Plague Inc: Evolved – Hva kan du lære av å utrydde kloden for mennesker?

Klarer du å lage en pest som dreper absolutt alle mennesker på jorden? Og hva lærte du av det? 

Plague Inc er en blanding av strategispill og en fryktelig realistisk simulator. Sykdommen din har nettopp infisert «Patient Zero». Nå er jobben å gjøre ende på menneskets historie med å utvikle en dødelig og global pest, samtidig som du tilpasser deg alt det menneskene gjør for å forsvare seg.

Dette er et aktuelt spill fra 5. trinn og oppover. PC-utgaven kan du få på norsk, mens mobil/nettbrett er på engelsk. Det er viktig å kunne lese meldingene i spillet, så aldersgruppen må tilpasses dette.

Et god runde med spillet tar 2 skoletimer.

Slik gjør du

La elevene spille Plague Inc. to og to. Du bør ta en demo av starten på storskjerm, slik at elevene forstår hvordan spillmekanikken virker før du slipper dem fri.

Underveis i spillet må elevene notere ned de ulike tiltakene land gjør for å redusere smitten og stoppe sykdommen. Elevene må også notere hva de velger av egenskaper for sykdommen slik at den skal spre seg mer og drepe flere mennesker (og hvorfor). De bør pause spillet for å notere.

Med ujevne mellomrom ruller det forbi nyheter oppe til venstre på skjermen og viktige nyheter popper opp som meldinger midt på. Disse meldingene må elevene få med seg og vurdere om er viktige nok til å bli notert (og mange av dem er morsomme!).

Jeg har laget et rapportdokument elevene kan bruke mens de spiller, som du finner her – Plague Inc-rapportdokument.

Videre arbeid med tema kan være følgende:

  • Spørsmål til de som spiller flere ulike sykdommer – Hva er forskjellen på hvordan bakterielle sykdommer, virussykdommer og soppsykdommer spres og stoppes? Du først klare å drepe hele verden med en bakteriell infeksjon før du får tilgang til virus og så sopp også videre…
  • Hva er forskjellen mellom de ulike vanskelighetsgradene i spillet? Hvordan påvirker de ulike elementene der hvor vanskelig det er å vinne spillet (drepe alle mennesker i verden)?
  • Kan dere finne eksempler fra virkeligheten (max 20 år tilbake i tid) på farlige sykdommer og hvordan vi har stoppet dem?

Mål

Naturfag 7. trinn

  • forklare hvordan kroppen selv beskytter seg mot sykdom, og hvordan man forebygger og behandler infeksjonssykdommer

Naturfag 10. trinn

  • forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og gjøre rede for observasjoner som støtter teorien
  • gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv

Utstyr

Spillet finnes til mobil og nettbrett (Android / iOS) og PC (win,osx,linux). Det fungerer helt fint å la elevene spille dette sammen to og to – den ene spiller, den andre skriver (og bytter rundt på det).

Det er visse forskjeller mellom PC-utgaven og mobil/nettbrett, men de er like nok til at opplegget fungerer.

Dette spillet finnes også som brettspill (ja, du leste riktig). Du finner det om du søker etter «plague brettspill» eller tar en kikk på prisjakt.no.

Det finnes også en enkel nettleserutgave av spillet kalt Pandemic, men det er en god del «fattigere» enn Plague Inc. Fordelen er selvfølgelig at du kommer raskt i gang og at denne utgaven gir deg valget mellom bakterie, virus og sopp med en gang. Samtidig er det en rekke ulemper, som reklame, lett å ramle ut av spillet, det skjer mindre – og det er et flash-spill, så det virker bare på PCer (og Chromebooker).

Forberedelse

Bestem deg for om det er PC eller mobil/nettbrett-utgaven du vil spille med elevene og gjør deg godt kjent med den utgaven av spillet.

Oppgaveforslag

Her er en ekstraoppgave for de som vil tenke litt mer… Det finnes en grunnleggende feil i spillet i forhold til virkeligheten og som er knyttet til mekanikken i spillet som gjør dette til et spill. Finn denne feilen og forklar hvordan det egentlig går for seg i virkeligheten. (Og si noe om hvordan spillutviklerne kunne integrert dette inn i spillet!)

Jeg er usikker på om jeg skal skrive inn fasit her i teksten, fordi elever kan jo finne på å google den frem :-) Kjør debatt i kommentarfeltet, så ser jeg hva jeg ender opp med!

«Spaceflight Simulator» – To infinity and beyond!

…til månen og tilbake er vanskelig nok! 

Spaceflight Simulator er det du tror. Det er en simulator for romferder – fra du bygger raketten til du (forhåpentligvis) kommer trygt tilbake. Det kanskje på kanten å kalle dette et spill, men det har visse elementer – så det får gå.

Alt etter ambisjoner kan du bruke dette fra 5. trinn og oppover. Simulatoren er både så enkel og så avansert at her er det ting å hente for et stort alderssegment.

Du må nok regne med å bruke 2-4 timer, alt etter hvor langt du vil at elevene skal komme på reisen.

Slik gjør du

Gå gjennom hva du kommer til å se etter når elevene jobber – og hva elevene skal ha som mål. Sett opp flere mål for elevene, som de kan krysse av når de får det til. Det skal leveres en kort rapport til hvert oppdrag, som inneholder planlegging, gjennomføring og erfaringer.

  • Lag en rakett som kan ta av.
  • Få en rakett opp i bane rundt jorden.
    • Få mannskapet vel ned på jorden igjen.
  • Få en rakett opp til månen.
    • Lande et månefartøy på månen.
    • Få mannskapet tilbake til jorden.
  • Lag en romstasjon…
    • Du trenger å sende opp mange raketter for å sette utstyr i bane!

I spillet finnes det korte og enkle beskrivelser til flere av disse prosessene. Ellers finnes det mye hjelp på verdensveven om elevene googler litt.

Bruk gjerne denne malen til oppdragsrapport.

Mål

Naturfag – 10. trinn

  • undersøke et emne fra utforskingen av verdensrommet, og sammenstille og presentere informasjon fra ulike kilder

Utstyr

Du trenger mobiltelefoner, nettbrett eller Chromebooker som støtter Android-apper.

Android – https://play.google.com/store/apps/details?id=com.StefMorojna.SpaceflightSimulator

iOS – https://itunes.apple.com/us/app/spaceflight-simulator/id1308057272

Tips

En bonusoppgave kan være å lage en «superrakett». Elevene selv må få være med å forstå hva “super” her skal bety – men tanken bak og hvordan den virker i praksis er ofte spennende å se ;-)

En annen app som også kan brukes omtrent likt er Space Agency – lenke til Android og iOS.

Übersimulatoren for romfartøy er selvfølgelig Kerbal Space Program. Det er tyngre å komme igang med, krever mer «utstyr» og planlegging (både fra deg og elevene sin side), men KSP er en ekte Spaceflight-simulator. Det er laget godt opplegg til KSP på iktipraksis.no (kudos til Atle Hillmann).

Vurdering

Underveisvurderinger (både hos lærer og elever)

  • Begrunne valg av komponenter til romraketter basert på målet i et oppdrag.
  • Gjennomføre oppdrag og vise til en oppdragsrapport.
  • Foreta justeringer og endringer basert på observasjon og undersøkelser, i tillegg til diskusjon med andre.
  • Reflektere rundt utviklingen av passene romraketter basert på gruppens utforskning.

«Osmos» – Spill deg til Newtons tredje lov

«You’ve got to leave something behind (to go forward)» – Spill deg til Newtons tredje lov. Dette korte opplegget med læringsbasert spilling tar utgangspunkt i at elevene kan spille seg til kunnskap og erfaring om Newtons tredje lov – «Kraft er lik motkraft».

«Osmos» kan spilles av de fleste fra 1. klasse og oppover og opplegget kan enkelt gjennomføres på 1-2 skoletimer.

Selvfølgelig kan elevene også bygge hver sin flaskerakett (her og her), men «Osmos» kan være en god innledning til tema.

Slik gjør du

La elevene spille spillet. Spillet instruerer elevene selv i hvordan det virker og hva det går ut på. Erfaringene de gjør for å kunne bli flinke til å spille spillet er det de trenger for å forstå hva Newtons tredje lov går ut på.

Be elevene hver for seg eller i små grupper om å forklare med egne ord hvordan (mekanikken i) spillet virker. Spørsmål som kan hjelpe elevene på vei… (og alle spørsmål kan følges opp med et «Hvorfor?»)

  • Hva får deg til å bevege deg en bestemt retning?
  • Hva skjer med størrelsen din når du gjør det?
  • Hva skjer med farten din når du sluker noen andre?

På godt norsk – elevene spiller seg til erfart kunnskap om Newtons tredje lov og prøver så å skrive det ned ;-)

Mål fra læreplanen

Læreplan i naturfag – Etter 7. årstrinn
Fenomener og stoffer

  • beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen

Læreplan i naturfag – Etter 10. årstrinn
Fenomener og stoffer

  • gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon

Læreplan i fysikk – Fysikk 1
Klassisk fysikk

  • identifisere kontaktkrefter og gravitasjonskrefter som virker på legemer, tegne kraftvektorer og bruke Newtons tre lover

(Er litt skuffet over at Newtons lover ikke spesifikt er nevnt før Fysikk 1 på studiespesialisering i videregående skole.)

Utstyr

Du trenger å få tak i spillet «Osmos», som finnes til alt som kryper og går av digitale dingser, og det gjør du her https://www.humblebundle.com/store/osmos for Win/Mac/Linux og på Google Play og Apple AppStore.

Det er også mulig å laste ned en demo til Android. Den fungerer fint på Chromebooker med touch, hvis du tillater Android-apper på enheten og brukeren.

Tips

For større elever og filmnerder ellers er det en glitrende klipp (med mange tolkningsmuligheter) om Newtons tredje lov i dette klippet fra filmen «Interstellar».

Vurdering

Om du på død og liv vil vurdere er jo beskrivelsen av hvordan spillet virker noe du enkelt kan bruke. Jo bedre denne beskrivelsen er opp mot Newtons lov – jo bedre vurdering.

«Rom for spel» i realfagene

Mandag 23. oktober 2017 var det realfagskonferanse i Rogaland/Agder og Kjetil Knudsen og jeg var invitert til å holde en parallellsesjon om «Rom for spel» – altså om dataspill i realfagene. Ideen var at vi skulle ha en workshop om dette og planen var forsåvidt klar. Utfordringen kom når det plutselig var 70 stykker som hadde meldt seg på og vi hadde 15 oppsatte spillmaskiner. Jeg tror vi klarte å løse det på en fin måte.

Du merker om ting går bra eller ikke når du ber de 70 deltakerne stoppe å spille «Spent» etter 5 minutter. Du ser og hører at de egentlig ikke vil stoppe, fordi de lurer på hva som skjer videre – og om pengene rekker til de neste 30 dagene. Og det er nettopp den følelsen de må bli minnet om å huske. Det er akkurat den samme følelsen alle gode spill skaper i dem som spiller dem. Du har lyst til å fortsette, fordi du lurer på hva som skjer og om du vil få det til – nei… du vil få det til.

Så fulgte en etterhvert klassisk presentasjon av dataspill i skolen med vekt på realfag og noen tenkepauser underveis. Deretter delte vi gruppen i to der noen fikk spille dataspill på spillmaskinene våre og noen fikk prøve ordentlig VR for første gang. Og folk gikk litt til og fra disse to gruppene. Alt i alt en bra økt – ut i fra de tilbakemeldingene vi samlet inn.

En av tilbakemeldingene inspirerte meg til å si noen praktisk ord om spill i skolen her på bloggen. Tilbakemeldingen var at IT-avdelingen i kommunen (antar jeg) nekter å installere spill på elev-/lærermaskiner – og da stopper det der. Frykt ikke! Du kan alltid finne spill du kan spille i nettleseren. Spent, Euclidea, Plague og GeoGuessr er et par håndfull spill du kan spille rett i nettleseren (og hvor IT-avdelingen ikke må gjøre noe som helst for at det skal virke). Du har også nettsider som https://classicreload.com/ hvor du spiller gamle spill rett i nettleseren (krever en viss kraft i maskinen du spiller på).

Og sist, men ikke minst, skolen kan alltids kjøpe én maskin de ikke kobler til nettverket og som ikke trenger å godkjennes av IT-avdelingen. Fyll den opp med spill og spill på projektor i klasserommet. Dette kan gjøres med hell i spill som The Stanley Parable, Democracy 3, Keep Talking and Nobody Explodes – og så leter du etter flere spill på IKTipraksis.no. Eller du kan gjøre som vi har gjort i Randabergskolen (og som parallellsesjonen vår dro nytte av) – kjøp inn 15 billige 15″ windows-bærbare, installer spill på dem og lag et mobilt datarom for spill i skolen! Så vanskelig er det ikke…

Og bare for gøy – her er en liste over dataspill til realfag – tatt på stående fot :-) (og lenken til presentasjonen vi brukte)

Ikke dataspill, men nokså stilig likevel…

 

Innenfra- og utenfraperspektivet… og VR

Religionsvitenskapen og omkringliggende fagdisipliner har begrepet «innenfra- og utenfra-perspektivet» som et kjent og kjært begrep. Det er ikke mulig å beskrive religionen fullverdig innenfra til en som står på utsiden. Samtidig vil den som står utenfor ikke klare å beskrive religionen på en måte som den innenfor opplever som god nok. Kjent problemstilling – og gjelder mange andre områder i livet enn nødvendigvis religion. Verden ser annerledes ut innenfra enn for en som står utenfor – og det er ikke lett å formidle denne forskjellen, fordi de har ikke samme horisont, hører ikke til samme semiotiske domene, begrepene har ikke samme innhold, kulturene er for forskjellige osv.

Mye av denne vansken med å kommunisere på tvers av dette er knyttet til opplevelsesaspektet ved tilværelsen – og har ikke vært / er ikke alltid like stuerent å snakke om i skolen, fordi det ikke så lett lar seg snakke om – annet enn fra et utenfra-perspektiv. Hvordan kan vi snakke om innenfra-perspektivet i buddhismen uten å gjøre elevene til buddhister?

Og hva kan teknologi gjøre her?

Hvorfor hylte du ikke når du så videoen over? Fordi det ikke er så spennende å se på, hverken på PC-skjermen eller på storskjem. Men kjører du dette i en VR-hjelm ser det slik ut…

oculus-8c

Jeg har lovet elevene at jeg ikke skal vise videoene vi tok når de prøvde det – så det får du ikke se :-). Men jeg har fått lov til å vise deg bildet over.

Jeg trodde det jeg holdt på med bare var “morro”. Alle elevene fikk prøve en runde med berg- og dalbane med Oculus Rift DK2. Men det var mens de gjorde dette at jeg oppdaget noe som jeg siden har brukt.

Elevene som har prøvd dette klarer ikke å uttrykke seg med ord, når de beskriver overfor de andre elevene hva de selv nettopp har opplevd. De er selv overrasket over hvor sterk opplevelsen var – når selv fikk prøve det. De skjønte ikke hva som var så spesielt når de bare fikk se det på storskjerm. Det var noe med opplevelsen av å være tilstede de ikke klarte å uttrykke på annen måte enn – “det var som om jeg var et helt annet sted”. Verden omkring forsvinner. De prøver å få de andre til å forstå, men de blir ikke forstått – egentlig. Og det skjønner alle litt seinere. Etter førstemann har prøvd og de andre elevene har sett på storskjerm hva eleven har sett i VR snakker vi om hvordan opplevelsen var. Eleven prøver å beskrive. De andre har sett det var en stor opplevelse for eleven (fnising og hyling underveis i berg- og dalbanen er ikke uvanlig), men det som har er på storskjerm står ikke i forhold til dette uttrykket. Etter den andre eleven har prøvd turen stopper jeg også opp med en kort samtale om opplevelsen. Denne nye eleven skjønner nå hva den første prøvde å beskrive – og gir uttrykk for det overfor klassen. Så kjører resten av elevene hver sin tur, mens alle ser på – også de som har tatt runden.

Til slutt har vi enda en samtale om hvordan det var. Alle kan nå snakke om det samme, fordi alle har opplevd det. De kan også snakke om hvordan de var å ikke ha opplevd det, mens de andre hadde det. Men det er en som ikke kan være med på denne samtalen. Hvem er det? Den første som prøvde turen i berg- og dalbanen i VR. Den vil ikke kunne snakke om hvordan det var å se det de andre opplevde uten å ha opplevd det selv. Den vil ikke oppleve det å ikke skjønne hva det er – for så å lære det.

Så er det å dra denne samtalen over på religionen. De har nå nettopp selv opplevd hvordan det er å se noe utenfra og så oppleve det innenfra – og de skjønner at dette ikke er det samme. De har opplevd forskjellen selv.

Dette er et perspektiv hvor VR kan brukes til å samtale om samtalen om opplevelser. Det kan selvfølgelig brukes mer direkte. Verdensrommet i naturfagboken er ikke så spennende. På storskjerm er det kanskje mer interessant. Ute under stjernehimmelen er det kaldt – og stort sett for spesielt interesserte. I VR er tar det helt av!

titansofspace

Dette gjelder også f.eks. VR-programmer som Titans of Space – og opplevelsen av verdensrommet. Men dette bildet over i kan ikke formidle det eleven som prøver det i VR faktisk opplever.

Til slutt et ord om VR-teknologien. Google Cardboard (og andre liknende teknologier) fungerer ikke så godt i forhold til det jeg her skriver om. Ordentlige VR-hjelmer, som Oculus Rift og HTC Vive, fungerer. Du blir bilsyk av cardboard, fordi den ikke følger bevegelsene hodet gjør i rommet – den følger bare rotasjon. Det er alfa og omega for VR.

Jeg skulle gjerne forklart dere denne forskjellen, men det går ikke – dere må prøve det selv for å forstå :-)

Så skaff dere en flyttbar VR-rigg med en fullverdig VR-hjelm og la elevene (og deg selv) oppleve de mest utrolig ting! (Blogginnlegg om dette kommer rett over jul…)

PS! Dette blogginnlegget er skrevet under min nye visjon – «Da jeg gikk på ungdomsskolen på 80-tallet var skolen det stedet du fikk prøve ny teknologi. I dag er skolen stedet hvor du ikke får lov til å bruke det. Det må vi gjøre noe med!»

Tegne fysikk i naturfag

img_20161118_134520I naturfag har vi begynt på temaet «Energi og krefter» og når lærer er over gjennomsnittet interessert i spill i skolen kan det jo hende at elevene plutselig spiller spill om energi og krefter. Inn fra høyre kommer spillet «Crayon Physics Deluxe» og lander trygt i en ferdig installert pakke på elevenes chromebooker. Spillet finnes til Windows, Mac og Linux.

Lenke til spill-trailer

Lenke til spill-trailer

Crayon Physics er et spill hvor du skal flytte en ball slik at den treffer en stjerne. Du skal flytte ballen med å tegne ting på skjermen. De tingene du tegner blir magisk forvandlet til ekte fysiske ting og oppfører seg etter fysikkens lover. Så for å skyve ballen bortover kan det være lurt å tegne en figur over ballen, som da detter ned og treffer ballen på en slik måte at den begynner å rulle bortover.

Det begynner enkelt, men blir vanskeligere etter hvert – og det går ikke lang tid før du virkelig må bruke kunnskaper om energi og kraft for å løse tegningene. Nei, du trenger ikke kunne regne det ut – men du må kunne bruke det. Jeg kjenner at jeg brygger på et blogginnlegg om hva kunnskap egentlig er :-)

Og om 70+ stadig vanskeligere oppgaver hvor du må bruke kløkt, fantasi og kreativitet (i tillegg til kunnskap om energi og kraft) ikke er nok, har du i spillet mulighet til å lage dine egne oppgaver du kan dele med andre.

Jeg sikret meg mitt klassesett av Win-, Mac-, Linux- og Android-utgaven av spillet når Humble Bundle solgte det med DRM-fri nedlasting til en pris du selv synes passer :-). Det var tidligere mulig å få spillet til Android og iPad, men ikke nå lengre. Og jeg synes spillet er vel dyrt (kr 140) til å være fra 2009.  Jeg synes snart vi kan regne dette spillet som «abandonware«. Det siste livstegnet fra utvikleren er fra 2012…

shapeimage_1Du kan selvfølgelig også gå «hard core physics». Da installerer du Portal 2 (også til kr 140) på elevmaskinene og bruker «Test chamber»-funksjonen til fulle. Da kan elevene lage egne fysikkoppgaver og teste ut om spillet egentlig følger fysikkens lover – og hvilke fysiske lover du kan bryte med portal-apparatet ditt. Men, Portal 2 lever bare i Steam – og Steam er ikke særlig vennlig med tanke på å få det installert på mange elevmaskiner på en fornuftig måte.

PS! Ja, elevene hadde også en konkurranse denne dagen – «Bad hair day»-dagen. Og vi vant! :-)

 

«Proteus» – Du kan aldri komme tilbake…

Proteus-2013-01-04-[96

En oppdagelsesreise inn i en audio-visuell verden – som aldri er den samme, noen gang.

Proteus er en underlig perle av et spill, om spill er det rette ordet. Kanskje en oppdagelsesreise er et bedre substantiv.

Hver gang du begynner spillet skapes en ny verden. Hver gang spillet slutter avsluttes en verden du aldri får se igjen. Hva er denne verdenen for noe? Er noe mer enn en øy med vakre lyder og underlige livsformer? Men er ikke det nok? Hva skal jeg gjøre her annet enn å lytte, observere og undersøke? Kanskje det er det som er poenget…

Litt av utfordringen med Proteus er at du ikke kan si særlig til elevene. Elevene må finne ut mye selv – det er store deler av poenget med spillet (om det da kan sies å være et spill).

I begynnelsen av økten presenterer jeg spillet. Det eneste jeg i praksis sier er at hver gang spillet starter genererer det en ny verden, som ikke noen gang eller noe sted har eksistert før nå. Når du slutter å spille vil akkurat denne verdenen forsvinne og aldri komme igjen. Så er det i gang med spillet, og oppgaven til elevene er:

  • Spill. Lytt. Se. Undersøk.
  • Noter hva du finner, ser, hører og opplever. Er det sammenhenger med lyd og bilde – og hva du gjør?
  • Del med de andre i klassen mens du spiller. Det er lov å hjelpe hverandre.
  • Finn ut hvordan du fullfører spillet (ja, det går an).
  • Når spillet er slutt – tenk over hva spillet går ut på. Om du spiller Proteus en gang til blir verden ny – og du vil se, høre og oppleve nye ting.
  • Tenk så over hva denne setningen betyr – «Du kan aldri komme tilbake…»
  • Samtale i klassen om hva den enkelte har opplevd.
3 03 a seasons

De fleste elever synes noe i spillet er vakkert/pent, så husk å spørre etter det – «Var det noe i Proteus du syntes var vakkert?». Det er ikke uvanlig at elevene liker fargene i solnedgangen, skogen av trær med dryssende blader, regnskyene, lydene på ulike steder, den snurrende lyssirkelen o.l.

Det er også viktig at elevene får fortelle om ting de har opplevd. Det er mye av det elevene har sett jeg ikke har sett i spillet. Det er mange underlige levende vesener som bare opptrer i enkelte deler av verdenen på bestemte tidspunkt. Det ryktes også at det er mulig å se et juletre i romjulen…

Spillet kan invitere til mange ulike samtaler i klassen:

  • [SPOILER ALERT] Generell mulig tolkning av spillet elevene kanskje kan prøve å komme frem til selv – Spillet starter alltid med en ny verden som ikke har eksistert før og ikke kommer til å gjøre det igjen. Om du finner ut hvordan fraktes du gjennom årstidene i spillverdenen fra vår til sommer til høst til vinter. Etter vinteren avsluttes spillet med at du løftes opp mot himmelen(?) over skyene og får se et vakkert nordlys(?). Neste gang du spiller spillet vil du foreta den samme reisen, men i en annen verden med andre opplevelser. Hva om spillet representerer et levd liv? Hva er da årstidene? Hvordan skal vi da tolke slutten? Hva tenker vi da rundt at ingen spillverdener er like? Hvordan forholder vi oss til at du kan begynne på nye spill? [/SPOILER ALERT]
  • KRLE – Buddhister sier at det ikke finnes noe i verden som er fast eller stabilt – alt er i endring. Alt som eksisterer vil til slutt opphøre å eksistere. Du må derfor ikke knytte deg til ting (som har eksistens i verden) – det vil føre til lidelse. Du må glede deg over, og ha kjærlighet til, det som eksisterer i øyeblikket – uten å være knyttet til det. Hva er sammenhengen mellom denne tanken og spillet Proteus? Hvordan vil en se på den samme problemstillingen fra et kristent perspektiv, hvor du bare har én gjennomspilling av Proteus?
  • Naturfag/Matematikk/KRLE – Kan du si at verdenen i Proteus egentlig eksisterer? Den eksisterte ikke før du startet spillet og når du avslutter spillet vil du aldri kunne finne den igjen. Eksisterer den likevel i de matematiske formlene som regner ut verdenen, også før den er regnet ut – akkurat som de vakre mønstrene i Mandelbrots mengde? Må noen ha observert en ting før det kan sies at det eksisterer? Hva betyr det at noe eksisterer? Her er det mye gøy å snakke med elevene om!
  • Norsk – Er Proteus en bok uten tekst og fortelling? Er opplevelsen av å lest en bok lik eller ulik det å ha opplevd Proteus?
  • Er Proteus et spill? Hva er egentlig et spill? Hvis det ikke er spill – hva er det da?
0 07 b daynight

Men… akk, hvor lenge var Adam i Paradis? Før eller seinere vil elevene (og du) finne ut at det er mulig å ta et «snapshot» av sted og tid i Proteus. Dette «bildet» lagres i et album du har tilgjengelig i spillet og du kan komme tilbake til akkurat samme sted og tid når du henter det opp. Jeg er temmelig sur på at utviklerne la til denne funksjonen. Proteus hadde vært vakrere og mer lærerikt uten.

Det er noe sant og ekte med at hendelser og opplevelser (og steder) ikke kan gjentas, eller oppleves på nytt, på akkurat samme måte. Alt etter hvordan du ser på verden og virkeligheten (hvilket livssyn/ontologi du har) kan dette være med å berike verden – kanskje gjøre den skjørere, men også vakrere. For ikke å bli helt melodramatisk kan du også sammenlikne det med den beste bokopplevelsen du har hatt. Du kan ikke «avlese» eller glemme den, så du kan aldri lese den på nytt for første gang igjen.

Skulle elevene finne ut at det er mulig å komme tilbake til en verden, og informere meg om at det er mulig, så skal jeg si til dem – ja, jeg vet det, men jeg ville ikke fortelle det til dere. Så ville jeg si hvorfor.

I’ve seen things you people wouldn’t believe. Attack ships on fire off the shoulder of Orion. I watched C-beams glitter in the dark near the Tannhäuser Gate. All those moments will be lost in time, like tears…in…rain. Time to die.Roy Batty, Blade runner (1982)

Spill igjennom spillet selv før du spiller det med elevene. Det tar ikke så lang tid – og tro mot opplegget forteller jeg deg ikke hvordan du gjør det ;-)

Jeg har prøvd spillet ut på 9. trinn så langt og elevene tok bedre i mot det enn jeg hadde regnet med. Jeg trodde elevene ville synes det var for kjedelig (les annerledes), men enten er gjengen min så godt oppdratt av alt jeg utsetter dem eller så tok jeg feil :-)

Det var frustrasjon i starten når jeg ikke fortalte dem hva, hvordan og hvorfor – men det er der elevene begynner å bli trente etterhvert. De deler hva de oppdager, og plutselig begynner hele klassen å bevege seg videre i spillet. Flere elever ville ikke avslutte spillet, fordi de da ville verdenen de utforsket forsvinne for alltid… Mission accomplished!

Lenker til ulike undervisningsressurser:

  • Arbeidsdokument til gjennomspilling av «Proteus» – lenke.
  • Arbeidsdokument til arbeid etter gjennomspilling – lenke.
  • Film av gjennomspilling av spillet (uten kommentarer) – lenke.

Livet med Chromebook – del 1 av mange

Google PresentasjonerJeg har tenkt at jeg må skrive litt mer om hva jeg faktisk gjør i klasserommet. Når jeg skriver i bloggen er det så lett å glemme at leserne ikke vet hva jeg egentlig holder på med der. Det kommer noen glimt nå og da, men vanligvis skriver jeg om ting som skjer utenfor klasserommet – selv om de i aller høyeste grad angår det som skjer i klasserommet.

Som de fleste har fått med seg bestemte vi oss i januar for å gå for Chromebook for hele skolesektoren i Randaberg. To av skolene har allerede byttet ut mange av de stasjonære maskinene på datarom og i klasserom på barnetrinnet med Chromebox, og vi har nettopp bestilt 225 Chromebooker til 8. trinn i august. Jeg har tenkt at kanskje jeg må bli flinkere å vise hvordan en 1-til-1-skolehverdag med GAFE og Chromebook i praksis fungerer.

Så… da jeg testet ut Oculus i 8C skrev jeg at elevene måtte ha noe å jobbe med når vi skulle i gang med Oculus i naturfag. De måtte ha et selvgående opplegg når jeg gikk til og fra elevene som jobbet og enkelteleven som tok seg en tur i verdensrommet. Det jeg endte opp med var å dele ut en presentasjonsmal til hver elev via Google Classroom. Denne presentasjonen skulle eleven jobbe med mens Oculusen var i bruk i klasserommet. Jeg gikk til og fra Oculus-stasjonen og elevene som jobbet med presentasjonene.

Mellom hver naturfagtime gikk jeg igjennom presentasjonene og ga elevene kommentarer på hva de hadde gjort. Jeg brukte kommentarfunksjonen i Google Presentasjoner, så elevene fikk melding om hva jeg kommenterte og jeg fikk melding om når eleven hadde gjort noe med det jeg mente noe om. Elevene likte godt å få tilbakemelding på denne måten. Det er også en grei funksjon i Google Presentasjoner at du rimelig enkelt kan se hva eleven har gjort siden sist time – spesielt hvis du er usikker på om eleven har gjort noe overhode…

Tilbakemeldingen før siste arbeidsøkt ville jeg gjøre annerledes. Jeg ville gi den som en videotilbakemelding. Ideen var å gå igjennom presentasjonen til eleven, slik at eleven både kunne se og høre det jeg kommenterte mens jeg gjorde det. Screencastify er et glitrende tillegg til Chrome for å gjøre akkurat dette.

Prosedyren var relativt enkel. Jeg åpnet opp presentasjonen til eleven. Skrudde på opptak i Screencastify og begynte å snakke. Trikset er å godta at du kan si feil, du kan fomle, rette deg selv osv. Altså at jeg ikke begynner opptaket omigjen hvis det er noe jeg ikke er fornøyd med. Da blir du aldri blitt ferdig! Når jeg hadde spilt inn tilbakemeldingen delte jeg den med den respektive elev – og det var det! Jeg har 21 elever i klassen og brukte en drøy time på å gi videotilbakemelding til hele klassen – noe jeg var særs fornøyd med.

Jeg spurte elevene om de likte denne videotilbakemelding – noe de svarte veldig bekreftende på. De fleste elevene bruke neste arbeidsøkt til å veksle mellom videoen og presentasjonen, mens de flikket på de tingene jeg sa noe om i videoen.

Jeg har lagt ved et par av videoene jeg delte med elevene. Det er så mye enklere å se ideen og fordelen, enn hvis jeg prøver å beskrive det med ord. Bare så det er sagt – jeg har en ordentlig hyggelig gjeng med elever, som stiller villig opp når jeg spør om jeg kan bruke noen av tilbakemeldingene i bloggen min. Jeg måtte plukke ut to tilfeldige av de som meldte seg, fordi det var så mange som sa det var greit.

Så vil jeg bare si en ting til før du kikker på videoen(e) – jeg tar alle forbehold om at jeg ikke er en überkompetent tilbakemelder! Jeg er ikke ressurslæreren i vurdering for læring/SKU eller lærerspesialisten i norsk. Jeg jobber med å gi gode tilbakemeldinger – og jeg har tenkt å bli mye bedre :-) Poenget med å legge ut videoen er at du skal få se (og høre) hvordan dette kan gjøres rent teknisk. Det er også god trening i å øve seg i å våge å ta ting på sparket og dempe angsten for å se og høre seg selv. Forresten – klikk på «Eget vindu»-knappen som dukker opp i øvre høyre hjørne av filmene for å få se dem i fullskjerm.

Tilbakemeldinger mottas med takk – i alle varianter! ;-)

Kahoot + Google dokumenter = en slags lesestrategi

Ulike materialer

Ulike materialer

Vi er nettopp ferdig med kapittel 4 i naturfagboken – om egenskaper til ulike materialer. Jeg hadde på forhånd sagt til elevene at vi skulle ha en sluttvurdering i Kahoot. Trikset denne timen var Google Disk-dokumentet jeg hadde laget og delt med alle elevene. I dokumentet hadde alle elevene hver sin side hvor de kunne skrive opp til tre spørsmål hver, med fire svaralternativer. De måtte markere det som er rett svaralternativ.

Løftet mitt var at jeg skulle bruke minst et spørsmål med svar fra hver elev til Kahoot-prøven (hvis det var noe jeg kunne :-). Elevene hadde tilgang til dokumentet, slik at de kunne se hva de andre elevene hadde laget av spørsmål og svar – og hva som var rett svar. Det gjorde at de kunne forberede seg på hvilke spørsmål de kunne få på prøven, fordi det vil i alle fall være rundt 21 av spørsmålene i dokumentet som kommer på prøven.

Beskjeden til elevene var «lag vanskelige spørsmål». På en flervalgsprøve betyr det at de fire svaralternativene må høres riktige ut, men at bare ett av dem faktisk er rett. Da vil den eleven som laget spørsmålet (forhåpentligvis) vite hva som er riktig svar på det spørsmålet. De andre kan lese seg til det, men de må pugge det. Mange gode incentiver her til å lese på det de andre har laget – samtidig som de bruker små grå for å lage så gode spørsmål som mulig (og da må de lese i boken…).

I timen som fulgte var det særs god lesing og jobbing fra de fleste elever. Legger ved en lenke til elevdokumentet (jeg har tatt vekk navn på elevene) – så kan du også pugge til prøven

Elever og PDF-filene

Nå har elevene brukt PDF-utgaven av kapittel 4 i «Tellus 9» noen uker. Siri Danielsen fra Aschehoug var forrige uke på tråden (som er en anakronisme siden hun ringte mobiltelefonen min) og lurte på hvordan det gikk med bruk av PDF-filer i stedet for læreboken. Jeg hadde allerede noen tilbakemeldinger, som jeg ga henne, men jeg lovet også at jeg skulle ta en runde med elevene for å sikre noen representative tilbakemeldinger i løpet av dagen i dag.

Så, hva har vi erfart? Elevene er fornøyd og vil gjerne ha hele boken som PDF (og de resterende bøkene i andre fag også). Det alle er misfornøyd med er at de hele tiden må skifte mellom PDF-leseren og tekstbehandleren når de jobber med tekster.

Litt mange PDF-lesere? :-)

Litt mange PDF-lesere? :-)

Vi har oppdaget en særegenhet i Android, som er at for mange veier fører til Rom. Det er mulig å åpne opp PDF-filene minst tre steder – i epostklienten, filbehandleren (og alle iPad-folkene sier «?») og i selve PDF-leseren. Enklere blir det ikke når minst tre programmer leser PDF-filer på elevenes maskiner. På toppen av det hele har Android bestemt seg for at det er appen du åpner PDFen i som er den appen som er aktiv. Det vil si at om du åpner PDFen i epostklienten er det ikke f.eks. RepliGo (PDF-leseren) som er åpen i listen over programmer du har oppe – det er epostklienten (med et bilde fra siden du har oppe i PDF-leseren!). Om du da åpner epost-klienten igjen vil du ikke lenger finne frem til der du var i PDF-filen i PDF-leseren siden den ble åpnet av epost-klienten. Høres dette litt forvirrende ut? Det synes elevene også :-).

Det var lett å løse. Elevene måtte lære seg å åpne opp PDF-leseren og så åpne PDF-filen der. Så åpner de opp dokumentet de skal jobbe med i tekstbehandleren. Om de åpner begge disse dokumentene i filbehandleren vil de ikke kunne skifte mellom to dokumenter/apper, fordi elevene bare har en app oppe – nemlig filbehandleren. Android 4.0 tenker også slik. Bytte mellom apper gikk hurtigere når de lærte seg hurtigknappen(e) på tastaturet (Alt+Tab :-).

Den hyggelige Siri Danielsen fra Aschehoug lurte på om elevene hadde noen innsigelser på hvordan papirbokens layout fungerte på et nettbrett. Jeg kan betrygge henne med at elevene ikke har noen problemer med det. De tenker faktisk ikke på det. De flytter seg rundt på Tellus’ nesten-kvadratiske ark på sin 16:10-skjerm uten problemer. Siri var litt bekymret for at layouten, som var tenkt vist over to oppslåtte sider, ville plage elevene siden de bare får opp en og en side på nettbrettet. Igjen var det lite å bekymre seg for. Elevene skjønte ikke hva jeg mente og lærer Jon hadde ikke kommet på at det kunne være en problemstilling (han hadde altså heller ikke tenkt på det).

Jeg tror elevene er så vante med papirutgaven at de ikke kommer på at layouten kunne vært bedre tilpasset nettbrettet. De aksepterer at dette er en «kopi» av papirboken som de blar, zoomer og ruller seg rundt i. Det hadde nok vært annerledes om de var godt vant til læreverk tilpasset nettbrett og så ble satt til arbeide med tilsvarende stoff i «papirbok-PDF-form».

Det nærmeste jeg kom misnøye, utenom det med å skifte mellom apper, var at det ikke var mulig å kopiere fokusspørsmålene fra PDF-filen over i tekstbehandleren (pga. sperren i PDF-filen) slik at de kunne jobbe med dem der.

Vi observerer også det Siri hadde hørt av andre – om elevene har mulighet til både å bruke papirboken og nettbrettet samtidig, så gjør de det. Elevene uttalte at de syntes det var bedre å bruke papirboken når de samtidig måtte bruke nettbrettet til noe annet, f.eks. skrive rapport eller ta bilder o.l. Men når det kom til lekselesing hjemme foretrakk de nettbrettet, siden de hadde alt der. Noen nevnte også at det var greit å kunne zoome inn på tegninger i boken for å se dem bedre.

Alt er altså vel, så langt. Elevene vil som sagt ha mer… :-)

1 2