Nintendo Switch eller… en lokal spillsky?

Jeg jobber i Randaberg – og der har hver elev fra 5. trinn (fra høsten) og opp hver sin Chromebook. Det er også løsningen i Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal og en rekke andre kommuner på sørvestlandet – og i andre kommuner i Norge. Jeg liker veldig godt å bruke dataspill i undervisningen min. Det passer dårlig med Chromebooken, fordi det er ikke til å stikke under en gamingstol at det er Windows som er systemet om du vil ha en datamaskin som også kan spille spill. Ja, det er mulig å installere Android-spill på en Chromebook (og iOS-apper på en iPad), men det er stort sett ikke den typen spill jeg (eller andre) bruker når vi hiver oss ut i spillenes verden med elevene.

Løsningen for mange har vært å lage «spillrom» og det har vi i Randaberg også. Ulempen er at en spillmaskin koster penger og bruken begrenses til at elevene må være på rommet for å kunne spille spillene. Alle som har jobbet i skolen kjenner til utfordringer med spesialrom. De blir lett stående ubrukt om ikke lærere har tilpasset kompetanse til rommet og det er få som bruker det ut over skoletid. Det er heller ikke alle skoler som har ledige klasserom de kan bruke til et spillrom. Et spillrom krever også en techno-savvy ildsjel for å holde det i livet og det er det heller ikke alle skoler som har.

Jeg skal skissere to løsninger på hvordan du kan rulle ut spillmaskiner til elevene uten at du trenger et spillrom og som de kan bruke utenfor skolen. Den første er en mer eller mindre techno-fri løsning og den andre krever en god del mer, men det er til gjengjeld überspennende – og sånt tenner alle ildsjeler :-)

Den første løsningen er rett og slett å kjøpe inn et klassesett av Nintendo Switch. Du tenker kanskje at det høres litt vilt ut, men det er ikke det. En helt vanlig Switch med ekstra minnekort, glassbeskyttelse og en veske koster ca 3 200,- eks mva. Du må lage en Nintendo-konto per Switch og du må kjøpe spill til hver konto (som da er til hver Switch). Og så er du klar. Det er ingenting mer teknisk du må gjøre.

Og så kommer det noe viktige – så godt som alle spill vi i Spillpedagogene har laget undervisningsopplegg til finnes til Switch. Jeg vil gjerne at du viser meg den samme windows-maskinen som fungerer like godt som denne Switchen til denne prisen. (Jeg fant denne maskinen til ca kr 3 400,- (på tilbud), men er gigantisk og har null batteritid hvis du spiller.) I Switchen har du en spillemaskin som du ikke trenger å passe på ift operativsystem. Den oppdaterer seg selv og kan ikke gjøre noe annet enn å spille spill. Du kan enkelt ta den med inn i klasserommet og spille der, enten på storskjerm eller la hver elev spille. Elevene kan også enkelt låne dem med hjem, enten hele pakken eller satse på at batteriet varer lenge nok.

Om skolen kjøper 15 eller 30 Switcher er jo opp til hvordan skolen tenker at den skal brukes. Skal elevene spille sammen eller hver for seg på skolen og/eller hjemme? Switch er særdeles god på samarbeidsspill og det finnes en rekke gode slike spill som enkelt kan brukes i undervisning som ikke finnes til noen andre plattformer.

Du får rett og slett en full pakke spillmaskiner (30 stykker) til skolen for under kr 100 000,- eks mva, eller kr 50 000,- for 15 stykker. Vel og merke kommer spillene i tillegg, men det gjør de på alle plattformer/løsninger.

Den andre løsningen er mer ambisiøs. Det er rett og slett å lage din egen lokale spillsky, slik at elever kan spille windows-spill i nettleseren på Chromebooken, både på skolen og hjemme. Og som jeg skrev innledningsvis – dette er en løsning som krever nerdekunnskap for å sette opp. Først kjøper du inn denne maskinen…

Dette er en spillmaskin til kr 2 500,- eks mva, som er den billigste dugende maskinen jeg klarte å sette sammen. (Du kan legge til kr 1 300,- på maskinen og kjøpe et NVidia GTX1050-kort og ha en maskin som kan kjøre AAA-spill, med da koster maskinen 50% mer.) Du må bygge den selv og installere kommunens Win10Edu-utgave på den. Så installerer du Radeon-skjermdrivere. Deretter må du installere Steam. Spill kan du enten legge inn via Steam og da må du kjøpe spill til den Steam-kontoen du har registrert til denne maskinen, eller du må legge inn lokalt installerte spill inn som manuelle Steam-spill i Steam-klienten. Så kommer det magiske – du må nå laste ned og installere Rainway. Rainway er en fabelaktig sak som gjør at du kan strømme spill fra maskinen til en nettleser (enten Firefox eller Chrome per dags dato). Du må registrere en bruker i Rainway, og bruk samme bruker som i Steam for enkelhets skyld. Da kan du fra en hvilken som helst nettleser logge deg på Rainway og strømme spill fra denne maskinen. Så kjøper du inn og setter opp 30 slike maskiner og, vipps, så har du en lokal spillsky der opp til 30 elever kan spille windows-spill i nettleseren på Chromebooken på skolen til kr 75 000,- eks. mva. Gratis tips – sett oppløsning på Rainway-maskinen til 1366×768, som er oppløsningen de fleste Chromebookene har. Det er ikke nødvendig å spille spillene i bedre oppløsning enn det de skal vises i (Vega 8-skjermkoret i Ryzen er ikke godt :-).

Men når du får mange maskiner må du også legge til en headless HDMI-plugg i innkjøpslisten (til ca kr 50) for å kunne koble fra skjerm og fremdeles kunne spille spillene. Eller du må skaffe deg et KVM-system for å kunne koble alle maskinene til én skjerm, men det koster penger.

Hvis du vil at spillene skal være tilgjengelig utenfor skolenettverket må du gjør en del andre triks i Ludo. Slik Rainway fungerer nå er den laget for at du har én Rainway-tjener på innsiden av brannmuren/ruteren din (snakker med Rainway-utviklerne for å se om vi kan gjøre noe her). Har du mer må du klare å koble deg opp på innsiden av brannmuren/ruteren din. Den enkle måten å gjøre dette på er via VPN og da får du to nye utfordringer. Den første er at du må sette opp VPN i brannmur/ruter, som ikke er så vanskelig, og så må du sette det opp på maskinen som skal kunne koble seg opp, som faktisk er litt vanskeligere. Deretter må du ha en kraftig nok brannmur/ruter til at den takler 30 samtidig koblinger og god nok båndbredde til det samme (en strøm tar ca 10Mbit/s). Jeg skisserer ikke en mer konkret løsning her på bloggen, fordi alle må sette opp dette på sin lokale måte. Jeg kommer til å gjøre dette i pfSense via OpenVPN og skal prøve å gjøre det uten kryptering for å spare CPU i brannmuren. Og forstod du ikke siste setning skal du ikke prøve å sette dette opp selv ;-). Husk – dette gjelder bare om du vil gjøre spillene tilgjengelig utenfor skolens nettverk, men det er jo kjekt om elevene kan spille spill i lekse hjemme på Chromebooken?

Ikke det – en spillsky er ikke en nyhet lengre. Sony har allerede sin Playstation Plus-tjeneste oppe og går, Microsoft lanserer snart Project xCloud og Google lanserer sin Stadia til høsten. Stadia er den eneste som fungerer i en nettleser. Sony og Microsoft har allerede en stor portefølje, mens spill må utvikles til Stadia før de kan tilby noe. Ingen av disse har et tilbud om en løsning til utdanningssektoren og ingen har sagt noe om at det kommer heller. I mellomtiden får vi se hva vi kan få til :-)

Plague Inc: Evolved – Hva kan du lære av å utrydde kloden for mennesker?

Klarer du å lage en pest som dreper absolutt alle mennesker på jorden? Og hva lærte du av det? 

Plague Inc er en blanding av strategispill og en fryktelig realistisk simulator. Sykdommen din har nettopp infisert «Patient Zero». Nå er jobben å gjøre ende på menneskets historie med å utvikle en dødelig og global pest, samtidig som du tilpasser deg alt det menneskene gjør for å forsvare seg.

Dette er et aktuelt spill fra 5. trinn og oppover. PC-utgaven kan du få på norsk, mens mobil/nettbrett er på engelsk. Det er viktig å kunne lese meldingene i spillet, så aldersgruppen må tilpasses dette.

Et god runde med spillet tar 2 skoletimer.

(mer…)

«Spaceflight Simulator» – To infinity and beyond!

…til månen og tilbake er vanskelig nok! 

Spaceflight Simulator er det du tror. Det er en simulator for romferder – fra du bygger raketten til du (forhåpentligvis) kommer trygt tilbake. Det kanskje på kanten å kalle dette et spill, men det har visse elementer – så det får gå.

Alt etter ambisjoner kan du bruke dette fra 5. trinn og oppover. Simulatoren er både så enkel og så avansert at her er det ting å hente for et stort alderssegment.

Du må nok regne med å bruke 2-4 timer, alt etter hvor langt du vil at elevene skal komme på reisen.

(mer…)

Porno meg her og porno meg der – AKA Nasjonal retningslinje mot «alvorlig skadelig innhold»

KrF har den siste tiden kommet med en rekke dårlig forslag på Stortinget, synes jeg. Lærernormen lager flere problemer enn den løser. Ordningen med en time fysisk aktivitet i fag hver dag har Udir ikke begynt å tenke på hvordan de skal formulere en gang. Og nå topper de det hele med noe som Stortingen nå har vedtatt i dag (skal i alle fall det)…

Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer for barnehage- og skoleeiere, slik at de tar i bruk løsninger som skjuler alvorlig skadelig innhold på nettbrett, PC og lignende digitale enheter som deles ut eller er tilgjengelige for barna.

Av og til synes jeg synd på Udir som må sette alle disse forslagene fra KrF ut i praksis.

Jeg tror jeg kjenner litt til bakgrunnen for denne siste saken. En engasjert (og en smule overbeskyttende) far i Ås oppdaget helt korrekt at det er mulig å søke etter uhumskheter på et nettbrett og at du finner det. Han tok faktisk kontakt med meg for å lufte tankene sine og løsningen han så for seg. Jeg skal innrømmet at jeg ikke var enig og syntes han lempet frem kanonen for å skyte spurv – og løsningen hans ville fått Datatilsynet til å reise bust. Saken (og løsningen) er omtalt i Dagbladet her og her. Nesten morsomt å se hva vedtaket kokte ned til etter så mye engasjement.

Når Udir har fått summet seg tipper jeg at det blir utarbeidet en retningslinje som likner veldig på vedtaket – uten særlige tips om hvordan dette kan gjøres. Og det er hele poenget – det er ikke så lett å gjøre noe med. Du kan hive opp et webfilter (antakeligvis et domenefilter) i kommunen som stopper det meste. Det kommer selvfølgelig en diskusjon om den stopper for mye og/eller for lite. Hvem skal være moralens politi og avgjøre hva som er hva? Hvor naken må en dame være for at nettsiden skal sperres? Eller hvordan naken? Diskusjonen om Facebook og den nakne napalmjenta er et godt eksempel på hvor kinkig det raskt kan bli. Er du forresten klar over at wikipedia har en del nakenbilder (og noe porno) liggende? Skal vi sperre wikipedia også? Og SNL lenker til liknende bilder på wikipedia også ;-)

Som sagt – i kommunens brannmur kan du stoppe de mest «kjente» nettstedene, men alt er tilgjengelig via mobiltelefonen og nettverket der. Av en eller annen grunn virker heller ikke kommunens brannmur hjemme hos folk. Så hva er poenget? Stoppe uheldige søk (bommer på g og treffer t i «granny») og  «uheldige søk» på skolen? Akkurat det poenget kan jeg være med på, men da er det søket du må rense opp og ikke nettsiden de skal inn på. Iherdige forsøkt stoppes uansett ikke. Det er rimelig enkelt for oss som har GSuite og Chromebook i skolen å tvinge på sikkert søk i Google for elevene og det stopper uheldige søk (også når elevene er hjemme hvis de bruker skolens Chromebook). Men det stopper ikke samme søk i Bing eller i Duckduckgo – eller en annen tilfeldig valgt søkemotor på Internett (ja, det finnes flere enn Google :-). Eller på mobiltelefonen, PCen eller nettbrettet…

Det er en ting til med dette forslaget – og KS sier det bra, «Statlige veiledere og nasjonale retningslinjer er ikke rettslig bindende for kommuner.» Ja, da så… Dette blir ikke forpliktende for kommuner før det kommer i en forskrift eller lov. Jeg tipper de fleste kommuner ikke kommer til å gjøre så mye mer enn et par halvhjertede forsøk, som ikke kommer til å bety særlig likevel annet enn at de på papiret ser ut til å leve opp til retningslinjen. Elevene finner like mye porno – om det er det de vil.

Nå har jeg klaget en masse på forslaget og noen synes kanskje jeg burde ha et alternativ. I Randabergskolen er det ingen filtrering, annet enn at vi har aktivert sikkert søk i Google for alle (og det er låst på skolens Chromebooker). Begrunnelsen for dette er å unngå uheldige og «uheldige» søk. Men det er også det. Om de skriver inn nettadressen www.pornhub.com på Chromebooken sin, så er det den siden som dukker opp. På skolen bruker ikke elevene i prinsippet maskiner uten at det er voksne i nærheten. Om noen elever skulle begi seg ut på eventyr på Internett vil det i klassen alltid bli liv og rør – og lærer kommer til å oppdage hva som skjer. Da får lærer en fin anledning til en god samtale med aktuell(e) elev(er) om hva du gjør og ikke gjør på maskinene (og hvorfor). Hva som skjer hjemme har ikke skolen kontroll over og det er hjemmets ansvar. Om foreldre lar ungene surfe for seg selv hjemme, må de regne med at barn er naturlig nysgjerrige og har hørt om spennende ting der ute på verdensveven fra venner eller eldre søsken (eller venners eldre søsken). Det ikke er skolens ansvar hva elevene kan trylle frem på maskinen hjemme. Er foreldre redd for hva som skjer på skolemaskinen hjemme får de bestemme at de ikke får bruke den, men bruke en maskin som foreldrene mener de har den nødvendige kontrollen over. Og lykke til med det.

Jeg holder én, nei… flere knapper på barnevakten.no – Snakk med ungene. Vær bevisst på og interessert i hva de holder på med på skjermen. Vær voksne og ikke redd for å si hva du synes er greit og ikke greit, og hvorfor du synes det, samtidig som du ikke hugger hodet av dem om de en dag tøyer grenser og trenger mor og far som en trygg voksen havn.

Også irriterer jeg meg over at KrF hele tiden fronter disse sakene. Synes jeg det er viktige saker som KrF fremstår positivt i forhold til? Nei. Befester det bildet av KrF som et prippent moralistparti? Ja. Tjener kristensaken noe på dette? Nei. Irriterer det meg? Ja.

Og… helt til slutt – jeg har i hele blogginnlegget antatt at vi her snakker om nakenhet, porno og vold. Se hva som står i vedtaket – «alvorlig skadelig innhold». Seriøst?! Hva er det? Er det mulig å finne «alvorlig skadelig innhold» i den rammen vi snakker om her? Jeg kan komme på en masse ting jeg ikke vil at poden hjemme skal surfe fritt på, men at noe av det skulle kunne være «alvorlig skadelig» for ham er helt borti natten. Har vi overhode dokumentasjon på at barn kan bli «alvorlig skadet» av digitalt innhold i den rammen vi her snakker om? Kan de ikke heller skrive «upassende innhold», hvis det er det de mener? Ingen er uenig i at barn ikke skal ha tilgang til «alvorlig skadelig innhold». Det skulle bare mange, fordi det er jo «alvorlig skadelig». Det er nok mer uenighet om hva som er «upassende»…

Eksamen i eksamen…

Stavanger (og en rekke andre kommuner) har kjøpt inn Chromebooker – og noen «Sår tvil om elevenes nye maskiner kan brukes på eksamen«. Jeg er ikke helt sikker på hvem som sår denne tvilen, men har en mistanke om at det er journalisten i NRK. Hvorfor blir det så mye styr når NRK kommer på banen? Kan de ikke sette seg bedre inn utfordringene de prøver å avdekke? Når de ikke gjør det blir det bare rot. De rører i vannet og roper ut at nå er vannet grumsete.

Irritasjon er en god inspirator for å ordne i tanker som dukker opp. Det første er sentralt gitt eksamen aka skriftlig eksamen. Jeg liker den ikke. Den er feil. I 10 år prøver vi å lære opp elevene til å bli gode til å samarbeide – både med medelever og lærer. Evnen til samarbeid er sentral i dagens og fremtidens voksenverden. Vi prøver også å få elevene til å spørre om hjelp når det er noe de ikke får til. De kan spørre andre elever og de kan spørre lærer. Vi har idealer i formålsparagrafen vi også jobber jevnt og trutt med. Les paragrafen en gang til. Det skader ikke. For egen del fungerer den som et korrektiv mot en del ting vi lett kan glemme i skolehverdagen. Så… etter 10 år med tillit, skaperglede, respekt og samarbeid kulminerer det hele i den store dagen. Dagen over alle dager i grunnskolen – Eksamensdagen! Resultatet av grunnskolen for den enkelte elev skal vise igjen i et tilfeldig trekk i ett av fagene norsk, matematikk eller engelsk. Stemningen er til å ta og føle på når elevene skal få vite hvilket av disse fagene de kommer opp til eksamen i – og det er enda mer å føle på når de har fått vite det. Jeg vet jeg overdriver nå – men det er faktisk slik det oppleves på skolene, både for lærerne og elevene. Hele ungdomsskolen har en tendens til å fokuseres inn mot eksamen, både praktisk og emosjonelt.

Eksamensdagen er annerledes enn alle andre skoledager elevene har opplevd. Denne dagen får de ikke lov til å samarbeide eller spørre om hjelp. De er helt alene. Vi stoler heller ikke på at vi har klart å gjøre dem til de menneskene formålsparagrafen sier er hensikten med opplæringen. Plutselig behandler vi alle elevene som om de er noen upålitelige juksemakere og vi må ha knallharde systemer for å hindre at noen av dem skulle snike seg til noe hjelp. Og for å si det med Halvor Thengs – «Herregud, fiks eksamen«!

Og det blir med denne dagen – de neste gangene de kommer til å oppleve slike dager igjen er i videre skolegang. Når de kommer ut i det virkelige livet utenfor skolen – handler det igjen om samarbeid og lagspill. Det er et sprik her som er vondt og feil.

Faktisk synes jeg at lokalt gitt eksamen (aka muntlig) er den rette måten å gjøre det på – hvis det å gi elevene en autentisk prestasjonssituasjon er poenget. Der får eleven en oppgave som må løses en viss tid i forveien. Eleven kan samarbeide med hvem som helst for å løse oppgaven, men til slutt står eleven alene og skal «løse» oppgaven (og de får litt hjelp om de står helt fast!). Dette er en helt reell situasjon for svært mange i arbeidslivet.

Det andre jeg vil bringe inn i diskusjonen NRK trekker opp er at elever som vil fuske alltid vil få det til. I artikkelen til NRK løftes Chromebooken frem som om den er en ny kilde til fusk som ikke lar seg stoppe. Det er selvfølgelig vrøvl. I praksis finnes det bare 2½ løsninger som kan fungere som noenlunde sikre tekniske løsninger for IKT-folk, lærere og skoleledere (og NRK-journalister) med panikkangst for hva elever kan finne på. Den ene er ikke-personlige maskiner med kablet nettverk (ikke wifi overhode) og som er begrenset i bauger og kanter til bare å kjøre eksamen på lokalt installert programvare. Den andre er virtuelle maskiner med begrensede skriveverktøy som bare er tilgjengelig på gitte nettverk som den personlige maskinen må være koblet opp mot. Den halve løsningen er når du installerer et program på maskinen som skal «låse den ned». De er for enkle å omgå har det vist seg. Uansett – alle disse løsningene er praktisk ikke gjennomførbare på alle landets 1182 10.-trinn som skal opp til eksamen hvert år.

Alle andre løsninger er svært enkle å omgå. Alle løsninger der elevene stiller med sin private bærbare digitale enhet kan lett omgås med et adhoc trådløst nettverk fra en mobiltelefon gjemt i sekken. NRK (og de fleste andre) glemmer at spørsmålet om fusk på en digital eksamen ikke er begrenset til nye løsninger. Det er et vel så stort problem på de «gamle». De glemmer også at en mobiltelefon eller bok eller ark eller hva-det-skal-være på do fremdeles fungerer veldig godt som fusk.

Men for å ta utfordringen NRK legger opp til… Først skal jeg presisere at det er ikke noen problemer med Chromebooken i seg selv. Det er bare en bærbar datamaskin. Utfordringen NRK og Stavanger-skolen peker på knytter seg til at elevene skal gjennomføre eksamen på GSuite for Education. Det er enkelt å låse ned Chromebookene slik at elevene ikke har fri tilgang til Internett – mye enklere og sikrere enn alle andre løsninger jeg kjenner til. Utfordringen er knyttet til hvordan vi kan stoppe elever fra enkelt å dele Google Dokumenter med hverandre. Det er dette som er hovedutfordringen – og det finnes flere gode løsninger. Noen krever mye arbeid og låser ned mye. Andre er enklere å implementere, men krever mer opplyste vakter. Poenget er at det ikke er så forskjellig fra andre løsninger. Noe er lett å stoppe, andre ting er vanskeligere å stoppe – alt etter teknisk løsning. Så langt mener jeg at vi har gode nok rutiner for hvordan vi sikrer GSuite for Education og Chromebook i en eksamenssituasjon.

Her er min til nå hemmelighetsfulle skisse til hvordan du kan gjøre GSuite og Chromebook rimelig trygge til eksamensbruk. (PS! Den er skrevet for administratorer i GSFE.)