk her og der. Noen ganger uviktig, andre ganger så stort at appen i praksis ikke virker. Mye av dette kommer til å være utbedret etterhvert som muligheten for Android-apper nærmer seg stable-kanalen. Og ja – jeg er imponert over hvor elegant dette allerede fungerer. Jeg skal innrømme at jeg trodde veien til Android-apper på Chromebook ville være betraktelig mer humpete enn det jeg har erfart så langt.

Hvis du føler det kommer et «men», så har du helt rett. For at Android-apper skal ha noen praktisk verdi for oss i skolen / GAFE-systemet må et par ting kommer på plass rimelig raskt. Og disse tingene er jeg lagt fra sikker på at kommer med det første.

Slik systemet er per dags dato er det brukeren selv som må installere appene fra Google Play Store. Google har sagt at det skal være mulig å styre tilgangen til Android-apper via admin-konsollet i GAFE, men de har enda ikke sagt noe om når. Selv håper jeg det blir når ting kommer i stabil-kanalen (i midten av september). Da regner jeg med det blir på samme måte som utvidelser og apper i Chrome – og det fungerer bra. Bortsett fra én ting. Det fungerer bare for ting som er gratis. Det eksisterte en gang et program som het Google Play for Education, men det kom aldri til Norge før det ble lagt ned. Da hadde skoler muligheten til å kjøpe volumlisenser (mange lisenser på en gang) til enheter/brukere på skolen – og gjerne til en skolepris.

Dette må på plass igjen – i en eller annen form. Vi kan ikke akkurat kreve at elever betaler for Minecraft Pocket Edition til GAFE-brukeren sin, eller forvente at skolen legger inn betalingsinformasjon for skolen til elevbrukerne. Det er helt utelukket. Så hvordan skal vi få inn Minecraft Pocket Edition og andre betal-apper på elevmaskiner eller -kontoer?

Vi trenger rett og slett en ny utgave av Google Play for Education med en velfungerende volumlisensiering der skolen kan betale for mange lisenser de kan distribuere via admin-konsollet. Det må også være en mulighet for å «samle inn» lisensene igjen fra brukere og enheter som ikke skal bruke dem lengre (enheter som går i stykker og elever som slutter). Og den må være tilgjengelig for oss i Norge!

Jeg tror jo Google har tenkt på dette, men jeg er redd at det er lenge til muligheten kommer hit. Slike volumlisens-greier har en tendens til å komme først i USA, så til andre store land og kanskje etter hvert til oss. Vi ventet lenge på Apples volumprogram for utdanning i lille Norge. Og så lenge muligheten for volumlisensiering ikke er på plass i GAFE, så har Android-apper på Chromebook liten verdi for oss. Jo, det å kunne styre installasjon av gratis Android-apper via admin-konsollet, på samme måte som utvidelser og Chrome-apper, vil få oss et godt stykke. Jeg håper i alle fall det kommer på plass i september, også håper jeg at resten også kommer raskt på plass.

Uten dette er Android-apper på Chromebook bare av teknisk interesse for oss i skolen.

Enda en «førstemann ut» opplevelse

Eksamen norsk hovedmål 2016Se på bildet til venstre. Noe som ikke stemmer? «Chromebook?!» sier du kanskje, men det er ikke nytt lengre. Det brukte elevene allerede på eksamen i matematikk på fredag. Det er et lurespørsmål – du ser det ikke på dette bildet. Ikke merket elevene det heller, men både skoleledelse, IKT-ansvarlig og jeg var en smule urolige litt før dette bildet ble tatt.

Kl. 0713 tikket det inn en melding fra IKT-ansvarlige på Harestad skole om at skolen var uten Internett. Grødem skole også – og Goa skole. Det viste seg at de fleste eksterne enheter i kommunen hadde mistet forbindelsen inn til kommunehuset – og sammen med den, tilgangen til det store Internettet. Og i dag var det eksamen i norsk… på GAFE med Chromebook! Nå reiste vel busten seg hos de fleste som er involvert i debatten omkring IKT-løsninger i skole :-) Eksamen på Chromebook – uten tilgang til Internett?!

IMG_20160524_095138Og ja, det gjorde den hos oss også. Vi har ikke bare gode erfaringer med å få nettet raskt på plass igjen i slike situasjoner – for å si det slik. IKT-avdelingen kontaktet raskt Lyse og de skulle gripe fatt i saken, men det var ikke noen klare beskjeder om de ville ha løst problemet før eksamen startet kl. 09. Løsningen ble bildet til høyre – internettdeling på mobiltelefoner. Bortsett fra at en mobiltelefon ikke vil ha mer enn 10 maskiner koblet opp (så hver skole måtte koble opp 3 mobiler), var det ingen problemer når disse først var oppe. Ingen elever merket noe til stresset som hadde vært rett før kl. 09.

Kl. 0955 tikket det inn en epost fra Meraki-systemet vårt om at 24 sendere på Harestad skole var kommet opp igjen – og så fikk vi bekreftelsen fra Lyse om at alt skulle være i orden igjen.

Det som var ekstra kjekt, fra vårt ståsted, var at det gjorde ingenting at elevene koblet seg opp via mobil. De begrensningene vi hadde lagt ift Internett var ikke knyttet til det lokale nettverket – begrensningene ligger i GAFE/Chromebook og fungerer uansett hvilket oppkobling til Internett elevene har. Sagt på en annen måte – hadde vi brukt skolens brannmur til å lage regler for Internett-tilgang kunne vi ikke brukt mobiltelefonene, fordi da hadde elevene tilgang til åpnet Internett. Det hadde de ikke nå :-) Vi kunne ikke gjort dette hvis vi hadde hatt en Windows-løsning med begrensninger i kommunal/lokal brannmur.

Og til slutt, slik jeg gjør omtrent med alle innlegg om eksamen, føyer jeg til at jeg synes sentralt gitt skriftlig eksamen er en håpløst og foreldet måte å «vurdere» elever på. Det er heller ikke en god måte å rangere elever på (det finnes bedre måter å rangere, hvis det var poenget). Så hvorfor holder vi på med det?

Klaaaaarer ikke veeeeente til juuuniiii…..

io16-socialJoda… det skjedde det jeg håpet skulle skje – og jeg har ventet en stund på det. Det er ingen hemmelighet at mange i IKT-miljøet har ventet på at Google på en eller annen måte samkjører Android og Chromebook. Og nå på Google I/O kom nyheten om hvordan det skjer.

I begynnelsen av juni blir alle Android-apper tilgjengelig på noen utvalgte chromebooker. Og da snakker vi om alle Android-apper, ikke bare noen som er laget med tanke på at de skal virke på Chromebook (slik det er nå). Si hei til 1,5 millioner apper – mange dårlige, men også veldig mange gode. Seinere i september blir de tilgjengelig på så godt som alle chromebooker og en god del chromeboxer.

Jeg har funnet en god artikkel om hvordan Google gjør dette og du kan også sjekke ut denne videoen fra The Verge…

Jeg skjønner nesten ikke annet enn at dette kan legge alle andre løsninger for skolen i veikanten. Alt det Chromebook har «manglet» er nå tilgjengelig – og det bare virker (sjekk videoen over, om du ikke allerede har gjort det). Mangler du et godt program for å redigere bilder – oi, Photoshop Mix var plutselig tilgjengelig. Trenger du virkelig Microsoft Word? Ja, da har du faktisk Microsofts egen Android Word-app der (som er veldig mye bedre enn Word Online). Er du ikke fornøyd med stop-motion-appene til Chromebook (som er virkelig dårlige), er det bare å laste ned Stop Motion Studio. Og alt dette kan enkelt organiseres i administrasjonskonsollet i GAFE, slik at elevene (og lærerne) bare finner de appene de trenger. Hvis ikke Apple og Microsoft svetter litt nå, så tror jeg ikke helt de har skjønt hva som er i ferd med å skje.

Det eneste jeg nå er spent på er om det kommer en god volumlisensieringsordning i Google Play Store for kjøp av Android-apper brukt i skolen. Må sjekke…

Første eksamen i Norge med chromebook/-box?

20160520_105212

Eksamen i kantinen på Grødem skole

Vi er ikke sikre, men vi tror vi er første kommune ut med eksamen på chromebook/-box. Harestad skole og Grødem skole hadde i dag matematikkeksamen og del 2 ble gjennomført på chromebook på Harestad og chromebox på Grødem.

Det å sette opp en «eksamenskiosk» på chrome-enhetene var så enkelt at jeg var oppriktig redd for at ett eller annet kom til å gå veldig galt. Det gjorde det ikke. Ingen rapporterte tekniske problem – som betyr at det har gått bra.

Forhistorien til dette er at ingen av skolene hadde ved skolestart planlagt å gjennomføre eksamen på chromebook eller i GAFE, for den saks skyld. Så dukket det på disse to skolene opp et ønske fra både elever, lærere og ledelse om å gjennomføre eksamen på GAFE og chromebook – også gjorde vi det!

Skolene dro selv lasset med å skaffe chromebooker/-boxer til eksamenslokalet, fordi dette ville de gjennomføre. Vi hadde i forkant testet og snakket sammen og mente at vi skulle klare å gjennomføre eksamen på en teknisk trygg og stabil måte, som også var i tråd med retningslinjene til Udir. Nå blir det spennende med eksamen i norsk og engelsk i uken som kommer :-)

NKUL 2016

NKULYes! I år ble det NKUL! Og det ble et hektisk besøk også. Sammen med Trondheim kommune skulle vi presentere hva, hvorfor og hvordan i forhold til GAFE og Chromebook, men det ble mye annet som skjedde også.

Det er 3 år siden jeg sist var på NKUL – og da presenterte jeg GAFE på en parallellsesjon og ledet en samtale om det å være IKT-ansvarlig i skolen. Jeg skulle vært der i fjor og snakket om at personopplysningsloven er på kollisjonskurs med IKT i skolen, men av kjente grunner ble det ikke noe av. Desto kjekkere var det da å få hilse på alle jeg i disse 3 årene bare har kjent via Internett. Det er også kjekt å se at både det vi gjør i Randaberg og det jeg skriver på bloggen blir lagt merke til (henger kanskje sammen :-).

Først var det to runder hos Senter for IKT på dere «Rom for lek og læring», hvor jeg presenterte spillet «Keep Talking and Nobody Explodes» og var med i presentasjonen om VR i undervisningen. Onsdags kveld var det også TeachMeet, som jeg ikke har vært med på før. Det var både morsomt og interessant, og jeg tror jeg fikk sagt noe viktig på en bra måte i løpet av min 7-minutters runde om innenfra- og utenfraperspektivet i KRLE… ved hjelp av berg- og dalbane :-)

Torsdag var en dag hvor jeg skulle få med meg en masse parallellsesjoner, men det ble en fellessesjon og 1,5 parallellsesjon – og i stedet en god runde prat med Tobias om spill i skolen. Så var det rundt hos utstillerne – hvor det er underlig mye rart. Det er fullt mulig å kjøpe veldig mye feil innenfor feltet IKT og skole, men det får bli et eget blogginnlegg en eller annen gang.

Torsdags kveld gikk med til å pusse på presentasjonen til fredag sammen med gutta fra Trondheim – jeg på hotell og de hjemme hos seg selv (regner jeg med). GAFE er bra på den måten :-)

Fredag kom og vi hadde fullt hus på sesjonen vår…

Rett under har jeg lagt inn presentasjonen vår – og under den igjen finner du videostrømmen fra sesjonen vår. Det er noen teknisk feil underveis i opptaket og de to siste lysbildene + spørsmålene kom ikke med.

Nå har jeg ett år på meg til å lage en sinnssvak god presentasjon om spill i skolen – eller VR og perspektiver :-)