Stikkord: fronter

Et «liten» forglemmelse…

2 kommentarer

I helgen ryddet jeg litt i gamle lenker i nettleseren. Gjemt i en mappe med utgåtte lenker fant jeg en lenke til https://fronter.com/randaberggs. I Randaberg har vi for lenge siden (i en galakse langt, langt borte) brukt Fronter. Harestad skole var innom et par år uten å gjøre noe seriøst utav det, mens Grødem skole bruke det systematisk fra 2003 til 2012. Harestad skole sa det opp flere år før vi begynte å bruke Google Apps for Education i 2011. Grødem sa det opp i 2012 da ingen lærere brukte lengre, fordi de hadde også tatt i brukt GAFE i 2011.

Så jeg var litt overrasket over at Randaberg kommune fremdeles hadde en egen «påloggingsportal» i Fronter. Jeg har en lei tendens til å huske brukernavn og passord, så jeg klarte å gjette meg frem til admin-brukernavnet (og passordet) jeg en gang hadde – og til min store overraskelse virket det enda…

Ikke bare virket påloggingen, men alt var enda der. En raskt kikk innom statistikkmodulet listet opp alle aktiviteter og innleveringer fra høsten 2003 og frem til ingen brukte det lengre i juni 2012. Her er alle elever og ansatte enda intakt. Alle kommentarer er der. Alle innleveringer kan enda lastes ned. Karakterer. Anmerkninger. Fravær. Ingenting er slettet. Bare for gøy laget jeg noen nye brukere og logget på med dem. Det virket også. Har sikret meg en god del skjermdumper og nedlastinger, bare for dokumentasjonens del.

Fronter, det vel unødvendig å si at dette ikke er godt nok. Det er ikke et «tilbud» at alle har tilgang til systemet flere år etter at vi har sagt opp avtalen. Det er et brudd på avtalen. Det er et skrekkeksempel på hvordan du ikke skal gjøre ting. Det hjelper lite å skryte av at alt lagres i Norge når du likevel ikke respekterer avtaler og ikke stenger ned tjenesten eller sletter data.

Kanskje jeg skal ta litt selvkritikk fordi jeg ikke har sjekket at Fronter i det minste stengte ned tilgangen til systemet en tid etter Grødem skole sa det opp. Likevel hadde jeg ikke regnet med at Fronter skulle sløve det til på denne måten. Det er snart 5 år siden Grødem sa opp sin avtale og enda lengre siden Harestad gjorde det. Daffe rutiner hos Fronter – og hvis dette er nivået tør jeg ikke tenke på hvordan resten følges opp. Uansett, til dere som har sagt opp avtaler hos Fronter – sjekk om dere virkelig er fjernet.

Så kjære itslearning (som nå eier Fronter), kan dere passe på å få slettet alt knyttet til Randaberg kommune i Fronter? Dette er tidligere admin for kommunen som ber om dette. Bare tuller – jeg ber ikke om support fra itslearning via bloggen. Jeg ringte Fronter-support i dag og fikk snakke med en hyggelig svenske. Han hørtes litt overrasket ut, klapret en stund på tastaturet, bekreftet at ingenting var stengt ned, mumlet noe om at «Det må ha skjedd en liten glipp her…» og sa han skulle passe på at kontoen skulle bli avsluttet etter alle kunstens regler. Og for alle tilfellers skyld fikk han eposten min om det skulle dukke opp noe :-)

PS! Litt pussig at en tilfeldig person kan ringe inn til fronter og få dem til å gjøre dette, men han så vel at ingen har tatt i fronter-området siden 2012 og regnet med at det var ok ;-)

Postskript – Noen dager etter dette ble jeg tipset om at det var mulig å få opp pålogging til itslearning for Goa skole – en avtale som også var sagt opp, denne gangen for et par år siden. Jeg fikk tak i brukernavn og passord til admin og, helt riktig, jeg klarte å logge på itslearning for Goa skole. To år etter at Goa skole hadde sagt opp itslearning var alt på plass enda. Brukere, karakterer, prøver, dokumenter, meldinger – alt. Tok ett skjermbilde bare for å vise det for meg selv.  Jeg skal innrømme at jeg smilte litt for meg selv og tenkte at i morgen fikk ta noen flere skjermbiler, ringe itslearning igjen og så skrive et nytt blogginnlegg. Da jeg dagen etter skulle inn og ta noen bilder var Goa-kontoen faktisk stengt. Hvorfor vet jeg ikke. Kanskje de rett og slett hadde startet en liten opprydning etter saken om Fronter. I beste fall håper jeg det. Det ville vært den ordentlige tingen å gjøre. Eller kanskje de oppdaget aktivitet på en itslearning-installasjon som ikke hadde vært brukt på lenge og så at den egentlig skulle vært stengt. Eller så var de litt nervøse for at jeg kom til å oppdage det og kom meg såvidt i forkjøpt. Uansett – dette vet bare itslearning og jeg kommer ikke til å spørre dem.

Har noen spurt om dette?

4 kommentarer

Recycling_symbolNoen ganger når jeg vandrer på den store verdensveven kommer jeg over noe som setter hodet i «Javel?!»-giret – altså at jeg begynner å lure på om ting er helt slik de skal være. Denne gangen var det setningen fra Fronter sin nettside om plagiatverktøyet Ephorus…

Each time the system is used (anywhere and by any school or university), the database of documents and pupil papers for plagiarism detection grows.

Spørsmålet som dukket opp i hodet var «Er dette lov sånn helt uten videre?».

Og for de ikke helt bevandrede i læringsplattformenes verden kan jeg raskt si at Ephorus er et det verktøyet i itslearning og Fronter som sjekker innleveringer for plagiat. Ephorus er, for ikke så lenge siden, kjøpt opp av Turnitin, som er en stor aktør innen plagiatsjekk i USA.

Det som står i sitatet betyr at alt som leveres til kontroll i Ephorus blir lagret hos dem og brukt til kontroll av nye dokumenter som lastes opp – og som igjen lagres og så videre…

Og det er nå spørsmålene dukker opp som perler på en snor.

  • Er brukerne / elevene klar over at alt som blir levert i itslearning/Fronter, og testes mot Ephorus, blir lagret hos Ephorus som en del av deres plagiat-database og brukt av dem? Er det lov uten positivt samtykke fra eleven? Kan skolen/kommunen si at de har kontroll over hvordan disse tekstene / personopplysningene vil bli brukt?
  • Jeg kan heller ikke finne noe om at det som lastes opp til Ephorus noen gang blir slettet. Det betyr at når en elev slutter på skolen, og filer slettes fra itslearning / Fronter (for det regner jeg med det gjør), vil fremdeles elevens tekster ligge i Ephorus sin database. Er det greit?
  • En elev skriver og leverer inn en tekst i LMS-systemet som inneholder noe som ikke kan, eller skal, ligge lagret i et LMS. Skolen har ordentlige rutiner og når lærer oppdager teksten blir den slettet fra systemet. Men – teksten er allerede sjekket opp mot Ephorus og ligger derfor også i deres database. Kan den noen gang slettes hos Ephorus? Er det rutiner for dette?
  • Hvis (når ;-) kommunen / skolen sier opp avtalen med itslearning/Fronter slettes alle data som ligger hos dem, men det slettes ikke hos Ephorus. Er det greit?
  • Har noen en databehandleravtale med itslearning/Fronter eller Ephorus der dette er beskrevet?
  • Ephorus er nå en del av Turnitin – et amerikansk selskap. Jeg regner med at de nå har en felles database, og at den ligger i USA. Er nødvendige avtaler på plass (EUs standardkontrakt eller Privacy Shield) med itslearning/Fronter?
  • På Ephorus sin nettsiden finner jeg Terms & Conditions. Jeg finner ingenting om de spørsmålene jeg har notert meg. Det eneste jeg finner (slik jeg forstår punkt 9.2 og 9.3) er at Ephorus/Turnitin fraskriver seg alt ansvar og legger det på kunden og brukeren. Er det greit?

Så, kjære Verdensvev, har du svaret på disse spørsmål som nå plager meg i mitt indre? :-)

PS! Udir har, meg bekjent, en plagiatkontroll i forbindelse med innlevering av eksamensoppgaver. Bruker de også Ephorus?

«Gode nyheter til alle lærere…»

Legg igjen en kommentar

Trollet_som_grunner_på_hvor_gammelt_det_erTwitter kan brukes til så mangt. I en lang twitter-tråd fra 31. juli til 6. august 2016 tok Ingvald Straume for seg hvorfor han tror (og håper) det er over og ut med Itslearning (og Fronter). Straume har også samlet hele tråden i et stort PDF-dokument som (kanskje) er enklere å lese.

Poengene hans er mange og gode, men samtidig er kritikken lengre, mer harselerende og brutal enn jeg ville valgt. Ikke det, og samtidig kanskje derfor, kritikken står på en måte i stil til deler av det den kritiserer. Kritikken hadde kanskje hatt en annen virkning om den var presentert i en mildere stil enn det han viser til at Itslearning gjør, som f.eks. hans tilsvar til Itslearnings tilsvar i Utdanningsnytt. Han om det – og jeg skal ikke stikke under en stol at jeg selv formulerer meg med baktanken om at ting sitter bedre når de er satt på spissen.

Jeg har tidligere i bloggen, i perioden 2011-12, kritisert Fronter og Its learning (og til en viss grad LMSer generelt) for å ikke henge med i timen og ikke ha gode løsninger på det skolen trenger, vel vitende om at jeg ikke ville nå frem – nettopp av de grunnene Straume lister opp. Det er ofte et misforhold mellom den som bestiller programvare til skolen og dem som bruker dem. Gjenklangen fra misfornøyde brukere når ikke opp. Samtidig er ofte disse misfornøyde brukerne de som virkelig kan drive ting videre på skolene og ikke den grå og litt tause massen som bare bruker det de må bruke. Det fører ikke til god digital utvikling i skolen.

En ting Straume ikke skriver særlig om er at de siste året har gratistilbudene til skolene fra Google, Microsoft og Apple tatt helt av gjennom at alle har sluppet ulike varianter av «Classroom». Gratis systemer som tar over det LMSene teknisk gjorde for skolene kombinert med IKT-løsninger som er så fleksible, teknisk overlegne og dermed overgår alt LMSene noensinne har klart å få til. Da kommer unektelig spørsmålet snikende – hva kan Itslearning (og andre LMSer) tilby skolene, som skolene er villige til å betale for? Samtidig med dette skjer det også ting med de skoleadministrative systemene til skolene. De blir også bedre, billigere og har flyttet opp i skyen. Der det tidligere var en mer brukervennlig kobling mellom f.eks. Itslearning og Sats Skole, slik at Itslearning ble i praksis en del av skolens SAS, er nå denne kobling unødvendig. Så igjen – hva kan Itslearning tilby, som skolene vil betale for?

Jeg tror også at flere og flere kommuner oppdager at Itslearning, og dets like, ikke løser de behovene skolene har (ut over SAS). Og hvis noen skulle finne på å spørre meg, så mener jeg at slik IKT-verden ser ut for skolene i dag er slike systemer unødvendig og faktisk i veien for god (digital) skoleutvikling. Skoler bør ha ett hovedsystem og noen nødvendige sidesystem, som ikke overlapper hverandre. I Randaberg er det GAFE, med alt det GAFE er, som er hovedsystemet og så er Visma FLYT Skole sidesystemet – fra lærernes og elevenes perspektiv. Da ville et LMS, i mellom dette, bare kommet i veien og laget rot.

Og så! Innlegget til Straume ble først gjengitt i sin helhet i Camilla Hagevolds glitrende blogg «Skolevegen» – og se hva som skjedde så i «Hva it’s Learning ville når de ringte«! Tenker at Itslearning nå må trø varsomt for ikke å la det gå troll i Straumes ord – personkonflikt eller ei.

Når instruksen ikke passer med virkeligheten

Én kommentar

Jeg har tenkt litt etter besøket fra Datatilsynet. Egentlig skisserte Datatilsynet en håpløst situasjon i forhold til databehandleravtaler og internkontrolldokumenter, som kommunen må ha i orden for enhver skytjeneste/digital læringsressurs hvor en legger igjen personidentifiserbar informasjon.

Prøver meg på en liten liste over netttjenester en lett ber elever bruke i skolen, og som faller inn under personopplysningslovens krav:

  • Fronter, Google Apps for Education og itslearning + alle tjenester du kan koble, eller er koblet, opp til dem (her er listene til itslearning, Google og Fronter (nederst på siden)).
  • Alle sosiale nettverk – Facebook, Google+, Twitter og faktisk også Wikipeida.
  • Alle FEIDE-tjenester (hvis eleven må logge seg på via FEIDE)! Bare for å ta en eksempel – på minstemme.no står det at du ikke trenger en egen avtale med leverandør, men det handler om å få tilgang til tjenesten. Du, som kommune, må ha en databehandleravtale og internkontrolldokumenter om du sier at elever skal bruke det.
  • Alle apper på iPad/Android/Win8 som lagrer og deler informasjon i skyen (bortsett fra innlysende skytjenester). Tenk litt over hvor mange apper på en iPad som bruke iCloud eller sin egen lagrings-/delingstjeneste på nett (f.eks. Doceri, Prezi, SlideShare osv).
  • Og som en oppfølging til punktet over – alle nettressurser som krever autentisering, f.eks. KhanAcademy.

Husk at grensen for når du skal ha en databehandleravtale og må lage internkontrolldokumenter med risikovurdering ikke er at skolen/kommunen offisielt bruker det – det er at en lærer ber elevene om å gjøre skolearbeid ved hjelp av en av disse tjenestene!

For å si det på en annen måte: Hvilke tjenester må du inngå en databehandleravtale med og lage interkontrolldokumenter til? Jo, alle digitale tjenester du ber elever bruke i skolen og som lagrer brukergenerert eller personrelatert informasjon et annet sted enn på skolen/kommunen.

Lovens (nesten) umulige krav
Først skal hver eneste kommune prøve å skaffe en databehandleravtale med tjenesteleverandør – og det er ikke selvsagt at tjenesteleverandør overhode er interessert i det. Det er ikke sikkert du får nrkskole.no (NRK) eller matematikk.org (UiO) eller minstemme.no (Senter for IKT) til å skjønne at du må det. Og så skal hver kommune/skole lage sine egne internkontrolldokumenter for hver tjeneste. Det sier seg selv at kvaliteten kommer til å variere fra kommune til kommune og skole til skole – uansett hvor mange kontroller som gjøres eller veiledere som lages. Det er så mye sky for tiden at det i praksis er umulig å ha klar sikt over alt.

Det er vårt ansvar som kommune/skole (dataeier) å ha gode nok kunnskaper om tjenesteyters (databehandlers) rutiner og systemer for å sikre våre data. Derfor skal vi ha en databehandleravtale med dem der dette formaliseres. I praksis betyr det at vi skal ha mulighet til å kontrollere hvordan databehandler lever opp til sine rutiner (og da må du jo vite om dem!). I tillegg skal dataeier gjøre en risikovurdering ut i fra hvilke opplysninger som lagres hos databehandler.

Og for å ta dette som et praktisk eksempel – vi bruker Visma FLYT Skole som skoleadministrativt system. Det er en skytjeneste. Vi har inngått en databehandleravtale med Visma, men vi har ingen oversikt over deres rutiner omkring sikring og tilgang til våre data (som f.eks. Google har for Google Apps). Siden vi ikke har den oversikten kan vi ikke vite noe om risiko knyttet til informasjonen vi lagrer hos Visma – vi må bare stole på at de har alt i orden. Det er ikke godt nok overfor personopplysningsloven. Den sier at vi skal ha denne oversikten og at vi skal gjøre en risikovurdering – og vi kan ikke gjøre det uten denne informasjonen. Nå vil jeg tilføye at vi skal få denne informasjonen fra Visma. De har den ikke klar enda, men skal lage den – fordi jeg har spurt etter den.

Så var det at vi skal ha anledning til å kontrollere at databehandler gjør det de sier i sitt rutineskriv/internkontrolldokument. Google har ordnet det med at en tredjepart kontrollerer og gjør resultatet av kontrollen tilgjengelig for dataeier. Dette aner jeg ikke om Visma gjør via tredjepart, eller om de kommer til å tillate meg (som kommunerepresentant) å kontrollere det selv. Men for kunne si at jeg som dataeier har god nok kontroll over dataene min, må en av disse to mulighetene være oppfylt.

Poenget blir at dette nesten er umulig å oppfylle for dataeier. En ting er å skaffe databehandleravtale – det har de store norske tjenestetilbydere rutiner på (også noen av de utenlandske). Men når en krever innsyn i rutiner for sikring og innsyn hos databehandler blir ting mye vanskeligere. Jeg tviler sterkt på at det bare er Visma og Conexus som per dags dato ikke kan levere fra seg noe som likner på det Google kan levere. Da blir det omtrent helt vilkårlig hvilken tjeneste som blir «forbudt». Alle tjenester som kommer i Datatilsynets søkelys vil falle igjennom – hos kommunen. Ingen kommune kan leve opp til kravet. Det ble Google Apps i Narvik, men Google har orden på tingene og kan dokumentere det (og gi den dokumentasjonen til kommunen). Hva med alle de andre skytjenestene som skoler rundt omkring i landet forventer at elever skal bruke for å utføre skolearbeid? Bare plukk ut en og sjekk om kommunen kan leve opp til kravet i personopplysningsloven.

Problemet er at vi ikke bare kan, eller bør, ønske personopplysningsloven vekk. Jeg liker den! Det er viktig at informasjon ikke flyter uten styring, og det er bra at vi har et Datatilsyn som passer på. Vi skal vokte oss vel for den regjering som vil sette Datatilsynet under politisk styring eller ønsker å fjerne det!

Et forslag til forbedring
Så hva gjør vi da? Det er en ting at det å følge personopplysningsloven i en digital tidsalder genererer hauger av dokumenter og rutiner. Det er verre at loven er mer eller mindre umulig å leve opp til. En lov ingen klarer å følge i praksis er en dårlig lov. Du kan ikke forby alle skytjenester i skolen. Det funker bare ikke. Den tid er allerede forbi.

Det beste jeg klarer å tenke ut er at ansvaret for å sikre at databehandlers behandling av data er god nok må vekk fra kommunen/skolen. Nå er det slik at hver kommune må lage sin egen avtale og sin egen internkontroll for f.eks. itslearning – selv om den i praksis kommer til å være identisk. Det må vekk fra hver enkelt kommune og over på en aktør.

Her er det flere mulige alternativer. Enten kan tjenesteleverandør få en «godkjenning» fra Udir/Datatilsynet gjennom en sertifisering som tjenesteleverandør kan vise til at de oppfyller (gjennom tredjepart). Eller Udir kan på vegne av utdanningssektoren lage internkontrolldokumenter og databehandleravtaler med tjenesteleverandørene. Det er en ulempe med dette alternativet, nemlig at da er det Udir som velger ut hvilke tjenester de vil godkjenne. Det er bedre om tjenesteleverandør kan få tredjepart til å bekrefte at de lever opp til standarder satt av Udir for tjenester levert til undervisningssektoren.

Da kan enhver i undervisningssektoren (som er en stor sektor) benytte tjenesten vel vitende om at de er innenfor lovens krav. Loven må nok endres litt for å få dette til, men det er jo blant annet det vi har Udir til :-)

Og om ingen sentrale personer tar fatt i dette får vi trø til med en kjent og velfungerende modell – vi deler det vi har sammen! I forrige innlegg på bloggen lovet jeg at jeg skulle legge ut internkontrolldokumentene for Google Apps for Education når jeg har fått revidert dem. Jeg lover også at jeg også skal utforme dem slik at andre skoler/kommuner lett kan gjøre dem til sine dokumenter. Kanskje vi kunne samle alle slike dokumentmaler ett felles sted? Da slipper kommuner som vil ta tjenester i bruk å finne opp kruttet på nytt når en jobber seg hjelpesløst gjennom utydelige veiledere.

Et hverdagsglimt…

5 kommentarer

Fra en kommune et sted i landet fikk jeg her forleden et kjent glimt av hvordan det er å være IKT-mann i skole. Skolefolk med IKT-kompetanse og gode ideer hadde jobbet frem gode IT-løsninger for skolen, og ble i møte med rektorene som ønsker en LÆRINGSPLATTFORM (ja, med store bokstaver) avskrevet med at det de drev med var «pjatt». Og i stedet for noe de kunne hatt et godt eierforhold til, og som kunne gitt bedre og mer strømlinjeformede løsninger, ender de opp med Fronter. Ikke det at det er noe direkte galt med Fronter (bortsett fra den drepende kritikken om universell utforming), men det finner bedre og mer spenstige løsninger… og da snakker jeg ikke om itslearning ;-).

I møtet med rektorers «De andre har det», som betyr «Vi må også ha det!», er det lite en kan stille opp med. Hva «det» er kan variere en del, men dette er noe som ofte skjer når en snakker om læringsplatformer. Hvorfor «må» vi ha Fronter (eller itslearning)? Jo, fordi «de har det». Om «de» i denne sammenhengen er en annen skole, en annen kommune eller noen andre ett sted i Norge er uviktig. En variant av dette argumentet er at «vi må velge det, fordi alle andre bruker det». En dårlig løsning blir ikke bedre om alle andre bruker den. Og ja, mange kan enda opp med «feil» system, fordi de som velger ofte ikke er de som skal bruke.

Et fri programvare-triks jeg er glad i er rett og slett å installere et annet LMS (f.eks. Moodle) på en tjener i kommunen/skolen og begynne å bruke det. Det er vel nesten det en kan kalle «diruptive» / forstyrrende metode, og du kan bli ansett som litt uhøflig fordi du ikke følger «vanlige» måter å gjøre ting på. Men det er nesten den eneste måten det er mulig å løfte frem fri programvare-prosjekter på. Kommersielle løsninger har ofte aktive selgere som springer villig rundt på skolen for å skryte av hvor sykt godt produkt de har – og alle utfordringene det løser (som ofte ingen har savnet). Fri programvare-prosjekt har ingen slike selgere, rett og slett fordi du stort sett ikke trenger å betale for å ta i bruk fri programvare-løsninger. Selvfølgelig finnes det fri programvare-prosjekt som har selgere og som du må betale for å bruke (f.eks. RedHat og moodle.com er fri programvare du må betale for), men de er på langt nær så interessert i å «selge seg» til markedet som andre rene kommersielle aktører med lukkede løsninger. Men dette er jo også en av fordelene med fri programvare – du kan ta dem i bruk uten å måtte betale noen for det!

Jeg må føye til et nytt punkt i Odins lille katekisme – #6: «Det er alltid noen som er misfornøyd med gjeldende løsning – uansett!». Velger du itsleaning er det noe som er galt og det samme gjelder Fronter, Moodle, Google Apps, Moava, PedIT osv. Ingen løsning løser alt slik alle vil det. Allikevel er noen løsninger er mer fremoverlent i det å skyve bruk av IKT i den retningen ting utvikler seg, mens andre sitter fast i gamle former og løsninger. Og for å si det litt stygt – om en rektor, som ikke har peiling på data, liker en løsning fordi rektoren synes den virker snedig og bra, er det kanskje på sin plass å stille et par spørsmål om hva og hvorfor. Som jeg har skrevet om tidligere er jeg langt i fra sikker på om et LMS er rett vei å gå i utgangspunktet for skolene. Det finnes bedre løsninger der ute på nettet, men det krever litt mer planlegging og tankekraft enn å si at «vi må ha det, fordi de har det». Det skumle skoleledere må gjøre er å stole på erfarne IKT-folk i skolemiljøene og trekke dem med i prosessene når de skal lage en IT-plan for årene som kommer. Ikke fall for selgeres tilsynelatende enkle løsninger – og så får IKT-folkene i skole våge å vise frem det de faktisk tror er de gode løsningene for skolen, enten noen vil se dem eller ikke…

Og til slutt… Artikkelen i engelsk Wikipedia om «Learning Management Systems» er slett ikke verst om at et LMS har lite med læring å gjøre…

Certain learning tasks are well suited for an LMS (centralized functions like learner administration and content management). Learning itself is different – it is not a process to be managed. Learning is by nature multi-faceted and chaotic. Organizations that now lock into enterprise-level systems will be able to do an excellent job of delivering courses. They won’t, however, be positioning themselves well for informal learning, performance support, or knowledge management. The concept is simple: one tool can’t do it all without losing functionality. The more feature-rich an individual tool becomes, the more it loses its usefulness to the average user. Connected specialization, modularization, and decentralization are learning foundations capable of adjusting to varied information climate changes.

Eventyret om Google Apps tar stadig nye vendinger

2 kommentarer

Ikke så mange nye vendinger hos oss på Harestad skole, men jeg ser at Narvik kommune har fått seg en overraskelse. De har gått over til Google Apps (også utdanningssektoren), men møter motbør etter at en privatperson (en innbygger?) klaget til Datatilsynet. Nå må kommunen svare for overgangen til Google Apps overfor Datatilsynet. Og for å lage livet enda litt mer ubehagelig for Narvik kommune har digi.no også lagt ved en artikkel om at det danske datatilsynet har forbudt danske kommuner å bruke Google Apps.

I korte trekk handler det om lagring i skyen overhode kan leve opp til kravene i personopplysningsloven. De nærliggende utfordringene er knyttet til hvor data ligger fysisk lagret og hvem som har tilgang til dem – og om Narvik kommune kan dokumentere og kontrollere dette.

I USA er Google Apps godkjent av amerkanske myndigheter til bruk i det offentlige og de er vurdert av EU og USA som sikkert nok til bruk i utdanningssektoren. Jeg regner derfor med at Narvik kommune ikke bør ha for mange problemer med en del av de tekniske spørsmålene fra Datatilsynet. Utfordringen blir nok at Google, meg bekjent, ikke kan garantere for at dataene lagres i Norge – og at amerikanske myndigheter gjennom «The Patriot Act» har tilgang til alt som er lagret av amerikanske selskaper – uansett hvor de måtte lagre det.

Jeg er ikke nervøs for at Google Apps og skole blir et problem. Vi lagrer ikke særlig mange personopplysninger i systemet og det brukes ikke til saksbehandling eller oppbevaring av f.eks. karakterer, anmerkning og fravær. Risikoen for dataene er mindre hos Google enn de var hos oss (eller i kommunen)! Google har (og garanterer) en mye bedre oppetid enn det kommunen og skolen i praksis har. Tror jeg vi lagrer ting som er spesielt interessant for amerikanske myndigheter å snoke i? Nei. Og, siden EU går god for datasikkerheten i Google Apps til undervisningsformål – så er det godt nok for meg.

Og selvfølgelig – alle personsensitive opplysninger på Harestad skole lagres alle andre steder enn i Google Apps. Vi har våre egne systemer for sikker lagring av personsensitive opplysninger på skolen, som ikke kommer utenfor skolens vegger – til stor irritasjon for lærerne, som gjerne kunne tenke seg å jobbe med IOPer hjemme.

Hvis en først skal være paranoid vil en lett få problemer med tjenester på nettet. Fronter er f.eks. eid av et engelsk selskap – og vet vi hvordan data lagret under engelsk lovgivning behandles? Ikke jeg, i alle fall :-). Mange nett-tjenester kjøper sin lagringsplass av Amazon, som jo er et amerikansk selskap og underlagt «The Patriot Act». Det betyr at alle data hos firma som kjøper lagringsplass hos Amazon og som selger sine tjenester til andre, vil stå overfor samme utfordringer som Google Apps. Jeg visste f.eks. ikke at DropBox kjøper sin lagringplass hos Amazon før jeg oppdaget det ved en tilfeldighet (selv om det unektelig ikke er vanskelig å finne det ut om du ser etter det). Apples kommende iCloud vil selvfølgelig også være underlagt samme lovverk, men de har ikke akkurat en profil for å ta over kommunale tjenester :-)

Uansett – nå er både Harestad skole og Grødem skole i Randaberg kommune over på «Google Apps for Education» med tilsammen over 1400 brukere. Vi synkroniserer brukernavn, passord og en enkel organisasjonsstruktur fra LDAP-basene våre med Google Apps slik at alle brukeropplysninger alltid er korrekte. En ting at epost-systemet til Google er fantastisk, men Google Docs kommer til å ta helt av (tror vi). Vi gleder oss til å presentere systemet for ansatte og elever når skolen starter!

PS! Det blir spennende å se når Google+ kommer til Google Apps – og om vi kan bruke det til noe bra i skolen.

The Cambridge Handbook of the Learning Sciences (og Moodles valg)

Legg igjen en kommentar

En av de virkelige gledene ved permisjonen har vært å «oppdage» boken The Cambridge Handbook of the Learning Sciences fra 2006. Jeg jobber meg fremdeles igjennom Kindle-utgaven (det er en bok med mange sider). Det jeg har lest så langt har vært en kjekk gjennoppdagelsesreise av noe som begynte å ta form da jeg en gang for lenge siden gjorde meg ferdig med ped-en min på faglærerstudiet i musikk med sang som hovedinstrument (jada – jeg er utdannet sanger!). Om jeg ikke husker helt feil var Vygotsky den store helten i deler av pensumet den gang (i begynnelsen av 1990) – og jeg likte det jeg leste. Jeg liker enda bedre det jeg finner i boken om læringsvitenskapene. Jeg kjenner meg og min erfaring som lærer igjen i beskrivelsen av hvordan man lærer best og mest effektivt. Boken tar for seg mange ulike sider av læringsvitenskapene og de ulike kapitlene har ulike målgrupper, men det er mulig å finne gode tema å jobbe videre med i de fleste kapitlene. Jeg vil anbefale boken på det varmeste. Den har gitt nytt liv til ulmende pedagogiske ideer som har ligget godt gjemt under alt det som opptar en vanlig undervisningsinspektør – som det å finne vikarer, fag- og timefordeling, budsjett, elever som ikke helt innretter seg i skolesamfunnet osv. Jeg håper at denne boken representerer ped-faget i lærerutdanningen… den burde det.

Hva har så Moodle med dette å gjøre? Kort fortalt er konstruksjonisme (ikke konstruktivisme – det er en nyanseforskjell) læringsidealet i læringsvitenskapen, og er dette Moodle har valgt som sin pedagogiske ide. itslearning og Fronter har ingen slik uttalt ide (og det er ikke noe som tyder på at den er uuttalt heller ;-). Moodle konkluderer beskrivelsen av grunnlaget sitt slik:

Consideration of these issues can help to focus on the experiences that would be best for learning from the learner’s point of view, rather than just publishing and assessing the information you think they need to know. It can also help you realise how each participant in a course can be a teacher as well as a learner. Your job as a ‘teacher’ can change from being ‘the source of knowledge’ to being an influencer and role model of class culture, connecting with students in a personal way that addresses their own learning needs, and moderating discussions and activities in a way that collectively leads students towards the learning goals of the class.

Moodle doesn’t FORCE this style of behaviour, but this is what the designers believe that it is best at supporting. In future, as the technical infrastructure of Moodle stabilises, further improvements in pedagogical support will be a major direction for Moodle development.

Dette er som hentet ut fra boken om læringsvitenskapene og det er denne filosofien hele Moodle er bygget opp rundt! Nå skal jeg ikke påstå at itslearning og Fronter ikke muliggjør dette, men jeg mener at det er en forskjell når Moodle vil at du skal tenke i retning av konstruksjonisme og ikke instruksjonisme (eller standardmodellen – som dagens skolemodell kalles). Det er i denne sammenhengen at Moodle også mener at det har en rolle å spille i forhold til alle andre gode web-verktøy på den store verdensveven. De har en pakke verktøy pakket inn i en infrastruktur som bygger på disse idealene. Men… jeg mener fremdeles at Moodle har et for gammel brukergrensesnitt til å utnytte denne grunnstrukturen til fulle – og det er mulig å bygge sandslott sammen uten å bruke et LMS :-)

Avansert og banalt enkelt

Én kommentar

Jeg har skrevet litt om at de ulike LMSene har verktøy/aktiviter som varierer fra å være enkle til avanserte. Derfor vil jeg bruke litt plass på å vise hva dette betyr i praksis. Forum-verktøyet (eller diskusjon, som det heter i itslearning) er et godt eksempel på forskjellen mellom en aktivitet med få muligheter og mange muligheter – alt etter hvilket LMS du bruker.

I itslearning har du ett valg: et forum der alle deltakere kan starte nye diskusjonstråder og alle kan svare på innlegg og kommentarer i forumet. Du kan bestemme om anonyme innlegg skal være lov og om forumet skal være åpen i et visst tidsrom. Og det var det. Kjør debatt!

I Fronter har du flere valg til å begynne med. Du kan starte…

  • en «diskusjon» som er en tradisjonelt forum der svarene er gruppert under det emnet der de er publisert.
  • en «samtale» der alle innlegg blir listet under hverandre i kronologisk rekkefølge.
  • et «standpunkt», som er likt «samtale», men deltakerne må velge et standpunkt fra en forhåndsdefinert liste før de får skrive innlegg.
  • «spørsmål og svar» der alle deltakere kan komme med innlegg (spørsmål), men bare en valgt person eller en gruppe har til å svare på spørsmål.
  • en «idémyldring» der alle innleggene bli plassert som notater på en side, ved siden av hverandre.

Du kan også styre når forumet skal være åpent og gi en vurdering av diskusjonen i forumet. Vurderingen er ikke noe annet enn en vurdering av selve forumet (1-5 stjerner), så den knytter seg ikke til karakterbok eller portefølje. Du får i beste fall en tilbakemelding om brukerne synes forumet er bra eller ikke.

I Moodle har du også flere valg når du skal opprette et forum. Du kan starte…

  • et «vanlig forum» som er det tradisjonelle forumet.
  • «en enkel diskusjon» der det kun er ett diskusjonstema.
  • «hver bruker starter en diskusjon» som likner på et vanlig forum, men det tvinger hver deltaker på kurset til å skrive noe i forumet, f.eks. om deres tanker rundt ukens emne og der andre skal kunne gi respons på dette.
  • «spørsmål og svar» der en krever at brukeren poster sitt svar før de får se hva andre har svart på samme spørsmålet. Når en har bidratt, åpnes forumet for visning av andres innlegg og en kan poste innlegg på andre bidrad på vanlig måte. Denne formen oppmuntrer til utforming av originale og uavhengige bidrag fra hver enkelt.
  • et «standardforum vist i bloggliknende format» som er som et vanlig forum, men innledningsbidraget presenteres som et «blogginnlegg» der du kan gå inn i bidraget for å se «kommentarer».

Så kommer en rekke valgmuligheter som ikke finnes i itslearning eller Fronter. Du kan bestemme hvordan deltakerne skal abonnere på forumet – dvs. at de får epost når det blir skrevet nye bidrad. Abonnementet kan være valgfritt, tvunget, slått på i utgangspunktet eller at det ikke skal være mulig å abonnere. Du kan også skru av eller på sporing i forumet slik at brukeren lett kan se hva som er nye bidrag siden en sist var inne. Det er også mulig å begrense brukere fra å poste flere enn et visst antall bidrag i løpet av en gitt periode.

I Moodle kan bidrag til forum vurderes. Det er ulike vurderingsrutiner alt etter type forum, men i hovedsak kan ulike personer/roller (f.eks. lærer eller en gruppe elever) få rollen som vurderer av de enkelte bidrag. Dette blir overført til karakterboken til den enkelte bruker etter en valgt måte: ingen, gjennomsnitts, antall, maksimums, minimums eller sum av vurderinger. Karakterskalaen i Moodle er fleksibel, dvs. at du kan lage dine egne karakterskalaer som systemet allikevel kan bruke til å regne med (selv om du laget tekstvurderinger). Det er mulig å begrense vurderingsmuligheten til bidrag skrevet i en gitt tidsperiode.

Til slutt kan du i Moodle avgrense tilgangen til forumet for ulike grupper du har definert i kurset. Enten kan alle delta i samme forum, hver gruppe kan bare se sin egen gruppe (de andre er usynlige) eller hver gruppe arbeider som egen gruppe, men kan også se de andre gruppenes bidrag.

Som du kan se er itslearning banalt enkelt. Fronter og Moodle har en del ekstra muligheter med litt ulik tilnærming, men med fokus på ulike læringssituasjoner på en digital arena. Moodle er det LMSet som trekker dette lengst både i forhold til muligheter for ulike typer diskusjoner og at systemet knytter forumet direkte opp til karakterboken til den enkelte bruker – om en ønsker det.

Her har du noen skjermbilder fra forum-oppsettet til hvert av LMSene.

Det andre eksempelet jeg vil bruke er noe så enkelt som fil-opplasting.

itslearning spør etter tittel og en beskrivelse. Du kan laste opp en enkelt fil eller flere filer ved hjelp av et java-program. Du kan også «laste ned» en mal, f.eks. et word-dokument, til filen du laster opp. Til slutt kan du si om filen(e) skal være aktiv eller ikke – eller aktiv innenfor et gitt tidsrom.

Fronter spør etter tittel og en beskrivelse. Du kan laste opp en enkelt fil eller flere filer ved hjelp av et java-program. Du kan velge om filen skal åpnes i et nytt nettleservindu eller ikke – og om et evt. bilde skal skaleres til en forhåndsdefinert størrelse.

Moodle vil også ha navn og en beskrivelse. Du kan laste opp en fil om gangen, men du kan hente inn andre filer som allerede er tilgjengelig i kurset eller som du har liggende på ditt område i Moodle. Du kan også lage mapper som du kan legge filer inn i – og du kan gjør en del filbehandling i vinduet du styrer opplastingen i. Men… du må bestemme deg for hvilken fil som skal være hovedfilen, den filen som faktisk skal vises i Moodle. Hvis du ønsker å legge ut mange filer på en gang i Moodle legger du ut en «mappe», ikke «en fil». Du kan så bestemme om filene skal vises automatisk (maskinen velger beste visningsform ut fra type dokument/fil), om den bare kan lastes ned (ikke vises), om den skal inkluderes på siden, åpnes eller om den skal åpnes i et eget vindu. Det er mulig å laste ned et modul for å kunne laste opp flere filer på en gang ved hjelp av et flash-program, men det er ikke installert i utgangspunktet (så da finnes det ikke ;-)).

De tre LMSene tenker litt ulik, men gjør stort sett det samme på forskjellige måter. Akkurat med fil-opplasting er Fronter banalt enkelt, itslearning veldig enkelt og Moodle nesten klusser det til med å gi deg for mange muligheter.

Bare for å ha sagt det – om noen ønsker en test-konto på en Moodle v2.0-installasjon på «IKT og skole», så er det bare å ta kontakt. Du skal få en «leder»-bruker som gir deg gode rettigheter til å gjøre nesten hva du vil på nettstedet.

Hvem bestiller og hvem bruker? (En klassisk problemstilling)

Legg igjen en kommentar

Jeg vil innlede dette innlegget med et utdrag fra artikkelen «Åpenhet lønner seg» fra prosjektet «Delte meninger». På Delte meninger finner du en rekke spennende og gode artikler om IKT i dagens samfunn. Heidi Grande Røys tok initiativet til en (digital) debattbok fordi hun ønsket en bred og åpen debatt om viktige sider ved IKT-politikken. Det viktigste for ved prosjektet var å stimulere til en større refleksjon omkring de mulighetene framveksten av delekulturen på nettet gir med tanke på deltaking, åpenhet og politikken si rolle.

Jeg tar utgangspunkt i Friprogsenterets direktør Heidi Arnesen Austlid sin del om IKT-anskaffelser i det offentlige. Artikkelen er også en støtte for bruk av fri programvare i skolen, men den skal jeg la ligge akkurat nå… :-)

Det er ofte tradisjonelle valg som styrer IT-investeringer, og alle er strengt tatt mest opptatt av at løsningene skal fungere – smertefritt. For ingen ting er mer frustrerende enn når du ikke kommer deg på nett, når e-postsystemet kræsjer eller du ikke finner igjen dokumentet du trodde du hadde lagret. Enda verre er det hvis de digitale tjenesteapparatene fører til feilmedisinering i hjemmesykepleien, eller hvis ungen i fjerde klasse ikke får oppfølging av pp-tjenesten. Da er det kritisk, og feil i systemer kan offentlig sektor ikke risikere. Derfor stoler vi på at IT-avdelingen har kontroll på løsningene vi er avhengige av. Likevel er det et paradoks at IT-tjenester, som er bærende i fornying av offentlig sektor, sjelden er oppe til diskusjon i kommunestyret eller fagavdelingen.

I Norge er det ingen som i dag har totaloversikt over IT-kostnader i offentlig sektor, men vi vet at beløpene er store. IT-kostnader er også ofte skjulte kostnader, og de er derfor ikke synlige parametre i budsjettsammenheng. Derfor er det heller ikke alltid like enkelt å diskutere de ulike investeringene som gjøres for en kommunepolitiker eller barnehagesjef. På tross av at vi lever i et velfungerende samfunn, står altfor mange kommunepolitikere overfor det krevende spørsmålet om hvilke velferdstjenester som skal kuttes for at budsjettene skal gå opp. Så langt har IT-budsjettene tilhørt listen med utgifter man ikke får gjort så mye med. IT-investeringer handler i liten grad om teknologi, men i stor grad om fornying av offentlig sektor, og må således være en sak for alle ledere. Med tydeligere styring kan offentlig sektor frigjøre millioner til økt velferd for innbyggerne.

Det er flere politikere som den siste tiden har brakt IT-investeringer inn på sakslista til kommunestyret. Og tallene som avdekkes for blant annet lisenskostnader er ekstremt høye. Det er ikke uvanlig at en gjennomsnittlig norsk kommune bruker om lag to millioner kroner over en tre års periode i lisenskostnader for vanlig kontorarbeid og den programvaren som kreves til dette. Ved å skifte ut store deler av dette med programvare som ikke medfører tilsvarende lisenskostnader, men likevel fyller samme behov, vil kostnadene bli på i underkant av 200 000 kroner. Det høres helt uvirkelig ut, men er tilfelle. Øvre Eiker kommune har nylig fattet et prinsippvedtak i kommunestyret om at det i 2009 skal legges frem en strategi for hvordan de kan velge mer lønnsomme IT-løsninger, gjerne fri programvare. Bakgrunnen for dette er at de etter en kartlegging avdekket at de årlige lisenskostnadene var på over to millioner kroner. Om bevisstheten rundt IT-kostnader skjerpes, vil ressurser kunne frigjøres til nye lærerstillinger, sykehjemsplasser, bibliotektjenester eller andre velferdstjenester.

IKT-løsninger i skolen er ofte laget, bestilt og betalt av en sentral kommune-enhet. På samme måte er LMS ofte bestilt og betalt av skolelederne som har hør av noen andre at LMS(et) er bra. Altså – den som bestiller et system er ofte ikke den som i hovedsak skal bruke systemet. De har ikke nærhet til miljøet som skal ta det i bruk. Jeg tror mange lærere (og skoleledere) føler at en del av de IKT-verktøyene de blir presentert for ikke er så effektive som de kunne ønske – og at de ikke blir hørt eller tatt på alvor når de prøver å nå frem med hva de faktisk ser at de trenger. Jeg mener ikke at innføringen av IKT/LMS i skolen skal være en demokratisk prosess der lærerne skal stå for flertallet i gruppen, men jeg mener at skolen, gjennom opplyste skoleledere, må få være med i prosessen og sette premissene for det som skal bli systemet. Det er jo nettopp dette som er ideen bak utviklingspermisjonen min. Skolen trenger informerte skoleledere innen IKT. (Ikke det at jeg ikke kunne noe fra før, men jeg tror jeg har lært noe mer og kan mene noe bra om hvordan IKT og skole bør og kan virke sammen.)

Etter at en skole har fått et system (enten IKT eller LMS) og lært lærerne opp, er det vanskelig å skifte system. Selv om det nye systemet skulle være bedre. Det er få som vet at det finnes andre løsninger. Siden et LMS-system koster penger tar skoleledelsen / skolekontoret det alvorlig og gir folk ansvar og organiserer nødvendig opplæring. Det er sjelden at det i forkant ligger en gjennomtenkt vurdering av ulike alternativer til LMS-systemer i skolen når en kommune / skole velger et slik system. Noen har kanskje vært på et kurs, blitt imponert og fortalt om dette fantastiske systemet de har prøvd / sett / oppdaget (eller hvor de rett og slett har lært at det er mulig å laste opp filer slik at andre kan laste dem ned!).

En setning (i ulike varianter) som ofte dukker opp i diskusjoner om LMS-systemer er…

I wonder how many of those 600 [pupils] had ever been introduced to free alternatives like moodle or just a shared doc area and a website with access to said shared area an my docs with ability to log into your email?

…og jeg tror den har mye for seg. Innføringen av et LMS-system er / var i mange skoler egentlig innføringen av IKT. Og siden det er første gangen mange lærere møter et IKT-system ender de opp med å like det, men de er ikke klar over at det finnes andre, og ofte bedre, alternativer og løsninger. De tenker heller ikke over hva de bruker LMSet til.

Hva om skolen tilbø elever og ansatte et fullverdig hjemmekontor (ekstern pålogging) i stedet for et LMS? Da trenger du ikke tenke på hvilke filer du lastet opp til LMS-systemet eller om det er filen du har liggende hjemme, på jobben eller på LMSet som er den siste utgaven av dokumentet. På hvor mange skoler hadde da LMSet i stor grad blitt overflødig? På Harestad skole (og Grødem skole) har vi en slik løsning. Da kan lærere og elever sitte i ro og mak hjemme, koble seg opp til skolen, få opp skolens skrivebord på maskinen hjemme (som om de satt foran en maskin skolen) og ha tilgang til systemet som om de var på skolen. Jeg har faktisk redigert film via hjemmekontoret på skolen – og det funket! Hvor mye hadde en slik hjemmekontor-løsning løst av ting et LMS løser for mange skoler? Hvor mange bruker verktøyene i et LMS som bare finnes i et LMS, som f.eks. innlevering og karaktersetting?

Og hvor mange sliter med parallelle, men ikke innbyrdes kommuniserende, tjenester, f.eks. epost i kommunen og meldingstjenesten i LMSet? Det er mange skoler hvor lærerne har epost knyttet til kommunen. De har også en meldingstjeneste i LMS-systemet (f.eks. itslearning) som ikke er koblet opp til epost-systemet i kommunen. Elevene har ikke epost knyttet til skolen, men kan bruke meldingssystemet i LMSet. Det betyr at lærerne i praksis må sjekke to epost-liknende tjenester. Det samme kan skje om en har to kalendersystemer – ett i kommunen og ett i itslearning. Listen kan bli en del lengre. Har man tenkt igjennom hvilke tjenester som skal være tilgjengelig under hvilke systemer?

Jeg vil forøvrig slå et lite slag for Moodle her. I Moodle kan du lett skru av all funksjonalitet du ikke ønsker skal være tilgjengelig. Så hvis du ønsker å bruke Moodle som en ren innleveringsportal (med karakterer) så kan du gjøre lett det – uten at brukerne blir forstyrret av at det er en masse andre verktøy tilgjengelig som de ikke bruker. I Moodle er forøvrig din vanlige epost koblet direkte inn i systemet. Du kan faktisk ikke ha en Moodle-bruker uten å ha en epostadresse. Dette sikrer at både lærere og elever bruker epostsystemet de har tilgjengelig – så får noen passe på at de bare har ett epostsystem å forholde seg til :-)

Så… til dere som ikke har bestemt dere for IKT-system eller et LMS-system: Meld dere inn i debatten på skolen og i kommunen, og om det ikke er en debatt – lag en! Prøv de ulike løsningene og tenk igjennom hva dere ønsker å bruke det til, fordi det er bruken det handler om. Hva ganger læring og hvorfor?

Hva gjør et LMS og hvorfor?

Legg igjen en kommentar

Hvorfor samle en masse verktøy i en pakke? Er det for å gjøre IKT lettere tilgjengelig for lærere og elever? Systematisere vurderingsarbeidet til læreren inn i en helhetlig digital portal? Bygge opp muligheter for samarbeid innenfor en helthetlig digital portal?

Hvis du går inn på de respektive LMS-ers hjemmesider ser det ut til at de har ulike innfallsvinkler til hvorfor de har laget LMS-et slik de har gjort. Moodle har en tydelig uttalt pedagogisk grunntanke som gjør at de legger vekt på vurdering / tilbakemelding og samarbeid mellom elev↔elev og lærer↔elev. De sier også at om en forstår grunntanken til Moodle er det lett å skjønne hvorfor enkelte valg er gjort i forhold til noen av verktøyene. itslearning har mottoet «itslearning makes life easier», og ordet «easy» ser ut til å være en gjenganger. Det har de også helt rett i. itslearning er lett å bruke, men som jeg vil trekke frem under går det foreløpig ut over funksjonalitet (i forhold til de to andre). Fronter vil fremstå som en helhetlig pakke som dreier seg 100% om undervisning – og de er seriøse (og de er sertifisert av BECTA, i 2007 var det vel, til bruk i den engelske skolen).

Jeg har laget en raskt tabell hvor jeg har sett på hvilke aktiviteter de tre LMSene tilbyr og om valgmulighetene til hver aktivitet er få (-), middels (0) eller mange (+). Jeg har også sagt kort om systemet knytter aktiviteten opp til vurdering (karakterbok/portefølje) og om aktiviteten gir mulighet for samarbeid mellom elev↔elev eller lærer↔elev.

itslearning Fronter Moodle
Aktiviteter Valg Vurd Sam Valg Vurd Sam Valg Vurd Sam
Lage nettsider + + +
Diskusjon / Forum – Nei Ja + Ja Ja + Ja Ja
Forklaringssekvens / Læringssti / Leksjon – Nei Nei 0 Nja Nei + Ja Nei
Konferanse / Tavle / Prat 1) 0 Nei Nei – Nei Ja 0 Nei Gruppe
Oppgave / Innlevering 0 Ja Gruppe 0 Ja Nei + Ja Gruppe
Prosessorientert dokument / FronterDokument / Wiki 2) 0 Nei Ja 0 Nei Ja + Nei Ja + gruppe
Test / Prøve + Ja Nei + Ja Nei + Ja Gruppe
Undersøkelse / Avstemning / Gallup 3) 0 Nei Nei – Nei Nei 0 Nei Gruppe
Database + Ja Ja
Ordbok + Ja Ja
Workshop 0 Ja Ja

1) itslearning har innebygget videokonferanse. Fronter manglet et Java-program for å få chat til å virke, men det har også en tavle-funksjon som virket. Moodle har i utgangspunktet bare tekst-chat, men det er lett tilgjengelig moduler for videokonferanse.
2) Moodle har innebygget en ordentlig wiki.
3) Moodle har i tillegg til en enkel gallup-funksjon noen standardiserte spørreskjema knyttet til læringsaktiviteter.

Ut av tabellen ser en raskt at Moodle holder på med noe annet enn itslearning og Fronter. Etter å ha gått igjennom alle aktivitetene vil jeg si at inntrykket mitt fra første innlegg om LMSene ser ut til å vare ved:

  • itslearning er til tider banalt enkelt å bruke, fordi du ikke har særlig mange valgmuligheter innenfor hver aktivitet. Det begrenser selvfølgelig mulighetene for hva du kan gjøre og hvor strømlinjeformet systemet er i forhold til samarbeid og vurdering. itslearning ser forøvrig ikke så verst ut. Det er ryddig og oversiktlig.
  • Moodle har en struktur som likner på itslearning og er nokså ryddig og oversiktlig, men ikke i samme grad som itslearning. Til gjengjeld er mulighetene så mye større i Moodle. Du kan gjøre så mye mer i hver aktivitet og bestemmer mer hvordan du vil ting skal fungere og se ut. Om du ikke gjør noe med standardoppsettet kan Moodle virke litt gammeldags og lite moderne i «looken».
  • Fronter ser nokså pent ut og har mange gode verktøy (vel og merke ikke på linje med Moodle), men Fronter er uoversiktlig og ulogisk i forhold til de to andre. I Moodle og itslearning finner du lett «Ressurser» og «Aktiviteter» samlet på ett sted og de legges oversiktlig inn i kurset / faget / prosjektet. I Fronter er disse to blandet sammen slik at noe finner du i «verktøylisten» for «Rommet», mens andre ting finner du at du kan legge inn i «Mapper» og andre aktiviteter er mapper. Og dette styrer du på toppen av alt flere forskjellige steder i Fronter.

For å oppsummere de innledende spørsmål ser det i mine øyne ut til at alle tre LMSene ønsker gjøre alle disse tre tingene, men de når dem i ulik grad. itslearning er det enkle og dermed lett tilgjengelige systemet for lærere og elever, men det er begrensinger i hvilken grad systemet hjelper lærere og elever med vurdering og samarbeid. Det er et system bygget på den gamle skolemodellen om «en til mange». Fronter prøver å smelte systemet sammen med resten av skolen ved å bruke en skolemetafor i utformingen av LMSet, men er i mine øyne å være såpass ustrukturert at det kompliserer systemet mer enn nødvendig. Fronter er også preget av modellen «en til mange». Moodle går en vanskelig balansegang mellom enkelhet (i funksjonalitet) og kompleksitet og lykkes kanskje ikke alltid, men det utvilsomt det beste verktøyet når det er snakk om å samle vurdering og samarbeidsverktøy i en digital portal.

1 2