Det første først

Har ment noe liknende om dette tidligere på bloggen, men en god ting kan godt sies opp til tre ganger :-)

La behovet styret valg av IKT-løsning – ikke la løsningen styre hvilke behov du har. Det er få som setter seg ned og sier vi har nå helt ny «informasjons- og kommunikasjonsteknologi» tilgjengelig i skolen og hva gjør det med hva vi kan gjøre i undervisningen og hvordan vi gjør ting på skolen? Det er nok flere som tenker – Oi, jeg har en iPad, se så mye kjekt vi kan gjøre med den. Den må alle ha i skolen. Og så bestemmer noen at alle skal ha en iPad, eller en PC eller et Android-nettbrett osv…

Selvfølgelig kan en ikke vite noe om hva de nye IKT-mulighetene innebærer uten å ha prøvd en rekke ulike løsninger. Det er derfor naturlig med prosjekter der en prøver ut iPader, Android-nettbrett, PCer, smartboard, mobiltelefoner osv. Men det er mange som prøver en ting, liker det og stopper der.

Dessuten er det (for ofte) det gjentakende problemet at de som bestemmer IKT-løsningen i skolen ikke er brukerne av den – enten det er politikerne, IT-sjef, skolesjef eller rådmannens ledergruppe.

Trikset er å prøve ut så mye som mulig av den nye teknologien – i reelle undervisningssituasjoner og med tanke på at det skal rulles ut til alle elever og ansatte. Snakk med dem som skal bruke det og land på noe en tror dekker mest (og best) mulig av alle de rare behovene som finnes i en skole. Ikke la 30 musikkmaskiner styre at alle må ha GarageBand. Ikke la noen dyslektikere styre at alle maskiner må kunne kjøre Lingdys. Spesialløsninger er spesialløsninger. Velg den løsningen som er best for flest… (men husk at batteritid er Gud! ;-)

Jeg holder på å lage kravspesifikasjoner til den digitale dingsen alle elever på 8. trinn i Randabergskolen skal få til høsten. Vi skal ikke lage en rammeavtale, fordi vi ønsker å stå fritt i valg av løsning fra år til år. Det som er den beste løsningen i år, er ikke nødvendigvis det om ett år – til det skjer ting for fort i IKT-verden.

Jeg har derfor tatt en ny runde med de aktuelle løsningene som finnes der ute. I utrolig korte trekk finnes følgende løsninger (med derivater)…

Jeg ville teste hvordan iPad mini var ift en vanlig iPad og jeg har hørt så mange godord om Nexus 7, både knyttet til funksjonalitet og pris, at den også måtte vurderes om den er god nok til eneste digitale dings i skolen.

Hva er det så vi vil med IKT? Jeg liker å ta utgangspunktet i hva IKT står for. Vi skal ha tilgang til så mye og aktuell informasjon så enkelt som mulig (tilgang er et viktigere ord enn de fleste her er klar over). Kommunikasjon – det skal være enkelt å kommunisere med andre i verden og elever og lærere. Dette er mer enn epost. Vi skal kunne dele arbeid og arbeide sammen i størst mulig grad.

Når en så skal vurdere hvilken løsningen som gjør jobben best er det selvfølgelig også andre momenter som kommer inn. Investering/kost og drift er to sentrale ting, og jeg liker også å føye til om løsningen er lovlig innenfor de rammer vi lever under i skolen – personopplysningsloven er vel faktisk den mest aktuelle her.

Og for å gjøre en lang historie kort – Nexus 7 kommer ikke opp til tross for lav pris, kraftig maskinkraft og et system som er noenlunde greit å administrere (hvis du først bruker Google Apps for Education). Den er rett og slett for liten med sin 16:9-formede 7″ skjerm. For å få et 10″ Android-nettbrett med samme kraft og funksjonalitet som iPad må du ut med mer penger enn det iPaden koster. Ikke det – Samsung Galaxy Note 10.1 (2014-utgaven) er et fristende stykke teknologi med funksjoner iPad ikke har.

iPad er i en egen klasse som nettbrett. Den er godt etablert og det finnes derfor en stor erfaringsbase ute i norsk skole. Det er heller ikke til å stikke under en stol at iPad lever i en egen app-verden. Det er fremdeles irriterende at mange nettsteder ikke virker så godt – og at om det finnes en app så er ikke den god som nettsiden. Vil forøvrig bare si at siste utgave av iOS (7.0.x) er langt i fra så stabil som før og apper på de nye iPadene stopper i hytt og pine (du blir kastet tilbake til startskjermen). AppleTV i iOS 7.0.x er også i praksis ødelagt og har vært det siden september. Faktisk er Nexus 7 betraktelig mer stabil enn iPad mini retina – noe som burde stresse noen hos Apple.

Nettbrett har sine fordeler over bærbare PCer – enkel touch-GUI, enkel drift, umiddelbart på og lang batteritid. Men når plutselig vi har en bærbar PC, Asus T100, som kommer umiddelbart på og med batteritid bedre enn nettbrett, blir det veldig tydelig hva PCen kan gjøre som nettbrettet ikke kan. PCen kan kjøre alle nettsteder, java- og flash-ting og alle programmer – hvor apper bare er en light-utgave. Når vi på toppen av dette har funnet en grei måte å distribuere programmer på og nullstille forkludrede maskiner uten å gå for en enterprise-modell, sitter nettbrettet igjen med færre plusspoeng enn PCen. Bare så det er sagt – Microsoft har, sier de, gode enterprise-løsninger (InTune) for Win8 (men til en horribel pris, om det ikke finnes utdanningspriser). Det rare er at jeg egentlig ikke savner dem. Løsningen vi har så langt er såpass grei å leve med at jeg ikke har måttet sette av tid til å sjekke det ut ordentlig.

Ja, det er ting jeg savner med Asus T100 som jeg kan bare kan få på et nettbrett – og spesielt en iPad. Men – i forhold til hva vi trenger å bruke IKT til i skolen mener jeg at Asus T100 gjør den beste jobben. Vi har mer og bedre tilgang til informasjon (siden alle nettsider/flash/java virker) og vi har flere og bedre kommunikasjonsmuligheter (utvalg programmer) med en PC enn et nettbrett. Asus T100 har også de samme fordelene som et vanlig nettbrett har med umiddelbar oppstart, lang batteritid og et touch-GUI (som du kan like eller ikke like). Dessuten – Asus T100 er 25% billigere enn iPad+tastatur.

Seriøst – hvorfor skal vi velge iPad?

PS! Appels Smartcover til iPad mini (retina) fungerer dårlig. Det klapper sammen for et godt ord og henger ikke så fast som tilsvarende cover til iPad Air. Det samme gjelder Asus sitt cover til Nexus 7. Det fungerer godt som beskyttelse, men balanserer dårlig når det skal støtte nettbrettet i stående stilling. Og jeg blir ikke komfortabel med Logitech sitt Ultrathin Keyboard Folio til iPad mini. Selv etter en del skriving bommer jeg på taster – og jeg pleier å vende meg til slike ting raskt.

Seminar om nettbrett hos Senter for IKT

Jeg må gire opp bloggingen noen hakk. Her har Randabergskolen blitt invitert til å presentere Prosjekt «Nettbrett» på Senter for IKT i utdanningen, og så har jeg ikke skrevet noe om det. Huff… må ha mistet helt gnisten her i det siste :-)

Vel – jeg var altså hos Senter for IKT i utdanningen den 25. april og snakket der om bruk av nettbrett i undervisningen på ungdomstrinnet. For faste lesere av bloggen er det lite nytt i presentasjonen, men du kan alltids gå til IKT-senterets streaming av min presentasjon på seminaret om du ønsker det – eller se PDF-utgaven av presentasjonen her under…

[gview file=»https://www.iktogskole.no/wp-content/uploads/2013/04/Senter-for-IKT-Prosjekt-«Nettbrett».pdf» save=»1″]

«Musikk og iPad – en god og litt bitter smak i munnen»

Til de som tror at undertegnede er allergisk mot noe annet enn fri programvare og Android (og Google), vil jeg vise frem et bra prosjekt i musikkfaget på Harestad skole. Vi har gjort en god investering i musikkfaget og jeg utfordret musikklærer Tord til å skrive noe kort om hva og hvordan.

Her er det som dukket opp i eposten min…

Musikk og iPad – en god og litt bitter smak i munnen

En gang i vinter så jeg lyset, og mente bestemt følgende: Om læreplanen i musikk virkelig skal oppfylles, da spesielt de punktene som innbefatter komposisjon, trengs det en iPad. Helst en til hver, slik at alle kan leke seg samtidig. Hovedgrunnen til dette er rett og slett å ha undervisning som føles meningsfull for den gjengse ungdomskoleelev, altså en elev med lite erfaring innen musikalske eskapader bortsett fra lytting og annet bruk. Skolen kjøpte 20 iPader.

Å komponere uten å beherske instrumenter blir ofte lyd-collager  noe som funker bra på mellomtrinnet, men ikke for større barn. Ergo trengtes det et verktøy som kunne hjelpe med komponering av musikk på ulike nivå. Det viste seg å være en gammel traver av en applikasjon som seilte opp som det beste alternativet – Garageband.

Garageband er et program som har tre store fordeler:

  • Det er enkelt.
  • Det er avansert.
  • Applikasjonen i seg selv er billig.

I og med at det er både enkelt og greit, samtidig som det er avansert og teknisk utfordrende for de ulike elevene, kan man utfordre seg selv hele tiden. App-en koster 35 kroner. Den delen er ferdig snakket.

Planen var altså å lage musikk som inneholder rytmelinjer og melodilinjer i Garageband for iPad. I musikkfaget har iPaden tre store styrker. Den er umiddelbar i oppstart (1-musikktime-i-uka-tidsklemma) og touchfunksjonen likeså. Trommelyden kommer når du toucher skjermen. Noe som ikke kan sies om de fleste konkurrentene. Det siste er Garageband, et program som er intuitivt og enkelt, og som ennå ikke har sin like på noen andre plattformer. Husk at det er elever som skal spille, ikke datanerdete musikere.

Teorien er nå prøvd ut i praksis. Jeg sitter i skrivende stund og hører på tyve 32-takters sanger komponert av elever med minimal opplæring. De fleste begynte å ta opp musikk første timen, etter litt enkel instruksjon. De finner ut av det selv, noe som er artig å observere. Musikken er av varierende kvalitet, akkurat som ventet.

De har brukt hver sin iPad og har fått låne hvert sitt headset, noe som har gjort timene til en rolig og lite kaotisk økt. Jeg har gått rundt og lyttet, veiledet og tipset og på denne måten hjulpet elevene underveis. Elevene skjønner app-en raskt og har nesten ingen spørsmål om det tekniske.

Alt i alt en liten suksesshistorie når det kommer til utførelsen. Elevene har hatt det gøy og de har lært på forskjellige nivåer. Alt er altså greit, bortsett fra en liten detalj…

iPader er ikke særlig kjekke å hente ting ut i fra. Så jeg leter etter den beste løsningen her…

Formelutskrift?!

formel2_1Sitter her og samtaler med meg selv om de store, dype og viktige spørsmålene i livet, som f.eks. hvorfor i all verden må vi ha et regneark som støtter formelutskrift i skolen?

Jeg er godt igang med å bestemme meg for hvilken maskin som er den beste av alle verdner for kommende 8.-klasser på Harestad skole – og i Randaberg kommune, om politikerne gjør alvor av ønsket om at alle elever på 8. trinn i kommunen skal få en bærbar digital dings fra høsten av.

I 10A på Harestad skole har vi levd med nettbrett, i form av Asus Transformer TF101, i snart to år og høstet en god del erfaringer med det. Jeg har også levd med iPad her hjemme, og kjørt et parallell-løp med det vi har gjort på skolen. Og for de som har sett presentasjonen min på NKUL2012 om Android-prosjektet, så vet dere at jeg (da og litt nå også) har min tvil til om nettbrett dekker de digitale behovene for grunnskolen – i alle fall ungdomstrinnet.

Samtidig vet jeg av egen praksis i 10A at nettbrettet gir helt andre muligheter i undervisningen enn det en bærbar PC gjør. Bare det innebygde kameraet i nettbrettet, kombinert med Photoshop Touch, ett eller annet stopmotion-program eller filmredigering, utvider det metodiske repertoaret på en måte det er vanskelig å forestille seg før en virkelig har prøvd å bytte ut den bærbare PCen. I tillegg til en haug med andre slike nye bruksområder har du også batteritid en bærbar PC bare kan drømme om (helt til nå).

Men… nettbrett suger på stavekontroll. Flash og Java finnes ikke. Ingen regneark-apper har formelutskrift (meg bekjent) – og utskrift er generelt noe nettbrett ikke liker. Og iPad har en tilleggsutfordring med ikke-eksisterende deling av filer mellom apper, med dertil manglende mulighet for opplasting i nettleser.

Utfordringen er at alt i avsnittet over bare er et uoverkommelig problem om du lar det være akkurat det.

Velger du nettbrett (lener meg mot iPad slik verden ser ut i dag) får du utrolige muligheter i klasserommet. Samtidig må du være tøff i trynet når du møter lærere, skoleledere og Udir, som mener at den eneste IKT-løsningen i skolen finner du på en bærbar PC. Du må stå opp og si at den digitale bærbare dingsen er, og skal være, noe mer enn en avansert skrivemaskin som retter feilstavede ord for eleven. Rettskriving er ingenting mot alt det andre du kan bruke et nettbrett til – og elevene burde være i stand til å stole på noe annet enn PCens røde streker under ordene. Flash og Java er utgått teknologi på mer enn halvparten av alle digitale dingser som finnes. Det er gårsdagens teknologi. Si at du ikke kan gjennomføre nasjonale prøver, rett og slett fordi Udir ikke har tilpasset dem den vanligste digitale plattformen der ute (fordi det er ikke PCen lengre). Og hvem i all verden har bruk for formelutskrift i den virkelige verden? Seriøst, formelutskrift?! Ta heller steget ut og forvent at du kan sende inn regneark-filen om noen på død og liv vil kontrollere om eleven har gjort en ordentlig jobb med regnearket. (Deling av filer med apper på iPad er ikke noe uoverkommelig problem. Det er bare irriterende, og Apple burde gjøre noe med det NÅ!)

Velger du den bærbare PCen får du noe trygt som gjør alt det Udir og PC-vante lærere og skoleledere kjenner fra før. Du mister derimot en masse muligheter for å trekke det digitale naturlig inn i mer undervisning enn norsk og matematikk. Også må du skrive deg opp på lånelisten for å få bruke det digitale kameraet for å ta et bilde, for så å måtte overføre det til PCen, før du kan redigere det i GIMP (eller Photoshop) – som unektelig er mer avansert enn det eleven trenger. Det er tungvindt å trekke med seg PCen ut i feltet for å ta bilder og samle data – eller der og da legge ting rett ut på nettet eller inn i Google Drive.

Alle som har brukt et nettbrett i en hel klasse over tid vet at du ikke vet noe om mulighetene før du har gjort det. Dette er ikke noe du kan bruke for kategorisk å avvise alle innvendinger mot nettbrett gitt av lærere som ikke har prøvd nettbrett i en klasse. Men det er lov å utfordre disse ved å spørre dem om rettskrivningsverktøy, nasjonale prøver og formelutskrift skal være det som styrer og definerer hva IKT i skolen skal være?

Så hvor lander jeg? Windows 8 er et steg i rett retning, men det er unektelig fremdeles mest en PC. Nettbrett-delen er uferdig i det at den mangler en del sentrale apper for å fungerer godt som et nettbrett. iPad med et tastatur er en god løsning, men du må være forberedt på å jobbe i motvind om miljøet på skolen er godt vant med PC, og du må våge å mene noe om Flash-baserte nasjonale prøver og formelutskrift til eksamen. Jeg tror for Randaberg sin del at det er Acer Iconia W510 med Windows 8 som vil løse det meste best. Selv om jeg bare har testet Samsung ATIV XE500 tror jeg at W510 er mer enn god nok som bærbar PC, og jeg håper og tror at den kan åpne noen lærerøyne om hva et nettbrett kan gjøre – selv om den ikke er et så godt nettbrett som iPad (eller Android).

En sommer med iPad3 er over

Etter en sommer med iPad3 (noe må jeg kalle den) var tiden kommet for å leke meg med Asus Transformer igjen – både min kjente og kjære TF101 og den nye billigutgaven TF300.

Fikk jeg sjokk? Nei, eller for å si det på en annen måte – er «retina» til iPad3 bra? Ja. Er den  bra? Tja… Jeg sitter her med en iPad1, TF101/TF300 og en iPad3 og stirrer på hvordan tekst ser ut på skjermene. Min oppfatning er at iPad1 (og 2) kommer dårligst ut, TF101/TF300 er bra og iPad3 er best. Er forskjellen mellom TFene og iPad3 slående? Njei. For all del, iPad3 er skarpere og hakket mer behagelig, men det er bare når jeg virker ser etter – og det har mer med kontrast og farge å gjøre enn oppløsning. Jeg har til nå tenkt at dette var bare TF-entusiasten i meg som ikke ville innrømme at iPad3 er så fantastisk bra som alle sier, men så kom jeg over en (igjen) flott artikkel i The Verge om «retina-myten». Artikkelen setter ting i perspektiv og bekrefter hva jeg selv har opplevd. Det er stor forskjell mellom iPad1/2 og iPad3, som gjør at alle iPad-eiere som har oppgradert synes utviklingen er revolusjonerende  og utrolig innovativt. Forskjellen mellom TF101/300 til iPad3 er derimot i praksis ikke så stor, men iPad3 har bedre kontrast og fargeblanding (det er rett og slett en god skjerm).

Men, retina til side, hvordan er verden nå som jeg har alle dinger tilgjengelig igjen? Faktisk har sommeren gjort meg til en større TF300- enn iPad-fan. Til personlig bruk sitter jeg nå og bruker TFene fremfor iPad. De programmene og spillene jeg liker å bruke er bedre på TFen enn på iPaden (og det er noen av dem som ikke finnes til iPad!), så da er jo valget ikke vanskelig – når jeg først kan velge.

iPad og TF til skolebruk da? Vel… det er selvfølgelig enda noen apper jeg savner til TF som fører ann på iPad, da spesielt GarageBand til musikkfaget. Til gjengjeld har TF et filsystem som gjør at apper lett kan dele filer/dokumenter og gode enterprise-løsninger gjennom Google Apps for Education, noe som mangler totalt på iPad (på vårt nivå!), som gjør det enkelt å vedlikeholde brukere og brett innenfor skolens trygge rammer. Og vet du hva? Det er mulig å dele ut TF300 til alle elever og så ha et klassesett med iPader (og GarageBand) til musikken :-O

Dessuten – nettleserne begynner å bli ordentlig bra på Android. Sjekk ut Firefox Beta og Chrome for fullverdig bruk av Moodle, Fronter og itslearning (i den grad itslearning funker med noe annet enn Internet Explorer og Microsoft Office) på nettbrettet. På TF kan du laste opp alt du har laget på nettbrettet. Det er mer enn du kan si om iPad. Connect fra RIKT skal ettersigende løse deler av dette gjennom å være en egen fildelingstjeneste (ala DropBox og Google Drive) og innleveringstjeneste/sosialt nettverk (som deler av itslearning, Fronter og Moodle), men jeg har ikke fått prøvd den enda.

Det at et nettbrett ikke er en PC løser vi på Harestad skole med hjemmekontorløsningen og appen JumpDesktop. Den fungerer også greit på iPad, men det er en fordel at TF300 har trackpad i tastaturdockingen. Det er ikke det samme å måtte ta på skjermen i en hjemmekontorløsning som liker mus best.

Så litt om priser. Prisene på de forskjellige nettbrettene (med nødvendig utstyr) er per dags dato…

  • «Ny» iPad2 16GB – kr. 2 990,-. Har sett den billigere på Expert (kr. 2.690,-), men den nye utgaven fra Apple er med enda bedre batteritid!
  • iPad3 16GB – kr. 3 790,- / 32GB – 4 490,-. Med tanke på det jeg skrev forleden om at 16GB lagring ikke er nok plass lengre bør en gå for 32GB-modellen. I tillegg bør du ha et tastatur, og jeg anbefaler et Logitech-tastatur til iPad – kr. 899,-. Her finnes det mange løsninger (også billigere), men dette tastaturet fungerer godt og har mange av de samme fordelene som som tastaturdockingen til TF (bortsett fra forlenging av batteritid og USB-plugger).
  • Asus TF300 32GB – kr. 3 295,- / med tastaturdocking – kr. 4 295,-. Ikke glem at TF300 har innebygget miniHDMI (som er ekstrautstyr til iPad), microSD, SD og USB-porter.

Noen ting å være klar over i denne oversikten. Jeg synes en skal være nervøs hvis en kjøper iPad2. iPad1 er nå, etter to år, ikke lenger støttet av Apple – den får ikke neste utgave av iOS. iPad2 er et drøyt år gammel og hvor lenge den henger med er ikke godt å si. 16GB lagring er allerede i minste laget på en iPad.

Det som gjør ting litt vanskeligere er at du får gode bærbare PCer for prisen til en TF300 / iPad3 med tastatur. Du finner alt fra Asus Eee PC Flare 1225 til kr. 3 495,- opp til Asus Zenbook UX32A til kr. 5 995,- og en masse interessante maskiner mellom disse.

Den verden jeg lever i krever enda at du har en nokså vanlig datamaskin for å være en fullverdig deltaker i samfunnet. Det er enda mange nødvendige tjenester i den digitale verden som ikke fungerer godt på nettbrett – om de overhode virker. Det kan godt hende at samfunnet på sikt tilpasser seg nettbrettene, men vi er ikke der enda. Nettbrettet er per dags dato et supplement til datamaskinen, både i samfunnet og i skolen. Mange private har råd til begge deler, men jeg tror ikke mange skoler/kommuner kan dele ut et nettbrett til alle elever i tillegg til å ha nok datamaskiner til å løse de oppgavene som ikke lar seg løse på nettbrettet.

Min prioritering for skole det kommende skoleåret er 1) bærbar datamaskin, 2) Android-nettbrett (spesielt TF300) og 3) iPad. I alle løsningene må elevene uansett ha tilgang til en epost-adresse – og den må være styrt/eid av skolen. Hvis du først skal ha nettbrett peker Google Apps for Education, i kombinasjon med Android, seg ut som en mer interessant løsning for IT-ansvarlige i skolen enn nødvendigvis pussige organisatoriske løsninger for iPad.

Alt dette kan raskt endre seg om Microsoft gjør tingene sine riktig med Windows 8 og Surface