av Odin | mai 7, 2018 | Konferanser/samlinger, Lover og regler |
En hektisk dag rundes av med en lengre hjemtur. NKUL 2018 ble én dag for min del i år. I morgen er det byggemøte og alle mann alle på dekk for å jobbe igjennom funksjonsbeskrivelser i konkurransegrunnlaget. Men jeg rakk å snakke med masse hyggelige bekjente som alltid er på NKUL og å holde et foredrag om «GDPR og det vanlige klasserommet».
Og for lesere av bloggen legger jeg alltid ut presentasjonen også – og vanen tro finner du mesteparten av det jeg sa høyt i foredragsnotatene til hvert lysbilde.
av Odin | nov 19, 2017 | Didaktikk, Konferanser/samlinger, Spill i skolen |
Mandag 23. oktober 2017 var det realfagskonferanse i Rogaland/Agder og Kjetil Knudsen og jeg var invitert til å holde en parallellsesjon om «Rom for spel» – altså om dataspill i realfagene. Ideen var at vi skulle ha en workshop om dette og planen var forsåvidt klar. Utfordringen kom når det plutselig var 70 stykker som hadde meldt seg på og vi hadde 15 oppsatte spillmaskiner. Jeg tror vi klarte å løse det på en fin måte.
Du merker om ting går bra eller ikke når du ber de 70 deltakerne stoppe å spille «Spent» etter 5 minutter. Du ser og hører at de egentlig ikke vil stoppe, fordi de lurer på hva som skjer videre – og om pengene rekker til de neste 30 dagene. Og det er nettopp den følelsen de må bli minnet om å huske. Det er akkurat den samme følelsen alle gode spill skaper i dem som spiller dem. Du har lyst til å fortsette, fordi du lurer på hva som skjer og om du vil få det til – nei… du vil få det til.
Så fulgte en etterhvert klassisk presentasjon av dataspill i skolen med vekt på realfag og noen tenkepauser underveis. Deretter delte vi gruppen i to der noen fikk spille dataspill på spillmaskinene våre og noen fikk prøve ordentlig VR for første gang. Og folk gikk litt til og fra disse to gruppene. Alt i alt en bra økt – ut i fra de tilbakemeldingene vi samlet inn.
En av tilbakemeldingene inspirerte meg til å si noen praktisk ord om spill i skolen her på bloggen. Tilbakemeldingen var at IT-avdelingen i kommunen (antar jeg) nekter å installere spill på elev-/lærermaskiner – og da stopper det der. Frykt ikke! Du kan alltid finne spill du kan spille i nettleseren. Spent, Euclidea, Plague og GeoGuessr er et par håndfull spill du kan spille rett i nettleseren (og hvor IT-avdelingen ikke må gjøre noe som helst for at det skal virke). Du har også nettsider som https://classicreload.com/ hvor du spiller gamle spill rett i nettleseren (krever en viss kraft i maskinen du spiller på).
Og sist, men ikke minst, skolen kan alltids kjøpe én maskin de ikke kobler til nettverket og som ikke trenger å godkjennes av IT-avdelingen. Fyll den opp med spill og spill på projektor i klasserommet. Dette kan gjøres med hell i spill som The Stanley Parable, Democracy 3, Keep Talking and Nobody Explodes – og så leter du etter flere spill på IKTipraksis.no. Eller du kan gjøre som vi har gjort i Randabergskolen (og som parallellsesjonen vår dro nytte av) – kjøp inn 15 billige 15″ windows-bærbare, installer spill på dem og lag et mobilt datarom for spill i skolen! Så vanskelig er det ikke…
Og bare for gøy – her er en liste over dataspill til realfag – tatt på stående fot :-) (og lenken til presentasjonen vi brukte)
Ikke dataspill, men nokså stilig likevel…
av Odin | mai 8, 2017 | Konferanser/samlinger, Lover og regler |
Blir du med på en dugnad på NKUL om skytjenester og sikring av personopplysninger som kan bli riktig spennende om mange blir med? Først vil jeg si at dette gjør jeg ikke for å lage dårlig stemning eller henge ut noen. Jeg gjør det fordi jeg faktisk lurer og fordi skytjenester og personopplysninger unektelig er i vinden for tiden. Selvfølgelig kunne jeg gjort det helt selv også, men det er mye enklere (og kjekkere) om flere blir med.
Gangen i det er – blant utstillerne på NKUL velger du et én tilbyder av en eller annen form for skytjeneste. I en hyggelig og høflig interessert tone klemmer du inn disse spørsmålene:
- Hvor blir brukerdata lagret?
- Hvordan sikrer dere brukerdata vi lagrer hos dere?
- Sletter dere alle brukerdata når vi eventuelt sier opp avtalen hos dere?
- Hvordan kan jeg vite (altså sjekke) at dere gjør det du nettopp har fortalt meg?
Det siste spørsmålet er det vanskelige spørsmålet – hvordan vet jeg at du som leverandør faktisk gjør det du lover i databehandleravtalen / kontrakten? Jeg, som behandlingsansvarlig, kan ikke bruke deg som databehandler uten at jeg faktisk kan sjekke dette. Hvordan vet jeg om du bryter kontrakten eller ikke, om jeg ikke kan kontrollere det på en eller annen måte? Og hvordan gjør vi det? Får jeg komme på besøk selv for å sjekke sjekke rutinedokumenter, risikoanalyser, avviksrapporter og serverrom? Eller har dere en uavhengig tredjepart som sjekker dette og får jeg lese rapporten deres? Eller om dere gjør dette selv – får jeg lese disse rapportene?
Bare for å ta et eksempel – tilbyder sier at alt blir lagret på deres tjenere. Hvis de med dette mener virtuelle tjenere hos Amazon AWS (eller Microsoft Azure) er dette noe helt annet enn tjenere i kjelleren i kontorbygget deres. Og selv om de sier at det er på lokale tjenere i kjelleren – hvordan kan jeg kontrollere at de ikke bruker Amazon AWS likevel?
Hvis du så etter beste evne fyller inn svarene du fikk i dette skjemaet (gjerne sjekk skjema på forhånd) – lover jeg at jeg skal blogge om svarene som har tikket inn. Selvfølgelig har du lov til å snakke med flere og sende inn flere skjema…
Er du med? :-)
PS! Jeg synes jo også at de som står på utstillingene for ulike tjenester bør kunne svare på deler av dette – igjen fordi skytjenester og personopplysninger er et stadig aktuelt spørsmål.
av Odin | apr 18, 2017 | Didaktikk, Konferanser/samlinger |
På torsdag er jeg invitert med på lærerutdanningskonferansen 2017 og skal ha en kort innledning om «Hva forventer praksisfeltet av profesjonsfaglig digital kompetanse hos fremtidige lærere?» (lenke til presentasjon)
Tirsdag 28. mars 2017 kl. 09.51
Og hva forventer vi? Jo, dette…
Ta en kikk på karen til høyre. 24 timer før dette bildet ble tatt hadde han i sitt 46-årige liv aldri hatt slalåmski på beina. Han våget seg opp i stolheisen på Hovden og ned grønn løype uten noen opplæring. Det hører med til fortellingen at denne turen ikke kommer til å bli husket som noe han er stolt av… men jeg overlevde. Etter kyndig veiledning av skilærer Eilif i halvannen time var både evnen og stoltheten merkbart bedre – og resten av skiferien foregikk med stor glede og fart i rød løype.
Det er slike lærere vi vil ha ut fra lærerskolen i forhold profesjonsfaglig digital kompetanse. Du må ikke kunne alt når du er ferdig, men du må være trygg på deg selv, nysgjerrig og litt modig. Etter noe veiledning bør du kunne klare deg selv på ting du ikke har prøvd før. Og så gjenstår det en masse arbeid der du øver og finsliper det du nå nettopp har lært slik at du blir bedre og bedre etter hvert.
De som har hørt meg snakke om IKT og skole før husker kanskje at jeg liker å hente frem Randabergskolens visjon for bruk av IKT. Jeg mener den passer godt nå også.
Jevn og hverdagslig bruk av IKT er den beste IKT-opplæringen elevene kan få.
De to viktige ordene i visjonen er «jevn» og «hverdagslig». «Jevn» bruk er det når den digitale teknologien er synlig og tilgjengelig og en integrert del av skoledagen. Da vi laget visjonen i 2002 betydde dette en maskin til hver lærer og flere maskiner i hvert klasserom og mange datarom. I 2011 bestemte vi at det betydde at hver elev må ha hver sin bærbare digitale enhet – og så gjorde vi noe med det.
«Hverdagslig» er mer komplisert. Det er elevens hverdag vi snakker om. Skolen er til for å utdanne elevene i den verden de skal inn i, ikke i den hverdag læreren selv gikk på skole i. Samtidig har “hverdagslig” en faglig dimensjon. Hva er «hverdagslig» i forhold til fagets egenart? Det er forskjell på matematikk og naturfag og kunst og håndverk, og jeg tviler på at det finnes én enkelt person som har oversikt og kunnskap nok til å kunne si hva dette betyr i praksis for hvert enkelt fag. Vi trenger at hver enkelt faglærer gjør en vurdering av hva som er hverdagslig bruk innenfor rammene av hva som er sentralt i faget og målet for undervisningen – samtidig som læreren ivaretar elevenes perspektiv på hva som er hverdagslig i hverdagen :-)
Og med dette har vi gjort et snedig triks – siden bare faglæreren kan gjøre dette er det ikke med i IKT-planen. Vi har ikke som mål å bestemme hvordan lærerne skal gjøre ting digitalt – bare at de skal gjøre det. Det er tross alt de som er faglærerne, ikke vi som lager IKT-planene. Vi stoler på at læreren har den faglige vurderingsevne som skal til og er nyskapende nok til at nye verktøy blir brukt på gode måter. Vår jobb er å supplere dem med et så bra IKT-system at de aldri lurer på om det kommer til å virke eller ikke – for egen del og for elevenes del.
Hvorfor skal ikke dette være likt for studentenes møte med den digitale hverdagen i lærerutdanningen? Lærerne i lærerutdanningen må bruke digitale verktøy «jevnt» og «hverdagslig» innenfor fagets didaktiske egenart. Det er fra dette perspektivet revnende likegyldig hvilke digitale dingser og verktøy som blir brukt, bare studentene får jobbe «jevnt» og «hverdagslig» med dem. Det holder ikke at studentene vet om det. De må bruke det og det er bare den jevne bruken som virker. Og på samme måte som vi lærere i grunnskolen må modellere for våre elever, må lærerne på lærerskolen gjøre det samme. Lærerskolen må også lære studentene å bli modige. Lære dem å prøve og å feile – og å prøve igjen. Gi dem oppgaver der svaret ikke står skrevet i en bok – «Her har du et digitalt verktøy. Finn ut hvordan det virker. Hva kan du bruke det til i dette faget (i denne klassen)?»
I et vanlig klasserom på ungdomstrinnet i Randabergskolen, der hver elev har hver sin digitale dings, skjer dette om du slipper lærerne fri… (listen er i prioritert rekkefølge etter viktighet :-)
- Større fleksibilitet og frihet i metode
- Finne informasjon / leve uten lærebok
- Felles produksjon i samme dokument
- Samarbeid i sanntid i og utenfor klasserom / skoletid
- Videoskriving
|
- Blogging
- Lesing av video / film
- Dataspill i skolen
- Flipped classroom
- Kahoot og andre «apper»
|
Det er viktig å si at dette ikke er fasiten, men bare et uttrykk for kreativitet og et bredt mangfold – og at det er kreativiteten og dette mangfoldet lærerutdanningen må gjenspeile.
Det er enda et moment som tilsier at fokuset ikke må være på bestemte enheter eller verktøy. Utviklingen innen digitale dingser og verktøy skjer raskere enn det vi kan planlegge for – enten vi vil det eller ikke. Lærerskolen og -studenten kan ikke forvente at det som er «vanlig» digital teknologi når studentene begynner på sitt 5-årige lærerstudium er det som er vanlig når de er ferdige. Høsten 2015 var det tre kommuner i Norge som hadde gått for GSuite for Education og Chromebook – og høsten 2016 hadde det eksplodert på sørvest-landet og det fortsetter å ekspandere i flere fylker. Så godt som ingen lærere, elever eller studenter (eller på lærerskolen) hadde høsten 2014 hørt om Google Apps og Chromebook. Likevel er sannsynligheten er stor for at alle uteksaminerte lærere fra UiS i 2019 vil jobbe i en skole der både lærere og elever allerede er godt vant med GSuite for Education og Chromebook. Spørsmålet er om lærerutdanningen på UiS har oppdaget det innen 2019… ;-)
Praksis i skolen er sentralt, fordi det viser studentene hva som faktisk skjer i skolen. Studentene må ut og oppleve hvordan skolehverdagen er, også på det digitale planet, og lærerne på lærerutdanningen må også få med seg hva som skjer og gjerne ta gode tips med seg på veien.
Digital kompetanse vil være noe annet enn det var 1. dag lærerstudenten begynte på sitt studie. Det betyr ikke at digital kompetanse ikke er viktig. Faktisk er det det motsatte. Hverdagen til lærerstudenten må være fylt med så mye hverdagslig digitalt arbeid at studenten hverken undrer eller vegrer seg over den digitale hverdagen som møter han eller henne i skolen. Samme hva det er. Det betyr ikke at lærerskolen skal lære alle alt. De må bare gjøre det hele tiden.
Og nå skal jeg lage litt rørt vann – hva kommer først av innhold, teknologi eller pedagogikk? Mange diskusjoner starter med at pedagogikken er det første vi tenker på, men det er ikke det. Vi glemmer av og til at det er teknologi som kommer først. Den styrer rammen for resten. Så har vi innholdet. Og til slutt pedagogikken. Vi glemmer at boktrykkerkunsten er teknologi og revolusjonerte IKT – informasjons- og kommunikasjonsteknologien i sin tid. Utfordringen er at den digitale teknologien også revolusjonerer informasjon- og kommunikasjonsteknologien i vår tid – og det endrer hele bildet for hva innhold er, hvordan vi lager det og hvordan pedagogikken skal forholde seg til det. Så uten teknologien tilstede i lærerutdanning kan heller ikke studentene prøve ut pedagogikken. Og igjen – selvfølgelig må lærerne på lærerutdanningen beherske både teknologien og pedagogikken (og innholdet) i sitt fag, for å kunne hjelpe studentene.
Kort oppsummert – jeg har ingen tro på profesjonsfaglig digital kompetanse i form av opplæring i Office-pakken, Kahoot, digital dømmekraft, Geogebra eller Google-søk. Likevel, de må ha søkt etter fagstoff på Internett, arbeidet digitalt sammen i ulike formater, tatt opp video av seg selv, blogget, sett film, prøvd dataspill og lekt seg med en rekke ulike digitale apper. Profesjonsfaglig digital kompetanse handler om å bruke digitale enheter og verktøy jevnt, altså mer eller mindre hele tiden, og på en «hverdagslig» måte i det aktuelle fag.
Men profesjonsfaglig digital kompetanse er uansett bare en liten del av det jeg egentlig ønsker at lærerutdanningen skal få til. Det viktigste er at lærerskolene utdanner trygge, solide og relasjonsgode fagdidaktikere som møter alle verktøy, analoge som digitale, med nysgjerrighet om hvordan de kan bruke dette i undervisningen på en god og spennende måte. Her skal du få se hva lærerne på Harestad skole gjorde da vi dyttet dem utfor grønn løype etter en kort demonstrasjon av et verktøy de ikke hadde brukt før…
PS! Og helt til slutt – tegneseriestripen XKCD har klar å samle alt du trenger for å bli et datageni i et enkelt diagram. Alle som «kan» IT kan skrive under på at dette er helt riktig og alt som skal til…
av Odin | mar 22, 2017 | Konferanser/samlinger, Maskinvare, Programvare/skytjenester, Sånn går no dagan |
I februar 2016 var det «bare» Randaberg og Sola kommune som hadde tatt steget ut og sagt at GSuite for Education (tidligere kalt Google Apps for Education) og Chromebook var veien videre for IKT og skole. Vi visste også at Trondheim kommune var på god vei, men de hadde ikke offisielt bestemt seg.
Men så gikk konferansen KnowHowEdTech 2016 av banen i Stavanger. Ross Mahon (fra Google) og jeg hadde en innlegg om hva Google kan tilby utdanningssektoren og hvorfor GSuite for Education (GSFE) og Chromebook er den beste IKT-løsningen for skoler. Etter det tok det av. Bare se hvordan kartet over kommuner som har valgt GSFE ser ut ett år etterpå (klikk på bildet til høyre for å gå til kartet). Mange har også valgt Chromebook, men det er også noen som har valgt iPad (og noen som enda har Windows ;-).
Hvis du zoomer inn på sørvest-landet ser du at KnowHowEdTech-runden satte igang store endringer. Og det stopper ikke der. Det er flere kommuner på vei…
Siden KnowHow-en har jeg hatt 15 presentasjoner av GFSE og Chromebook (3 nasjonale og resten kommunale/regionale). Sist ut var på tirsdag for IT-forum for kommuner i Rogaland og Hordaland – og stemningen var god. Og håpet om en roligere GFSE-tid fremover må kanskje utsettes litt :-)
Ikke det – det er veldig kjekt at GFSE-miljøet vokser og at vi kan lene oss på hverandre når det er noe vi lurer på eller ikke helt får til. Det er forbausende hvor mye vi har fått til uten å ty til andre enn oss som har bruker GFSE. Dugnadsånden lever i beste velgående på GEG Norway – og alle er hjertelig velkomne!
av Odin | mai 17, 2016 | Konferanser/samlinger |
Ja, Odin kan svare på spørsmålene til sesjonen på bloggen sin :-).
Dette var et av spørsmålene etter presentasjonen Trondheim og Randaberg hadde på NKUL. Vi hadde åpnet for spørsmål ved hjelp av den nye spørsmål&svar-funksjonen i Google Presentasjon, men vi fikk ikke tid til å svare på alle spørsmålene som kom inn.
Bare så det er sagt – jeg tar utgangspunkt i Randabergskolen, siden det er det jeg kjenner best til. Tut og kjør!
Hvordan løser dere eksamensavviklingen? Tilgang til internett? Kontroll av kommunikasjon?
Dette har jeg skrevet om i et tidligere blogginnlegg, så jeg lenker bare dit – «Eksamen og GAFE (og Chromebook)»
Hva med Dysleksiverktøy?
Det finnes noen verktøy på norsk til Chromebook, men så langt synes de fleste som har prøvd dem at de ikke er gode nok. Elever med spesielle behov, f.eks. dyslektikere eller blinde, får Windows-maskiner eller det de måtte trenge. GAFE virker godt på Windows også :-) Det ryktes at LingIT jobber å lage en utvidelse til Chrome, og om det stemmer vil det virke på Chromebook også.
Hvordan er personvern ivaretatt? Hva skjer med elev info/ konto når de er ferdige på grunnskolen?
Personvernet er ivaretatt gjennom databehandleravtalen vi har med Google – og gjennom kommunens RoS-analyser (og rutinene rundt disse). Elevinfo og -konto blir slettet når de er ferdige på grunnskolen. Da slettes alt denne eleven har lagt igjen i GAFE-systemet, og blir borte for alltid (og ja, det står om dette i databehandleravtalen). Elevene får anledning til å hente ut det de har lagt inn i forkant av slettingen.
Bruker dere et LMS i tillegg til GAFE? Jeg tenker på hvordan dere ivaretar systematisering / lagring av vurdering – fins det muligheter for det i GAFE, eller er man avhengig av et LMS?
Det er ingenting i veien for at dere gjør dette i GAFE, men det finnes også LMS-løsninger som integrere GAFE-tjenester. Vi i Randaberg har ingen LMS mellom det skoleadministrative systemet (Visma FLYT Skole) og GAFE. Vi klarer oss uten. Trondheimskolen har kjøpt IST Læring som LMS, men de har enda ikke gått til innkjøp av nytt skoleadministrativt system. Personlig lurer jeg litt på hva de vil med IST Læring om de f.eks. velger Visma FLYT Skole som SAS. Da har de i så tilfelle to systemer som overlapper hverandre og med alle de utfordringene det medfører.
Hva mangler dere i Google miljøet? Verktøy som dere kunne ønske fantes, men som er ikke der?
Det jeg personlig savner er et godt stop-motion-verktøy. Det finnes to ikke-gode apper til Chromebook og du kan jukse litt i WeVideo, men det hadde vært kjekt om det fantes noe virkelig bra som bare gjorde stop-motion. PS! I etterkant av NKUL er nyheten om at alle Android-apper kommer til å virke med Chromebook, og da er det i praksis ingenting vi savner.
Hvordan gikk dere frem for å få Google-konto til alle elevene?
Vi gikk inn på denne lenken, registrerte oss for å få et GAFE-domene og startet :-) Du kan registrere kontoer direkte eller du kan legge opp en synk mellom AD/brukerbase i kommunen opp til GAFE.
Har dere erfaringer med at elevene bruker Google+ eller har dere sperret dette for elevene?
Vi i Randaberg (og mange andre, tror jeg) har sperret dette for elever. Hvis du skal åpne opp for det må elevene være 13+ år. Dette er en absolutt aldersgrense satt av Google.
Har dere erfart at dere «mister» mindre og mindre ettersom flere og flere tjenester fungerer direkte i nettleseren?
Ja, det er stor forskjell mellom det som var tilgjengelig da vi begynte med GAFE i 2011 og i dag. Det er ikke mange tjenester som ikke er tilgjengelig online – og om det skulle være noe spesielt, så har vi også tjenester som rollApp og Ulteo.
Hva med FEIDE?
FEIDE og GAFE kan snakke sammen og gi SSO via FEIDE. Det skal være laget løsninger både av Senter for IKT/FEIDE og Identum. Vi bruker det ikke. Det lager litt mer krøll enn det vi ønsker. Men – vi har systemer for at brukernavn og passord er slikt mellom FEIDE og GAFE.
Hvordan bruker dere chromebook opp mot smartboard? Bruker dere Smartamp?
Vi bruker ikke SmartBoard i Randaberg, så vi er ikke så opptatt av dette. Men det jeg vet er at Smart jobber med det – og at det er delvis funksjonalitet mellom SmartBoard og Chromebook. Og nei, vi bruker ikke SmartAMP. Vi fikk prøve løsningen, men syntes den virket litt nitten-pil-og-bue og det var bedre løsninger tilgjengelig – f.eks. Google Tegning og Realtimeboard for Education (som også er gratis for utdanning).
Hvorfor tror dere at Google tilbyr alt dette så billig (omtrent gratis?), samtidig som selskapet har milliarder av dollar i overskudd? Hva er det de får tilbake som gjør at dette er lønnsomt for dem?
Det er ikke hemmelig. Hvis du spør dem får du først et svar om at Google er et litt annerledes selskap og dette er en del av deres bidrag til å gjøre verden bedre :-) Hvis du da stirrer litt på dem, så kommer setningen om at de selvfølgelig ønsker at elever skal bli trygge GAFE-brukere, fordi de da vil velge GAFW eller GA når de blir voksne – og disse tjeneste tjener de penger på. Apple og Microsoft gjør akkurat det samme med sine gratisprodukter.
PS! GAFE er gratis. Det eneste vi betaler til Google er én engangsavgift (på €23) per Chromebook for å kunne administrere dem via GAFE. Det andre vi betaler er prisen for Chromebooken – og det er til den som har laget maskinen (ikke Google).
Hva med oss som lever av å drifte og drive support, hva skal vi gjøre?
Tja, drive support på GAFE? :-) Dette er en av veiene utviklingen går innen IKT. Store skytjenester er mer effektive å drifte enn lokalt installerte løsninger. Da blir det mindre behov for drift, og support på drift, i lokalmiljøene.
Hva anbefaler dere innen GAFE til de yngste elevene som ikke bruker tastatur? I dag har de stor glede av Ipad med visuelle sammenkoblinger av bilder og begreper.
Meg bekjent (må kanskje spørre på skolene) tror jeg ikke bruken av Chromebook er så stor på 1. trinn, men elevene bruker dem aktivt til skriving (på tastatur) på 3. trinn. Vi kjøper nå inn noen Chromebooker med touch for å teste ut ulike løsninger, som kanskje også passer godt for 1. trinn. Men – vi har heller ingen motforestillinger mot bruk av iPad der det er fornuftig. Samtidig prioriterer vi å drifte i hovedsak én løsning, så vi ønsker ikke å ha to store IKT-systemer på skolen – og da er det Chromebook vi prøver å standardisere på.
Korleis får de registrert fråver og vurderingar?
Vi gjør det i det skoleadministrative systemet vår – Visma FLYT Skole. Der registrerer vi også orden- og adferdsanmerkninger, halvårvurderinger og karakterer. Systemet har også en digital meldebok med støtte for to-veis SMS. Også er det en skytjeneste – og vi er veldig godt fornøyd med det.
Er PP dere viser tilgjengelig etterpå? Hvor?
Du finner den her – «NKUL 2016«.
Om ei kommune/skule vil gå for 1:1 Chromebook – kva er dei største utfordringane ein vil møte på når ein går frå Windows?
Prøver å ta denne kort – Egentlig få i forhold til bruk. Overgangen handler lite om Chromebook, men mer om overgangen til GAFE (fra Office365). I Randabergskolen var GAFE godt innarbeidet og da var overgangen til Chromebook helt uproblematisk, faktisk var det noe de aller fleste satte pris på. I en overgang til GAFE vil det være spørsmål fra lærere om heldagsprøve og eksamen. Flyttingen fra filtjener til skylagring bør gjøres på en planlagt og god måte (se nestneste spørsmål). Det vil også alltid være noen lærere som har noen snedige måter å bruke Office på som ikke lar seg gjøre i GAFE. Etter noen uker med aktiv bruke av GAFE er det få negative stemmer (vil jeg våge å påstå :-).
Føler dere at GAFE støtter ferdigheter som elever trenger senere i arbeidslivet? Læring med teknologi, ikke om teknologi…
I aller høyeste grad – og i større grad enn bruk av iPad og Windows/Office365, fordi GAFE/Chromebook fokuserer og gjør arbeidet med IKT i skole enklere å ta i bruk.
Kan Randaberg si noe om den gode måten for overgang fra alt på filer til skyløsningen?
Ja, på planlagt vis og med god beskjed i forkant til ansatte stenger dere ned filtjeneren for skriving, men beholder at alle kan lese. Samtidig som dette skjer lager dere (ledelse/IKT-ansvarlig) en OK struktur i Google Disk og legger selv over de viktigste dokumentene og malene, slik at de ser ordentlige ut. Så skal alle ansatte lagre alle nye dokumenter i strukturen dere har laget i Google Disk. Lærerne kan hente gamle dokumenter de trenger fra filtjeneren. Etter ett år stenger dere ned filtjeneren helt. Alt dette bør dere har gjort før ansatte får Chromebooker (hvis de skal over til dette), slik at de har tilgang til både filtjeneren og Google Disk på samme maskin i perioden dette foregår.
Hva koster investeringen i infrastruktur? Trådløse aksesspunkt, kapasitet osv?
Vi har kjøpt Cisco Meraki som WiFi-løsning og er veldig godt fornøyd med det. Hvor mange APer du trenger vil variere med lokale forhold, men et vanlig Meraki AP skal klare 50-100 maskiner under å stresse for mye. Husk at hvert AP sprenger Internett-kapasiteten til skolen (i alle fall i noen år til), så om en sender har 10 eller 50 chromebooker koblet på så betyr ikke det så mye. På Harestad skole må vi ha et AP i hvert klasserom pga tykke betongvegger. I 2014 kjøpte vi 40 stk Meraki APer til ungdomstrinnene og da var prisen rundt kr 5 000,- per punkt (Meraki MR34) og kr 1 000,- for en 3-års lisens for skykontrolleren per punkt. MR34 var «over kill» i forhold til hva vi trengte og vi har siden kjøpt billigere APer fra Meraki. I dag har vi rundt 80 Meraki-APer tilsammen på de 3 skolene.
Hadde dere utfordringer med foreldre som ikke hadde nett-tilgang hjemme? og hva gjorde dere da?
Nei, faktisk ikke. I den første Windows-piloten opplevde vi én elev som ikke hadde WiFi hjemme, men de hadde kablet nettverk. Da fikk eleven en USB/Ethernet-overgang og saken var løst.
Hva vet dere om økonomisk side, Randaberg – prisforskjeller på valgmulighetene dere hadde?
Det får bli kortutgaven. Minimumsutgavene var at iPad+tastatur+MDM ville være rett over dobbel pris av den Chromebook-løsningen vi vurderte. I tillegg manglet vi kompetanse til MDM-løsningen. Windows-løsningen krevde programvare/lisenser som doblet utgiftene vi hadde til løsningen og igjen landet oss langt over dobbel pris av Chromebook-løsningen. Og prisen for Chromebook? Nå i 2015 ble prisen per maskin kr 1862 + kr 220 for en admin-lisens per maskin (og vi kjøpte 225 maskiner) – og det var det. Ah.. vi kjøpte omslag til dem også (kr 65). Dette er de eneste økonomiske utgiftene vi har til GAFE og Chromebook. Vi har heller ingen utgifter til konsulenter eller noe slikt – skolene løser resten gjennom sine IKT-ansvarlige.
Kommentarer til denne – «Google Acknowledges Data Mining Student Users Outside Apps for Education«?
Ja, denne er ikke noe problem. Det er helt sant som artikkelen sier – hvis du bruker en elevkonto utenfor de tjenestene som ligger innenfor GAFE-avtalen vil Google sine vanlige avtaler gjelde. Derfor har vi lagt inn i systemet at elevene ikke får lov til å bruke GAFE-kontoen sin i disse tjenestene. Prøver elevene f.eks. å åpne Blogger får de beskjed om at administrator har sperret denne tjenesten for denne brukeren. De kan selvfølgelig logge seg på Blogger med en privat Google-konto, om de har det. Det kan vi ikke hindre.
Men – ikke glem at dette er helt likt for Office365 for Education. Der er det også slik at om elever bruker O365Edu-kontoen sin utenfor O365Edu-avtalen vil Microsoft sine vanlige avtaler gjelde. Bruker elevene f.eks. Bing Maps mens de er innlogget vil alt de gjør bli logget, aggregert og knyttet til denne brukeren – og bli brukt av Microsoft til det de selv ønsker. Jeg regner med at admin i O365Edu kan sperre tilgang til disse tjeneste, på lik linje med GAFE.
Siste kommentarer