«Papers, Please» – en passkontrollørs hverdag

2015-11-27 07_56_46-Papers PleaseGratulerer! Du vant nettopp den gullkantede jobben som passkontrollør i Arstotska. Du er gitt makt og ansvar, men hva er viktigst – regler eller mennesker? Og er noen mennesker viktigere enn andre?

«Papers, Please» er en simulator som plasserer deg i jobben som passkontrollør i et fiktivt kommunistisk land kalt Arstotzka. Arstotzka har nettopp avsluttet en seks år lang krig med nabolandet Kolechia og gjenvunnet halvparten av grensebyen, Grestin. Din jobb som grensevakt er å kontrollere flyten av mennesker fra Kolechia inn i Arstotzkan-delen av byen.

Blant mylderet av innvandrere og besøkende på jakt etter arbeid, er det smuglere, spioner og terrorister. Ved hjelp av dokumentene de reisende har med seg, og kontorets primitive undersøkelsessystemet, må du bestemme hvem som kan komme inn Arstotzka og hvem som vil bli avvist – eller arrestert! For å godkjenne eller avvise de som kommer, trenger du å sjekke et stadig økende antall dokumenter. Hver dag legges det til nye ting som må sjekkes.

papers-please-3Du får lønn for hver korrekt behandlet søker (du jobber altså på akkord) og du kan miste lønn og jobb om du gjør feil. Du må også sørge for at familien din hver dag har råd til husrom, mat, varme og medisiner. For å gjøre det «riktige» valget, må du bruke mye tid på å undersøke dokumentene. For å få mest mulig penger til å brødfø familien din, må du være så rask som mulig. Hva gjør du når menneskeliv blir satt opp mot hverandre?

Handlingen i spillet inneholder politiske hendelser, terrorvirksomhet, en antiautoritær radikal gruppe og små mini-historier knyttet til forskjellige innvandrere og besøkende. Du møter mange etiske dilemmaer hvor det ikke finnes en løsning som er bra for alle. (mer…)

Hva skjer i 9C for tiden?

...som visstnok går i 9C!

…som visstnok går i 9C!

Mye, er det korte svaret. Vi hadde nylig innom en journalist fra bladet Utdanning (Utdanningsforbundets fagblad). Journalisten hadde lyst til å treffe en klasse som brukte en del EdTech i undervisningen og han hadde ramlet innom bloggen min. Besøket resulterte i en spennende artikkel i Utdanning om EdTech i den norske skolen.

I KRLE har klassen jobbet videre med verden i Minecraft, som artikkelen jo viser til. Bare for å vise hva de har gjort så langt (utenom en del andre ting i KRLE) tenkte jeg det var på tide å vise bilder fra elevens arbeider + noen kommentarer fra meg. Elevene er delt inn i 5 grupper og jeg ommøblerte på dem fra 8. til 9. trinn. Det var ikke alle grupper som fungerte like godt, så alle ble plassert i en ny gruppe etter sommeren i år. Derfor er alle verdener bygget opp at to grupper – så langt.

2015-10-17_21.49.35Lotusblomst har laget et stort tempel, men mye bra innmat. De har også laget en buddha-statue (hvor jeg hjalp til med en glødende halo) og et dharma-hjul i bakgrunnen. Dharma-hjulet ble mer spennende enn jeg hadde regnet med, fordi elevene laget det med dybde. Plutselig ser jeg at det kan være et spennende bygg besøkende kan gå rundt i, og det må jeg tipse elevene om at de må utnytte.

2015-10-17_21.53.16Halvmåne laget i fjor en stor moské. Inne i moskéen er det både bønnetepper og rom til å vaske seg. Det dukket også opp en utgave av Ka’baen, slik at elevene kunne vise den frem når det var besøkende som skulle vises rundt. I bakgrunnen kan du se den nye gruppens arbeid med Klippemoskéen, men de har en lite stykke arbeid igjen enda med innmaten (som jo er grunnen til at moskéen ble bygget akkurat der).

2015-10-17_21.54.48

Menorah fra i fjor har bygget en diger synagoge, men det ble nok bygget litt uten tanke på hva som skulle være inne i den. Derfor la den nye gruppen ikke så stor vekt på den, men utnyttet plassen i Minecraft til å bygge klagemuren (på oppdrag fra meg). De googlet seg opp på bilder og tekst, og de har gjort en spennende arbeid så langt. De har også laget et par små butikker i rommene til venstre i bildet.

2015-10-17_21.56.09

Aum laget også et stort tempel forrige skoleår, men igjen med lite annet enn selve bygningen. Hver etasje i tempelet er mer eller mindre tomt, så her er potensialet stort for videre godt arbeid. Årets gruppe har kommet igang med et livshjul (med forklaring) som du ser til venstre. Til høyre bak bygget skimter du begynnelsen på «aum»-lyden.

2015-10-17_21.57.19

Happy human gjorde en svært god jobb forrige skoleår. Jeg skal innrømme at jeg tvilte på at de ville klare å bygge et godt «gudshus» til humanismen. Humanister har jo ikke noe «gudshus» i den forstand, men de laget det beste huset av dem alle. Det er fylt med seremonisaler til de forskjellige hendelser i livet og det har også et stort bibliotek (som selvfølgelig representerer menneskets nygjerrighet og higen etter kunnskap). Til venstre for bygget ser du den nye gruppens arbeid med å lage en gigantutgave av Happy human-logo som det går ann å gå rundt i. De mangler hodet enda :-)

Jeg har lagt til en spennende utvidelse til MinecraftEdu – CustomNPC. Det er en utvidelse som gjør det mulig å sette ut «Non-Playabler Charater» i Minecraft. De kan snakke, gi oppdrag og belønninger, drive butikk, sloss, krangle eller bare vandre rundt omkring. Den eneste begrensningen jeg opplever er at det er bare lærer i Minecraft-verden som kan sette ut NPCer. Jeg skjønner hvorfor, fordi en NPC kan programmeres til å gjøre store endringer i en Minecraft-verden. Samtidig hadde det vært kjekt om elevene selv kunne programmert og satt disse NPCene ut i sin verden. Nå må elevene forklare meg hva de vil NPCen skal gjøre, og så må jeg (nokså enkelt) sette den inn i verden. Det fungerer, men det hadde vært mye mer spennende å se hva elevene hadde funnet på uten at jeg visste det :-). Under ser du en liten samling av NPCer vi har satt ut så langt…

Bare så det er sagt – jeg er ikke fryktelig original her. All ære (i alle fall for inspirasjon) går til Eric Walker og hans arbeid med Wonderful World of Humanities i MinecraftEdu. Han har laget mer eller mindre hele verdenshistorien i MinecraftEdu og den er fullt av NPCer som det er en fryd å snakke med (og å løse oppdrag for).

«Hei, Odin» (en epost fra en lærer)

mennesketvetliteI dag hadde jeg en fin opplevelse med nettbrettene i klasserommet. Emnet for RLE-timen var filosofi, og da jeg hadde snakket en del om at mennesket har behov for å søke svar på en del av livets gåter, kom jeg plutselig på historien om utgravingen av Osebergskipet.

I 1903 fant arkeologene et gravkammer som viste seg å være den største og rikeste vikinggraven verden hadde sett. Det var en kvinne, en vikingdronning eller en prestinne, som ble gravlagt i år 834. Osebergskipet hadde vakre, detaljerte utskjæringer, og en kort mystisk melding skrevet i runer: «MENNESKET VET LITE.» Hva er det vi ikke vet? Skjuler Osebergskipet en hemmelighet som er større enn noen kan ane? Hvem var kvinnen i graven? Denne spennende historien og spørsmålene fascinerte mine unge ungdommer i 8B, og de ba meg fortelle mer.

Denne avstikkeren til Osebergfunnet hadde jeg jo ikke planlagt i forkant av timen, og dermed var jeg ikke forberedt på alle spørsmålene fra elevene. Jeg ga beskjed om at alle tar opp nettbrettet og googler «Osebergskipet» eller «Mennesket vet lite». Vips! Plutselig hadde elevene tilgang til masse utfyllende informasjon, detaljer, bilder, videoklipp m.m. Alle synes dette var kjempeinteressant lesning. Etter noen minutter med søking for å få et overblikk, begynte de å dele nettsider og adresser med hverandre. Den ene etter den andre ropte ivrig ut tips til klassekameratene, og en herlig faglig «delingskultur» ble forløst i klasserom F144.

Dette hadde ALDRI skjedd dersom jeg måtte ta med 23 elever ut i korridoren, gjennom kantina, ned trappene, inn til datarommet og med påfølgende pålogging. Det hadde heller ikke skjedd om jeg hadde vist søket på lerret i klasserommet og der vist dem hva jeg fant. Da hadde det igjen vært jeg, læreren, som hadde bestemt hva som var gode treff for elevene, og de ville ikke opplevd å være en del av prosessen med å finne ut mer om noe som plutselig oppstod som et spontant behov for kunnskap i klasserommet.

Det er et godt eksempel på hva som skjer i en «vanlig» time hvor rammene for klasserommet sprenges av det verktøyet elevene har – når læreren åpner opp for det. Det er når lærerne prøver å lukke klasserommet til bare å handle om læreboken, og seg selv, at læreren mister kontroll over hva elevene bruker dette verktøyet til. Ved å la elevene finne ut, og gjøre ting, sammen får vi et glimt inn i den delingskulturen som allerede eksisterer i elevenes (digitale) hverdag. Vi bruker det som er bra i elevens kultur rett inn i skolen. Det blir en dobbel gevinst – læringen blir bedre, mer effektiv og spontan, samtidig som elevene opplever skolen som aktuell og motiverende.

Skal du også se filmen «Gåten Ragnarok«? (regner med du, kjære leser, også har googlet «mennesket vet lite» ;-)