Kahoot + Google dokumenter = en slags lesestrategi

Ulike materialer

Ulike materialer

Vi er nettopp ferdig med kapittel 4 i naturfagboken – om egenskaper til ulike materialer. Jeg hadde på forhånd sagt til elevene at vi skulle ha en sluttvurdering i Kahoot. Trikset denne timen var Google Disk-dokumentet jeg hadde laget og delt med alle elevene. I dokumentet hadde alle elevene hver sin side hvor de kunne skrive opp til tre spørsmål hver, med fire svaralternativer. De måtte markere det som er rett svaralternativ.

Løftet mitt var at jeg skulle bruke minst et spørsmål med svar fra hver elev til Kahoot-prøven (hvis det var noe jeg kunne :-). Elevene hadde tilgang til dokumentet, slik at de kunne se hva de andre elevene hadde laget av spørsmål og svar – og hva som var rett svar. Det gjorde at de kunne forberede seg på hvilke spørsmål de kunne få på prøven, fordi det vil i alle fall være rundt 21 av spørsmålene i dokumentet som kommer på prøven.

Beskjeden til elevene var «lag vanskelige spørsmål». På en flervalgsprøve betyr det at de fire svaralternativene må høres riktige ut, men at bare ett av dem faktisk er rett. Da vil den eleven som laget spørsmålet (forhåpentligvis) vite hva som er riktig svar på det spørsmålet. De andre kan lese seg til det, men de må pugge det. Mange gode incentiver her til å lese på det de andre har laget – samtidig som de bruker små grå for å lage så gode spørsmål som mulig (og da må de lese i boken…).

I timen som fulgte var det særs god lesing og jobbing fra de fleste elever. Legger ved en lenke til elevdokumentet (jeg har tatt vekk navn på elevene) – så kan du også pugge til prøven

Spontan deling varmer hjertet

To uker er gått siden elevene på 8. trinn fikk utdelt hver sin hybrid bærbar/nettbrett PC. Det begynner allerede å skje spennende ting ute i undervisningsfeltet på skolen. I forkant av skolestart gikk vi igjennom et miniforedrag om læringsledelse i teknologirike læringsmiljø (med tilhørende presentasjon), inspirert av forskjellige artikler og foredrag jeg har kommet over i det siste. Målet var å få lærerne til å prøve ut på noe nytt, som de samtidig følte seg komfortable med. Det er vanskelig å si hva en god digital bruk for alle fag, fordi hvert fag har sin faglige egenart og det er bare den enkelte faglærer, ut i fra sin kompetanse, som må vurdere hva som er god og hverdagslig bruk av IKT i sitt fag.

The good…

Og det er nettopp det som allerede har begynt å skje. I engelsk lager de videoblogg, der elevene skal presentere seg selv (på engelsk). Norsklærerne er glade for å ha maskiner tilgjengelig hver time når de nå jobber aktivt med kildekritikk, søk etter informasjon, referanser, overskrifter osv. I naturfag bruker elevene kameraet til å ta bilder av oppsettet i forsøk. I samfunnsfag bruker de nettet og de ulike partienes egne hjemmesider i forbindelse med valget. I RLE søker det på nettet etter filosofi, Sokrates og lenkes til aktuelle deler av filmen «Sofies verden». I de 2. fremmedspråkene deler lærerne lydfiler i Google Disk og lar elevene lese blogger på tysk og fransk. Nettbrettutgaven av Geogebra er nettopp sluppet løs i Microsoft Store og kommer nok raskt til å lastes ned til bruk i matematikk når temaet blir geometri.

I alle fag bruker elevene Google Disk og de har delt en fagmappe med faglæreren sin (instant digital portefølje) – og mange faglærere har delt en ressursmappe i faget med alle elevene i klassen.

Lærerne gir også tilbakemelding om at de liker å kunne oppdatere elevene med fagstoff også etter skoletid – og at elevene får det med en gang. De supplerer også lærebok med nettsider – også mer enn bare Wikipedia og SNL.

Og bare det å slippe å tenke på om elevene har tilgang til Internett/PC gjør at hverdagen som lærer oppleves enklere. Økt tilgang gir økt bruk.

…the bad…

Den største frustrasjonen er fremdeles det trådløse nettverket. Vi har jobbet litt med å finne ut hvorfor plutselig noen får veldig dårlig forbindelse – rettere sagt at det går suppetregt, selv om det er mange «streker» på nettverksikonet. Cisco AP541N-boksene våre lager et halvautomatisk cluster slik at det er samme trådløse nettverk/SSID på hele skolen, men det flytter ikke maskinene mellom senderne (noe Enterprise-systemet gjør). Det må maskinene bestemme selv, og det er antakeligvis der det går litt galt. Noen maskinen prøver nok selv å bytte litt ofte mellom to av senderne med det resultat at det virker som om internettforbindelsen henger (noe den jo da gjør i praksis…). Det er to ting jeg vil prøve ut i påvente av nytt system.

Det første er å skru ned signalstyrken på senderne. Det er tykke murvegger mellom klasserommene og et litt svakere signal kan hindre at maskinene tar inn signaler fra de andre klasserommene, samtidig som det er godt nok signal fra senderen i klasserommet.

Det andre jeg kan prøve er å bare bruke en sender (altså ta vekk to) og skru styrken helt opp. Da blir det ikke noe rot med at maskinene kobler seg opp til ulike sendere. På grunn av de omtalte murveggene kan det derimot bli noe svakt signal, men det er bedre med et stabilt litt tregere nett enn et raskt og ustabilt ett.

…and the surprise!

I mine egne RLE-timer i klassen har jeg lagt merke til at elevene er disiplinerte ift bruk av maskinen og de har en god kultur for å hjelpe hverandre / dele informasjon om hvordan en gjør ting på maskinen. Og når vi i dag oppsummerte prosjektet så langt på trinnet kom det frem at dette er noe de andre lærerne også har lagt merke til.

Det er lite og ingen problemer med at elevene bruker maskinen til andre ting enn det vi vil. Elevene har rett og slett god selvdisiplin ift maskinbruken! Og det som er hjertevarmende er at elevene (og lærerne!) er flinke å dele med hverandre – og at det skjer spontant! De hjelper hverandre med hvordan det nå var de skulle dele et dokument med læreren i Google Disk osv. Dette smitter også over på fag. Uten at jeg egentlig hadde planlagt det utvider denne «data»-hjelpen seg til også å handle om faget og det de jobber med å finne ut av. Da er jeg glad for at jeg valgte å la elevene finne ting/svar selv på nett, fremfor å forelese svarene for dem – uten mulighet for at de kunne snakket/samarbeid sammen om det var noe de ikke helt forstod. Jeg håper at dette er begynnelsen på en god dele- og samarbeidskultur.

…som jeg ikke må miste av syne når jeg tabber meg ut og lar alle elevene i klassen jobbe i samme Google Disk-dokument. I etterpåklokskapens klare lys var det nødt til å gå galt, men både jeg og elevene lærte noe ;-)

Et praktisk eksempel på noe alle burde bry seg om

Nå som Microsoft Office 2013 er ved installert på noen maskiner er det på sin plass å skrive noe om dokumentformater. Ulikheter mellom doc, docx og odt er ikke uproblematiske – spesielt siden docx i praksis kan være tre svært ulike dokumentformat. Det jeg skal vise er ikke nødvendigvis Microsoft sin feil, men ingen kan si at de så langt har gjort en god jobb for å løse problemet. Jeg liker retningen Microsoft går i ved Office 2013, spesielt det at du som sluttbruker får valget om du vil lagre i ODF eller ett-eller-annet-Word-format, inkludert «Strict Open XML». Jeg har laget meg en rask liten test på hvordan dokumentene Word 2013 lager er leselige og redigerbare i andre tekstbehandlere. Dette er på ingen måte en utfyllende test, men den gir et bilde på hva som skjer når du prøver å åpne tekstdokumenter.

Jeg har tatt utgangspunkt i Word 2013, Word Web App (som er en del av Office 365-pakken til Microsoft Office), LibreOffice v4.0 og Google Disk.

Her test-dokumentet lagret i Words eget .docx-format…

Det skjer jo en del da, men det er bare Word 2013 som klarer å bevare all informasjon når en redigerer.

 

Så kommer samme fil, men denne gangen lagret som ODT…

Her forsvinner noe informasjon selv når Word 2013 prøver å åpne dokumentet, men det skal sies at du blir advart om at noe informasjon kan gå tapt. Pussig at Word Web App ikke kan redigere ODT-dokumentet.

 

Og til slutt lagret som Strict Open XML, som også har endelsen .docx (så du vet ikke om det er Strict Open XML eller Words eget!)…

Det var bare Word 2013 og Word Web App som klarte å åpne Strict Open XML. Så mye for Microsofts åpne og frie OOXML-format… Det er bare å holde seg til Words lukkede format eller ODTs åpne.

 

Her kommer det selvfølgelig til å bli noe rot når vi må samkjøre dokumenter på tvers av LibreOffice, Google Disk og Office 2013, men dette er noe vi får jobbe oss frem til en enighet om hvordan vi gjør i praksis. Et åpent dokumentformat alle var enige om er mer sentralt i IT-verden enn det mange tenker over. Det burde ikke være  vanskelig å få til…

«Google Docks»?!

Svarte nettopp på «Kartlegging av IKT-ressurser i skolen» laget av bouvet for Senter for IKT i utdanningen. Jeg har enda litt dårlig smak i munnen. Undersøkelsen virket ikke helt godt planlagt og det var noen feil der jeg syntes var pinlige – tross alt «Senter for IKT i utdanningen»…

Jeg var invitert via epost som IKT-ansvarlig på kommunenivå for skolene og fylte ut skjemaene etter beste evne med det som utgangspunkt.

«Ja», vi har Feide (nettopp fått :-).

«Er alle administrative programmer knyttet til Feide?» Ehh… hva mener dere «administrative programmer»? Visma? Agresso? Det stod ingen eksempler på hva dette kunne være. Uansett – «Nei», ingen av de administrative programmene vi har er knyttet til Feide. I beste fall gir Visma data til Feide, men vi logger oss ikke på Visma med Feide.

Men så kommer spørsmål om hvilke administrative programmer som ikke knyttes til Feide! Fremdeles uten eksempler på hva det kan være. «Alle», skrev jeg i merknadsfeltet. Føltes litt ulogisk, men det er riktig svar på spørsmålet.

Så kommer spørsmål om «alle digitale læremidler er knyttet til Feide». Igjen ingen forklaring eller eksempler på hva et digitalt læremiddel er i denne sammenheng, og «alle» er nokså mange – så «Nei». Jeg regner med de tenker på f.eks. Fronter, itslearning, NDLA osv.

Igjen kommer da spørsmål om hvilke digitale læremidler som ikke er knyttet til Feide. Nå hadde det vært greit med en liten eksempelliste, men «Alle» er nok rett svar her også. Vi har ikke knyttet noen av de digitale læremidlene vi har opp mot Feide – enda.

Men så kom en nøtt – «Velger dere selv hvilke administrasjonsprogrammer dere vil bruke på skolen?». 1) Jeg er skoleeier i denne sammenheng og 2) hva er et administrasjonsprogram? Jeg får svaret når jeg krysser av på «Annet:» og skriver «Delvis». Da får se en liste over en rekke administrative programmer (bildet til venstre). Kommunen har valgt de fleste for oss – både på skole- og skolekontor-nivå. Skal jeg her krysse av bare de skolekontoret har bestemt eller alle vi bruker? Fordi, om jeg krysset av på «Nei» på forrige spørsmål hopper spørreskjemaet helt over denne listen! Har forresten ikke alle skoler formelt en avtale med UDIR i form av PAS (som er ett av valgene) uansett om de vil eller ikke?

Så kommer noen helt greie spørsmål om digitale hjelpemidler. Men spørsmålet «Opplever dere at dere får tilstrekkelig hjelp fra skoleeier til å velge digitale hjelpemidler?» er litt pussig for meg som representant for skoleeier , så «Ja»! :-)

Men så… «Hvilke digitale verktøy bruker dere på deres skole?» Sjekk listen på bildet til venstre.

«Google Docks»?!

Listen i seg selv virker nesten tilfeldig med blandingen av generelle og spesifikke tjenester, men når det står «Google Docks» og så på neste linje «Google Apps» burde det ringe noen kvalitetssjekkbjeller.

Og om noen lurte – det heter ikke «Google Docks» (og har heller aldri gjort det). «Google Docs» skiftet for en god stund siden navnet til «Google Drive» (eller «Google Disk» på norsk) og det er (og har alltid vært) en integrert del av «Google Apps». Du kan ikke ha «Google Drive» uten at du også har «Google Apps».

Dessuten, hvis denne listen skal representere digitale verktøy i skolen bør alle klikke av på «Annet» og skrive inn «tekstbehandling» og «nettleser». Denne listen var rett og slett dårlig!

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt ser hva Senter for IKT i utdanningen håper å få ut av denne undersøkelsen.

«Google eier alt du legger inn på Drive» – FUT!

FUD («Fear, uncertainty and doubt») er et uttrykk som viser til omtaler av andres produkter på en måte som skaper frykt, usikkerhet og tvil (FUT :-) – og dette uttrykket passer godt på kommentarer som «Google eier alt du legger inn på Drive» o.l. som har versert på Twitter og andre medier i det siste.

Jeg kunne kalt dette innlegget «Odin leser høyt fra Terms of Service», fordi nå kommer en enkel og grei forklaring på at Google slett ikke eier alt du legger inn på Drive.

Mye av FUTet knytter seg til dette avsnittet fra Googles generelle Terms of Service (som gjelder alle Googles tjenester):

When you upload or otherwise submit content to our Services, you give Google (and those we work with) a worldwide license to use, host, store, reproduce, modify, create derivative works (such as those resulting from translations, adaptations or other changes we make so that your content works better with our Services), communicate, publish, publicly perform, publicly display and distribute such content.

Det er selvfølgelig dumt om du går glipp av avsnittet før, som rydder opp i det meste om hvem som eier hva:

Some of our Services allow you to submit content. You retain ownership of any intellectual property rights that you hold in that content. In short, what belongs to you stays yours.

Dette blir enda tydeligere om du ser på Terms of Service for Google Apps, som da har forrang foran de generelle vilkårene (min utheving):

Google claims no ownership or control over any Content submitted, posted or displayed by you on or through Google services. You or a third party licensor, as appropriate, retain all patent, trademark and copyright to any Content you submit, post or display on or through Google services and you are responsible for protecting those rights, as appropriate. By submitting, posting or displaying Content on or through Google services which are intended to be available to the members of the public, you grant Google a worldwide, non-exclusive, royalty-free license to reproduce, adapt, modify, publish and distribute such Content on Google services for the purpose of displaying, distributing and promoting Google services.

Pussig nok er Microsofts Service agreement for Microsoft Live nesten identisk med Googles:

Except for material that we license to you, we don’t claim ownership of the content you provide on the service. Your content remains your content. We also don’t control, verify, or endorse the content that you and others make available on the service.

You control who may access your content. If you share content in public areas of the service or in shared areas available to others you’ve chosen, then you agree that anyone you’ve shared content with may use that content. When you give others access to your content on the service, you grant them free, nonexclusive permission to use, reproduce, distribute, display, transmit, and communicate to the public the content solely in connection with the service and other products and services made available by Microsoft. If you don’t want others to have those rights, don’t use the service to share your content.

You understand that Microsoft may need, and you hereby grant Microsoft the right, to use, modify, adapt, reproduce, distribute, and display content posted on the service solely to the extent necessary to provide the service.

Det er denne måte nesten alle «Terms of service» for brukerinnhold er skrevet. Første avsnitt klarer opp i hvem som eier innholdet, mens det neste avsnittet beskriver hva som kan gjøres med innholdet allikevel – hvis du deler innhold med andre.

Begge sier tydelig at alt du laster opp til deres tjenester vil være eid av deg. Begge sier også (litt mindre) tydelig at ved å bruke tjenestene gir du firmaene en lisens til å bruke innholdet slik de ser det tjenelig «solely to the extent necessary to provide the service» for Microsoft eller «for the limited purpose of operating, promoting, and improving our Services, and to develop new ones» for Google.

Bare for å gjøre det helt klart – du eier innholdet, men du gir Google og Microsoft lov til å bruke innholdet ditt med det for øye å gi deg tilgang til og drifte tjenestene (SkyDrive, Drive o.l.). Og hvis du lurte på hva dette egentlig  betyr, så handler om at Google og Microsoft må få lov av deg til f.eks. lage kopier av det du laster opp, lager miniatyrbilder av store bilder (endring), konverterer fra DOC til Google Docs osv. Som en ser er amerikanere nokså opptatt av opphavsrett og vil sikre seg om at de ikke gjør noe ulovlig når de lager miniatyrbilder eller lager flere visningsutgaver av filmen du lastet opp :-)

Og er Dropbox bedre? Nei – de har akkurat samme opplegg i sin ToS. De har også noen setninger om at:

You retain full ownership to your stuff. We don’t claim any ownership to any of it.

…og…

You give us the permissions we need to do those things solely to provide the Services.

Dropbox fikk pes for dette for en stund siden og har siden forsøkt å popularisere ToS-en sin med et enklere og mer forklarende språk, men innholdsmessig er det liten forskjell mellom dem når alt kommer til alt (faktisk viser Dropbox i bloggen sin til Googles ToS for Google Docs, for å understreke at alle gjør det :-).

iCloud da? Apples ToS for iCloud er mer innholdsrik i forhold til alle mulige forbehold Apple tar i forhold til tjenesten (du kan ikke bruke iCloud som backup!), men når en kommer til delen om hvem som eier innhold (laaangt nede på siden under «Innhold innsendt eller gjort tilgjengelig av deg på Tjenesten») er det akkurat det samme:

Med unntak av materiale vi lisensierer til deg, påberoper ikke Apple eierskap til det materiale og/eller Innhold du sender inn eller gjør tilgjengelig på Tjenesten. Ved å sende inn eller poste slikt Innhold på områder av Tjenesten som er offentlig tilgjengelig eller tilgjengelig for andre brukere som du har samtykket å dele slikt Innhold med, tildeler du imidlertid Apple en verdensomspennende, royalty-fri, ikke-eksklusiv lisens til å bruke, distribuere, gjenskape, modifisere, tilpasse, publisere, oversette, offentlig utføre og offentlig vise slikt Innhold på Tjenesten utelukkende med det formål slikt Innhold var sendt inn for eller gjort tilgjengelig for, uten å kompensere deg eller være forpliktet ovenfor deg.

Så… er Google mye verre enn alle de andre? Nei – de er alle like, og de sier alle at det er du som er eieren av det du laster opp.

Alt ender opp med om du stoler på dem du overlater dataene dine til…