Stikkord: Prosjekt «Nettbrett»

Seminar om nettbrett hos Senter for IKT

Legg igjen en kommentar

Jeg må gire opp bloggingen noen hakk. Her har Randabergskolen blitt invitert til å presentere Prosjekt «Nettbrett» på Senter for IKT i utdanningen, og så har jeg ikke skrevet noe om det. Huff… må ha mistet helt gnisten her i det siste :-)

Vel – jeg var altså hos Senter for IKT i utdanningen den 25. april og snakket der om bruk av nettbrett i undervisningen på ungdomstrinnet. For faste lesere av bloggen er det lite nytt i presentasjonen, men du kan alltids gå til IKT-senterets streaming av min presentasjon på seminaret om du ønsker det – eller se PDF-utgaven av presentasjonen her under…

[gview file=»https://www.iktogskole.no/wp-content/uploads/2013/04/Senter-for-IKT-Prosjekt-«Nettbrett».pdf» save=»1″]

Sukk… disse dokumentstandardene…

Én kommentar

Jeg så at bloggen ble nevnt i en liten diskusjon om i hvilken grad det offentlige er pålagt å ta i mot ulike dokumentformater. Det twitteret viste til var skrevet for over et år siden og jeg ble litt usikker på om det var helt oppdatert.

Fra tidligere var det et rimelig spenstig krav i Referansekatalogen om ulike dokumentformat. Nå er det igang et «Forslag om endring av forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning«, der hovedideen er:

Difi mener at det kan være hensiktsmessig å endre kravene til redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters nettsider og ved utveksling av redigerbare dokumenter som vedlegg til e-post. Det foreslås at det ikke stilles krav til standarder for redigerbare dokumenter innen anvendelsesområdet. Samtidig foreslås det obligatoriske krav til hvilke redigerbare formater offentlig sektor plikter å ta i mot.

I praksis betyr denne endringen at de sidestiller ODF og OOXML med denne begrunnelsen:

Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av kontorstøtteprogamvaren MS Office.

Men dette er vel ikke helt korrekt (fra Wikipedia)…

Starting with Microsoft Office 2007, the Office Open XML file formats have become the default target file format of Microsoft Office, although the Strict variant of the standard is not yet fully supported. Microsoft Office 2010 provides read support for ECMA-376, read/write support for ISO/IEC 29500 Transitional, and read support for ISO/IEC 29500 Strict. Microsoft has stated that Microsoft Office 2013 will support both read and write of ISO/IEC 29500 Strict.

Det er bare «Strict» som er godkjent som en åpent dokumentstandard. Til diskusjonen om de ulike utgavene av OOXML viser til et tidligere blogginnlegg – det er fremdeles aktuelt.  Jeg synes det er litt pussig at Microsoft Office 2010 støtter lesing av et format de ikke kan skrive :-)

I praksis betyr denne endringen at en rekke offentlige kontor kommer til å publisere ting i alle forskjellige utgaver av OOXML (bortsett fra den som er godkjent! – siden Microsoft Office 2013 enda ikke er sluppet) – og at du som sluttbruker ikke vet hvilket program du skal bruke for å åpne dokumentet rett! Jeg har allerede opplevd kaos rundt .docx-filer i Randaberg kommune, alt etter om de er laget i Office 2003, 2007 eller 2010. Dette blir ikke bedre når Office 2013 kommer, selv om den sies å lage «Strict»-utgaver av OOXML.

Og for å ta et dagligdags eksempel fra Prosjekt «Nettbrett» – både kontaktlærer og jeg har opplevd marerittliknende situasjoner når elevene leverer prøver/innleveringer skrevet i forskjellige programmer på nettbrett. Alle tekstbehandlingsappene vi bruker støtter DOCX/OOXML, men ingen av dem skriver innbyrdes forståelige utgaver av OOXML! Det er til og med slik at ulike versjoner av samme app skriver ulike versjoner av OOXML. Det er ikke ukjent at noen av appene ikke klarer å lese dokumentet den selv nettopp har lagret – til stor frustrasjon (og redsel) for elevene.

Så på siste RLE-prøve fikk jeg inn dokumenter fra elevene der noen ikke ville åpnes i Office 2010, men i LibreOffice. Andre ville ikke åpnes i LibreOffice, men i Office 2010. Ingen av dem ville åpnes i appen de var laget i. Noen av dokumentene forstod Office 2010 som skrevet på arabisk, så teksten ble skrevet fra høyre til venstre (men med latinske bokstaver). Google Drive leste noen av dem. Kaotisk – og helt håpløst for de som ikke er særlig bevandret i IT-verden. Løsningen ble å lagre dokumentet på nytt i det programmet som kunne lese dem. Da gjorde både LibreOffice og Office 2010 en god jobb og jeg kunne lese dokumentene i alle programmer etterpå – bortsett fra at Office 2010 insisterte på den arabiske skriveretningen. Det gjorde ikke Google Drive og LibreOffice med akkurat de samme dokumentene.

Verden trenger et offisielt åpent dokumentformat, og OOXML er ikke en god kandidat!

Status Prosjekt «Nettbrett»

Legg igjen en kommentar

Nå er det ikke lenge igjen før skolen starter opp igjen. De som nå er blitt klasse 10A fortsetter skoledagen sin med nettbrett. Hvordan gikk forrige skoleår? De som har fulgt bloggen har fått med seg det meste, men det er alltid greit med en kortutgave og noen tanker i etterkant.

Elevene har fått en annerledes skoledag (det skulle bare mangle) og det som har skjedd er at elevene…

  • leser mer (på nettbrettet).
  • skriver mer (og bedre).
  • synes de har lett tilgang til IT.
  • synes tilgangen er en naturlig utvikling av skoledagen.
  • ikke vil tilbake til slik det var før nettbrett.

Dette støttes også opp av Espen Reiss Mathiesen som har hatt en undersøkelse blant elevene og intervjuet halvparten av dem. Han arbeider for tiden med en artikkel om temaet nettbrett i skolen, og jeg har fått ta en sniktitt på hva han har funnet ut. For oss som står midt i prosjektet er det lett å se seg blind på ting. Det er derfor kjekt at en ekstern har oppfattet det samme som vi har – på godt og vondt.

Det mest utfordrende i prosjektet er at så godt som alle elevene heller vil ha en bærbar PC enn et nettbrett. Det vil også lærerne. Nettbrettet strekker i praksis ikke helt til i møtet med de gode verktøyene til er tilgjengelig på PC. Fordelene til nettbrettet, som batteritid, berøringsskjerm og tilgjengelighet, veier foreløpig ikke helt opp for ulempen med de manglende verktøyene. I Mathiesens artikkel kommer dette frem gjennom at nettbrettet for elevene i praksis er en erstatning for en PC – ikke lesing på papir. Nettbrettet er altså ikke en bok pluss noe, men en PC minus noe. Det ble ikke bedre av at ingen forlag har hatt klar digitale lærebøker for grunnskolen i det foregående skoleåret.

Noe mer spennende er det at Mathiesen, som også vi, erfarer at elevene – tross hva forskere mener – opplever lesing på nettbrett som problemfritt. Han har også spennende tanker om hvordan nettbrett brukes som leseverktøy, men der får leserne av bloggen vente i spenning til artikkelen blir publisert. Jeg skal minne dere på det :-)

Uansett – elevene vil ha nettbrett fremfor ingenting og vi må si oss godt fornøyd så langt når elevene selv sier (og vi ser) at de både leser og skriver mer, og at de trives med nettbrettet. Utfordringen vår blir nå å finne enda bedre måter å utnytte nettbrettets styrker som godt verktøy i skoledag, samtidig som vi løser manglene i ift. en bærbar PC på best mulig måte.

NKUL12 er vel overstått for min del

Én kommentar

Jeg hadde ikke store runden på NKUL i år. Det ble med onsdagen dessverre, men jeg må vel kunne si at det gikk bra for min del. Godt oppmøte i auditorium R1 (rett over 263 påmeldte) og god respons både under foredraget og i etterkant – i form av kjekk kvitring på Twitter og mange godord på NKUL fra folk jeg ikke visste hvem var :-)

Presentasjonen min finner du i prezi-form om du følger denne lenken, og du kan se et video-opptak av selve sesjonen, med påfølgende spørsmål, om du følger denne lenken til NKUL (du må installere Silverlight – som du får beskjed om).

Det er kjekt å følge med på kvitteret fra resten av NKUL og jeg ser at jeg må slutte med begrepet «digitale innfødte» og «digitale immigranter» og heller bruke de mye bedre uttrykkene «digitalt bofaste» og «digitalt besøkende», om forskjellene mellom lærere og elevers bruk av IKT. Irriterende å ha brukt uttrykket «digitale innfødte» når det to dager etter kommer et kjempeforedrag om at nettopp dette uttrykket allerede er «utdatert»… I min sammenheng betydde forskjellen egentlig ikke så mye, men det skal i alle fall rettes på til neste gang :-).

«Inn med lesebrett – ut med kladdeboka»

Én kommentar

Vi hadde besøk av Stavanger Aftenblad i dag. De hadde fått ferten av prosjektet vårt etter at de hadde skrevet om en klasse som bruker Wordfeud i norskundervisningen.

Nå publiserte de nettopp en artikkel om oss på nettsidene (20:49) og artikkelen er ikke så verst. Det er et par småfeil, som at jeg heter Nøset og faget heter KRL (jeg heter Nøsen og faget RLE – om noen lurte). Jeg savner også at det ikke noe sted kommer frem at Harestad skole ligger i Randaberg kommune. Det ser mer ut som om Harestad skole er i Stavanger, siden skolesjefen i Stavanger uttaler seg mot slutten av artikkelen. Jeg har sendt en epost avgårde til journalisten – så får vi se hvor raskt ting rettes på :-)

Hun kunne godt også lagt en lenke til bloggen…

OPPDATERING
Navn på meg og fag ble fikset innen timen – ikke verst. Resten fikk de fikset i løpet av morgentimene i dag. Bra jobbet, SA.

En rask tilbakemelding

2 kommentarer

Jeg hadde siste time i 9A i dag og tok opp en rask undersøkelse om hvor elevene synes de står. Undersøkelsen bestod både av noe avkrysning og spørsmål de kunne svare litt mer på.

Helt uenig (1) Delvis uenig (2) Hverken enig eller uenig (3) Delvis enig (4) Helt enig (5) Snitt
Nettbrettet har hjulpet meg til å lære bedre. 0 0 2 7 9 4,4
Et nettbrett gjør skolearbeidet morsommere. 0 0 1 1 16 4,8
Nettbrettet har en naturlig plass i de fleste undervisningstimer. 0 1 0 3 14 4,7
Jeg bruker nettbrettet til andre ting enn skolearbeid i undervisningstimene. 5 1 3 7 2 3,0
Fordi jeg har et nettbrett leser jeg mer enn jeg gjorde før. 0 5 5 5 3 3,3
Fordi jeg har et nettbrett skriver jeg mer enn jeg gjorde før. 0 0 5 6 7 4,1
Jeg vil tilbake til slik vi hadde det før vi fikk nettbrett. 14 1 2 0 1 1,5

Jeg må si meg fornøyd med dette svaret. En utfordring ser ut til å være at de gjør andre ting på nettbrettet enn det de skal i timene – noe vi har sett at de gjør. Et av de kjekkere svarene er at elevene selv opplever at de skriver mer med nettbrettet enn de gjorde før.

Elevene ga litt forskjellige svar på delen der de kunne skrive litt selv om ulike tema. De savner at vi kunne hatt skolebøkene på nettbrettet at vi kunne brukt dem i flere fag enn det vi gjør nå (siden vi ikke bruker dem i KoH, musikk og 2. fremmedspråk). Det er noen elever som klager på at tastaturet av og til klikker, og noen savner et bedre skriveprogram med bedre skrivekorrektur. Vi har hatt et par tastatur som er levert inn med feil – både i forhold til kontakten med nettbrettet og det ekstra batteriet som er i tastaturdockingen. Alle disse er løst gjennom garantien på nettbrettene. Et skriveprogram med korrektur som er på linje med LibreOffice, må vi når se langt etter en stund til – men det er her vi har hjemmekontor-løsningen som ordner en del av dette (uten at det egentlig løser det elevene savner).

Hva synes så elevene?

Én kommentar

Etter møtet med kontaktlærer om hva han og jeg syntes om hva nettbrettet har gjort med skolehverdagen hadde jeg lyst til å spørre elevene selv – og dag fikk jeg inn resultatet fra et skjema jeg laget i Google Docs. Jeg vil på ingen måte påstå at dette er seriøst og dyptpløyende forskning, men det gir i det minste en pekepinn på hva elevene selv synes.

Så godt som alle elevene mener at nettbrettet gjør skoledagen kjekkere/bedre, og de knytter det til at det er lettere å finne frem informasjon av forskjellig slag, at det er lettere og kjekkere å skrive og at det generelt er en kjekk ting å ha et nettbrett :-)

Jeg hadde allerede et tips fra kontaktlærer om at mange elever syntes det «å skrive» var kjekkere med nettbrett – og elevene bekreftet dette. De synes det går mye raskere å skrive, de får mindre vondt i hånden og det er lettere å formatere/redigere tekst. Et unntak var en kommentar om at det er mangler i forhold til stavekontroll o.l. – og det er det.

På spørsmål om de bruker nettbrettet til å finne fagstoff ut over læreboken svarer elevene at de gjør det «ofte» (øverste valgmulighet var «alltid»).

Jeg snek også inn et spørsmål om i hvilken grad de savner en bærbar PC fremfor et nettbrett (og evt. hvorfor) og elevene delte seg i to grupper med «Aldri» og «Av og til» (med et «Sjelden» imellom). Det handler stort sett om at de synes nettbrettet (med tastatur) er fysisk sett litt lite og at PCer har mer avanserte funksjoner knyttet til tekstbehandling.

Når jeg så lurer på i hvilken grad nettbrettet bidrar til om et fag oppleves mer positivt (eller negativt) er det tydelig at fagene hvor lærer selv bruker nettbrettet aktivt, og legger undervisning opp deretter, skårer godt. Jo mer en lærer legger opp til bruk – jo mer positivt synes elevene faget er. Norsk, RLE, samfunnsfag og naturfag topp med at nesten alle elever synes det har bidratt med noe positivt. I mat og helse, engelsk og matematikk (i den rekkefølgen) er elevene mer delt om det er «Ingen endring» eller «Positivt». Til slutt kommer kroppsøving, kunst og håndverk og 2. fremmedspråk/fordypning, hvor de ikke bruker nettbrettet (enda). Ingen klikket på «Negativt» noe sted…

Så langt er jeg godt fornøyd (og tydeligvis elevene også) og jeg er spent på om det blir enda bedre når vi får rullet ut lærebøker i PDF og lærer elevene opp til å notere direkte i disse PDF-filene.

En evaluerende pust i bakken

2 kommentarer

Kontaktlærer Jon og jeg oppsummerte Prosjekt «Nettbrett» så langt. Vi er enige om at bruken av nettbrettet oppleves av oss og elevene som en positiv endring i skolehverdagen. Ingen av oss vil tilbake til en hverdag da elevene ikke har et nettbrett – og det er et godt utgangspunkt ;-)

Generelt sett ser vi at nettbrettet gjør det lettere for elever å søke på nett, sjekke ut ulike nettsider, følge lenker i lekseplan og lærebøker, se på filmsnutter o.l. – altså utvide stofftilfanget ut over læreboken. Elevene bruker også nettbrettet som arbeidsbok/kladdebok. Det andre er at nettbrettet gir oss anledning til å kommunisere bedre og mer effektivt med elevene (gjennom epost). Det er lettere å nå elevene med beskjeder og informasjon. Ting de får på epost forsvinner ikke og en slipper kopiering.

Vi har også fått gode tilbakemeldinger fra elevene. Noen synes de lærer mer, uten at vi kan bekrefte det :-). De fleste av elevene synes det er lettere å skrive tekst, fordi de hele tiden får bruke nettbrettet. Det siste syntes jeg var såpass spennende at jeg vil undersøke det mer.

Vi ser begge et enormt potensiale i Google Docs. Google Docs er ikke en del av prosjektet, men siden vi har innført Google Apps for Education på skolen samtidig med prosjektet er det noe vi hele tiden jobber med parallelt. Både Jon og jeg blir nesten satt ut av frustrasjon over at nettbrett ikke støtter Google Docs godt nok. Google Docs er et fantastisk verktøy på en ordinær PC, men fungerer i praksis ikke på et nettbrett (enda) – og da avskriver vi omtrent hele Google Docs og glemmer at hele skolen jo har dette verktøyet lett tilgjengelig (og bruker det).

Vi har ikke brukt nettbrettet sammen med LMSet vårt (Moodle) i særlig grad. Til innlevering har vi begge frem til nå benyttet oss av at elevene sender ting på epost til oss.

Vi snakket også om hvordan vi bruker nettbrettet i de ulike fagene. I det følgende skisserer vi kort hva vi i hovedsak har gjort i de enkelte fag:

  • RLE – bruk av tankekart, nettressurser og film. NRK Skole er så bra!
  • Matematikk – vellykket bruk av kalkulator-appen og en blogg fra en Stavanger-skole som har laget en visuell regelbok, i tillegg til andre ressurser på Internett.
  • Naturfag – naturfagbokens nettsider, vanlige ressurser på internett, NRK Skole og Google Body- og tankekart-appen.
  • Samfunnsfag – ressurser på Internett og forlagets hjemmesider. YouTube har gode animerte kart for ulike perioder i historien. Elevene finner nyheter på nettsider, kobler nettbrettet opp til prosjektøren i klasserommet og presenterer nyheten de har funnet til klassen.
  • Norsk – skriveverktøy og nettressurser på Internett.
  • Mat og helse – elevene lager journal med bilder.
  • Det er enda ikke i bruk i kroppsøving, men Jon har planer om teoridelen som begynner snart nå som mørket siger på og det gode utværet forsvinner.

Vi har ikke tatt nettbrettet systematisk i bruk i kunst og håndverk og i musikk, da elevene i klassen er spredt ut i flere grupper med elever som ikke har nettbrett.

Pussig nok har vi ikke tatt i bruk særlig mange apper, men de vi har brukt er følgende:

Hva gjør vi videre? Vi vil konsentrere arbeidet med nettbrettet der det gjør en god jobb og så må vi innrømme for oss selv at Google Docs ikke virker godt på nettbrett :-). Vi skulle også ønske at vi hadde ressurser (les «tid») til å lage en visuell regelbok i matematikk eller andre visuelle instruksjonsfilmer. Siden forlagene er suppetrege og direkte motvillige til å hjelpe oss med gode digitale lærebøker kommer vi til å skanne inn et par av lærebøkene elevene har og konvertere dem til PDF-dokumenter ved hjelp av et godt OCR-program. Vi trenger digitale skolebøker for å få flyttet lesingen og notering fra bok og over på nettbrett. Vi tror det har en god gevinst for en del av elevene.

På den kommende skrivedagen i norsk skal vi la klassen skrive i skolens vanlige IT-system gjennom hjemmekontorløsningen på nettbrettet. Vi gjør dette for at elevene skal ha et bedre tekstbehandlingsprogram med retteverktøy enn det som finnes til nettbrett per dags dato. Dessuten vil vi teste om dette er en grei nok løsning på dette problemet.

Og helt til slutt – ville vi heller hatt bærbare PCer med god batteritid (der f.eks. Google Docs virker) fremfor nettbrett? Egentlig ikke. Det er så mange fordeler med den umiddelbare tilgjengeligheten til nettbrettet. Vi merker dette når elevene f.eks. må logge på hjemmekontorløsningen for å bruke Googe Docs på nettbrettet. Da ser vi hva vi ville opplevd om elevene hele tiden skulle logge seg på maskinen når de skal bruke den. Nettbrettets fordeler hadde også vært tydeligere om vi hadde brukt dem i kunst og håndverk og musikk – noe vi skal få til neste skoleår. Alt i alt – vi vil heller ha nettbrett der Google Docs virker!

Den andre uken med nettbrett

2 kommentarer

Tada! Prosjektets første defekte nettbrett! Eleven satt hjemme og jobbet med nettbrettet og plutselig ble skjermen full av fargeglade striper som danset rundt – og bare det. Antakelig er det en løs kontakt til skjermen, men vi ville ikke åpne den selv. Den er sendt inn som garantisak til Asus.

Jeg har eksperimentert litt med distribusjon av programmer og dokumenter. Til nå har jeg sendt dem til elever (og lærere) som vedlegg i epost. Det har fungert bra. Det er en presis måte å levere ut dokumenter og programmer (både som programfiler og lenker) – og det er lett for brukerne å installere programmer og lagre dokumenter. Ulempen er selvfølgelig at jeg må sende ting om igjen om det kommer nye elever eller om elever på installere programmer på et nytt nettbrett, jfr. det defekte nettbrettet. Jeg har nå laget en nettside der elevene finner lenker til programmer på Android Market og programmene vi har kjøpt (som de ikke kan installere via Android Market).

Vi jobber med å finne en god form på innleveringer fra elever. Kontaktlærer synes epost er for tungvindt – noe jeg også er enig i. Det er upraktisk å få 21 eposter med vedlegg inn i en ellers travel innboks, selv om Gmail er en utrolig effektiv epostklient. Vi skal lære opp lærerne på 9. trinn i Google Docs neste uke, og vi kommer til å teste det ut i ukene som kommer. Det siste alternativet er innlevering via Moodle. Moodle er det minst fleksible, men det er ryddig og enkelt å bruke til innlevering. Jeg kommer til å jobbe for at Google Docs er det vi skal bruke. Det har en mye bedre pedagogisk vinkling for hvordan du jobber med tekster. Google Docs og nettbrett er som nevnt ikke helt gode venner, men dette skal vi løse gjennom hjemmekontor-løsningen jeg har testet ut for meg selv den siste uken.

Elevene har laget en katalogstruktur på nettbrettet som likner på det de gjør på hjemmeområdet sitt på skolens IKT-system. De lagrer f.eks. RLE-ting i katalogen /skoleting/RLE/. Da finner de lett frem det har lagret – uansett hvilket program de arbeider i på nettbrettet.

Den digitale godsaken denne uken ble da elevene plutselig kom på at det kanskje var en sammenheng mellom navnet til /dev/null-skriveren, “Nirvana”, og buddhismen. Elevene lurte på hvorfor den het akkurat det og jeg svarte at det skulle vi ta når vi kom til buddhismen – først måtte vi gjøre oss ferdige med temaet hinduismen. Før jeg får snudd meg rundt har 5 av elevene slått opp “nirvana” i Wikipedia, Google og SNL – og spør meg ut om den forklaringen de har funnet der er grunnen til navnet på /dev/null-skriveren. I really didn’t see that coming…

En presentasjon for HOL (hovedutvalg oppvekst og levekår) i kommunen

Legg igjen en kommentar

Jeg ble utfordret til å gi en kort beskrivelse til HOL om hva, hvorfor og hvordan i forbindelse med prosjekt «Nettbrett», og her er det jeg har tenkt å si :-)

Vi har delt ut et nettbrett, Asus Eee Pad Transformer TF101 med tastatur-docking, til alle elever og lærere i 9A (21 elever og i praksis 3 lærere). Det er satt opp et eget trådløst nettverk knyttet til dette prosjektet på skolen – i tillegg til det trådløse nettverket som var der fra før. Målet er at elevene skal bruke dette nettbrettet mest mulig og på en så hverdagslig måte som mulig – og der det tilfører undervisningen noe kvalitativt nytt. Planen er å ta små steg og innføre endringer i skolehverdagen etterhvert som vi ser at lærere og elever er klar for det. Dette er noe vi først kan gjøre når teknologien er der.

I utviklingspermisjonen «IKT og skole» fant jeg ut at det var tre ting ved bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i skolen som det var viktig å se nærmere på:

  • Lærere og elever mener selv at de trenger enklere og mer tilgang til IKT enn det de har i dag. Dette er til tross for at en har nådd et «tak» i dagens skole i forhold til tilgang til IKT. Harestad skole er heller ikke noe unntak her, selv om vi er blant landets beste skoler når det gjelder tilgang til IKT.
  • Skolen trenger mer teknologi for å kunne møte elevene på en god måte i skolen. Vi må lære dem opp med den teknologien som brukes i samfunnet på den måten den brukes der. I dag er det for stor avstand mellom den teknologien som er gjengs i samfunnet og den som finnes i skolen.
  • En må jobbe videre med hvilke læringsteorier en legger til grunn for opplæringen i skolen. Elevene lærer bedre og mer effektivt ved nye læringsmetoder, der IKT er et sentralt verktøy/hjelpemiddel.

Det overstående fordrer mer teknologi i skolen. Det er ikke mulig å «vokse» inn i en ny modell for bruk av IKT i skolen. Å gå fra 1 PC til 2 elever til 1-til-1 krever i praksis at vi gjør et hopp – og at vi drifter IKT-systemet på en helt annen måte. Dette er spesielt viktig i lys av at vi skal bygge en ny skole i Randaberg kommune. Dette prosjektet går rett inn i diskusjonen om hvordan skolen skal bygges, spesielt i lys av at IKT skal ha en sentral plass i all undervisning (på lik linje med lesing, skriving, regning og snakking). Derfor var mitt forslag at vi måtte prøve dette ut for å få erfaringer om hva vi bør gjøre (og ikke gjøre) i forhold til videre satsing på IKT i skolen.

På sikt håper vi at dette skjer i 9A når elevene har 1:1-tilgang til en digital dings:

  • Mer aktivitet og flere ulike uttrykk (hør og lær → gjør og lag)
  • Mer samarbeid (hele klasseaktiviteter → mer gruppeaktiviteter)
  • Utvidet læringsområde (klasseromsaktiviteter → mer feltarbeid)
  • Mer spenning (læring er hardt → læring er inspirerende)
  • Mer tilpasset (et fast læringsløp → et læringsløp tilpasset den enkelte elev)
  • Mer effektivt (lærer må samle inn informasjon om elevers progresjon → informasjonen er alltid tilgjengelig)
  • Lettere tilgjengelig informasjon (ulike lærebøker som ligger et fysisk sted → alt er tilgjengelig på en mobil enhet til enhver tid)

Etter permisjonen utfordret jeg skolesjef og rektor om vi kunne dra igang et pilotprosjekt der vi delte ut nettbrett til alle elever på et trinn på ungdomstrinnet. De lot seg utfordre. Det ble etterhvert klart at vi ikke hadde økonomiske rammer til å gjennomføre dette på et helt trinn (rundt 67 personer), og prosjektet ble begrenset til en klasse. Vi endte opp med TF101 som den digitale «dingsen» – i stedet for iPad2 eller en vanlig bærbar PC. Det er mange grunner til dette. Jeg ikke skal gå i detalj, men i korte trekk handler det om at…

  • …et nettbrett har lav brukerterskel, er personlig, veldig mobilt, lett å vedlikeholde og kan fungere som et spesialverktøy (f.eks. som videokamera, keyboard osv) i større grad enn en PC.
  • …et nettbrett er en mer moderne og tilgjengelig form for informasjonsteknologi enn en bærbar PC, selv om det er mange ting en bærbar PC kan gjøre som et nettbrett per dags dato ikke kan.
  • …et Android-brett løser etter vår mening utfordringer knyttet til registrering av nettbrett mot nettbutikk og installasjon av programvare på en bedre måte enn iPad2. Vi har også større frihet til å velge ulike løsninger på sentrale systemer på nettbrettet.
  • …alt har en prislapp…

Vi holdt prosjektet hemmelig frem til elevene fikk nettbrettet første skoledag (foreldrene fikk vite det dagen før). Nettbrettet er elevens personlige brett, men skolens eiendom. Elevene får lov til å ta med nettbrettet hjem etter skoletid, i helger og i ferier.

Lesesenteret på UiS ønsker å være med i prosjektet. De vil være med for å dokumentere og å vurdere prosessen underveis og kanskje også gripe inn og være direkte med i hvordan vi bruker nettbrettet i lese- og skriveundervisningen.

Erfaringene vi gjør i dette prosjektet setter oss i stand til å velge gode strategier og løsninger for den videre digitale satsingen i skolen og vi håper at elevene i 9A får del i alle de læringsfordelene en 1:1-tilgang kan fremme.

1 2