«Gode nyheter til alle lærere…»

Trollet_som_grunner_på_hvor_gammelt_det_erTwitter kan brukes til så mangt. I en lang twitter-tråd fra 31. juli til 6. august 2016 tok Ingvald Straume for seg hvorfor han tror (og håper) det er over og ut med Itslearning (og Fronter). Straume har også samlet hele tråden i et stort PDF-dokument som (kanskje) er enklere å lese.

Poengene hans er mange og gode, men samtidig er kritikken lengre, mer harselerende og brutal enn jeg ville valgt. Ikke det, og samtidig kanskje derfor, kritikken står på en måte i stil til deler av det den kritiserer. Kritikken hadde kanskje hatt en annen virkning om den var presentert i en mildere stil enn det han viser til at Itslearning gjør, som f.eks. hans tilsvar til Itslearnings tilsvar i Utdanningsnytt. Han om det – og jeg skal ikke stikke under en stol at jeg selv formulerer meg med baktanken om at ting sitter bedre når de er satt på spissen.

Jeg har tidligere i bloggen, i perioden 2011-12, kritisert Fronter og Its learning (og til en viss grad LMSer generelt) for å ikke henge med i timen og ikke ha gode løsninger på det skolen trenger, vel vitende om at jeg ikke ville nå frem – nettopp av de grunnene Straume lister opp. Det er ofte et misforhold mellom den som bestiller programvare til skolen og dem som bruker dem. Gjenklangen fra misfornøyde brukere når ikke opp. Samtidig er ofte disse misfornøyde brukerne de som virkelig kan drive ting videre på skolene og ikke den grå og litt tause massen som bare bruker det de må bruke. Det fører ikke til god digital utvikling i skolen.

En ting Straume ikke skriver særlig om er at de siste året har gratistilbudene til skolene fra Google, Microsoft og Apple tatt helt av gjennom at alle har sluppet ulike varianter av «Classroom». Gratis systemer som tar over det LMSene teknisk gjorde for skolene kombinert med IKT-løsninger som er så fleksible, teknisk overlegne og dermed overgår alt LMSene noensinne har klart å få til. Da kommer unektelig spørsmålet snikende – hva kan Itslearning (og andre LMSer) tilby skolene, som skolene er villige til å betale for? Samtidig med dette skjer det også ting med de skoleadministrative systemene til skolene. De blir også bedre, billigere og har flyttet opp i skyen. Der det tidligere var en mer brukervennlig kobling mellom f.eks. Itslearning og Sats Skole, slik at Itslearning ble i praksis en del av skolens SAS, er nå denne kobling unødvendig. Så igjen – hva kan Itslearning tilby, som skolene vil betale for?

Jeg tror også at flere og flere kommuner oppdager at Itslearning, og dets like, ikke løser de behovene skolene har (ut over SAS). Og hvis noen skulle finne på å spørre meg, så mener jeg at slik IKT-verden ser ut for skolene i dag er slike systemer unødvendig og faktisk i veien for god (digital) skoleutvikling. Skoler bør ha ett hovedsystem og noen nødvendige sidesystem, som ikke overlapper hverandre. I Randaberg er det GAFE, med alt det GAFE er, som er hovedsystemet og så er Visma FLYT Skole sidesystemet – fra lærernes og elevenes perspektiv. Da ville et LMS, i mellom dette, bare kommet i veien og laget rot.

Og så! Innlegget til Straume ble først gjengitt i sin helhet i Camilla Hagevolds glitrende blogg «Skolevegen» – og se hva som skjedde så i «Hva it’s Learning ville når de ringte«! Tenker at Itslearning nå må trø varsomt for ikke å la det gå troll i Straumes ord – personkonflikt eller ei.

«Blir lite tid til spørsmål i dag, tror jeg. Kan Odin svare på spørsmåla på bloggen sin?»

Slides Q&A - AudienceJa, Odin kan svare på spørsmålene til sesjonen på bloggen sin :-).

Dette var et av spørsmålene etter presentasjonen Trondheim og Randaberg hadde på NKUL. Vi hadde åpnet for spørsmål ved hjelp av den nye spørsmål&svar-funksjonen i Google Presentasjon, men vi fikk ikke tid til å svare på alle spørsmålene som kom inn.

Bare så det er sagt – jeg tar utgangspunkt i Randabergskolen, siden det er det jeg kjenner best til. Tut og kjør!

 

Hvordan løser dere eksamensavviklingen? Tilgang til internett? Kontroll av kommunikasjon?
Dette har jeg skrevet om i et tidligere blogginnlegg, så jeg lenker bare dit – «Eksamen og GAFE (og Chromebook)»

Hva med Dysleksiverktøy?
Det finnes noen verktøy på norsk til Chromebook, men så langt synes de fleste som har prøvd dem at de ikke er gode nok. Elever med spesielle behov, f.eks. dyslektikere eller blinde, får Windows-maskiner eller det de måtte trenge. GAFE virker godt på Windows også :-) Det ryktes at LingIT jobber å lage en utvidelse til Chrome, og om det stemmer vil det virke på Chromebook også.

Hvordan er personvern ivaretatt? Hva skjer med elev info/ konto når de er ferdige på grunnskolen?
Personvernet er ivaretatt gjennom databehandleravtalen vi har med Google – og gjennom kommunens RoS-analyser (og rutinene rundt disse). Elevinfo og -konto blir slettet når de er ferdige på grunnskolen. Da slettes alt denne eleven har lagt igjen i GAFE-systemet, og blir borte for alltid (og ja, det står om dette i databehandleravtalen). Elevene får anledning til å hente ut det de har lagt inn i forkant av slettingen.

Bruker dere et LMS i tillegg til GAFE? Jeg tenker på hvordan dere ivaretar systematisering / lagring av vurdering – fins det muligheter for det i GAFE, eller er man avhengig av et LMS?
Det er ingenting i veien for at dere gjør dette i GAFE, men det finnes også LMS-løsninger som integrere GAFE-tjenester. Vi i Randaberg har ingen LMS mellom det skoleadministrative systemet (Visma FLYT Skole) og GAFE. Vi klarer oss uten. Trondheimskolen har kjøpt IST Læring som LMS, men de har enda ikke gått til innkjøp av nytt skoleadministrativt system. Personlig lurer jeg litt på hva de vil med IST Læring om de f.eks. velger Visma FLYT Skole som SAS. Da har de i så tilfelle to systemer som overlapper hverandre og med alle de utfordringene det medfører.

Hva mangler dere i Google miljøet? Verktøy som dere kunne ønske fantes, men som er ikke der?
Det jeg personlig savner er et godt stop-motion-verktøy. Det finnes to ikke-gode apper til Chromebook og du kan jukse litt i WeVideo, men det hadde vært kjekt om det fantes noe virkelig bra som bare gjorde stop-motion. PS! I etterkant av NKUL er nyheten om at alle Android-apper kommer til å virke med Chromebook, og da er det i praksis ingenting vi savner.

Hvordan gikk dere frem for å få Google-konto til alle elevene?
Vi gikk inn på denne lenken, registrerte oss for å få et GAFE-domene og startet :-) Du kan registrere kontoer direkte eller du kan legge opp en synk mellom AD/brukerbase i kommunen opp til GAFE.

Har dere erfaringer med at elevene bruker Google+ eller har dere sperret dette for elevene?
Vi i Randaberg (og mange andre, tror jeg) har sperret dette for elever. Hvis du skal åpne opp for det må elevene være 13+ år. Dette er en absolutt aldersgrense satt av Google.

Har dere erfart at dere «mister» mindre og mindre ettersom flere og flere tjenester fungerer direkte i nettleseren?
Ja, det er stor forskjell mellom det som var tilgjengelig da vi begynte med GAFE i 2011 og i dag. Det er ikke mange tjenester som ikke er tilgjengelig online – og om det skulle være noe spesielt, så har vi også tjenester som rollApp og Ulteo.

Hva med FEIDE?
FEIDE og GAFE kan snakke sammen og gi SSO via FEIDE. Det skal være laget løsninger både av Senter for IKT/FEIDE og Identum. Vi bruker det ikke. Det lager litt mer krøll enn det vi ønsker. Men – vi har systemer for at brukernavn og passord er slikt mellom FEIDE og GAFE.

Hvordan bruker dere chromebook opp mot smartboard? Bruker dere Smartamp?
Vi bruker ikke SmartBoard i Randaberg, så vi er ikke så opptatt av dette. Men det jeg vet er at Smart jobber med det – og at det er delvis funksjonalitet mellom SmartBoard og Chromebook. Og nei, vi bruker ikke SmartAMP. Vi fikk prøve løsningen, men syntes den virket litt nitten-pil-og-bue og det var bedre løsninger tilgjengelig – f.eks. Google Tegning og Realtimeboard for Education (som også er gratis for utdanning).

Hvorfor tror dere at Google tilbyr alt dette så billig (omtrent gratis?), samtidig som selskapet har milliarder av dollar i overskudd? Hva er det de får tilbake som gjør at dette er lønnsomt for dem?
Det er ikke hemmelig. Hvis du spør dem får du først et svar om at Google er et litt annerledes selskap og dette er en del av deres bidrag til å gjøre verden bedre :-) Hvis du da stirrer litt på dem, så kommer setningen om at de selvfølgelig ønsker at elever skal bli trygge GAFE-brukere, fordi de da vil velge GAFW eller GA når de blir voksne – og disse tjeneste tjener de penger på. Apple og Microsoft gjør akkurat det samme med sine gratisprodukter.

PS! GAFE er gratis. Det eneste vi betaler til Google er én engangsavgift (på €23) per Chromebook for å kunne administrere dem via GAFE. Det andre vi betaler er prisen for Chromebooken – og det er til den som har laget maskinen (ikke Google).

Hva med oss som lever av å drifte og drive support, hva skal vi gjøre?
Tja, drive support på GAFE? :-) Dette er en av veiene utviklingen går innen IKT. Store skytjenester er mer effektive å drifte enn lokalt installerte løsninger. Da blir det mindre behov for drift, og support på drift, i lokalmiljøene.

Hva anbefaler dere innen GAFE til de yngste elevene som ikke bruker tastatur? I dag har de stor glede av Ipad med visuelle sammenkoblinger av bilder og begreper.
Meg bekjent (må kanskje spørre på skolene) tror jeg ikke bruken av Chromebook er så stor på 1. trinn, men elevene bruker dem aktivt til skriving (på tastatur) på 3. trinn. Vi kjøper nå inn noen Chromebooker med touch for å teste ut ulike løsninger, som kanskje også passer godt for 1. trinn. Men – vi har heller ingen motforestillinger mot bruk av iPad der det er fornuftig. Samtidig prioriterer vi å drifte i hovedsak én løsning, så vi ønsker ikke å ha to store IKT-systemer på skolen – og da er det Chromebook vi prøver å standardisere på.

Korleis får de registrert fråver og vurderingar?
Vi gjør det i det skoleadministrative systemet vår – Visma FLYT Skole. Der registrerer vi også orden- og adferdsanmerkninger, halvårvurderinger og karakterer. Systemet har også en digital meldebok med støtte for to-veis SMS. Også er det en skytjeneste – og vi er veldig godt fornøyd med det.

Er PP dere viser tilgjengelig etterpå? Hvor?
Du finner den her – «NKUL 2016«.

Om ei kommune/skule vil gå for 1:1 Chromebook – kva er dei største utfordringane ein vil møte på når ein går frå Windows?
Prøver å ta denne kort – Egentlig få i forhold til bruk. Overgangen handler lite om Chromebook, men mer om overgangen til GAFE (fra Office365). I Randabergskolen var GAFE godt innarbeidet og da var overgangen til Chromebook helt uproblematisk, faktisk var det noe de aller fleste satte pris på. I en overgang til GAFE vil det være spørsmål fra lærere om heldagsprøve og eksamen. Flyttingen fra filtjener til skylagring bør gjøres på en planlagt og god måte (se nestneste spørsmål). Det vil også alltid være noen lærere som har noen snedige måter å bruke Office på som ikke lar seg gjøre i GAFE. Etter noen uker med aktiv bruke av GAFE er det få negative stemmer (vil jeg våge å påstå :-).

Føler dere at GAFE støtter ferdigheter som elever trenger senere i arbeidslivet? Læring med teknologi, ikke om teknologi…
I aller høyeste grad – og i større grad enn bruk av iPad og Windows/Office365, fordi GAFE/Chromebook fokuserer og gjør arbeidet med IKT i skole enklere å ta i bruk.

Kan Randaberg si noe om den gode måten for overgang fra alt på filer til skyløsningen?
Ja, på planlagt vis og med god beskjed i forkant til ansatte stenger dere ned filtjeneren for skriving, men beholder at alle kan lese. Samtidig som dette skjer lager dere (ledelse/IKT-ansvarlig) en OK struktur i Google Disk og legger selv over de viktigste dokumentene og malene, slik at de ser ordentlige ut. Så skal alle ansatte lagre alle nye dokumenter i strukturen dere har laget i Google Disk. Lærerne kan hente gamle dokumenter de trenger fra filtjeneren. Etter ett år stenger dere ned filtjeneren helt. Alt dette bør dere har gjort før ansatte får Chromebooker (hvis de skal over til dette), slik at de har tilgang til både filtjeneren og Google Disk på samme maskin i perioden dette foregår.

Hva koster investeringen i infrastruktur? Trådløse aksesspunkt, kapasitet osv?
Vi har kjøpt Cisco Meraki som WiFi-løsning og er veldig godt fornøyd med det. Hvor mange APer du trenger vil variere med lokale forhold, men et vanlig Meraki AP skal klare 50-100 maskiner under å stresse for mye. Husk at hvert AP sprenger Internett-kapasiteten til skolen (i alle fall i noen år til), så om en sender har 10 eller 50 chromebooker koblet på så betyr ikke det så mye. På Harestad skole må vi ha et AP i hvert klasserom pga tykke betongvegger. I 2014 kjøpte vi 40 stk Meraki APer til ungdomstrinnene og da var prisen rundt kr 5 000,- per punkt (Meraki MR34) og kr 1 000,- for en 3-års lisens for skykontrolleren per punkt. MR34 var «over kill» i forhold til hva vi trengte og vi har siden kjøpt billigere APer fra Meraki. I dag har vi rundt 80 Meraki-APer tilsammen på de 3 skolene.

Hadde dere utfordringer med foreldre som ikke hadde nett-tilgang hjemme? og hva gjorde dere da?
Nei, faktisk ikke. I den første Windows-piloten opplevde vi én elev som ikke hadde WiFi hjemme, men de hadde kablet nettverk. Da fikk eleven en USB/Ethernet-overgang og saken var løst.

Hva vet dere om økonomisk side, Randaberg – prisforskjeller på valgmulighetene dere hadde?
Det får bli kortutgaven. Minimumsutgavene var at iPad+tastatur+MDM ville være rett over dobbel pris av den Chromebook-løsningen vi vurderte. I tillegg manglet vi kompetanse til MDM-løsningen. Windows-løsningen krevde programvare/lisenser som doblet utgiftene vi hadde til løsningen og igjen landet oss langt over dobbel pris av Chromebook-løsningen. Og prisen for Chromebook? Nå i 2015 ble prisen per maskin kr 1862 + kr 220 for en admin-lisens per maskin (og vi kjøpte 225 maskiner) – og det var det. Ah.. vi kjøpte omslag til dem også (kr 65). Dette er de eneste økonomiske utgiftene vi har til GAFE og Chromebook. Vi har heller ingen utgifter til konsulenter eller noe slikt – skolene løser resten gjennom sine IKT-ansvarlige.

Kommentarer til denne – «Google Acknowledges Data Mining Student Users Outside Apps for Education«?
Ja, denne er ikke noe problem. Det er helt sant som artikkelen sier – hvis du bruker en elevkonto utenfor de tjenestene som ligger innenfor GAFE-avtalen vil Google sine vanlige avtaler gjelde. Derfor har vi lagt inn i systemet at elevene ikke får lov til å bruke GAFE-kontoen sin i disse tjenestene. Prøver elevene f.eks. å åpne Blogger får de beskjed om at administrator har sperret denne tjenesten for denne brukeren. De kan selvfølgelig logge seg på Blogger med en privat Google-konto, om de har det. Det kan vi ikke hindre.

Men – ikke glem at dette er helt likt for Office365 for Education. Der er det også slik at om elever bruker O365Edu-kontoen sin utenfor O365Edu-avtalen vil Microsoft sine vanlige avtaler gjelde. Bruker elevene f.eks. Bing Maps mens de er innlogget vil alt de gjør bli logget, aggregert og knyttet til denne brukeren – og bli brukt av Microsoft til det de selv ønsker. Jeg regner med at admin i O365Edu kan sperre tilgang til disse tjeneste, på lik linje med GAFE.

Et hverdagsglimt…

Fra en kommune et sted i landet fikk jeg her forleden et kjent glimt av hvordan det er å være IKT-mann i skole. Skolefolk med IKT-kompetanse og gode ideer hadde jobbet frem gode IT-løsninger for skolen, og ble i møte med rektorene som ønsker en LÆRINGSPLATTFORM (ja, med store bokstaver) avskrevet med at det de drev med var «pjatt». Og i stedet for noe de kunne hatt et godt eierforhold til, og som kunne gitt bedre og mer strømlinjeformede løsninger, ender de opp med Fronter. Ikke det at det er noe direkte galt med Fronter (bortsett fra den drepende kritikken om universell utforming), men det finner bedre og mer spenstige løsninger… og da snakker jeg ikke om itslearning ;-).

I møtet med rektorers «De andre har det», som betyr «Vi må også ha det!», er det lite en kan stille opp med. Hva «det» er kan variere en del, men dette er noe som ofte skjer når en snakker om læringsplatformer. Hvorfor «må» vi ha Fronter (eller itslearning)? Jo, fordi «de har det». Om «de» i denne sammenhengen er en annen skole, en annen kommune eller noen andre ett sted i Norge er uviktig. En variant av dette argumentet er at «vi må velge det, fordi alle andre bruker det». En dårlig løsning blir ikke bedre om alle andre bruker den. Og ja, mange kan enda opp med «feil» system, fordi de som velger ofte ikke er de som skal bruke.

Et fri programvare-triks jeg er glad i er rett og slett å installere et annet LMS (f.eks. Moodle) på en tjener i kommunen/skolen og begynne å bruke det. Det er vel nesten det en kan kalle «diruptive» / forstyrrende metode, og du kan bli ansett som litt uhøflig fordi du ikke følger «vanlige» måter å gjøre ting på. Men det er nesten den eneste måten det er mulig å løfte frem fri programvare-prosjekter på. Kommersielle løsninger har ofte aktive selgere som springer villig rundt på skolen for å skryte av hvor sykt godt produkt de har – og alle utfordringene det løser (som ofte ingen har savnet). Fri programvare-prosjekt har ingen slike selgere, rett og slett fordi du stort sett ikke trenger å betale for å ta i bruk fri programvare-løsninger. Selvfølgelig finnes det fri programvare-prosjekt som har selgere og som du må betale for å bruke (f.eks. RedHat og moodle.com er fri programvare du må betale for), men de er på langt nær så interessert i å «selge seg» til markedet som andre rene kommersielle aktører med lukkede løsninger. Men dette er jo også en av fordelene med fri programvare – du kan ta dem i bruk uten å måtte betale noen for det!

Jeg må føye til et nytt punkt i Odins lille katekisme – #6: «Det er alltid noen som er misfornøyd med gjeldende løsning – uansett!». Velger du itsleaning er det noe som er galt og det samme gjelder Fronter, Moodle, Google Apps, Moava, PedIT osv. Ingen løsning løser alt slik alle vil det. Allikevel er noen løsninger er mer fremoverlent i det å skyve bruk av IKT i den retningen ting utvikler seg, mens andre sitter fast i gamle former og løsninger. Og for å si det litt stygt – om en rektor, som ikke har peiling på data, liker en løsning fordi rektoren synes den virker snedig og bra, er det kanskje på sin plass å stille et par spørsmål om hva og hvorfor. Som jeg har skrevet om tidligere er jeg langt i fra sikker på om et LMS er rett vei å gå i utgangspunktet for skolene. Det finnes bedre løsninger der ute på nettet, men det krever litt mer planlegging og tankekraft enn å si at «vi må ha det, fordi de har det». Det skumle skoleledere må gjøre er å stole på erfarne IKT-folk i skolemiljøene og trekke dem med i prosessene når de skal lage en IT-plan for årene som kommer. Ikke fall for selgeres tilsynelatende enkle løsninger – og så får IKT-folkene i skole våge å vise frem det de faktisk tror er de gode løsningene for skolen, enten noen vil se dem eller ikke…

Og til slutt… Artikkelen i engelsk Wikipedia om «Learning Management Systems» er slett ikke verst om at et LMS har lite med læring å gjøre…

Certain learning tasks are well suited for an LMS (centralized functions like learner administration and content management). Learning itself is different – it is not a process to be managed. Learning is by nature multi-faceted and chaotic. Organizations that now lock into enterprise-level systems will be able to do an excellent job of delivering courses. They won’t, however, be positioning themselves well for informal learning, performance support, or knowledge management. The concept is simple: one tool can’t do it all without losing functionality. The more feature-rich an individual tool becomes, the more it loses its usefulness to the average user. Connected specialization, modularization, and decentralization are learning foundations capable of adjusting to varied information climate changes.

Skyen og Loven

Mens Google, Narvik og Datatilsynet prøver å bli enige om hva som er godt nok har jeg tenkt litt på skytjenester, personopplysningsloven og databehandleravtaler – og det er noe som skurrer når personopplysningsloven møter virkeligheten på det store Internettet. I det videre skriver jeg med utgangspunkt i skolen (siden det er den jeg kjenner best), men problemstillingen gjelder for alle norske virksomheter som bruker skytjenester.

Personopplysningsloven §15 stiller krav om at det skal være en avtale mellom skolen og en skytjeneste som behandler personopplysninger – en databehandleravtale. Og bare så alle er enige – en personopplysning er «opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en person» (§2). Det er i denne sammenheng likegyldig hva slags opplysning det er. Sensitive personopplysninger er en spesiell type opplysninger om personen, som vi i denne runden ikke tar opp. Loven gjelder alle former for behandling av disse opplysningene med elektroniske hjelpemidler eller når opplysningene inngår i et personregister (altså en samling av personopplysninger). Det er skolen som må lage avtalen med skytjenesten. Selvfølgelig kan skytjenesten ha klart et forslag, men det er ansvarlige som skal opprette en avtale med behandler.

Det første jeg måtte avklare for meg selv var hvilke skytjenester som krever en avtale, og nå tenker jeg bare på at en må ha en avtale – ikke hva som skal stilles som krav i avtalen (som er sentral del av diskusjonen rundt Google Apps og Narvik). Hvilke skytjenester har opplysninger som kan «knyttes til en person»? Det er de fleste, fordi de har en eller annen form for autentisering. Da lagres automatisk en del opplysninger direkte knyttet til en person (og husk at vi nå snakker om hvilke som helst opplysninger) og da må en ha lage en avtale. Alle FEIDE-tjenester ramler inn her.

Jeg vil også ta utgangspunkt i at en bare må inngå en slik avtale når skolen bruker en skytjeneste systemisk – at elever og lærere ikke kan la være å bruke den, fordi det ligger i skolens planer at alle skal bruke tjenesten. En trenger ikke gjøre det om det er frivillig – da kan de som ikke vil bruke den bare la være.

Da sitter jeg igjen med en interessant liste med avtalepliktige skytjenester (som ikke er uttømmende):

  • Fronter
  • Cyberbook
  • NRK Skole (om du bruker FEIDE)
  • Gyldendals Smartbok
  • Kindle
  • Mobilskole
  • itslearning
  • Google Apps
  • Microsoft Live@EDU
  • iTunes/iCloud/iTunesU
  • Android Market
  • MinSkole
  • NDLA
  • Apper på mobil/nettbrett som krever identifisering (f.eks. en del kommende norske digitale lærebøker)

Du kan faktisk også kreve det av Wikipedia om elevene har som arbeidsoppgave på skolen å skrive i der, fordi da kreves det som regel en pålogging/identifisering av bruker.

Noe sier meg at skoler ikke lager slike avtaler og ingenting er som et praktisk eksempel. Jeg ville se om skoler inngår avtale med LMSene de bruker. Via via via fant jeg ut at bare en kommune har inngått en databehandleravtale med Fronter – og det er Oslo. Ingen andre. Det betyr i praksis at alle andre skoler/kommuner som bruker Fronter ikke følger det viktigste punktet i personopplysningsloven – og bruken av systemet er dermed ikke lovlig. Jeg har ikke funnet ut hvordan det står til med itslearning, men ansvarlige itslearning-administratorer der ute som kan bekrefte eller avkrefte om de har en slik avtale må bare ta kontakt. Jeg skjønner at dette er litt pirkete og at de fleste enkelt kan lage en databehandleravtale med Fronter, men det er ingen som har gjort det – eller tenker at de burde det. Tydeligvis.

Så kom jeg på enda en ting, som Google er veldig flinke til å informere deg om – hva skjer om du kobler en tredjepartstjeneste / underleverandør til skytjenesten? Jeg tar et eksempel fra Google Apps, men dette gjelder mange andre skytjenester og det mest nærliggende er kanskje Ephorus i Fronter og itslearning. I Google Apps kan du lett koble deg opp til andre tjenester som f.eks. Aviary Design Tools, som er en pakke med online-verktøy for redigere lyd og bilde. Du får promte beskjed fra Google om hvilken informasjon Aviary vil ha tilgang i Google Apps-basen:

User Provisioning (Read only)
This app will give your users access to Aviary and provide help to them get started.

Docs (Read/Write)
This app saves your creations to your Docs account for easy access and sharing.

Og vips – så ble Aviary en ny databehandler for skolen i og med at de kan lese brukerinformasjon (og bruker den for å holde orden på hvem som lager hva) og at de har sin helt egen «Security Policy» enn Google nødvendigvis har. I følge loven må skolen da også inngå en databehandleravtale med Aviary, fordi Google allerede uttrykkelig har sagt at de ikke tar ansvar for hva Aviary bruker informasjonen de henter ut av Google Apps til. Dette kommer også frem i Datatilsynets veileder for databehandleravtaler (s. 13).

Du møter kravet om databehandleravtale igjen og igjen og igjen og igjen – og det før du skal prøve å leve opp til Datatilsynets forventninger til hva du konkret skal kreve/forvente i disse avtalene. Blar du igjennom Datatilsynets krav til Narvik kommune ifm bruk av Google Apps og kikker på listen over skytjenester tidligere i innlegget, skjønner du raskt at den enkelte skole eller kommune kan få store problemer med å bruke tjenestene.

Jeg er ikke motstander av at Datatilsynet passer på at vi ikke skal finne oss i avtaler vi kommer til å angre på, men det er noe som skurrer kraftig når personopplysningsloven møter «Skyen» på denne måten. Det er noe med at «Skyen» bare ikke virker slik personopplysningsloven forutsetter at verden skal virke.

The Cambridge Handbook of the Learning Sciences (og Moodles valg)

En av de virkelige gledene ved permisjonen har vært å «oppdage» boken The Cambridge Handbook of the Learning Sciences fra 2006. Jeg jobber meg fremdeles igjennom Kindle-utgaven (det er en bok med mange sider). Det jeg har lest så langt har vært en kjekk gjennoppdagelsesreise av noe som begynte å ta form da jeg en gang for lenge siden gjorde meg ferdig med ped-en min på faglærerstudiet i musikk med sang som hovedinstrument (jada – jeg er utdannet sanger!). Om jeg ikke husker helt feil var Vygotsky den store helten i deler av pensumet den gang (i begynnelsen av 1990) – og jeg likte det jeg leste. Jeg liker enda bedre det jeg finner i boken om læringsvitenskapene. Jeg kjenner meg og min erfaring som lærer igjen i beskrivelsen av hvordan man lærer best og mest effektivt. Boken tar for seg mange ulike sider av læringsvitenskapene og de ulike kapitlene har ulike målgrupper, men det er mulig å finne gode tema å jobbe videre med i de fleste kapitlene. Jeg vil anbefale boken på det varmeste. Den har gitt nytt liv til ulmende pedagogiske ideer som har ligget godt gjemt under alt det som opptar en vanlig undervisningsinspektør – som det å finne vikarer, fag- og timefordeling, budsjett, elever som ikke helt innretter seg i skolesamfunnet osv. Jeg håper at denne boken representerer ped-faget i lærerutdanningen… den burde det.

Hva har så Moodle med dette å gjøre? Kort fortalt er konstruksjonisme (ikke konstruktivisme – det er en nyanseforskjell) læringsidealet i læringsvitenskapen, og er dette Moodle har valgt som sin pedagogiske ide. itslearning og Fronter har ingen slik uttalt ide (og det er ikke noe som tyder på at den er uuttalt heller ;-). Moodle konkluderer beskrivelsen av grunnlaget sitt slik:

Consideration of these issues can help to focus on the experiences that would be best for learning from the learner’s point of view, rather than just publishing and assessing the information you think they need to know. It can also help you realise how each participant in a course can be a teacher as well as a learner. Your job as a ‘teacher’ can change from being ‘the source of knowledge’ to being an influencer and role model of class culture, connecting with students in a personal way that addresses their own learning needs, and moderating discussions and activities in a way that collectively leads students towards the learning goals of the class.

Moodle doesn’t FORCE this style of behaviour, but this is what the designers believe that it is best at supporting. In future, as the technical infrastructure of Moodle stabilises, further improvements in pedagogical support will be a major direction for Moodle development.

Dette er som hentet ut fra boken om læringsvitenskapene og det er denne filosofien hele Moodle er bygget opp rundt! Nå skal jeg ikke påstå at itslearning og Fronter ikke muliggjør dette, men jeg mener at det er en forskjell når Moodle vil at du skal tenke i retning av konstruksjonisme og ikke instruksjonisme (eller standardmodellen – som dagens skolemodell kalles). Det er i denne sammenhengen at Moodle også mener at det har en rolle å spille i forhold til alle andre gode web-verktøy på den store verdensveven. De har en pakke verktøy pakket inn i en infrastruktur som bygger på disse idealene. Men… jeg mener fremdeles at Moodle har et for gammel brukergrensesnitt til å utnytte denne grunnstrukturen til fulle – og det er mulig å bygge sandslott sammen uten å bruke et LMS :-)

Plagiatkontroll og andre LMS-ting

Det ser ut til å være en sammenheng her… På (nesten) alle ungdomstrinn jeg har vært innom har linken mellom å ville ta i bruk LMS til innlevering vært knyttet til plagiatkontrollen. Selv om skoler har andre mål for innføring av et LMS enn plagiatkontrollen, er det dette som er stikkordet for de fleste lærerne. Det er få som argumenterer for arbeidsflyt i vurderingsarbeidet, muligheten for en digital portefølje osv. Og med tanke på det jeg har blogget om tidligere er det deprimerende om så blir tilfelle. Lærere vil ha LMS fordi de vil ha et verktøy som i praksis ikke virker – og så går de glipp av poenget med et LMS. Det skal være med å effektivisere hverdagen til lærere og elever gjennom å være et godt digitalt verktøy for læring gjennom eget arbeid, samarbeid og tilbakemeldinger – og å strømlinjeforme vurderinger og dokumentasjon.

Og når jeg først er igang med ting jeg ikke er komfortabel med i et LMS, så tar jeg alt det andre jeg også har tenkt på også. Det første jeg tenker på er en utfordring med alle LMS-systemene jeg har sett – de har teknisk gamle løsninger for brukergrensesnittet. I en hverdag hvor Google, Facebook og en rekke andre aktører har laget fantastiske websider som oppfører seg som fullverdige programmer blir Fronter, itslearning og Moodle gammeldagse og trege i forhold. Det finnes et par apps til iPhone/iPad for Moodle som delvis moderniserer grensesnittet, men det når fremdeles ikke opp til Google, Facebook og Twitter (og deres apps!). Dette er ting lærere som ikke snakker det «digitale språket» ikke legger særlig merke til, men elevene (NMLene) er vare for dette. LMSer blir bare et teit skolesystem som egentlig ikke har noe med deres digitale hverdag å gjøre.

Det andre er knyttet til hvordan en skal bruke LMSet systemisk. Hvis nå en skole/kommune har et system for å gi elever (og foreldre) tilgang til karakterer/tilbakemeldinger og fravær/anmerkninger som er uavhengig av LMS-systemet, f.eks. SkoleArena eller noe slikt, så forsvinner verdien av LMSets samlende karakter-/vurderingssystem (se Odins bud #4). Er målet at LMS-systemet skal være en digital portefølje finnes det betraktelig bedre løsninger enn Fronter, itslearning og Moodle, f.eks. Google Docs (også gjennom utdanningsprogrammet i Google Apps), WordPress (faktisk!), Alfresco, Mahara osv. Disse er også mye mer moderne i brukergrensesnittet enn LMSene. Hvis vi først begynner å rokke med disse tingene er vi tilbake til poenget med at det alltid finnes bedre selvstendige verktøy enn de som er lagt inn under systemet i et hvilket som helst LMS.

Det siste er at det er gjort et poeng ut av at innføringen av et LMS kan hjelpe en skole i gang med «digitaliseingsprosessen» av lærere og elever. Det finnes god dokumentasjon på at dette er tilfelle. Det triste er at mange skoler blir låst («vendor lock-in») til en løsning – uansett om de er fornøyd med løsningen på sikt eller ikke. Der andre løsninger er laget for å dele informasjonen med omverden er de fleste LMSer lukkede systemer som ikke liker å dele den informasjonen som finnes der – og det er derfor vanskelig å bytte system. Forresten, Facebook liker ikke å dele sin informasjon med andre heller.

Det finnes en god del ulemper med en del av de eksterne tjenestene til Google og Facebook o.l. også – f.eks. at at tjeneste plutselig legges ned eller endres på en slik måte at skolen ikke kan bruke dem lengre. Men samtidig er det disse systemene elevene er vant til å bruke – og det er den kvaliteten de representerer skolen må klare å speile i sin bruk av teknologi.

Velkommen til Internett, som er så mye mer enn et LMS…

World of Web 2.0

Avansert og banalt enkelt

Jeg har skrevet litt om at de ulike LMSene har verktøy/aktiviter som varierer fra å være enkle til avanserte. Derfor vil jeg bruke litt plass på å vise hva dette betyr i praksis. Forum-verktøyet (eller diskusjon, som det heter i itslearning) er et godt eksempel på forskjellen mellom en aktivitet med få muligheter og mange muligheter – alt etter hvilket LMS du bruker.

I itslearning har du ett valg: et forum der alle deltakere kan starte nye diskusjonstråder og alle kan svare på innlegg og kommentarer i forumet. Du kan bestemme om anonyme innlegg skal være lov og om forumet skal være åpen i et visst tidsrom. Og det var det. Kjør debatt!

I Fronter har du flere valg til å begynne med. Du kan starte…

  • en «diskusjon» som er en tradisjonelt forum der svarene er gruppert under det emnet der de er publisert.
  • en «samtale» der alle innlegg blir listet under hverandre i kronologisk rekkefølge.
  • et «standpunkt», som er likt «samtale», men deltakerne må velge et standpunkt fra en forhåndsdefinert liste før de får skrive innlegg.
  • «spørsmål og svar» der alle deltakere kan komme med innlegg (spørsmål), men bare en valgt person eller en gruppe har til å svare på spørsmål.
  • en «idémyldring» der alle innleggene bli plassert som notater på en side, ved siden av hverandre.

Du kan også styre når forumet skal være åpent og gi en vurdering av diskusjonen i forumet. Vurderingen er ikke noe annet enn en vurdering av selve forumet (1-5 stjerner), så den knytter seg ikke til karakterbok eller portefølje. Du får i beste fall en tilbakemelding om brukerne synes forumet er bra eller ikke.

I Moodle har du også flere valg når du skal opprette et forum. Du kan starte…

  • et «vanlig forum» som er det tradisjonelle forumet.
  • «en enkel diskusjon» der det kun er ett diskusjonstema.
  • «hver bruker starter en diskusjon» som likner på et vanlig forum, men det tvinger hver deltaker på kurset til å skrive noe i forumet, f.eks. om deres tanker rundt ukens emne og der andre skal kunne gi respons på dette.
  • «spørsmål og svar» der en krever at brukeren poster sitt svar før de får se hva andre har svart på samme spørsmålet. Når en har bidratt, åpnes forumet for visning av andres innlegg og en kan poste innlegg på andre bidrad på vanlig måte. Denne formen oppmuntrer til utforming av originale og uavhengige bidrag fra hver enkelt.
  • et «standardforum vist i bloggliknende format» som er som et vanlig forum, men innledningsbidraget presenteres som et «blogginnlegg» der du kan gå inn i bidraget for å se «kommentarer».

Så kommer en rekke valgmuligheter som ikke finnes i itslearning eller Fronter. Du kan bestemme hvordan deltakerne skal abonnere på forumet – dvs. at de får epost når det blir skrevet nye bidrad. Abonnementet kan være valgfritt, tvunget, slått på i utgangspunktet eller at det ikke skal være mulig å abonnere. Du kan også skru av eller på sporing i forumet slik at brukeren lett kan se hva som er nye bidrag siden en sist var inne. Det er også mulig å begrense brukere fra å poste flere enn et visst antall bidrag i løpet av en gitt periode.

I Moodle kan bidrag til forum vurderes. Det er ulike vurderingsrutiner alt etter type forum, men i hovedsak kan ulike personer/roller (f.eks. lærer eller en gruppe elever) få rollen som vurderer av de enkelte bidrag. Dette blir overført til karakterboken til den enkelte bruker etter en valgt måte: ingen, gjennomsnitts, antall, maksimums, minimums eller sum av vurderinger. Karakterskalaen i Moodle er fleksibel, dvs. at du kan lage dine egne karakterskalaer som systemet allikevel kan bruke til å regne med (selv om du laget tekstvurderinger). Det er mulig å begrense vurderingsmuligheten til bidrag skrevet i en gitt tidsperiode.

Til slutt kan du i Moodle avgrense tilgangen til forumet for ulike grupper du har definert i kurset. Enten kan alle delta i samme forum, hver gruppe kan bare se sin egen gruppe (de andre er usynlige) eller hver gruppe arbeider som egen gruppe, men kan også se de andre gruppenes bidrag.

Som du kan se er itslearning banalt enkelt. Fronter og Moodle har en del ekstra muligheter med litt ulik tilnærming, men med fokus på ulike læringssituasjoner på en digital arena. Moodle er det LMSet som trekker dette lengst både i forhold til muligheter for ulike typer diskusjoner og at systemet knytter forumet direkte opp til karakterboken til den enkelte bruker – om en ønsker det.

Her har du noen skjermbilder fra forum-oppsettet til hvert av LMSene.

Det andre eksempelet jeg vil bruke er noe så enkelt som fil-opplasting.

itslearning spør etter tittel og en beskrivelse. Du kan laste opp en enkelt fil eller flere filer ved hjelp av et java-program. Du kan også «laste ned» en mal, f.eks. et word-dokument, til filen du laster opp. Til slutt kan du si om filen(e) skal være aktiv eller ikke – eller aktiv innenfor et gitt tidsrom.

Fronter spør etter tittel og en beskrivelse. Du kan laste opp en enkelt fil eller flere filer ved hjelp av et java-program. Du kan velge om filen skal åpnes i et nytt nettleservindu eller ikke – og om et evt. bilde skal skaleres til en forhåndsdefinert størrelse.

Moodle vil også ha navn og en beskrivelse. Du kan laste opp en fil om gangen, men du kan hente inn andre filer som allerede er tilgjengelig i kurset eller som du har liggende på ditt område i Moodle. Du kan også lage mapper som du kan legge filer inn i – og du kan gjør en del filbehandling i vinduet du styrer opplastingen i. Men… du må bestemme deg for hvilken fil som skal være hovedfilen, den filen som faktisk skal vises i Moodle. Hvis du ønsker å legge ut mange filer på en gang i Moodle legger du ut en «mappe», ikke «en fil». Du kan så bestemme om filene skal vises automatisk (maskinen velger beste visningsform ut fra type dokument/fil), om den bare kan lastes ned (ikke vises), om den skal inkluderes på siden, åpnes eller om den skal åpnes i et eget vindu. Det er mulig å laste ned et modul for å kunne laste opp flere filer på en gang ved hjelp av et flash-program, men det er ikke installert i utgangspunktet (så da finnes det ikke ;-)).

De tre LMSene tenker litt ulik, men gjør stort sett det samme på forskjellige måter. Akkurat med fil-opplasting er Fronter banalt enkelt, itslearning veldig enkelt og Moodle nesten klusser det til med å gi deg for mange muligheter.

Bare for å ha sagt det – om noen ønsker en test-konto på en Moodle v2.0-installasjon på «IKT og skole», så er det bare å ta kontakt. Du skal få en «leder»-bruker som gir deg gode rettigheter til å gjøre nesten hva du vil på nettstedet.

Hvem bestiller og hvem bruker? (En klassisk problemstilling)

Jeg vil innlede dette innlegget med et utdrag fra artikkelen «Åpenhet lønner seg» fra prosjektet «Delte meninger». På Delte meninger finner du en rekke spennende og gode artikler om IKT i dagens samfunn. Heidi Grande Røys tok initiativet til en (digital) debattbok fordi hun ønsket en bred og åpen debatt om viktige sider ved IKT-politikken. Det viktigste for ved prosjektet var å stimulere til en større refleksjon omkring de mulighetene framveksten av delekulturen på nettet gir med tanke på deltaking, åpenhet og politikken si rolle.

Jeg tar utgangspunkt i Friprogsenterets direktør Heidi Arnesen Austlid sin del om IKT-anskaffelser i det offentlige. Artikkelen er også en støtte for bruk av fri programvare i skolen, men den skal jeg la ligge akkurat nå… :-)

Det er ofte tradisjonelle valg som styrer IT-investeringer, og alle er strengt tatt mest opptatt av at løsningene skal fungere – smertefritt. For ingen ting er mer frustrerende enn når du ikke kommer deg på nett, når e-postsystemet kræsjer eller du ikke finner igjen dokumentet du trodde du hadde lagret. Enda verre er det hvis de digitale tjenesteapparatene fører til feilmedisinering i hjemmesykepleien, eller hvis ungen i fjerde klasse ikke får oppfølging av pp-tjenesten. Da er det kritisk, og feil i systemer kan offentlig sektor ikke risikere. Derfor stoler vi på at IT-avdelingen har kontroll på løsningene vi er avhengige av. Likevel er det et paradoks at IT-tjenester, som er bærende i fornying av offentlig sektor, sjelden er oppe til diskusjon i kommunestyret eller fagavdelingen.

I Norge er det ingen som i dag har totaloversikt over IT-kostnader i offentlig sektor, men vi vet at beløpene er store. IT-kostnader er også ofte skjulte kostnader, og de er derfor ikke synlige parametre i budsjettsammenheng. Derfor er det heller ikke alltid like enkelt å diskutere de ulike investeringene som gjøres for en kommunepolitiker eller barnehagesjef. På tross av at vi lever i et velfungerende samfunn, står altfor mange kommunepolitikere overfor det krevende spørsmålet om hvilke velferdstjenester som skal kuttes for at budsjettene skal gå opp. Så langt har IT-budsjettene tilhørt listen med utgifter man ikke får gjort så mye med. IT-investeringer handler i liten grad om teknologi, men i stor grad om fornying av offentlig sektor, og må således være en sak for alle ledere. Med tydeligere styring kan offentlig sektor frigjøre millioner til økt velferd for innbyggerne.

Det er flere politikere som den siste tiden har brakt IT-investeringer inn på sakslista til kommunestyret. Og tallene som avdekkes for blant annet lisenskostnader er ekstremt høye. Det er ikke uvanlig at en gjennomsnittlig norsk kommune bruker om lag to millioner kroner over en tre års periode i lisenskostnader for vanlig kontorarbeid og den programvaren som kreves til dette. Ved å skifte ut store deler av dette med programvare som ikke medfører tilsvarende lisenskostnader, men likevel fyller samme behov, vil kostnadene bli på i underkant av 200 000 kroner. Det høres helt uvirkelig ut, men er tilfelle. Øvre Eiker kommune har nylig fattet et prinsippvedtak i kommunestyret om at det i 2009 skal legges frem en strategi for hvordan de kan velge mer lønnsomme IT-løsninger, gjerne fri programvare. Bakgrunnen for dette er at de etter en kartlegging avdekket at de årlige lisenskostnadene var på over to millioner kroner. Om bevisstheten rundt IT-kostnader skjerpes, vil ressurser kunne frigjøres til nye lærerstillinger, sykehjemsplasser, bibliotektjenester eller andre velferdstjenester.

IKT-løsninger i skolen er ofte laget, bestilt og betalt av en sentral kommune-enhet. På samme måte er LMS ofte bestilt og betalt av skolelederne som har hør av noen andre at LMS(et) er bra. Altså – den som bestiller et system er ofte ikke den som i hovedsak skal bruke systemet. De har ikke nærhet til miljøet som skal ta det i bruk. Jeg tror mange lærere (og skoleledere) føler at en del av de IKT-verktøyene de blir presentert for ikke er så effektive som de kunne ønske – og at de ikke blir hørt eller tatt på alvor når de prøver å nå frem med hva de faktisk ser at de trenger. Jeg mener ikke at innføringen av IKT/LMS i skolen skal være en demokratisk prosess der lærerne skal stå for flertallet i gruppen, men jeg mener at skolen, gjennom opplyste skoleledere, må få være med i prosessen og sette premissene for det som skal bli systemet. Det er jo nettopp dette som er ideen bak utviklingspermisjonen min. Skolen trenger informerte skoleledere innen IKT. (Ikke det at jeg ikke kunne noe fra før, men jeg tror jeg har lært noe mer og kan mene noe bra om hvordan IKT og skole bør og kan virke sammen.)

Etter at en skole har fått et system (enten IKT eller LMS) og lært lærerne opp, er det vanskelig å skifte system. Selv om det nye systemet skulle være bedre. Det er få som vet at det finnes andre løsninger. Siden et LMS-system koster penger tar skoleledelsen / skolekontoret det alvorlig og gir folk ansvar og organiserer nødvendig opplæring. Det er sjelden at det i forkant ligger en gjennomtenkt vurdering av ulike alternativer til LMS-systemer i skolen når en kommune / skole velger et slik system. Noen har kanskje vært på et kurs, blitt imponert og fortalt om dette fantastiske systemet de har prøvd / sett / oppdaget (eller hvor de rett og slett har lært at det er mulig å laste opp filer slik at andre kan laste dem ned!).

En setning (i ulike varianter) som ofte dukker opp i diskusjoner om LMS-systemer er…

I wonder how many of those 600 [pupils] had ever been introduced to free alternatives like moodle or just a shared doc area and a website with access to said shared area an my docs with ability to log into your email?

…og jeg tror den har mye for seg. Innføringen av et LMS-system er / var i mange skoler egentlig innføringen av IKT. Og siden det er første gangen mange lærere møter et IKT-system ender de opp med å like det, men de er ikke klar over at det finnes andre, og ofte bedre, alternativer og løsninger. De tenker heller ikke over hva de bruker LMSet til.

Hva om skolen tilbø elever og ansatte et fullverdig hjemmekontor (ekstern pålogging) i stedet for et LMS? Da trenger du ikke tenke på hvilke filer du lastet opp til LMS-systemet eller om det er filen du har liggende hjemme, på jobben eller på LMSet som er den siste utgaven av dokumentet. På hvor mange skoler hadde da LMSet i stor grad blitt overflødig? På Harestad skole (og Grødem skole) har vi en slik løsning. Da kan lærere og elever sitte i ro og mak hjemme, koble seg opp til skolen, få opp skolens skrivebord på maskinen hjemme (som om de satt foran en maskin skolen) og ha tilgang til systemet som om de var på skolen. Jeg har faktisk redigert film via hjemmekontoret på skolen – og det funket! Hvor mye hadde en slik hjemmekontor-løsning løst av ting et LMS løser for mange skoler? Hvor mange bruker verktøyene i et LMS som bare finnes i et LMS, som f.eks. innlevering og karaktersetting?

Og hvor mange sliter med parallelle, men ikke innbyrdes kommuniserende, tjenester, f.eks. epost i kommunen og meldingstjenesten i LMSet? Det er mange skoler hvor lærerne har epost knyttet til kommunen. De har også en meldingstjeneste i LMS-systemet (f.eks. itslearning) som ikke er koblet opp til epost-systemet i kommunen. Elevene har ikke epost knyttet til skolen, men kan bruke meldingssystemet i LMSet. Det betyr at lærerne i praksis må sjekke to epost-liknende tjenester. Det samme kan skje om en har to kalendersystemer – ett i kommunen og ett i itslearning. Listen kan bli en del lengre. Har man tenkt igjennom hvilke tjenester som skal være tilgjengelig under hvilke systemer?

Jeg vil forøvrig slå et lite slag for Moodle her. I Moodle kan du lett skru av all funksjonalitet du ikke ønsker skal være tilgjengelig. Så hvis du ønsker å bruke Moodle som en ren innleveringsportal (med karakterer) så kan du gjøre lett det – uten at brukerne blir forstyrret av at det er en masse andre verktøy tilgjengelig som de ikke bruker. I Moodle er forøvrig din vanlige epost koblet direkte inn i systemet. Du kan faktisk ikke ha en Moodle-bruker uten å ha en epostadresse. Dette sikrer at både lærere og elever bruker epostsystemet de har tilgjengelig – så får noen passe på at de bare har ett epostsystem å forholde seg til :-)

Så… til dere som ikke har bestemt dere for IKT-system eller et LMS-system: Meld dere inn i debatten på skolen og i kommunen, og om det ikke er en debatt – lag en! Prøv de ulike løsningene og tenk igjennom hva dere ønsker å bruke det til, fordi det er bruken det handler om. Hva ganger læring og hvorfor?

Hva gjør et LMS og hvorfor?

Hvorfor samle en masse verktøy i en pakke? Er det for å gjøre IKT lettere tilgjengelig for lærere og elever? Systematisere vurderingsarbeidet til læreren inn i en helhetlig digital portal? Bygge opp muligheter for samarbeid innenfor en helthetlig digital portal?

Hvis du går inn på de respektive LMS-ers hjemmesider ser det ut til at de har ulike innfallsvinkler til hvorfor de har laget LMS-et slik de har gjort. Moodle har en tydelig uttalt pedagogisk grunntanke som gjør at de legger vekt på vurdering / tilbakemelding og samarbeid mellom elev↔elev og lærer↔elev. De sier også at om en forstår grunntanken til Moodle er det lett å skjønne hvorfor enkelte valg er gjort i forhold til noen av verktøyene. itslearning har mottoet «itslearning makes life easier», og ordet «easy» ser ut til å være en gjenganger. Det har de også helt rett i. itslearning er lett å bruke, men som jeg vil trekke frem under går det foreløpig ut over funksjonalitet (i forhold til de to andre). Fronter vil fremstå som en helhetlig pakke som dreier seg 100% om undervisning – og de er seriøse (og de er sertifisert av BECTA, i 2007 var det vel, til bruk i den engelske skolen).

Jeg har laget en raskt tabell hvor jeg har sett på hvilke aktiviteter de tre LMSene tilbyr og om valgmulighetene til hver aktivitet er få (-), middels (0) eller mange (+). Jeg har også sagt kort om systemet knytter aktiviteten opp til vurdering (karakterbok/portefølje) og om aktiviteten gir mulighet for samarbeid mellom elev↔elev eller lærer↔elev.

itslearning Fronter Moodle
Aktiviteter Valg Vurd Sam Valg Vurd Sam Valg Vurd Sam
Lage nettsider + + +
Diskusjon / Forum Nei Ja + Ja Ja + Ja Ja
Forklaringssekvens / Læringssti / Leksjon Nei Nei 0 Nja Nei + Ja Nei
Konferanse / Tavle / Prat 1) 0 Nei Nei Nei Ja 0 Nei Gruppe
Oppgave / Innlevering 0 Ja Gruppe 0 Ja Nei + Ja Gruppe
Prosessorientert dokument / FronterDokument / Wiki 2) 0 Nei Ja 0 Nei Ja + Nei Ja + gruppe
Test / Prøve + Ja Nei + Ja Nei + Ja Gruppe
Undersøkelse / Avstemning / Gallup 3) 0 Nei Nei Nei Nei 0 Nei Gruppe
Database + Ja Ja
Ordbok + Ja Ja
Workshop 0 Ja Ja

1) itslearning har innebygget videokonferanse. Fronter manglet et Java-program for å få chat til å virke, men det har også en tavle-funksjon som virket. Moodle har i utgangspunktet bare tekst-chat, men det er lett tilgjengelig moduler for videokonferanse.
2) Moodle har innebygget en ordentlig wiki.
3) Moodle har i tillegg til en enkel gallup-funksjon noen standardiserte spørreskjema knyttet til læringsaktiviteter.

Ut av tabellen ser en raskt at Moodle holder på med noe annet enn itslearning og Fronter. Etter å ha gått igjennom alle aktivitetene vil jeg si at inntrykket mitt fra første innlegg om LMSene ser ut til å vare ved:

  • itslearning er til tider banalt enkelt å bruke, fordi du ikke har særlig mange valgmuligheter innenfor hver aktivitet. Det begrenser selvfølgelig mulighetene for hva du kan gjøre og hvor strømlinjeformet systemet er i forhold til samarbeid og vurdering. itslearning ser forøvrig ikke så verst ut. Det er ryddig og oversiktlig.
  • Moodle har en struktur som likner på itslearning og er nokså ryddig og oversiktlig, men ikke i samme grad som itslearning. Til gjengjeld er mulighetene så mye større i Moodle. Du kan gjøre så mye mer i hver aktivitet og bestemmer mer hvordan du vil ting skal fungere og se ut. Om du ikke gjør noe med standardoppsettet kan Moodle virke litt gammeldags og lite moderne i «looken».
  • Fronter ser nokså pent ut og har mange gode verktøy (vel og merke ikke på linje med Moodle), men Fronter er uoversiktlig og ulogisk i forhold til de to andre. I Moodle og itslearning finner du lett «Ressurser» og «Aktiviteter» samlet på ett sted og de legges oversiktlig inn i kurset / faget / prosjektet. I Fronter er disse to blandet sammen slik at noe finner du i «verktøylisten» for «Rommet», mens andre ting finner du at du kan legge inn i «Mapper» og andre aktiviteter er mapper. Og dette styrer du på toppen av alt flere forskjellige steder i Fronter.

For å oppsummere de innledende spørsmål ser det i mine øyne ut til at alle tre LMSene ønsker gjøre alle disse tre tingene, men de når dem i ulik grad. itslearning er det enkle og dermed lett tilgjengelige systemet for lærere og elever, men det er begrensinger i hvilken grad systemet hjelper lærere og elever med vurdering og samarbeid. Det er et system bygget på den gamle skolemodellen om «en til mange». Fronter prøver å smelte systemet sammen med resten av skolen ved å bruke en skolemetafor i utformingen av LMSet, men er i mine øyne å være såpass ustrukturert at det kompliserer systemet mer enn nødvendig. Fronter er også preget av modellen «en til mange». Moodle går en vanskelig balansegang mellom enkelhet (i funksjonalitet) og kompleksitet og lykkes kanskje ikke alltid, men det utvilsomt det beste verktøyet når det er snakk om å samle vurdering og samarbeidsverktøy i en digital portal.

Om de tre LMSene

Det som kommer nå er et «første møte» med de tre systemene. Jeg har i ulik grad bruk alle tre systemene før, men jeg har nå tilgang til den siste utgaven av alle tre og bruker dem omhverandre for å se hvilke tjenester de har og hvordan det oppleves å bruke dem. Jeg kommer til å prøve ut de ulike tjenestne i mer detalj seinere – og jeg kommer til å vurdere hvordan jeg opplever samlingen av tjenester kontra det å ha tjenestene tilgjengelige via ulike andre program.

Men her er i alle fall en kort oppsummering så langt…

itslearning Fronter Moodle
Opprinnelse Opprettet i 1999 i Bergen. Opprettet i 1998 i Oslo. Kjøpt opp av Pearson-gruppen i 2009. Første utgave i 2002 etter arbeid startet av Martin Dougiamas i Australia.
Utbredelse 2 millioner brukere. Godt representert i Norge (og Rogaland) 6 millioner brukere i over 30 land. Godt representert i Norge. 41 millioner brukere i 211 land. Ikke særlig utbredt i Norge.
Selvskryt De vokser. Lett å bruke. Sertifisert av Becta. Fleksibel løsning for neste generasjons utdanning. Fri programvare. Svært utbredt og stor tilgang til matriell. Laget rundt en bevisst pedagogisk ide.
Pris i grunnskole (2010) Grunnlisens kr. 9863,- (inkl. 1GB lagring)
1GB i året kr. 5310,-
Grunnlisens kr. 5750,- (inkl. 1GB lagring)
1GB ekstra i året kr. ?,- (kan noen hjelpe?)
Fri programvare.

Mye er så likt mellom disse tre at det i stor grad handler om hvordan de fungerer i praksis, f.eks. hvordan du legger inn et spørsmål til en digital prøve. Da er vi tilbake til smak og behag – og det den enkelte bruker er vant til å gjøre. Altså, de liker best det de lærte først :-)

Skal jeg våge meg på en slags foreløpig overordnet vurdering av de tre systemene kan jeg si:

  • Fronter og Moodle har flest verktøy og flest alternativer for hvert verktøy.
  • Fronter er mer uoversiktelig enn Moodle.
  • itslearning og Moodle har stort sett samme struktur og er rimelig oversiktelige.
  • itslearning er enklere å bruke enn Moodle, men har mindre funksjonalitet knyttet til det enkelte verktøy.

For å si det på en annen måte:

  • Enkelt å bruke/ryddig og oversiktelig: 1) itslearning, 2) Moodle og 3) Fronter.
  • Flest funksjoner/verktøy: 1) Moodle, 2) Fronter og 3) itslearning.
  • Pris (fra billigst til dyrest): 1) Moodle, 2) Fronter og 3) itslearning.

I mine øyne (foreløpig) står valget mellom itslearning og Moodle, alt etter hvilken funksjonalitet du vil ha – og hvor mye du vil betale for det! Bare for å gi et eksempel på pris: itslearning koster for en skole på rundt 300 elever i praksis rundt kr. 34.000,- i året, fordi du bør regne med at de i alle fall trenger 6GB med lagringsplass. Jeg mangler GB-prisen på Fronter så det kan jeg ikke si så mye om enda, men Moodle koster rundt kr. 8.000,- i et engangsinnkjøp for en helt grei tjener med, i praksis, uendelig med lagringsplass de kommende 5-10 årene. Eller du kan kjøpe et webhotell til Moodle hos f.eks. Domeneshop der du får 10GB lagringsplass og domenenavn for kr. 1.100,- i året.

PS! Jeg har sendt en forespørsel til Fronter om hvor mye de tar betalt i grunnskolen for en ekstra GB med lagring, men jeg har enda ikke fått noe svar. Noen andre enn Fronter som vet hva det koster?