Alternative fakta i kommunestyret

Stange kommune hadde 31. mai 2017 kommunestyremøte. Der var det en interpellasjon fra FrP om at kommunen burde slutte å bruke itslearning og heller velge noe billigere og mer tidsriktig. Naturlig nok, kanskje, ramlet det inn en epost fra itslearnings salgs- og markedssjef Trond Skeie dagen før møtet. itslearning mente interpellasjonen inneholdt en rekke faktafeil og følte seg forpliktet til å informere før møtet. En liten fugl tvitret til meg om at itslearning i dette brevet hadde litt «alternative fakta» om situasjonen – og så dukket en kopi av eposten opp i innboksen min.

Hva er det itslearning føler de trenger å informere om? Her er kopien av eposten – ta en kikk, den er ikke så lang.

Om itslearning er utdatert eller ikke er en delvis subjektiv sak, så den skal vi la ligge. Jeg tror likevel at mange er enige med Stange FrP i akkurat dette og en løsning blir ikke nødvendigvis mindre utdatert på grunn av produktforbedringer. At Stange kommune har høy bruk av itslearning er vel kanskje ikke så rart om de er en aktiv IKT og skole-kommune og itslearning er det verktøyet de har. Det litt pussige er at Skeie tar seg bryet med å sjekke dette før han sender eposten – og at han gjør det til et poeng.

Så begynner det å skli litt ut. Hva Skeie legger i «sentrale funksjoner som vurdering og fraværsføring» (min utheving) er litt uklart. Både Microsoft og Google har i høyeste grad systemer for vurdering og de er bedre enn itslearning sine – alt etter hva du mener med «vurdering». Fraværsføring er, meg bekjent, en oppgave for det skoleadministrative systemet og ikke læringsplattformen. Jeg vet at itslearning kan overføre fraværsopplysninger til andre systemer og jeg tipper det er dette som er tilfelle her. At det å føre fravær er en «sentral» funksjon i en læringsplattform synes jeg er å blande kortene kraftig. Jeg regner med at Stange, i likhet med mange andre kommuner, er i ferd med å skaffe seg et skybasert skoleadministrativt system. Dette vil og skal være stedet hvor de fører fravær. Det er en uting å blande snørr og bart. Et skoleadministrativt system er et skoleadministrativt system og en læringsplattform er ikke et skoleadministrativt system. Du bør ikke blande disse to funksjonene (og det går begge veier!).

Samskrivingen Skeie viser til er vel at itslearning har integrert muligheten for at brukere i itslearning kan bruke Office365 og GSuite integrert i itslearning. Da er det ikke itslearning som har samskriving, men Microsoft og Google – og da må jo brukerne ha tilgang til Office365 eller GSuite for å benytte seg av denne samskrivingen.

Og så ser det ut til at itslearning er på glid i forhold til å gi Stange kommune et godt tilbud for ikke å miste dem (og itslearning har mistet mange små og store kommuner de siste årene). Det er i alle fall slik jeg leser den setningen :-)

Deretter kommer det en ordentlig brøler – «Hverken Google Suite for Education eller Microsoft sin løsninger er gratis.». Hæ?! Hva?! Jammen… Jo, det er gratis! GSuite for Education er gratis på samme måte som itslearning ikke er det. Skoler betaler ingenting for å bruke GSuite for Education for så mange elever de bare kan tenke på – og Google har tenkt å holde det slik. Microsoft har også gratis løsninger for skolen, selv om de fleste pleier å gå for den utgaven som koster litt. Det er ikke E5-lisenser, men academic-lisenser der kommunen betaler svært billige lisenser for lærerne og så er alt gratis for elevene. Det salgs- og markedssjef for itslearning skriver her er direkte feil og misvisende. Skeie ikke bare bør vite bedre. Han skal vite bedre enn å sleive om andre produkter enn hans egne. Enten så sprer han løgn eller så er det grove hull i kunnskapene hans om hvilke produkter og tilbud som eksisterer der ute. Uansett burde han ikke si noenting som helst om annet enn sitt eget produkt.

Og hva endte interpellasjonen opp med? I protokollen fra kommunestyret kommer det helt korrekt frem at dette kanskje ikke er et spørsmål som kommunestyret skal mene noe direkte om. Men… i følge tvitteret ble eposten fra itslearning referert av ordfører som om alt var fakta og korrekt. Jeg håper jo at dette ikke er tilfelle, fordi agendaen i eposten er så åpenlys at det heller burde utløst latterkrampe og en god kaffepause…

PS! Skulle gjerne likt å vite hva Microsoft og Google tenker om denne eposten fra itslearning til Stange kommune.

Ballen ruller videre

Med ujevne mellomrom dukker det opp kritiske artikler om Googles inntreden i skolen. Kan ikke huske at det var slik da Microsoft hadde mer eller mindre monopol på alt eller når det så ut som om Apple skulle ta over for Microsoft i skolen. De fleste kritiske spørsmål som rettes mot Googles tjenester må også rettes til både Microsoft og Apple – og alle andre skytjenester som ramler inn i skolen. Men la oss ta for oss det som dukker opp om Google – siden vi i Randabergskolen nå har valgt GSuite for Education (GSE) og Chromebook som vår løsning.

Den første nyheten som dukket fikk jeg via nrk.no og der var «Datatilsynet bekymret for Google-avtale i Trondheim-skolene«. Dette viste seg å være en NTB-nyhet, som igjen var en tabloidutgave av en artikkel i Klassekampen 10. april 2017 (side 1 / side 2). Nei, Datatilsynet er ikke bekymret. Jeg fikk vite fra IT-sjef i Trondheim at han faktisk nylig har fått «bekreftet fra Datatilsynet skriftlig at de har ingen spesifikke bekymringer knyttet til Trondheim kommune sin bruk av skytjenester.» Så da så. Uttalelsen fra Martha Eike var ikke bare rettet mot Google, men mot skytjenester generelt. Hva Gisle Hannemyr måtte mene handler om du har tillit til et firma eller ikke. Hvis du ikke har tillit til noen, så har du ikke det – men da kan du heller ikke ha tillit til egen IT-avdelingen. Hvorfor skulle du det?

19. april 2017 dukker «Frykter Google i skolen» opp på nettsiden til Klassekampen. Den er nesten morsom, men egentlig litt tragisk. Det er ikke Klassekampen som frykter Google i skolen, men direktør Nils Viken i skytjenesten itslearning som mistenker Google for å ikke ha rent mel i posen. Han hiver frem noen påstander som er enkelt beviselig feil. Enten vet han at det er tull (og burde ikke gjort det) eller så kjenner han ikke til det han kritiserer (og burde heller ikke ha gjort det). Uansett FUDer han – med vilje sprer han frykt, usikkerhet og tvil i reklameøyemed. Han driver «reklame» for itslearning ved negativ propaganda mot Google. Når han da samtidig sier at «Vi er ikke en direkte konkurrent til Google» blir det hele ufrivillig morsomt. Selvfølgelig er Googles GSuite for Education (spesielt Google Classroom) en direkte konkurrent til itslearning sin unektelig noe tungvinte og litt foreldede løsning i skolen.

Etter å ha først sagt at vi bør være skeptiske, sier han plutselig at «rent juridisk har nok Google sitt på det tørre» før han slenger ut en påstand om at «sømløsheten» i GSE-tjenesten kan føre elevene fra den sikre delen av GSE over i en del av Google som samler data (som ligger utenfor GSE-tjenesten). Hvis en elevbruker i Randabergskolen prøver å gå fra Google Disk til Blogger vil det dukke opp en enkel melding om at…

Det er fordi administrator har sperret alle tjenester utenfor GSE for elevbrukere, fordi vi ikke har den kontrollen vi ønsker i disse tjenestene. Dermed er Vikens bekymring lagt død. Eleven kommer inn i tjenester hvor «eleven legger igjen spor».

Om en administrator glemmer å stenge tjenester eleven ikke skal ha tilgang til, vil kritikken fra itslearning rammer dem selv. Det er ikke Googles problem om kommunen ikke gjør en god nok jobb med å sette opp systemet, på samme måte som det ikke er itslearnings feil om en lærer laster opp personsensitive opplysninger (f.eks. en IOP) i itslearning. (Fordi det er jo veldig lett å laste opp ting i itslearning, Nils Viken?) Begge deler er kommunens feil, som ikke har gode nok rutiner og ikke gjort jobben sin i forkant.

Også klager han på at GSE er gratis og dermed bruker «bakveien inn» i skolen. Derfor, mener han, tenker ikke kommunene over hva de får i pakken og kan komme til ideen om at de «ikke lenger trenger en tradisjonell læringsplattform». Skrekk og gru! 8-O De fleste kommuner jeg kjenner som har gått over til GSE og sagt opp itslearning har gjort det veldig bevisst. De har alle sagt at de synes itslearning er både dyrt og dårlig.

På toppen av det hele er han bekymret for at myndighetene «trekker på skuldrene» og kommunene «går inn i dette uten å ha full oversikt over konsekvensene». Hallo?! Hvor har han vært de siste årene? Datatilsynet har hatt et eget fokus på dette i skolen og takket være Viken og hans like har det vært et jevnt trøkk i media også. Alle kommuner jeg kjenner har gått runden med å sette seg inn i hva GSE faktisk er og fått låne dokumenter fra andre som har trødd seg igjennom det meste.

Torgeir Waterhouse kontrer påstandene fra Viken bra og sier bare riktig ting om skytjenester – «Dataene er ikke mer sikret med en norsk leverandør». Jeg har tidligere på bloggen påpekt at itslearning ikke alltid er like ryddige i sin behandling av elevdata – både i forhold til interne rutiner og utlevering av elevdata til (utenlandsk) tredjepart.

På twitter kom det raskt et forslag til alternativ overskrift i Klassekampen – «Leverandør av dårlig norsk skoleprogram frykter konkurranse fra enkle løsninger som faktisk fungerer.» ;-)

Den 22. april 2017 kommer Klassekampen med tredje artikkel (side 1 / side 2) der forsker Jan Nolin synes det er en naiv bruk av GSE i skolen og at staten burde lage en tilsvarende tjeneste selv(!). Nolin viser til rapporten «About the Google business model» og prøver å lage et slags diktomi mellom hva Google skriver i vilkårene og hva de faktisk gjør, og dette gjør rapporten gjennom en argumentasjonsanalyse. Dette trenger ikke å bli så komplisert som det høres ut som. Det kritikken koker ned til er at de synes det er problematisk at Google samler data om hvordan elever bruker GSE – altså hva de klikker på, hva klikker de så på og hva gjør de etter det osv. Disse dataene regner de med at Google akkumulerer til en database om brukermønstre – og det er disse brukermønstrene de kaller algoritmiske identiteter. Det er viktig å si at rapporten ikke sier at dette identifiseres med en bestemt elev, men at det er en konstruert «elevidentitet» om hvordan elever opptrer i GSE.

Rapporten mener at Google bruker disse bruksdataene (som jeg velger å kalle dem) til å forbedre tjenesten og til å utvikle nye tjenester. Det er dette de kritiserer og sier at GSE ikke er gratis. Skolen «betaler» ved å vise Google hvordan elevene bruker GSE og dermed også tjenester som de også tjener penger på utenfor GSE-avtalene. Forresten – du kan også argumentere slik om vi hadde betalt for tjenesten. Prisen vi betaler er egentlig rabattert, fordi vi gir bruksdata når vi bruker tjenesten :-)

Jeg tar for gitt at Google bruker bruksdata til å forbedre tjenester, noe annet ville nesten være uansvarlig. Jeg er usikker på om de bruker disse dataene til å lage nye tjenester. Dette stod det noe om i ToS tidligere, men de tok det vekk da de fikk kritikk for dette fra bl.a. Datatilsynet.

Alle nettsider bruker bruksdata i større eller mindre grad og det synes jeg ikke rapporten tar høyde for. Den fremhever at Google sine tjenester er så omfattende at det blir viktig å kanskje begrense informasjonstilgangen til akkurat Google, men det blir snevert tenkt. Samtidig dukker det opp et spørsmål jeg har stilt tidligere på bloggen min i «Ren og rettferdig, himmelen verdig?«. Kan vi sende elevene ut på Internett overhode? All Internett-bruk vil gi noen slike bruksdata, som de bruker til å forbedre og lage nye tjenester. Du kan ikke være på vg.no uten å gi dem data. Google er store på Internett. Det er Internett-surfing de lever av, og da kan vi heller ikke unngå å gi Google data – selv om vi ikke bruker GSE. Er det greit? Tja… det må nesten være lov å si at det er sånn verden er. NB! Jeg logger også bruksdata på bloggen, så bare pass deg!

Diskusjonen Nolin ønsker er ryddig og reell, og om vi synes det er et problem er jeg enig i at løsningen hans, at staten drifter liknende tjenester, er den eneste løsningen vi kan ha – selv om jeg ikke tror den er realistisk. Jeg er tilhenger av at ting må reguleres og at det kommende personverndirektivet har noe for seg.

I det jeg skulle trykke på «Publiser» ramlet det inn en ny artikkel, denne gangen fra June Breivik i DN (klikk deg videre fra FB). Jeg skal innrømme at jeg er litt overrasket over artikkelen, fordi jeg er vant til at hun er ryddigere enn det hun er her. Hun kjører ingen-gratis-lunsj-argumentet, selv om det hun skriver mest om hadde vært likt om du betaler for tjenesten eller ikke. Hun prøver seg på en mer uryddig utgave av argumentet til Nolin, men der Nolin får det rett beskrevet (om negativt) så sauser Breivik det sammen med skanning av og ubegrenset tilgang til informasjon, og da blir det bare feil.

Hun treffer heller ikke i kritikken mot Google og avlytting. At NSA satte opp et avlyttingssystem for å plukke opp «mistenkelig» trafikk bl.a. hos Google, mot Googles viten og vilje, kan ikke Google lastes for. Google reagerte, gjorde tiltak og stoppet denne avlyttingen, etter Snowdens avsløringer. Det er galt å påstå at elever avlyttes som potensielle terrorister i USA av Google. Google har en forpliktelse i amerikansk lov, som norske firma også har ift norsk lov, til å utlevere informasjon om brukere ved mistanke og der nødvendige juridiske steg er fulgt. At det er forskjeller mellom norsk og amerikansk juss, som vi gjerne kan være enige eller uenige om er bra, gir likevel ikke amerikanske myndigheter noen blankofullmakt til å sniffe igjennom alt det Google har liggende. Elevene data «overvåkes som potensiell terrorisme» like mye og like lite i USA som i Norge.

Jeg synes også hun bommer i slutten av artikkelen der løsningen er at «elever burde lære seg å bruke ulike tilbydere» og «være kritisk til hvilken informasjon de legger igjen hvor». I tillegg til at det hadde laget et pedagogisk kaos i skolen, tror jeg at elevene får bedre personvern av den grunn – nei. Og til slutt, se litt på illustrasjonsbildet redaksjonen i DN brukte – en haug Apple-maskiner. Jojo… elevene har vel lært seg å være kritiske til hvem de legger igjen hva hos ;-)

13-års aldersgrense og samtykke fra foreldre

Dette er en liten oppfølger til blogginnlegget mitt om «Google sine krav og Norges lover«. Spørsmålet om Google kom til å kreve foreldres godkjenning selv om norsk lov ikke krever det, ble hengende i løse luften. I etterkant av innlegget ble det en liten dialog med Googles europeiske lovavdeling og dette ble det kortet svaret:

The crucial statement here is that schools can obtain parental consent in accordance with the laws of their jurisdiction. If your local law relieves you from obtaining parent/guardian consent, we don’t have intention to enforce the obligation to obtain consent per our standard ToS.

(De skal også gjøre endringer i ToSen hvor dette også kommer frem.)

Og for å være helt presis – ja, det finnes et sted i Personopplysningsloven som spesifikt sier at vi ikke trenger foreldres (eller elevens) positive samtykke. Det er § 8 med underpunkt b som trer i kraft i skolen.

§ 8. Vilkår for å behandle personopplysninger
Personopplysninger (jf. § 2 nr. 1) kan bare behandles dersom den registrerte har samtykket, eller det er fastsatt i lov at det er adgang til slik behandling, eller behandlingen er nødvendig for
b) at den behandlingsansvarlige skal kunne oppfylle en rettslig forpliktelse,

Den behandlingsansvarlige er da skoleeier (kommunen) og den rettslige forpliktelsen som skal oppfylles er Opplæringslova § 13 – å drive grunnskole. For å begrunne bruk av Google sine tjenester kan du f.eks. vise til Opplæringslova § 2-3 som pålegger skolen å undervise i fag, hvor da skolen må definere inn GSuite for Education som en del av dette tilbudet.

Og når kommunen er behandlingsansvarlig trenger skolen ikke samtykke, men det påligger da kommunen å sikre at personopplysningene behandles i tråd med personopplysningsloven. Og personopplysningsloven sier at når behandlingsansvarlig ikke er databehandler må behandlingsansvarlig sikre at databehandler følger personopplysningsloven (og en databehandleravtale kan være en god måte å sikre dette på). Og vil du vite mer akkurat dette kan du sjekke ut presentasjonen med kommentarer i blogginnlegget «Livet er en pussig ting» fra 2015.

Poenget er – en skole trenger ikke samtykke for å lagre personopplysninger i en skytjeneste, så lenge skytjenesten er brukt som en del av opplæringen. Samtidig fratar dette ikke skolen ansvar for å følge Personopplysningsloven – tvert om faktisk.

Faktisk løser dette hele EFFs kritikk mot Google (og andre skytjenester), som rett og slett ikke treffer helt her i Norge på grunn av dette. Del 1 handler om utfordringer rundt foreldres informerte samtykke. Kritikken handler mye om at foreldre må gi samtykke og det er ikke alltid at dette samtykke inneholder alle detaljer. Dette er en utfordring i USA der foreldre  gi samtykke til slike tjenester før en skole kan bruke dem. Hvis du da ikke husker å spørre om at det som kan være aktuelt, er det ikke vanskelig å finne noe å kritisere i etterkant.

Del 2 i rapporten om handler amerikansk lov og den er nokså ulik norsk lov. I Norge har vi Personopplysningsloven og Datatilsynet som passer på at både offentlige institusjoner og private bedrifter følger loven. Del 3 konkluderer de egentlig med at det hadde vært fint om de i USA hadde hatt en lov som liknet en del på den norske Personopplysningsloven.

Så da er det jo bra at vi har den ;-)

Google sine krav og Norges lover

2016-09-12-08_07_03-administrasjonskonsollNå tenker jeg du ble interessert ;-)

Den siste uken har flere kommuner kommentert at et tydelig varsel (se bildet til høyre) dukker opp når de vil skru på tjenester i Google Apps for Education som ligger utenfor GAFE-avtalen, f.eks. Maps, Blogger og YouTube. Dette er i seg selv ikke noe nytt og helt greit. Blogger, i dette tilfelle, har andre vilkår enn GAFE, så det skulle bare mangle at vi må tenke nøye igjennom ting og lage oss en egen risiko- og sårbarhetsanalyse om vi vil gjøre pålogging til Blogger tilgjengelig for elevene.

Utfordringen kommer når Google krever positivt samtykke fra foresatte for elever under 18 år.

Det er ikke det praktiske som er problemet. Det er lett å lage et skjema og sendte det ut til alle foreldre. Og siden foreldre kommer i alle varianter vil vi alltid vil få noen som svarer “Nei” og noen som aldri svarer (som da ikke gir oss et positivt samtykke).

Du sitter da med to mer eller mindre uoverkommelige hindringer. Den tekniske hindringen er at alle elever ligger mer eller mindre i samme OU i GAFE, fordi det synkroniseres opp AD / SAS. Da er det teknisk vanskelig å skru på en tjeneste for en gruppe med elever og ikke skru den på for andre elever i klassen eller på trinnet. Den pedagogiske hindringen er at om hele klassen utenom én elev har svart positivt kan læreren ikke lage et opplegg der f.eks. hele klassen bruker Google Maps til å lage turløyper i lokalmiljøet og der den ene eleven sitter og gjør noe annet. Et samtykke til slike ting i skolen må, etter Datatilsynets syn, være informert og reelt frivillig. Det betyr at det ikke skal oppleves som et press eller at det skal gå ut over eleven på noe vis om en svarer negativt.

Men det er hvis vi skal gjøre det på Google-måten. Inn spaserer så Norges lover og gir oss muligheten til å bestemme en masse ting i norsk skole uten å spørre foreldrene om tillatelse. Skolen har fått et mandat fra Stortinget, altså folket, til å drive skole. Det er både en skoleplikt og -rett i Norge. Kommunen er pålagt å drive grunnskolen og kan ut fra dette pålegget si at det er ting skolen må gjøre for å oppfylle dette kravet. Her er det Personopplysningsloven kommer inn, fordi vi trenger å samle inn personopplysninger for å drive skolen. Vi trenger en masse personalia for både elev og foreldre, vi trenger å samle inn elevarbeider, skrive tilbakemeldinger, lagre fravær osv. Personopplysningsloven krever at vi begrunner behovet for å samle inn og lagre disse personopplysningene og det er vanligvis § 13-1 og § 2-3 i Opplæringsloven vi viser til da. Dette må vi gjøre uansett om denne informasjonen er nedtegnet på papir eller lagret i en datamaskin!

Om vi så velger å ta i bruk skytjeneste X er det ingenting som bli annerledes. Vi trenger ikke å spørre foreldrene, så lenge vi som skole mener vi trenger å bruke tjeneste X for å utføre mandatet vi har fra Stortinget og at vi har orden på at de personopplysningene vi legger i X blir behandlet på rett måte. Og det er her Personopplysningsloven kommer med en del krav. Vi må kunne lage et dokument som sier noe om…

  • Hva samler vi inn av personopplysninger til tjenesten? (§ 14 og § 28 i Personopplysningsloven)
  • Hvorfor samler vi det inn? (at vi har bruk for informasjonen – § 8)
  • Hva skal vi bruke det til? (at vi ikke bruker dem til noe annet enn det vi samler dem inn for – § 11)
  • Hvordan sikrer vi opplysningene vi lagrer? (§ 13)
  • Hvordan sikrer vi (rett) rett til innsyn? (§ 18)
  • Hvem deler vi hvilken informasjon med? (§ 19 og § 20)
  • Hvordan informerer vi om hvordan vi samler inn og bruker informasjonen? (§ 19 og § 20)
  • Hvordan retter og sletter vi informasjon? (§ 27 og § 28)

(Her må du også bytte ut «vi» med «tjeneste X».)

Bare så det er sagt – dette må vi gjøre uansett om vi har satt ut behandlingen av dataene til en ekstern databehandler eller ikke! Så må vi også ha på plass en risiko- og sårbarhetsanalyse knyttet til tjeneste X (ut fra svarene vi får på spørsmålene over) og til slutt en konklusjon om tjeneste X er innenfor rimelige krav ut i fra hva den skal løse. Og hvis den er innenfor kan vi bruke den i skolen uten å spørre foreldrene om lov. Vi skal informere, men trenger ikke spørre om lov.

Det er dette vi gjør med tjenester som Visma FLYT Skole, Salaby, VOKAL, itslearning… bare tenk på hvilken som helst norsk skytjeneste. Så når Google skriver

Just like other cloud-based educational tools, Google Apps for Education requires that schools obtain parental consent for any Additional Services they allow students under the age of 18 to use.

…så stemmer ikke dette for Norge.

Kortutgaven er – I Norge trenger vi ikke foreldres velsignelse, om bruken av det skybaserte utdanningsverktøyet er definer som en del av opplæringen i skolen. Da får skolen ansvaret for å vise at den informasjonen vi samler inn i skytjenester en nødvendig og at behandlingen av den følger intensjon og lov. Om noe da skulle gå riv ruskende galt fordi vi bruker tjenesten er det uansett skolen/kommunen som i utgangspunktet har ansvaret (ikke eleven eller foreldrene).

great_seal_of_the_united_states_obverse-svgMen Google sin avtale krever noe annet (se punkt 2.5 og 10.1). Med utgangspunkt i den amerikanske COPPA-loven krever Google individuelt samtykke fra foreldre (som kan dokumenteres). Så hvordan forholder vi oss til dette? Kan Google godta at vi i Norge ikke er underlagt COPPA-loven, men har andre lover som sikrer elevenes (og alle andres) personopplysninger? Kan Google godta at vi gjennom mandatet vi er gitt fra Storting / folket / loven kan opptre på vegne av foreldrene når vi bruker Google sine skytjenester, slik vi gjør i alle andre sammenhenger? Vi er selvfølgelig pliktig å ha alle papirer på stell og vi blir kikket i kortene når vi får tilsyn både av Fylkesmannen og Datatilsynet på disse sakene.

Og bare for å toppe det hele – egentlig skal vi ha samtykke fra foreldre for elever under 13 år, hvis de skal bruke GAFE, men det er det ingen som gjør (unntatt Humanistskolen ;-). Så vi er allerede ute og kjører i forhold til Googles egne krav.

Vi kan jo bare gi blanke i dette, ha alle papirer i orden som kommune og overse kravet fra Google. Google kommer sikkert ikke til å sjekke det eller bry seg særlig om det. Men det er ikke slik vi kan gjøre det om vi vil være ordentlige og profesjonelle – og det vil vi. Dette er den lille humpen i som kan velte det store lasset, og vi vil heller ikke bli tatt med buksene nede. Det er for viktig til det.

Bare så det er sagt – vi bryter ikke norsk lov. Vi bryter ikke amerikansk lov. Vi bryter kanskje Googles betingelser for bruk av tjensten, siden de krever at vi skal følge betingelsene i COPPA-loven.

Siden jeg nå er leder for GEG Norway tok jeg kontakt med Google Norge for å se om dette var noe de kunne gjøre noe med. De tok ballen umiddelbart og jobber nå med finne en løsning – både i Google Norge og Googles lovavdelinger i Europa og USA. Blir spennende å se om de finner en løsning. Uansett er det kjekt at en liten stemme i et lite land blir lyttet til…

Oppdatering 18. september 2016 – Her er FAQ fra Google om COPPA og GAFE og her er FAQ fra Microsoft om COPPA og O365Edu (søk etter COPPA på siden). Som du ser har Google og Microsoft svært ulike utgangspunkt på spørsmålet om samtykke fra foreldre er nødvendig. Og meg bekjent burde vel Google kunne gjøre det samme som Microsoft?

«Gratispassasjerene» er ikke enige…

GratispassasjereneDe siste dagene har det ramlet inn med meldinger og eposter fra fjern og nær om artikkelen i Utdanning om «Gratispassasjerene». Det har stort sett vært av typen «Har du lest denne?! Utdanning er helt på villspor.». Om du ikke har lest den må du gjerne ta en kikk på denne PDF-utgaven – Utdanning 1606 – utdrag.

Hvis du ser hele hovedsaken under ett er jeg enig i det jeg leser som konklusjonen – du skal ha satt deg inn i lover, regler og avtaler når du som skole beveger deg ut i skyen sammen med elevene. Det er store og mektige aktører med ulike interesser som vil inn i skolen. Det er dermed ikke sagt, som June påpeker, at det de tilbyr skolen ikke er bra og at skolen ikke har god nytte av det. Det er faktisk det motsatte som er tilfelle. Det er derfor vi må ha med hodet når vi skal ut dit – ikke bare begeistring og følelser. Dette er jeg veldig enig i, men så…

Artikkelen gjør noen brølere av den typen jeg har begynt å kalle klassiske feil når noen skal prøve å drøfte eller skrive om skytjenester i skolen. Det er bare å bruke ingresser og overskrifter som eksempler.

I VILDEN SKY - personvern for elever som bruker digitale læringsverktøy kan være en usikker affære. Ved Rosenborg skole i Trondheim bruker elevene en skyløsning fra Google.Det er aldri bra å ikke kunne skille snørr og bart, spesielt ikke i Trondheim ;-). Teksten er hentet fra bildet til hovedsaken i innnholdsfortegnelsen i Utdanning. Nå er jeg klar over at dette ikke er et eksempel på en logisk slutning, men det er slik den blir lest. Setningene hver for seg er riktige, men sammen blir de feil. Snur du setningene står det at «en skyløsning fra Google» er «en usikker affære» i forhold til «personvern for elever». Men Google sin skyløsning for elever er noe av det mer sikre du kan ha en affære med, så her er det journalisten som ikke klarer å stelle håret under nesen. Trondheimskolen tatt den grundige jobben med å skille barten og snørret, og har alle formalia rundt bruk av skytjenester i skolen på plass, godt forankret og gjennomtenkt.

2016-04-03 13_06_34-Utdanning1606.pdfOg dette er ikke bare en glipp i ingressen. På side 14 i artikkelen med avsnittet som begynner «De store nettgigantene som vil inn i skolen…» høres det ut som om Google ikke skiller mellom de ulike typer avtaler de inngår med brukerne sine. Jo, Google tjener penger på profilering, reklame, aggregering og bruk av personopplysninger – men det er på konsumentbrukerne, de som inngår avtaler med Google som privatpersoner (altså de med @gmail.com-kontoer :-). Enterprisebrukere i tjenestene Google Apps for Work (GAFW) og Google Apps for Education (GAFE) inngår en helt annen avtale med Google. I den er profilering, reklame, aggregering og bruk av personopplysninger spesielt omtalt og Google har en juridisk forpliktelse til ikke å gjøre det. GAFW-brukere må betale for dette, GAFE-brukere får det gratis.

Avsnittet etter, med referanse til rapporten fra Datatilsynet, handler ikke en gang om Google, men om andre tjenester skoler bruker flatt uten å tenker over det (som f.eks. KhanAcademy og DragonBox).

Lenger ute i artikkelen kommer det frem at GAFE har andre vilkår enn vanlige konsumentkontoer, men dette kunne vært sagt tydeligere fra starten av – og spørsmålet / «problemet» dukker opp uimotsagt flere ganger i artikkelen. Det blir litt sånn påstand mot påstand der du kan velge selv, fordi alt er like riktig. Sannheten er den du velger å tro på.

Feilen i artikkelen er at det ikke er slik. Journalisten klarer ikke å skille dette med avtalene godt nok og en uopplyst leser vil med stor sannsynlighet sitte igjen med et ukorrekt bilde av hvordan virkeligheten faktisk er. Det insinueres at kommuner som har valgt GAFE har gjort det ugjennomtenkt og «i vilden sky». Dette er med på å lage mye unødig arbeid for mange som jobber for IKT og skole. Det er heller ikke god journalistikk.

Journalisten ser heller ikke de to elefantene i rommet – Microsoft og Apple. Alt som blir skrevet i denne artikkelen om Google, og de andre skytjenestene, gjelder også disse to. De er, som det står i artikkelen, allerede godt plassert i skolen. Det er ingenting Google gjør i skolen, som hverken Microsoft eller Apple heller ikke gjør. De har også skytjenester hvor det lagres mengder av personinformasjon om elever og ansatte.

Microsoft har, som Google, orden på enterpriseavtalene sine. Det har ikke Apple. De har ikke enterpriseavtaler for skole. Skoler benytter iPader i bøtter og spann, uten noen som helst form for databehandleravtale med Apple. Så er det noen av disse tre store aktørene i utdanningssektoren som kan bruke informasjon slik de vil – så er det Apple. Apple begynner å merke presset på dette og har kommet med et program for skolestyrte AppleIDer, men er foreløpig bare tilgjengelig i USA. I dette programmet kan skolen opprette svært begrensede skolestyrte AppleID-er og de kan begrense at elevene under 13 år blir utsatt for reklame. Faktisk har disse AppleID-ene så store begrensninger at jeg lurer på om de kommer til å bli brukt. Om de ikke er med i dette programmet er det den vanlige Privacy Policyen som gjelder, og der er det rimelig fritt fram for innsamling og bruk av personopplysninger. Med tanke på hvor utbredt iPad er i norsk skole hadde kanskje dette vært et mer spennende utgangspunkt for artikkelen enn Google, som har det juridiske i orden.

Gratisløsninger tar over i skolene

Hvis du spør sjef for utdanning i Microsoft Norge, så vil han og si at Microsoft tilbyr Office365 for Education gratis til skolene. Online-utgaven er gratis for alle, mens Office-klienten er gratis for elevene, hvis du betaler (en billig sum) for lærerne. Da Apple slapp iOS 8 gjorde de kjerneappene sine gratis tilgjengelig – iMovie, GarageBand, Pages, Numbers, Keynote og iTunesU. Dette kommer ikke frem i artikkelen.

Skole og utdanning, helt opp på universitetsnivå, har tradisjonelt alltid benyttet kontorpakkeløsninger «gratis» fra de større tilbyderne. Dette er ikke noe nytt og det har aldri blitt referert til dette som «gratispassasjerer». Jeg vet ikke hvorfor journalisten ikke tar med Microsoft og Apple, men jeg er redd det er fordi han ikke har lagt merke til det (på godt norsk – han vet det ikke). Støyen rundt Googles entrè skygger for alle de endringene Microsoft og Apple har gjort etter at de oppdaget en ny sterk spiller på banen.

Så godt som alle innvendinger journalisten, og de han snakker med, legger for dagen gjelder for disse to store aktørene også. Og siden dette ikke kommer frem i artikkelen fremstår de tjenestene han faktisk nevner i feil lys. Igjen gir artikkelen et ukorrekt bilde av hvordan virkeligheten faktisk er.

Jeg er fristet til å gi journalisten et lite tips på veien. Lytt til rådet mange av de du har intervjuet har gitt. Det er viktig å ha kompetanse på dette feltet, så sett deg inn i regelverket og hva avtalene med de ulike tilbyderne sier – og husk at Google ikke er alene i norsk skole. Da gjør du ikke de feilene som er gjort i denne artikkelen og leserne av Utdanning får et korrekt bilde av hva som skjer i skolen.

Og helt til slutt – mitt inntrykk er at mange artikler om teknologi i skolen i bladet Utdanning unektelig har et preg av å stille spørsmål ved om det overhode burde være i skolen. Hva med å lage en ordentlig sak om alt det positive som skjer i skolene rundt IKT – være seg iPad, Office365 eller GAFE? Og da ikke bare et besøk i et klasserom, men se det store bildet og de lange linjene om hvilke positiv utvikling IKT (også skytjenester) kan være med å gjøre i skolen. Det eneste som kommer ut av denne artikkelen er at vi må være forberedt på lærere som har lest Utdanning og som nå lurer på om det vi holder på med er lov. Og de lærerne som ikke liker IKT, for de finnes, får vann på møllen og går nye runder. De oppnår ingenting. Vi får bare mer unødvendig arbeid.

Det jeg derimot vet er at studenter og pedagoger søker seg aktivt til skoler som har fremtidsrettede IKT-verktøy, nettopp fordi de ønsker å jobbe digitalt og fremtidsrettet. Det hadde vært mye kjekkere om bladet Utdanning var med å slå et slag for rekrutteringen, både til yrket og utdanningen, i stedet for å sementere gamle holdninger som bare fører oss til steder vi ikke vil være.

PS! Og i tilfelle du ikke helt vet hvilke kommuner som så langt har valg GAFE som sin trygge skytjeneste for skolen, så ser listen slik ut: Randaberg, Sola, Trondheim, Larvik, Narvik, Odda og Ørsta – og jeg vet flere er på vei ;-)

En kort oppsummering av KnowHowEdTech 2016

logo_knowhow_big2Den 10. februar 2016 gikk KnowHowEdTech 2016 av stabelen for første gang – og forhåpentligvis blir det ikke den siste :-).

Hovedtema var utdanningsteknologi og de tre store teknologiselskapene innen utdanning tilstede – Microsoft, Apple og Google. Alle sammen på samme konferanse – og til diskusjon i samme sofa. Hvert selskap presenterte sin tilnærming til teknologi og utdanning og til hver av dem var det et praksiseksempel. Randabergskolen var kanskje ikke overraskende sammen med Google.

Det var en kjekk samling. Mange kommuner var representert med skoleeiere, skoleledere, IKT-folk på skole og i kommune og politikere. Praten gikk frisk i pausen, spesielt etter at alle Microsoft, Apple og Google + praksiseksempler hadde sagt sitt. Det var også mange gode presentasjoner med mange ulike perspektiver på teknologi og utdanning.

Screenshot 2016-02-15 at 10.23.17Alle presentasjoner ble filmet – så det eneste du går glipp av er det kule bandet og de livlige pausene. Her er lenken til siden med alle opptakene – og her er lenken til mine 15 minutter.

Etter konferansen adverbet «frisk» brukt flere ganger om innlegget mitt når andre har beskrevet det. Jeg må innrømme at jeg gjorde det med vilje for å få litt retning i diskusjonen om hvilken av disse tre som leverer det beste produktet til skole. Det er jo ikke til å stikke under en stol at vi er veldig godt fornøyd med GAFE og Chromebook – og at vi ikke er alene :-). Det er heller ikke galt å si at interessen fra andre kommuner har vært nokså påtagelig de siste dagene.

Under har du presentasjonen min og hvis du åpner opp notatfeltet får du se alt jeg skulle si. Når jeg bare har 15 minutter på meg, så må jeg skrive ned hva jeg skal si for å holde meg innenfor skjema.

 

 

En selger i fåreklær

Det er noe med forholdet mellom de frivillige entusiaster og kommersielle aktører jeg har tenkt på lenge. Det henger helt tilbake til da vi på Harestad skole trødde igang med linux og fri programvare over hele linjen for elever og lærere. Vi økte maskinparken til helt usannsynlige tall for IKT og skole den gang og vi gjorde det svinbillig og uhyggelig effektivt. Løsningen med diskløse tykke klienter står det enda respekt av, og IKT-ansvarlig på Harestad skole drifter glatt 450 tykke klienter uten at han trenger å bruke tid på det (og han har ansvar for alt knyttet til IKT på skolen – tjenere, nettverk, klienter, skrivere, brukerstøtte, prosjekter… alt).

Når vi skryter av egen løsning til andre skoler og kommunen får vi alltid spørsmålet – «Jammen, hvis dette er så bra, hvorfor er det ingen andre som gjør det?» Og det litt frekke svaret er – «Nei, si det du… kanskje de er dumme, eller så vet de ikke bedre?». Svaret er delvis sant – veldig mange vet ikke så mye om løsningene basert på fri programvare. De vet faktisk fint lite, har aldri prøvd noe av det og har bare hørt ett eller annet en eller annen gang. Og så ender de fleste skoler/kommuner opp med kjente kommersielle løsninger, som alltid krever litt mer ressurser (både tid og penger) enn de så for seg. Men hvorfor gjør de det? Deler av svaret er at for eksempel Microsoft selger et produkt (og det ingenting galt i det!). De har derfor en proaktiv PR-gjeng, som holder skoler og kommuner godt informert om hva de har, hva det gjør og hva som kommer om ikke så lenge. De kan avse ressurser som «gratis» reiser rundt og informerer om alt det lure du kan gjøre med akkurat deres produkter. De er selgere, selv om de kommer under andre navn som «pedagogisk rådgiver», «digitalpedagog», «pedagogisk veileder» eller «konsulent». Microsoft og Apple har et hav av slike kommersielle talsmenn (og kvinner) som kan proaktivt selge løsningen, fordi den koster penger og hovedleverandør har råd til å gi disse en del av kaken når de videreselger løsningene.

Fri programvare har ikke en slik gjeng kommersielle undersåtter. Joda, det finnes store kommersielle fri programvare-prosjekter, f.eks. RedHat, som både selger og tjener godt med penger. Men når hadde du sist en på døren som ville selge deg CentOS eller GIMP? Det sier seg selv. Det er ikke noe «marked» å selge fri (gratis) programvare i. Det er ingen som kan tjene penger på å reise rundt å informere om eller gi vekk gratis programmer gratis. Derfor er det naturlig nok ingen som proaktivt reiser rundt og gjør akkurat det. Det var det Friprogsenteret skulle ha gjort… :-(

Det fri programvare har er en stor gjeng glade entusiaster, som gjerne viser hva de gjør – om du spør dem. De er ikke selgere. De er brukere av et system de selv har satt i drift og er stolte av. De tjener ingenting på å vise frem systemet til deg, men de gjør det så gjerne. Hvordan vet jeg det? Jeg er en av de som gjerne viser frem hva vi gjør – uten å ta betalt for det. Men jeg ringer ikke Kristiansand kommune og sier «Hei, Ole, skal jeg vise deg hvordan du setter opp et utrolig bra system som ikke har noen lisensutgifter (det er helt fritt og gratis) og er skvettenkelt å drifte?». Det er ikke min jobb å selge systemet vi selv bruker. Mitt ansvar handler om å få IKT-systemene i Randabergskolen til å virke godt, bygge ny skole, holde orden på skyss, være übersuperbruker av det skoleadministrative systemet, forberede politiske saker osv. – altså det jeg er ansatt for å gjøre hos skolesjefen. Ikke selge noe vi likevel ikke tjener penger på. Men om Ole har lyst til å se hva vi holder på med, setter jeg gjerne av tid til det – uten at jeg tar betalt for det.

Det samme ser jeg gjelder Google Apps for Education (og Chromebook). Google er selvfølgelig en stor og tung kommersiell aktør, men de tjener ingenting (i det minste ikke direkte) på GAFE og Chromebook. GAFE er gratis og Google selger (i utgangspunktet) ikke Chromebooker. Derfor er det ingen kommersiell aktør som «pusher» GAFE og Chromebook ut i skolen i Norge. Det er bare oss glade entusiaster som prøver å fortelle andre at vi har funnet noe vi liker – og som er enklere, billigere og bedre. Selvfølgelig finnes det hjelp å få både hos Google Norge og deres leverandører, men de har ikke satt av noen egne ressurser til skole – bare til Google Apps for Works. De tjener penger på GAFW, fordi der betaler brukerne.

Dette er igjen en av grunnen til at du ikke så ofte finner rendyrkede Google-fan i skolen. Vi som bruker GAFE bruker også Windows og iPad og diverse og dings. Det blir litt annerledes når du treffer noen som skal selge en ren iPad- eller Microsoft-løsning. Da finnes ikke de andre tjenestene en gang. Alt skal løses innenfor sfæren av den tekniske løsningen den aktuelle selger representerer. Og det er da du virkelig får se og høre sære måter å bruke Outlook, PowerPoint og Excel på – eller rare krumspring for å jobbe rundt begrensningene til en iPad.

Jeg lurer på om Microsoft hadde vært så harde på skolesektoren om Academic-lisensen for Microsoft-produktene faktisk var kr 0,-. Bare Randaberg kommune betaler kr 160 450,- (eks. mva.) i året (2014) for å kunne bruke Microsoft-produkter i skolen (1485 elever) – og det er en god del mer enn kr 0,-, som vi (ikke) betaler til Google. Og gjør vi et enkelt regnestykke tjener Microsoft rundt kr 66 918 000,- bare på Microsoft-lisenser til skolenorge grunnskolen i Norge. Kan ha en del «pedagogiske rådgivere» gående på gress da…

«Endelig er dagen her…»

5 av 182 Chromeboxer på vei inn i Randabergskolen

5 av de 182 Chromeboxene på vei inn i Randabergskolen denne uken…

Det er ingen hemmelighet for lesere av bloggen at jeg har hatt et svakt punkt for Chromebook – se her og her og her. Etter noen år med Google Apps for Education på Grødem skole og Harestad skole var tiden nå kommet for å gjøre et valg i Randabergskolen – og vi har landet på Chromebook.

For første gang i Randabergskolen har vi også laget en felles IKT-plan for skolene. Vi er ikke mer enn tre skolen i Randaberg, men det er tre kombinerte barne- og ungdomsskoler og de er rimelig store (700+470+315 elever). Frem til i år har hver skole styrt sin egen IKT-utvikling, og alle tre skolene har hatt systemer de selv har vært godt fornøyd med. De to største skolene kjører Linux for elever og ansatte og den siste kjører Windows. Vi har vært innom itslearning, Fronter og Moodle og vi har testet/pilotert iPad, Android nettbrett, Chromebook, Linux- og Windows-bærbare. Nå er tiden kommet for å velge og å samkjøre – og vi landet på Chromebook som standardløsning. Det vil selvfølgelig være spesialbehov som løses med andre maskiner enn Chromebook, men det vil være spesialløsninger – uansett valg av grunnsystem.

Politikerne i Randaberg ga skolene en god puff i utviklingen av IKT i skolen da de i fjor gikk for at alle elever skal få hver sin digitale dings når de begynner på ungdomstrinnet. Vi synes IKT-planen vår er en spenstig plan som viderefører det fremoverlente arbeidet som har foregått på skolene og som politikerne i kommunen har støttet godt opp under. Utviklingen innen IKT skjer raskt og skolen bør velge systemer som ligger i forkant av utviklingen, fordi det er det nærmeste vi kommer den hverdagen elevene er i og skal ut til. Noe vi selvfølgelig mener valget vårt tar høyde for :-)

Det er alltid enklere å være en middels stor vanlig norsk kommune enn en av de 10 største – og nå bruker vi det til å gå for noe som kanskje tar lengre tid å innføre i de store kommunene. Men jeg tror dere kommer dere også…

Du er hjertelig velkommen til å knabbe hva du vil fra planen og du må gjerne ta kontakt hvis det er ting du vil vite mer om – eller om du bare har lyst til å slå av en prat. Vi liker å snakke om hva vi holder på med!

Her har du en direkte lenke til planen (hvor du også kan laste ned dokumentet) – som fungerer litt bedre enn den koblede utgaven du ser under… (savner en skikkelig Google Dokument-viser i WordPress).



 

En pussig oppdagelse…

IKT-og-skole…under en ellers ikke så original 1. april-spøk. I dag hadde vi et lite pek med ansatte og elever på Harestad og Grødem skole i Randaberg. I brannmuren la vi inn en liten regel som kjørte all web-trafikk innom en maskin som gjorde forskjellige ting med bildene som ble lastet ned. Fra morgenen av var alle bilder speilvent, fra lunsj var alle bilder opp-ned og på tampen av skoledagen var alle bilder monokrome (altså sort-hvitt – ikke gråtoner). Ikke alle la merke til at bildene var speilvent, men noen rapporterte det inn til IKT-ansvarlig på skolen – som spilte svært så overrasket over dette, men han skulle undersøke hva det kunne være :-)

Ved lunsj-tider var det en snakkis at ting ikke var helt slik det skulle være på Internett. Både ansatte og elever søkte etter bilder de trengte, men alle var speilvent. Det var en del interessante løsninger på hvordan dette kunne ordnes.

Så vi skrudde til med å snu bildene opp-ned. Da begynte det å skje ting. Folk begynte å klage… på Google! Så godt som alle jeg snakket med, både ansatte og elever, regnet med at dette var en 1. april-spøk fra Google! Det er tydeligvis en kobling i hodene til folk på at Google = Internett. Om dette er knyttet til at vi stort sett bruker Google Chrome som nettleser eller fordi de fleste har google.com som startside i nettleseren aner jeg ikke, men koblingen Google = Internett satt godt fast.

Men… alle gode ting må ta en slutt. Flere og flere brukere begynte å klage høylytt over denne spøken fra Google – spesielt når etter at bildene var opp-ned. Så vi lovet at vi skulle prøve å fikse det. Vi fikk bildene rett vei, men bare i monokrom inntil vi klarte å «løse» problemet… knegg…

Skyen og Loven

Mens Google, Narvik og Datatilsynet prøver å bli enige om hva som er godt nok har jeg tenkt litt på skytjenester, personopplysningsloven og databehandleravtaler – og det er noe som skurrer når personopplysningsloven møter virkeligheten på det store Internettet. I det videre skriver jeg med utgangspunkt i skolen (siden det er den jeg kjenner best), men problemstillingen gjelder for alle norske virksomheter som bruker skytjenester.

Personopplysningsloven §15 stiller krav om at det skal være en avtale mellom skolen og en skytjeneste som behandler personopplysninger – en databehandleravtale. Og bare så alle er enige – en personopplysning er «opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en person» (§2). Det er i denne sammenheng likegyldig hva slags opplysning det er. Sensitive personopplysninger er en spesiell type opplysninger om personen, som vi i denne runden ikke tar opp. Loven gjelder alle former for behandling av disse opplysningene med elektroniske hjelpemidler eller når opplysningene inngår i et personregister (altså en samling av personopplysninger). Det er skolen som må lage avtalen med skytjenesten. Selvfølgelig kan skytjenesten ha klart et forslag, men det er ansvarlige som skal opprette en avtale med behandler.

Det første jeg måtte avklare for meg selv var hvilke skytjenester som krever en avtale, og nå tenker jeg bare på at en må ha en avtale – ikke hva som skal stilles som krav i avtalen (som er sentral del av diskusjonen rundt Google Apps og Narvik). Hvilke skytjenester har opplysninger som kan «knyttes til en person»? Det er de fleste, fordi de har en eller annen form for autentisering. Da lagres automatisk en del opplysninger direkte knyttet til en person (og husk at vi nå snakker om hvilke som helst opplysninger) og da må en ha lage en avtale. Alle FEIDE-tjenester ramler inn her.

Jeg vil også ta utgangspunkt i at en bare må inngå en slik avtale når skolen bruker en skytjeneste systemisk – at elever og lærere ikke kan la være å bruke den, fordi det ligger i skolens planer at alle skal bruke tjenesten. En trenger ikke gjøre det om det er frivillig – da kan de som ikke vil bruke den bare la være.

Da sitter jeg igjen med en interessant liste med avtalepliktige skytjenester (som ikke er uttømmende):

  • Fronter
  • Cyberbook
  • NRK Skole (om du bruker FEIDE)
  • Gyldendals Smartbok
  • Kindle
  • Mobilskole
  • itslearning
  • Google Apps
  • Microsoft Live@EDU
  • iTunes/iCloud/iTunesU
  • Android Market
  • MinSkole
  • NDLA
  • Apper på mobil/nettbrett som krever identifisering (f.eks. en del kommende norske digitale lærebøker)

Du kan faktisk også kreve det av Wikipedia om elevene har som arbeidsoppgave på skolen å skrive i der, fordi da kreves det som regel en pålogging/identifisering av bruker.

Noe sier meg at skoler ikke lager slike avtaler og ingenting er som et praktisk eksempel. Jeg ville se om skoler inngår avtale med LMSene de bruker. Via via via fant jeg ut at bare en kommune har inngått en databehandleravtale med Fronter – og det er Oslo. Ingen andre. Det betyr i praksis at alle andre skoler/kommuner som bruker Fronter ikke følger det viktigste punktet i personopplysningsloven – og bruken av systemet er dermed ikke lovlig. Jeg har ikke funnet ut hvordan det står til med itslearning, men ansvarlige itslearning-administratorer der ute som kan bekrefte eller avkrefte om de har en slik avtale må bare ta kontakt. Jeg skjønner at dette er litt pirkete og at de fleste enkelt kan lage en databehandleravtale med Fronter, men det er ingen som har gjort det – eller tenker at de burde det. Tydeligvis.

Så kom jeg på enda en ting, som Google er veldig flinke til å informere deg om – hva skjer om du kobler en tredjepartstjeneste / underleverandør til skytjenesten? Jeg tar et eksempel fra Google Apps, men dette gjelder mange andre skytjenester og det mest nærliggende er kanskje Ephorus i Fronter og itslearning. I Google Apps kan du lett koble deg opp til andre tjenester som f.eks. Aviary Design Tools, som er en pakke med online-verktøy for redigere lyd og bilde. Du får promte beskjed fra Google om hvilken informasjon Aviary vil ha tilgang i Google Apps-basen:

User Provisioning (Read only)
This app will give your users access to Aviary and provide help to them get started.

Docs (Read/Write)
This app saves your creations to your Docs account for easy access and sharing.

Og vips – så ble Aviary en ny databehandler for skolen i og med at de kan lese brukerinformasjon (og bruker den for å holde orden på hvem som lager hva) og at de har sin helt egen «Security Policy» enn Google nødvendigvis har. I følge loven må skolen da også inngå en databehandleravtale med Aviary, fordi Google allerede uttrykkelig har sagt at de ikke tar ansvar for hva Aviary bruker informasjonen de henter ut av Google Apps til. Dette kommer også frem i Datatilsynets veileder for databehandleravtaler (s. 13).

Du møter kravet om databehandleravtale igjen og igjen og igjen og igjen – og det før du skal prøve å leve opp til Datatilsynets forventninger til hva du konkret skal kreve/forvente i disse avtalene. Blar du igjennom Datatilsynets krav til Narvik kommune ifm bruk av Google Apps og kikker på listen over skytjenester tidligere i innlegget, skjønner du raskt at den enkelte skole eller kommune kan få store problemer med å bruke tjenestene.

Jeg er ikke motstander av at Datatilsynet passer på at vi ikke skal finne oss i avtaler vi kommer til å angre på, men det er noe som skurrer kraftig når personopplysningsloven møter «Skyen» på denne måten. Det er noe med at «Skyen» bare ikke virker slik personopplysningsloven forutsetter at verden skal virke.