Seminar om nettbrett hos Senter for IKT

Jeg må gire opp bloggingen noen hakk. Her har Randabergskolen blitt invitert til å presentere Prosjekt «Nettbrett» på Senter for IKT i utdanningen, og så har jeg ikke skrevet noe om det. Huff… må ha mistet helt gnisten her i det siste :-)

Vel – jeg var altså hos Senter for IKT i utdanningen den 25. april og snakket der om bruk av nettbrett i undervisningen på ungdomstrinnet. For faste lesere av bloggen er det lite nytt i presentasjonen, men du kan alltids gå til IKT-senterets streaming av min presentasjon på seminaret om du ønsker det – eller se PDF-utgaven av presentasjonen her under…

[gview file=»https://www.iktogskole.no/wp-content/uploads/2013/04/Senter-for-IKT-Prosjekt-«Nettbrett».pdf» save=»1″]

Sukk… disse dokumentstandardene…

Jeg så at bloggen ble nevnt i en liten diskusjon om i hvilken grad det offentlige er pålagt å ta i mot ulike dokumentformater. Det twitteret viste til var skrevet for over et år siden og jeg ble litt usikker på om det var helt oppdatert.

Fra tidligere var det et rimelig spenstig krav i Referansekatalogen om ulike dokumentformat. Nå er det igang et «Forslag om endring av forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning«, der hovedideen er:

Difi mener at det kan være hensiktsmessig å endre kravene til redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters nettsider og ved utveksling av redigerbare dokumenter som vedlegg til e-post. Det foreslås at det ikke stilles krav til standarder for redigerbare dokumenter innen anvendelsesområdet. Samtidig foreslås det obligatoriske krav til hvilke redigerbare formater offentlig sektor plikter å ta i mot.

I praksis betyr denne endringen at de sidestiller ODF og OOXML med denne begrunnelsen:

Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av kontorstøtteprogamvaren MS Office.

Men dette er vel ikke helt korrekt (fra Wikipedia)…

Starting with Microsoft Office 2007, the Office Open XML file formats have become the default target file format of Microsoft Office, although the Strict variant of the standard is not yet fully supported. Microsoft Office 2010 provides read support for ECMA-376, read/write support for ISO/IEC 29500 Transitional, and read support for ISO/IEC 29500 Strict. Microsoft has stated that Microsoft Office 2013 will support both read and write of ISO/IEC 29500 Strict.

Det er bare «Strict» som er godkjent som en åpent dokumentstandard. Til diskusjonen om de ulike utgavene av OOXML viser til et tidligere blogginnlegg – det er fremdeles aktuelt.  Jeg synes det er litt pussig at Microsoft Office 2010 støtter lesing av et format de ikke kan skrive :-)

I praksis betyr denne endringen at en rekke offentlige kontor kommer til å publisere ting i alle forskjellige utgaver av OOXML (bortsett fra den som er godkjent! – siden Microsoft Office 2013 enda ikke er sluppet) – og at du som sluttbruker ikke vet hvilket program du skal bruke for å åpne dokumentet rett! Jeg har allerede opplevd kaos rundt .docx-filer i Randaberg kommune, alt etter om de er laget i Office 2003, 2007 eller 2010. Dette blir ikke bedre når Office 2013 kommer, selv om den sies å lage «Strict»-utgaver av OOXML.

Og for å ta et dagligdags eksempel fra Prosjekt «Nettbrett» – både kontaktlærer og jeg har opplevd marerittliknende situasjoner når elevene leverer prøver/innleveringer skrevet i forskjellige programmer på nettbrett. Alle tekstbehandlingsappene vi bruker støtter DOCX/OOXML, men ingen av dem skriver innbyrdes forståelige utgaver av OOXML! Det er til og med slik at ulike versjoner av samme app skriver ulike versjoner av OOXML. Det er ikke ukjent at noen av appene ikke klarer å lese dokumentet den selv nettopp har lagret – til stor frustrasjon (og redsel) for elevene.

Så på siste RLE-prøve fikk jeg inn dokumenter fra elevene der noen ikke ville åpnes i Office 2010, men i LibreOffice. Andre ville ikke åpnes i LibreOffice, men i Office 2010. Ingen av dem ville åpnes i appen de var laget i. Noen av dokumentene forstod Office 2010 som skrevet på arabisk, så teksten ble skrevet fra høyre til venstre (men med latinske bokstaver). Google Drive leste noen av dem. Kaotisk – og helt håpløst for de som ikke er særlig bevandret i IT-verden. Løsningen ble å lagre dokumentet på nytt i det programmet som kunne lese dem. Da gjorde både LibreOffice og Office 2010 en god jobb og jeg kunne lese dokumentene i alle programmer etterpå – bortsett fra at Office 2010 insisterte på den arabiske skriveretningen. Det gjorde ikke Google Drive og LibreOffice med akkurat de samme dokumentene.

Verden trenger et offisielt åpent dokumentformat, og OOXML er ikke en god kandidat!

Status Prosjekt «Nettbrett»

Nå er det ikke lenge igjen før skolen starter opp igjen. De som nå er blitt klasse 10A fortsetter skoledagen sin med nettbrett. Hvordan gikk forrige skoleår? De som har fulgt bloggen har fått med seg det meste, men det er alltid greit med en kortutgave og noen tanker i etterkant.

Elevene har fått en annerledes skoledag (det skulle bare mangle) og det som har skjedd er at elevene…

  • leser mer (på nettbrettet).
  • skriver mer (og bedre).
  • synes de har lett tilgang til IT.
  • synes tilgangen er en naturlig utvikling av skoledagen.
  • ikke vil tilbake til slik det var før nettbrett.

Dette støttes også opp av Espen Reiss Mathiesen som har hatt en undersøkelse blant elevene og intervjuet halvparten av dem. Han arbeider for tiden med en artikkel om temaet nettbrett i skolen, og jeg har fått ta en sniktitt på hva han har funnet ut. For oss som står midt i prosjektet er det lett å se seg blind på ting. Det er derfor kjekt at en ekstern har oppfattet det samme som vi har – på godt og vondt.

Det mest utfordrende i prosjektet er at så godt som alle elevene heller vil ha en bærbar PC enn et nettbrett. Det vil også lærerne. Nettbrettet strekker i praksis ikke helt til i møtet med de gode verktøyene til er tilgjengelig på PC. Fordelene til nettbrettet, som batteritid, berøringsskjerm og tilgjengelighet, veier foreløpig ikke helt opp for ulempen med de manglende verktøyene. I Mathiesens artikkel kommer dette frem gjennom at nettbrettet for elevene i praksis er en erstatning for en PC – ikke lesing på papir. Nettbrettet er altså ikke en bok pluss noe, men en PC minus noe. Det ble ikke bedre av at ingen forlag har hatt klar digitale lærebøker for grunnskolen i det foregående skoleåret.

Noe mer spennende er det at Mathiesen, som også vi, erfarer at elevene – tross hva forskere mener – opplever lesing på nettbrett som problemfritt. Han har også spennende tanker om hvordan nettbrett brukes som leseverktøy, men der får leserne av bloggen vente i spenning til artikkelen blir publisert. Jeg skal minne dere på det :-)

Uansett – elevene vil ha nettbrett fremfor ingenting og vi må si oss godt fornøyd så langt når elevene selv sier (og vi ser) at de både leser og skriver mer, og at de trives med nettbrettet. Utfordringen vår blir nå å finne enda bedre måter å utnytte nettbrettets styrker som godt verktøy i skoledag, samtidig som vi løser manglene i ift. en bærbar PC på best mulig måte.

NKUL12 er vel overstått for min del

Jeg hadde ikke store runden på NKUL i år. Det ble med onsdagen dessverre, men jeg må vel kunne si at det gikk bra for min del. Godt oppmøte i auditorium R1 (rett over 263 påmeldte) og god respons både under foredraget og i etterkant – i form av kjekk kvitring på Twitter og mange godord på NKUL fra folk jeg ikke visste hvem var :-)

Presentasjonen min finner du i prezi-form om du følger denne lenken, og du kan se et video-opptak av selve sesjonen, med påfølgende spørsmål, om du følger denne lenken til NKUL (du må installere Silverlight – som du får beskjed om).

Det er kjekt å følge med på kvitteret fra resten av NKUL og jeg ser at jeg må slutte med begrepet «digitale innfødte» og «digitale immigranter» og heller bruke de mye bedre uttrykkene «digitalt bofaste» og «digitalt besøkende», om forskjellene mellom lærere og elevers bruk av IKT. Irriterende å ha brukt uttrykket «digitale innfødte» når det to dager etter kommer et kjempeforedrag om at nettopp dette uttrykket allerede er «utdatert»… I min sammenheng betydde forskjellen egentlig ikke så mye, men det skal i alle fall rettes på til neste gang :-).

«Inn med lesebrett – ut med kladdeboka»

Vi hadde besøk av Stavanger Aftenblad i dag. De hadde fått ferten av prosjektet vårt etter at de hadde skrevet om en klasse som bruker Wordfeud i norskundervisningen.

Nå publiserte de nettopp en artikkel om oss på nettsidene (20:49) og artikkelen er ikke så verst. Det er et par småfeil, som at jeg heter Nøset og faget heter KRL (jeg heter Nøsen og faget RLE – om noen lurte). Jeg savner også at det ikke noe sted kommer frem at Harestad skole ligger i Randaberg kommune. Det ser mer ut som om Harestad skole er i Stavanger, siden skolesjefen i Stavanger uttaler seg mot slutten av artikkelen. Jeg har sendt en epost avgårde til journalisten – så får vi se hvor raskt ting rettes på :-)

Hun kunne godt også lagt en lenke til bloggen…

OPPDATERING
Navn på meg og fag ble fikset innen timen – ikke verst. Resten fikk de fikset i løpet av morgentimene i dag. Bra jobbet, SA.