En helt ny retning

6a00d83451e1dc69e20120a516b74a970b-800wiJeg har alltid sagt om meg selv at jeg er en pragmatisk fri programvare-entusiast. Det tror jeg ikke at alle helt tror på – spesielt ikke i kommunen. På Harestad skole og Grødem skole er vi nok mer ansett som noen nokså hardbarka linux-pådrivere. Det er ikke den ting som ikke kan løses med linux og fri programvare! Ikke det.. det er ikke den ting som ikke kan løses med linux og fri programvare, men det er ikke alltid den beste løsningen. Med jevne mellomrom må en stikke en fing godt ned i jorden og erkjenne at det er der jorden er.

I nettbrett-verden er det f.eks. ikke en diskusjon om du bruker fri programvare eller ikke. Android er bygget på fri programvare, men er i praksis langt fra fritt og det er ikke mange apper som er frie. iPad er (og har alltid vært) i en egen lukket liga. Windows 8 er heller ikke åpent. Og Ubuntu for nettbrett/mobiltelefoner kommer ikke før i 2014 – og det er nok for lenge til for veldig mange. I mellomtiden må vi som liker teknologi avfinne oss med at vi må bruke ikke-fri programvare om vi vil bruke teknologi – og det vil vi jo!

På Harestad skole har vi holdt oss i linux-leiren i over 10 år nå. Vi har vi med svært begrensede midler bygget opp et robust og effektivt system. Med ett stk. IT-mann og kr. 275 000,- i driftsbudsjett drifter vi 450 maskiner. Og da drifter denne ene IT-mannen alt – filtjenere, webtjenere, backuptjener, autentisering, DRBL-tjenerne (som gir oss alle driftsgevinstene), skrivertjener, brannmurer, sikker-sone-tjener osv. Han bytter også ut defekte maskiner, setter ut nye, trekker kabler, setter opp svitsjer, fikser skrivere osv. Altså… alt. Og vi er stolte av det.

Overgangen til det vi skal gjøre nå kan vel knapt bli større. På ungdomstrinnet på Harestad skole (og forhåpentligvis også de andre ungdomstrinnene i kommunen) skal vi til høsten, om alt går vel, rulle ut bærbare maskiner til alle elever og lærere på 8. trinn. Da blir det Windows 8 og Microsoft Office 2013. Vi går ikke over til MS-universet helt. Vi beholder Google Apps for Education og kommer nok til å benytte oss av en god del fri programvare – men da i Windows. På lærers arbeidsplass kommer vi nok til å beholde linux med det systemet vi har i dag. Det er fordi Harestad skole er en kombinert barne- og ungdomsskole og lærerne på ungdomstrinnet må jobbe sammen med lærere på 1.-7. trinn – som ikke kommer til å få en bærbar maskin som kjører Windows 8 og Office 2013. Dessuten er det mer behagelig å jobbe mye foran en maskin med en stor skjerm. Notat til meg selv – se om Office 2013 virker i Wine… (niks)

Det blir Windows 8 vi bruker, fordi det er det operativsystemet som følger med maskinen vi kjøper. Med den farten den teknologiske utviklingen har i dag kan du ikke regne med at nye maskiner virker med noe annet enn det operativsystemet de leveres med. Fri programvare (f.eks. Ubuntu) rekker ikke å henge med i svingene (enda), så skal du ha nye maskiner så blir det med det systemet som ligger på dem.

Hva med Microsoft Office 2013 – gjør ikke LibreOffice jobben vel så godt? Jo, det gjør den i aller høyeste grad. LibreOffice krever i tillegg mye mindre lagringsplass enn Office 2013. Så hvorfor Office 2013? … … Har du prøvd Microsoft Office 2013? ;-) Fra mitt ståsted (om jeg ser bort fra fri programvare-idealene) har Microsoft gjort utrolig mye rett med Office 2013. Sammen med at kommunen uansett må betale for en Academic-lisens for skolene (av grunner jeg ikke kommer inn på her), er det nesten meningsløst å ikke benytte seg av mulighetene som ligger i Office 2013. Det som i praksis redder Office 2013 er det første spørsmålet du får når du starter Office 2013:

Ofice2013-lagring

Yes! Microsoft har en stund annonsert at fra og med Office 2013 skal de være gode på filstøtte til åpne format, og det ser ut til at de lever opp til akkurat det. Åpne filformater er faktisk viktigere enn frie programmer og jeg mener fremdeles at OOXML ikke er en god åpen standard enda.

Jeg liker virkelig den nye streaming installasjonen av programmet – at maskinen installerer den delen du bruker av Office 2013 når du trenger den. Jeg var oppe og jobbet i Word 2013 før jeg såvidt hadde begynt installasjon. Microsoft skal ha klapp på skulderen og pluss i margen for dette!

Det som også stiller LibreOffice i skyggen er tilgangen til maler og clipart/bilder direkte i selve programmet. I Office 2013 har du direkte tilgang til mange gode maler og en diger samling av gode bilder og clipart. Og PowerPoint er et mye bedre presentasjonsprogram enn Impress (det som er i LibreOffice), rett og slett fordi det presenterer ting finere – og er det ikke det det egentlig handler om i et presentasjonsprogram?

Office 2013 er laget med tanke på touch-skjermer og perfekt på maskiner av typen Acer Iconia W510. . Pinch-zoom og manøvrering i dokumentet med fingeren fungerer helt strålende. Du får og dynamisk mer romslige menyer/knapper om du tar på skjermen enn om du klikker med muspekeren. Bilder endrer du størrelse på og flytter dem lett rundt der du vil ha dem. Noen har virkelig gjort jobben sin her for å få Office til å virke godt med både touch og muspeker. Her har også LibreOffice/OpenOffice mye å lære.

Dessverre er SkyDrive og Word Web App en blek skygge av Google Disk, men det er ikke vanskelig å koble Office 2013 opp mot Google Drive i stedet for SkyDrive.

Det kan jo også være at utfordringene mellom ulikhetene i dokumentformat mellom LibreOffice og Office 2013 blir så store at vi må lage tydelige retningslinjer om hvilket program du bruker til hva – siden elever/lærere på barnetrinnet ikke får samme tilgang til Office 2013. Dette er en av de tingene vi må jobbe med frem til august 2013.

Om du tror jeg liker Office 2013? Ja, jeg gjør det, og jeg er villig til å ofre LibreOffice på funksjonalitetens alter om vi får filformatene til å snakke godt mellom LibreOffice, Google Disk og Office 2013.

PS! Liker at innsettingspunktet glir fra bokstav til bokstav og avsnitt til avsnitt i Office 2013.

Asus U36JC

Jeg har fått en Asus U36JC mellom hendene og jeg tenkte å dele noen tanker om denne maskinen.

Førsteinntrykket er bra. De skryter selv av at maskinen er den første tynne (19mm) laptopen med en standard Intel CPU ombord (Intel i5) – altså ikke noen lavstrøms bærbar-CPU-greie. Den veier 1,6kg med et 8-cellers batteri som varer i 10 timer med vanlig bruk, og den er laget av et lett og svært solid materiale og har et belegg som føles silkemykt og som er fri for fingeravtrykk. Alt dette stemmer! Det er et kraftbeis av en maskin i en svært liten og behaglig pakke. Prisen på rundt kr. 7.500,- inkl. mva. er heller ikke avskrekkende i forhold til hvor kraftig og lett den er.

Det første jeg gjorde var å ta ut den 500GB store hybrid-disken , som har 4GB med SSD for å få disken til å gå mye raskere – noe den også gjør. Maskinen var raskere enn vanlige bærbare maskiner med vanlige harddisker, men så lenge en harddisk har en plate som sviver rundt lager den lyd, vibrasjon og varme – og jeg vet hvordan en maskin med en SSD-disk høres ut! Så jeg satte inn en SSD-disk – og jeg erfarte igjen at jeg aldri noensinne kommer til å ha en bærbar maskin med en vanlig harddisk. Maskinen ble helt lydløs, kjølig og bruker mindre strøm. Det eneste negative med U36JC er at det ikke er noen ingen triviell oppgave å bytte ut disken. Jeg måtte skru ut 10 skruer (4 under gummiknottene), løsne to flatkabler (får alltid litt nerver av å løsne på slike), ta av tastaturet og fjerne 7 tapebiter for å komme til disken.  På den «gamle» Asus UL30-maskinen min var dette så enkelt at alle kunne fått det til. UL30-maskinen hadde til gjengjeld en nokså håpløs tracking pad (fingrene gled ikke lett over den), men på U36JC er den veldig bra.

Men… så var det å reinstallere Windows 7. Jeg hører til dem som er nokså godt fornøyd med Windows 7 – i forhold til WinXP og Vista. Microsoft har gjort mye rett i Windows 7, men ikke nok! Installasjon av grunnsystemet går raskt nok, men det var ingen drivere til noenting som helst på maskinen – ikke en gang kablet nettverk. Så jeg måtte legge over driverne fra DVDen som fulgte med på en minnepinne på en annen maskin før jeg kunne begynne å oppdatere den nye maskinen. Etter 7 omstarter sluttet jeg å telle… takk og pris at jeg hadde installert en SSD-disk slik at omstarter gitt lynraskt, men jeg måtte sitte der og logge meg på hver gang maskinen restartet. Jeg tror det ble 15 omstarter før den var ferdig oppdatert med drivere. Så var det oppdateringen av Windows 7 som innebar 4 nye runder med Windows Update og omstarter før jeg var på plass. Hva er det Microsoft holder på med?! I både MacOS og linux er oppdateringer temmelig smertefrie og krever sjelden en omstart, så Microsoft trenger å gjøre noe annerledes i Windows 8.

Etter alt dette… maskinen ser ut til å virke slik den skal! Nå gjenstår testing med Ubuntu og Fedora ;-)

DOCX ≠ en åpen standard

Over hele verden ser stater i økende grad betydningen av åpne IKT-standarder for å oppmuntre til mangfold og interoperabilitet, lavere kostnader og til å fremme innovasjon. At et åpent format skal brukes til offentlige dokumenter har nå blitt allment akseptert i offentlig sektor, og gjort at løsninger med åpne standard er en sentral av det offentliges IKT-strategier. Selv om dette har resultert i at Open Document Format (ODF) er blitt allment anerkjent og stadig mer akseptert av offentlig sektor, er det fortsatt forvirring og utfordringer med implementering av påståtte alternativer, som Microsofts Office Open XML (OOXML) – som til daglig omtales som DOCX-dokumenter.

Suksessen for en standard blir målt etter hvilke problemer den løser og hvilke muligheter den gir for innovasjon. Behovet for interoperabilitet, valgmuligheter og fleksibilitet blir ofte nevnt som motivasjonen for å lage og å ta i bruk åpne IKT-standarder. OOXML oppstod derimot som en reaksjon fra Microsoft for å fylle et «standard-hull» i midten av 2005. Da var det flere land som krevde åpne standarder, EU krevde større åpenhet rundt dokumentformater og flere merket risikoen for «vendor lock-in» (det å bli låst til en leverandør). Uten støtte for et åpent dokumentformat i Microsoft Office ville bruken av Office rundt omkring i verden være truet – spesielt når kravet ble en del av innkjøpsanbudet for IKT-programmer. Dette kommer også frem i beskrivelsen av hvilke behov OOXML skulle løse når det hele tiden må tas hensyn til eksisterende formater i Microsoft Office og behovet for å utvide standarden og støtte interoperabilitet. Fordi det hastet med å få på plass standarden og siden den skulle passe til en eksisterende lukket standard, ble OOXML laget uten nok arbeid for å bygge en konsensus i IKT-verden eller med nok samarbeid med konkurrenter for å tilpasse en akseptabel industristandard. Det var også en diskusjon om i hvilken grad det var nødvendig med en ny åpen dokumentstandard når det allerede eksisterte en (ODF).

Dette første til at OOXML ikke fikk nok stemmer til å bli godkjent som en standard i første avstemning i den internasjonale organisasjonen for standardisering (ISO). Mange av kommentarene var knyttet til at OOXML var for bundet opp til operativsystemet Windows. Microsoft gjorde flere endringer med standarden. Det mest sentrale var innføringen av to varianter av standarden. For å bli godkjent hadde Microsoft gått med på å flytte de delene av OOXML som var Windows-avhengige, og som derfor bare Microsoft kunne bruke, over i en «Transitional»-del av standarden. Den skulle bare brukes til å åpne gamle Microsoft Office-dokumenter. Det ble eksplisitt uttrykket at «Transitional»-delen ikke skulle brukes til å lage nye dokumenter. I en «Strict»-del ble det gjort en rekke forbedringer for å tilfredsstille ISO. Det var denne delen som skulle brukes når en laget nye dokumenter. På grunnlag av disse forbedringene ble OOXML ISO-godkjent i andre runde av avstemningene. I mars 2008 ble standarden ISO/IEC 29500 godkjent med to utgaver: «Strict» (streng) og «Transitional» (overgang).

Siden 2008 har det skjedd en del med det som skulle er OOXML og som skulle være ISO/IEC 29500. I dag er standarden fragmenter i flere ulike utgaver – og ingen av dem er støttet av Microsoft Office. Per november 2010 så det slik ut:

  • Ecma 376-varianten av OOXML er den utgaven ISO forkastet. Denne passer godt til det Office 2007 gjør når du lager dokumenter, men den mangler en del elementer. Varianten inneholder også en rekke avhengigheter til Windows. Bruken av Ecma 376 binder i praksis brukeren til Microsoft Office.
  • ISO/IEC 29500 «Strict»-varianten er den ISO godkjente til bruk for nye dokumenter. Verken Office 2007 eller Office 2010 kan lagre/skrive «Strict»-dokumenter. Microsoft har enda ikke kommet med noen offisiell uttalelse om når de fullt ut vil implementere ISO/IEC 29500 «Strict».
  • ISO/IEC 2950 «Transitional»-varianten er den som ikke skulle brukes til å lage nye dokumenter. Verken Office2007 eller Office 2010 har implementert denne utgaven fullt ut. Office 2010 lagrer dokumenter med en ikke-standardisert form av «Transitional» som inneholder en rekke proprietære/lukkende utvidelser. Disse utvidelsene er ikke sendt til ISO for godkjenning/standardisering.

For å gjøre det lett for brukerne har Microsoft kalt alle disse variantene av OOXML for .DOCX når du lagrer et dokument… :-)

At Microsoft ikke implementerer «Strict» samtidig som de utvider «Transitional» for seg selv, betyr at de ignorerer de forbedringene de måtte gjøre for å bli godkjent av ISO. Dette spriket mellom ISO-standarden og hva Microsoft faktisk gjør har fått mange til å tvile på om Microsoft faktisk ønsker å lage en ny åpen standard. Kortutgaven er at det enda ikke finnes noe program som kan lage den åpne standarden Microsoft har fått godkjent – derfor finnes den i praksis ikke.

De fleste stater som tar i bruk åpne standarder gjør dette fordi de ønsker å unngå «vendor lock-in», få lavere utgifter, økt interoperabilitet, økt tilgang til offentlige dokumenter og sikre bevaringen av disse dokumentene over lang tid. Noen, ikke alle, har også mål om å øke konkurransen og til og med å oppfordre til bruk av fri programvare. Uansett – inntil (og om ikke) den ISO-godkjente «Strict»-utgaven av OOXML er fullt implementert av Microsoft og andre leverandører, vil enhver stat som bruker OOXML være låst i en lukket standard som ikke lever opp til de målene de har satt.

Per dags dato er det bare ODF-standarden som er godkjent i Norge som en åpen standard i det offentlige… fordi det i praksis er den eneste åpne dokumentstandarden som eksisterer!

Hva skjer når maskinen ikke virker?

Mer lesing og lytting… Hørte tilfeldig en Business Daily-sending fra BBC World (vet ikke om lenker kommer til å virke i alle evighet) som tok opp Facebook og et mer spennende perspektiv på hva datamaskiner betyr i dag.

Påstanden var at den viktigste brukeropplevelsen i dag er knyttet hva som skjer når datamaskinen ikke virker (13 minutter ute i sendingen). Brukerne er annerledes i dag enn før. Før var vi glade når den virket. I dag forventer vi at den virker. Vi bruker maskinene fordi vi vil, ikke fordi vi . Brukere blir i dag overrasket når ting ikke virker (og Apple skal ha skryt her!). Journalisten fortrekker nettskyen som en løsning på at programmer og datamaskiner ikke virker – og at en i nettskyen kan være trygg for at data/informasjon ikke forsvinner. Jeg er nå ikke helt enig i akkurat det siste. Det kan jo faktisk skje at du mister tilgangen til nettskyen, om f.eks. internettforbindelsen din forsvinner eller leverandøren av tjenesten får problemer. Dette opplevde nettopp Microsoft, som hadde en litt uheldig start på nyåret da de klarte å «miste» epost til 17.000 Hotmail-brukere. Og bare for å gi Google litt her også – hva om Google plutselig stenger deg ute fra alle sine tjenester?

Skoleperspektiv? Ja, enig. Ting skal virke. Lærere og elever skal ikke lure på om ting virker – de skal bare virke. På skolen opplever jeg at brukeropplevelsen er knyttet til hva som skjer når ting ikke virker, men jeg ser også at hvordan det virker betyr en for lærere og elever. Eller kanskje rettere sagt – hvordan det ser ut. Elever ser ut til å foretrekke IKT-systemer som ser moderne ut i sitt grafiske grensesnitt og som også enkelt gjør det de ønsker å gjøre. Blir det for traurigt, f.eks. om grensesnittet ser ut som Win98/XP, vil mange synes at systemet er håpløst utdatert – selv om det kanskje gjør jobben de helt greit. Jeg tror også at de fleste lærere også er slik, men de skjønner i større grad at et IKT-system på jobben nødvendigvis ikke kan være likt det de har hjemme.

Hva skjer når en elev (eller en lærer) får en ny PC eller smarttelefon? Det fleste begynner å fikle med bakgrunn og farger og ikoner og dill og dall for å få maskinen til å se ut slik som de vil ha den. I mange IKT-systemer er dette det første som blir skrudd av når IKT-ansvarlige setter opp systemet. Jeg tror mange elever har et litt annet eierforhold til brukerkontoen sin om de har lov til å justere på det de måtte ønske av grafiske innstillinger og små widgets.

Av mer pusleting har jeg fått sendt ut en forespørsel til respektive rektorer om jeg kan besøke skolene Høyland ungdomsskole, Øygard ungdomsskole, Iglemyr barneskole og Trones barneskole i Sandnes kommune og se hvordan de jobber med IKT der. Dette er skoler som er passe store, ikke sinker eller raketter i bruker av IKT og jeg kjenner noen på alle disse skolene fra min tid som lærer i Sandnes :-) .