Alternative fakta i kommunestyret

Stange kommune hadde 31. mai 2017 kommunestyremøte. Der var det en interpellasjon fra FrP om at kommunen burde slutte å bruke itslearning og heller velge noe billigere og mer tidsriktig. Naturlig nok, kanskje, ramlet det inn en epost fra itslearnings salgs- og markedssjef Trond Skeie dagen før møtet. itslearning mente interpellasjonen inneholdt en rekke faktafeil og følte seg forpliktet til å informere før møtet. En liten fugl tvitret til meg om at itslearning i dette brevet hadde litt «alternative fakta» om situasjonen – og så dukket en kopi av eposten opp i innboksen min.

Hva er det itslearning føler de trenger å informere om? Her er kopien av eposten – ta en kikk, den er ikke så lang.

Om itslearning er utdatert eller ikke er en delvis subjektiv sak, så den skal vi la ligge. Jeg tror likevel at mange er enige med Stange FrP i akkurat dette og en løsning blir ikke nødvendigvis mindre utdatert på grunn av produktforbedringer. At Stange kommune har høy bruk av itslearning er vel kanskje ikke så rart om de er en aktiv IKT og skole-kommune og itslearning er det verktøyet de har. Det litt pussige er at Skeie tar seg bryet med å sjekke dette før han sender eposten – og at han gjør det til et poeng.

Så begynner det å skli litt ut. Hva Skeie legger i «sentrale funksjoner som vurdering og fraværsføring» (min utheving) er litt uklart. Både Microsoft og Google har i høyeste grad systemer for vurdering og de er bedre enn itslearning sine – alt etter hva du mener med «vurdering». Fraværsføring er, meg bekjent, en oppgave for det skoleadministrative systemet og ikke læringsplattformen. Jeg vet at itslearning kan overføre fraværsopplysninger til andre systemer og jeg tipper det er dette som er tilfelle her. At det å føre fravær er en «sentral» funksjon i en læringsplattform synes jeg er å blande kortene kraftig. Jeg regner med at Stange, i likhet med mange andre kommuner, er i ferd med å skaffe seg et skybasert skoleadministrativt system. Dette vil og skal være stedet hvor de fører fravær. Det er en uting å blande snørr og bart. Et skoleadministrativt system er et skoleadministrativt system og en læringsplattform er ikke et skoleadministrativt system. Du bør ikke blande disse to funksjonene (og det går begge veier!).

Samskrivingen Skeie viser til er vel at itslearning har integrert muligheten for at brukere i itslearning kan bruke Office365 og GSuite integrert i itslearning. Da er det ikke itslearning som har samskriving, men Microsoft og Google – og da må jo brukerne ha tilgang til Office365 eller GSuite for å benytte seg av denne samskrivingen.

Og så ser det ut til at itslearning er på glid i forhold til å gi Stange kommune et godt tilbud for ikke å miste dem (og itslearning har mistet mange små og store kommuner de siste årene). Det er i alle fall slik jeg leser den setningen :-)

Deretter kommer det en ordentlig brøler – «Hverken Google Suite for Education eller Microsoft sin løsninger er gratis.». Hæ?! Hva?! Jammen… Jo, det er gratis! GSuite for Education er gratis på samme måte som itslearning ikke er det. Skoler betaler ingenting for å bruke GSuite for Education for så mange elever de bare kan tenke på – og Google har tenkt å holde det slik. Microsoft har også gratis løsninger for skolen, selv om de fleste pleier å gå for den utgaven som koster litt. Det er ikke E5-lisenser, men academic-lisenser der kommunen betaler svært billige lisenser for lærerne og så er alt gratis for elevene. Det salgs- og markedssjef for itslearning skriver her er direkte feil og misvisende. Skeie ikke bare bør vite bedre. Han skal vite bedre enn å sleive om andre produkter enn hans egne. Enten så sprer han løgn eller så er det grove hull i kunnskapene hans om hvilke produkter og tilbud som eksisterer der ute. Uansett burde han ikke si noenting som helst om annet enn sitt eget produkt.

Og hva endte interpellasjonen opp med? I protokollen fra kommunestyret kommer det helt korrekt frem at dette kanskje ikke er et spørsmål som kommunestyret skal mene noe direkte om. Men… i følge tvitteret ble eposten fra itslearning referert av ordfører som om alt var fakta og korrekt. Jeg håper jo at dette ikke er tilfelle, fordi agendaen i eposten er så åpenlys at det heller burde utløst latterkrampe og en god kaffepause…

PS! Skulle gjerne likt å vite hva Microsoft og Google tenker om denne eposten fra itslearning til Stange kommune.

«Gratispassasjerene» er ikke enige…

GratispassasjereneDe siste dagene har det ramlet inn med meldinger og eposter fra fjern og nær om artikkelen i Utdanning om «Gratispassasjerene». Det har stort sett vært av typen «Har du lest denne?! Utdanning er helt på villspor.». Om du ikke har lest den må du gjerne ta en kikk på denne PDF-utgaven – Utdanning 1606 – utdrag.

Hvis du ser hele hovedsaken under ett er jeg enig i det jeg leser som konklusjonen – du skal ha satt deg inn i lover, regler og avtaler når du som skole beveger deg ut i skyen sammen med elevene. Det er store og mektige aktører med ulike interesser som vil inn i skolen. Det er dermed ikke sagt, som June påpeker, at det de tilbyr skolen ikke er bra og at skolen ikke har god nytte av det. Det er faktisk det motsatte som er tilfelle. Det er derfor vi må ha med hodet når vi skal ut dit – ikke bare begeistring og følelser. Dette er jeg veldig enig i, men så…

Artikkelen gjør noen brølere av den typen jeg har begynt å kalle klassiske feil når noen skal prøve å drøfte eller skrive om skytjenester i skolen. Det er bare å bruke ingresser og overskrifter som eksempler.

I VILDEN SKY - personvern for elever som bruker digitale læringsverktøy kan være en usikker affære. Ved Rosenborg skole i Trondheim bruker elevene en skyløsning fra Google.Det er aldri bra å ikke kunne skille snørr og bart, spesielt ikke i Trondheim ;-). Teksten er hentet fra bildet til hovedsaken i innnholdsfortegnelsen i Utdanning. Nå er jeg klar over at dette ikke er et eksempel på en logisk slutning, men det er slik den blir lest. Setningene hver for seg er riktige, men sammen blir de feil. Snur du setningene står det at «en skyløsning fra Google» er «en usikker affære» i forhold til «personvern for elever». Men Google sin skyløsning for elever er noe av det mer sikre du kan ha en affære med, så her er det journalisten som ikke klarer å stelle håret under nesen. Trondheimskolen tatt den grundige jobben med å skille barten og snørret, og har alle formalia rundt bruk av skytjenester i skolen på plass, godt forankret og gjennomtenkt.

2016-04-03 13_06_34-Utdanning1606.pdfOg dette er ikke bare en glipp i ingressen. På side 14 i artikkelen med avsnittet som begynner «De store nettgigantene som vil inn i skolen…» høres det ut som om Google ikke skiller mellom de ulike typer avtaler de inngår med brukerne sine. Jo, Google tjener penger på profilering, reklame, aggregering og bruk av personopplysninger – men det er på konsumentbrukerne, de som inngår avtaler med Google som privatpersoner (altså de med @gmail.com-kontoer :-). Enterprisebrukere i tjenestene Google Apps for Work (GAFW) og Google Apps for Education (GAFE) inngår en helt annen avtale med Google. I den er profilering, reklame, aggregering og bruk av personopplysninger spesielt omtalt og Google har en juridisk forpliktelse til ikke å gjøre det. GAFW-brukere må betale for dette, GAFE-brukere får det gratis.

Avsnittet etter, med referanse til rapporten fra Datatilsynet, handler ikke en gang om Google, men om andre tjenester skoler bruker flatt uten å tenker over det (som f.eks. KhanAcademy og DragonBox).

Lenger ute i artikkelen kommer det frem at GAFE har andre vilkår enn vanlige konsumentkontoer, men dette kunne vært sagt tydeligere fra starten av – og spørsmålet / «problemet» dukker opp uimotsagt flere ganger i artikkelen. Det blir litt sånn påstand mot påstand der du kan velge selv, fordi alt er like riktig. Sannheten er den du velger å tro på.

Feilen i artikkelen er at det ikke er slik. Journalisten klarer ikke å skille dette med avtalene godt nok og en uopplyst leser vil med stor sannsynlighet sitte igjen med et ukorrekt bilde av hvordan virkeligheten faktisk er. Det insinueres at kommuner som har valgt GAFE har gjort det ugjennomtenkt og «i vilden sky». Dette er med på å lage mye unødig arbeid for mange som jobber for IKT og skole. Det er heller ikke god journalistikk.

Journalisten ser heller ikke de to elefantene i rommet – Microsoft og Apple. Alt som blir skrevet i denne artikkelen om Google, og de andre skytjenestene, gjelder også disse to. De er, som det står i artikkelen, allerede godt plassert i skolen. Det er ingenting Google gjør i skolen, som hverken Microsoft eller Apple heller ikke gjør. De har også skytjenester hvor det lagres mengder av personinformasjon om elever og ansatte.

Microsoft har, som Google, orden på enterpriseavtalene sine. Det har ikke Apple. De har ikke enterpriseavtaler for skole. Skoler benytter iPader i bøtter og spann, uten noen som helst form for databehandleravtale med Apple. Så er det noen av disse tre store aktørene i utdanningssektoren som kan bruke informasjon slik de vil – så er det Apple. Apple begynner å merke presset på dette og har kommet med et program for skolestyrte AppleIDer, men er foreløpig bare tilgjengelig i USA. I dette programmet kan skolen opprette svært begrensede skolestyrte AppleID-er og de kan begrense at elevene under 13 år blir utsatt for reklame. Faktisk har disse AppleID-ene så store begrensninger at jeg lurer på om de kommer til å bli brukt. Om de ikke er med i dette programmet er det den vanlige Privacy Policyen som gjelder, og der er det rimelig fritt fram for innsamling og bruk av personopplysninger. Med tanke på hvor utbredt iPad er i norsk skole hadde kanskje dette vært et mer spennende utgangspunkt for artikkelen enn Google, som har det juridiske i orden.

Gratisløsninger tar over i skolene

Hvis du spør sjef for utdanning i Microsoft Norge, så vil han og si at Microsoft tilbyr Office365 for Education gratis til skolene. Online-utgaven er gratis for alle, mens Office-klienten er gratis for elevene, hvis du betaler (en billig sum) for lærerne. Da Apple slapp iOS 8 gjorde de kjerneappene sine gratis tilgjengelig – iMovie, GarageBand, Pages, Numbers, Keynote og iTunesU. Dette kommer ikke frem i artikkelen.

Skole og utdanning, helt opp på universitetsnivå, har tradisjonelt alltid benyttet kontorpakkeløsninger «gratis» fra de større tilbyderne. Dette er ikke noe nytt og det har aldri blitt referert til dette som «gratispassasjerer». Jeg vet ikke hvorfor journalisten ikke tar med Microsoft og Apple, men jeg er redd det er fordi han ikke har lagt merke til det (på godt norsk – han vet det ikke). Støyen rundt Googles entrè skygger for alle de endringene Microsoft og Apple har gjort etter at de oppdaget en ny sterk spiller på banen.

Så godt som alle innvendinger journalisten, og de han snakker med, legger for dagen gjelder for disse to store aktørene også. Og siden dette ikke kommer frem i artikkelen fremstår de tjenestene han faktisk nevner i feil lys. Igjen gir artikkelen et ukorrekt bilde av hvordan virkeligheten faktisk er.

Jeg er fristet til å gi journalisten et lite tips på veien. Lytt til rådet mange av de du har intervjuet har gitt. Det er viktig å ha kompetanse på dette feltet, så sett deg inn i regelverket og hva avtalene med de ulike tilbyderne sier – og husk at Google ikke er alene i norsk skole. Da gjør du ikke de feilene som er gjort i denne artikkelen og leserne av Utdanning får et korrekt bilde av hva som skjer i skolen.

Og helt til slutt – mitt inntrykk er at mange artikler om teknologi i skolen i bladet Utdanning unektelig har et preg av å stille spørsmål ved om det overhode burde være i skolen. Hva med å lage en ordentlig sak om alt det positive som skjer i skolene rundt IKT – være seg iPad, Office365 eller GAFE? Og da ikke bare et besøk i et klasserom, men se det store bildet og de lange linjene om hvilke positiv utvikling IKT (også skytjenester) kan være med å gjøre i skolen. Det eneste som kommer ut av denne artikkelen er at vi må være forberedt på lærere som har lest Utdanning og som nå lurer på om det vi holder på med er lov. Og de lærerne som ikke liker IKT, for de finnes, får vann på møllen og går nye runder. De oppnår ingenting. Vi får bare mer unødvendig arbeid.

Det jeg derimot vet er at studenter og pedagoger søker seg aktivt til skoler som har fremtidsrettede IKT-verktøy, nettopp fordi de ønsker å jobbe digitalt og fremtidsrettet. Det hadde vært mye kjekkere om bladet Utdanning var med å slå et slag for rekrutteringen, både til yrket og utdanningen, i stedet for å sementere gamle holdninger som bare fører oss til steder vi ikke vil være.

PS! Og i tilfelle du ikke helt vet hvilke kommuner som så langt har valg GAFE som sin trygge skytjeneste for skolen, så ser listen slik ut: Randaberg, Sola, Trondheim, Larvik, Narvik, Odda og Ørsta – og jeg vet flere er på vei ;-)

En kort oppsummering av KnowHowEdTech 2016

logo_knowhow_big2Den 10. februar 2016 gikk KnowHowEdTech 2016 av stabelen for første gang – og forhåpentligvis blir det ikke den siste :-).

Hovedtema var utdanningsteknologi og de tre store teknologiselskapene innen utdanning tilstede – Microsoft, Apple og Google. Alle sammen på samme konferanse – og til diskusjon i samme sofa. Hvert selskap presenterte sin tilnærming til teknologi og utdanning og til hver av dem var det et praksiseksempel. Randabergskolen var kanskje ikke overraskende sammen med Google.

Det var en kjekk samling. Mange kommuner var representert med skoleeiere, skoleledere, IKT-folk på skole og i kommune og politikere. Praten gikk frisk i pausen, spesielt etter at alle Microsoft, Apple og Google + praksiseksempler hadde sagt sitt. Det var også mange gode presentasjoner med mange ulike perspektiver på teknologi og utdanning.

Screenshot 2016-02-15 at 10.23.17Alle presentasjoner ble filmet – så det eneste du går glipp av er det kule bandet og de livlige pausene. Her er lenken til siden med alle opptakene – og her er lenken til mine 15 minutter.

Etter konferansen adverbet «frisk» brukt flere ganger om innlegget mitt når andre har beskrevet det. Jeg må innrømme at jeg gjorde det med vilje for å få litt retning i diskusjonen om hvilken av disse tre som leverer det beste produktet til skole. Det er jo ikke til å stikke under en stol at vi er veldig godt fornøyd med GAFE og Chromebook – og at vi ikke er alene :-). Det er heller ikke galt å si at interessen fra andre kommuner har vært nokså påtagelig de siste dagene.

Under har du presentasjonen min og hvis du åpner opp notatfeltet får du se alt jeg skulle si. Når jeg bare har 15 minutter på meg, så må jeg skrive ned hva jeg skal si for å holde meg innenfor skjema.

 

 

En selger i fåreklær

Det er noe med forholdet mellom de frivillige entusiaster og kommersielle aktører jeg har tenkt på lenge. Det henger helt tilbake til da vi på Harestad skole trødde igang med linux og fri programvare over hele linjen for elever og lærere. Vi økte maskinparken til helt usannsynlige tall for IKT og skole den gang og vi gjorde det svinbillig og uhyggelig effektivt. Løsningen med diskløse tykke klienter står det enda respekt av, og IKT-ansvarlig på Harestad skole drifter glatt 450 tykke klienter uten at han trenger å bruke tid på det (og han har ansvar for alt knyttet til IKT på skolen – tjenere, nettverk, klienter, skrivere, brukerstøtte, prosjekter… alt).

Når vi skryter av egen løsning til andre skoler og kommunen får vi alltid spørsmålet – «Jammen, hvis dette er så bra, hvorfor er det ingen andre som gjør det?» Og det litt frekke svaret er – «Nei, si det du… kanskje de er dumme, eller så vet de ikke bedre?». Svaret er delvis sant – veldig mange vet ikke så mye om løsningene basert på fri programvare. De vet faktisk fint lite, har aldri prøvd noe av det og har bare hørt ett eller annet en eller annen gang. Og så ender de fleste skoler/kommuner opp med kjente kommersielle løsninger, som alltid krever litt mer ressurser (både tid og penger) enn de så for seg. Men hvorfor gjør de det? Deler av svaret er at for eksempel Microsoft selger et produkt (og det ingenting galt i det!). De har derfor en proaktiv PR-gjeng, som holder skoler og kommuner godt informert om hva de har, hva det gjør og hva som kommer om ikke så lenge. De kan avse ressurser som «gratis» reiser rundt og informerer om alt det lure du kan gjøre med akkurat deres produkter. De er selgere, selv om de kommer under andre navn som «pedagogisk rådgiver», «digitalpedagog», «pedagogisk veileder» eller «konsulent». Microsoft og Apple har et hav av slike kommersielle talsmenn (og kvinner) som kan proaktivt selge løsningen, fordi den koster penger og hovedleverandør har råd til å gi disse en del av kaken når de videreselger løsningene.

Fri programvare har ikke en slik gjeng kommersielle undersåtter. Joda, det finnes store kommersielle fri programvare-prosjekter, f.eks. RedHat, som både selger og tjener godt med penger. Men når hadde du sist en på døren som ville selge deg CentOS eller GIMP? Det sier seg selv. Det er ikke noe «marked» å selge fri (gratis) programvare i. Det er ingen som kan tjene penger på å reise rundt å informere om eller gi vekk gratis programmer gratis. Derfor er det naturlig nok ingen som proaktivt reiser rundt og gjør akkurat det. Det var det Friprogsenteret skulle ha gjort… :-(

Det fri programvare har er en stor gjeng glade entusiaster, som gjerne viser hva de gjør – om du spør dem. De er ikke selgere. De er brukere av et system de selv har satt i drift og er stolte av. De tjener ingenting på å vise frem systemet til deg, men de gjør det så gjerne. Hvordan vet jeg det? Jeg er en av de som gjerne viser frem hva vi gjør – uten å ta betalt for det. Men jeg ringer ikke Kristiansand kommune og sier «Hei, Ole, skal jeg vise deg hvordan du setter opp et utrolig bra system som ikke har noen lisensutgifter (det er helt fritt og gratis) og er skvettenkelt å drifte?». Det er ikke min jobb å selge systemet vi selv bruker. Mitt ansvar handler om å få IKT-systemene i Randabergskolen til å virke godt, bygge ny skole, holde orden på skyss, være übersuperbruker av det skoleadministrative systemet, forberede politiske saker osv. – altså det jeg er ansatt for å gjøre hos skolesjefen. Ikke selge noe vi likevel ikke tjener penger på. Men om Ole har lyst til å se hva vi holder på med, setter jeg gjerne av tid til det – uten at jeg tar betalt for det.

Det samme ser jeg gjelder Google Apps for Education (og Chromebook). Google er selvfølgelig en stor og tung kommersiell aktør, men de tjener ingenting (i det minste ikke direkte) på GAFE og Chromebook. GAFE er gratis og Google selger (i utgangspunktet) ikke Chromebooker. Derfor er det ingen kommersiell aktør som «pusher» GAFE og Chromebook ut i skolen i Norge. Det er bare oss glade entusiaster som prøver å fortelle andre at vi har funnet noe vi liker – og som er enklere, billigere og bedre. Selvfølgelig finnes det hjelp å få både hos Google Norge og deres leverandører, men de har ikke satt av noen egne ressurser til skole – bare til Google Apps for Works. De tjener penger på GAFW, fordi der betaler brukerne.

Dette er igjen en av grunnen til at du ikke så ofte finner rendyrkede Google-fan i skolen. Vi som bruker GAFE bruker også Windows og iPad og diverse og dings. Det blir litt annerledes når du treffer noen som skal selge en ren iPad- eller Microsoft-løsning. Da finnes ikke de andre tjenestene en gang. Alt skal løses innenfor sfæren av den tekniske løsningen den aktuelle selger representerer. Og det er da du virkelig får se og høre sære måter å bruke Outlook, PowerPoint og Excel på – eller rare krumspring for å jobbe rundt begrensningene til en iPad.

Jeg lurer på om Microsoft hadde vært så harde på skolesektoren om Academic-lisensen for Microsoft-produktene faktisk var kr 0,-. Bare Randaberg kommune betaler kr 160 450,- (eks. mva.) i året (2014) for å kunne bruke Microsoft-produkter i skolen (1485 elever) – og det er en god del mer enn kr 0,-, som vi (ikke) betaler til Google. Og gjør vi et enkelt regnestykke tjener Microsoft rundt kr 66 918 000,- bare på Microsoft-lisenser til skolenorge grunnskolen i Norge. Kan ha en del «pedagogiske rådgivere» gående på gress da…

Er du klar for å bli en lærer i det 21. århundre? Skriv ut opplegget _her_

På Harestad skole skal vi i gang med Acer W510 med Windows 8 (og Office 2013) fra høsten av. Siden anledningen på NKUL bød seg, stakk jeg innom Microsofts utstillerseminar…

Windows In The Classroom – muligheter med Windows 8, Office og Learning Suite
«Window in the classroom» er et foredrag der vi viser et stort sett av eksempler på hvordan læring kan foregå i praksis. Alt er basert på forskning, og eksemplene bygger på teori om de såkalte 21. århundrets ferdigheter. Gjennom foredraget vil du få demonstrert muligheter i Windows, Office og Learning Suite som du antagelig ikke visste var mulig! Du vil også få innsikt i hvordan nye typer enheter kan gjøre en forskjell i hvordan lærere underviser og elever lærer.

Jeg vet ikke om det bare var meg, men foredraget var… pussig. Det var mange store ord og løfter, som i beskrivelsen over, men det jeg så og hørte var hverken særlig overraskende eller nyskapende. Under foredraget ble Microsofts program/nettsted «Partners in Learning» (PIL) ved flere anledninger løftet frem som en virkelig bra ressurs for lærere som ville ta i bruk IKT i skolen. Nygjerrig på hva PIL var og litt usikker på om det var jeg som helt hadde gått glipp av hva det fantastiske i foredraget fra Microsoft egentlig var, satte jeg meg ned og tok meg et par timer på PIL.

Hovedinntrykket av PIL ble dessverre ikke noe annerledes enn utstillerseminaret. PIL inneholder mye innhold om hva PIL skal inneholde, men det er egentlig lite innhold der når alt kommer til alt. De bruker mange ord på å forklare helt ordinære ting, som er så selvfølgelig at lærere som trenger å vite det ikke burde vært lærere. Samtidig bruker de (som sagt :-) så mange ord og vendinger på å forklare det at ingen kommer til å gidde å lese alt – eller gjennomføre undervisningsoppleggene. Fremdeles litt usikker på om det bare var jeg som var vel negativ, fikk jeg flere bekjente til å ta seg en kikk på PIL. Dette var en nokså typisk tilbakemelding…

En norsklærer lærte meg om ordet svada engang, og sammenlignet dette med et fossefall. Kraftig og svulstig, som til slutt renner bort i ingenting. Det tror jeg beskriver dette [nettstedet] på en god måte. Det gir seg ut for å være en kjemperessurs. Valg av fag, emner, nivå, osv – det gir meg ingenting. I flere av fagene var det OneNote som gikk igjen. Flotte ord med Vygotsky blandet inn i sausen. Hvordan skal jeg da bruke dette? På den neste siden, hvor man skal lære hvordan man skal bruke teknologien i klasserommet, satt jeg igjen med… Hæ? Veldig lite konkret og igjen en mengde med svada. Dette er absolutt ikke noe jeg ville anbefalt til lærerne. De trenger konkrete redskaper med konkrete instrukser. Nettstedet ser for seg at teknologihungrige lærere med rykende, varm kaffe skal kose seg gjennom sidene hvor kreativiteten nærmest skal komme flytende. Dette var etter min mening skivebom.

Det virker som det er mye i PIL om hvordan en kan ta i bruk IKT i det undervisningsopplegget en hadde tenkt å gjennomføre uten IKT. En tilpasser teknologien til undervisningen – en setter strøm på arbeidsboken og blyanten. PIL tenderer derfor til bruk av IKT for slik det passer med undervisningen. En utvider sjelden undervisningens områder ut i nye felter fordi IKT gir helt nye muligheter en ikke kunne benytte seg av tidligere. Dette ble veldig tydelig under «Selecting the Rigth ICT Resources to Support Didactic Teaching Practices» i «ICT and Multiple Intelligences». Noen av tipsene der er så dårlige/feil at det er morsomt. Her er det også tydelige at det ikke er tatt høyde for Microsofts egen produkt Kinect, som nok kunne vært brukt med hell.

Microsoft fremhever sine egne verktøy så ofte som de kan. Det er ingenting galt i det – Office 2013 og OneNote er bra verktøy (men ikke enestående), men det får da være grenser for hvor revolusjonerende PhotoSynth, AutoCollage og WordWide Telescope er for all undervisning i skolen. Det blir alt for snevert, samtidig som fremhevingen av en del av disse produktene får alt til virke kunstig – de tværer ut ressurser av programmer som ikke var ment å bli brukt til dette. Microsoft har laget en IKT i skolen der IKT-universet utenfor Microsoft ikke eksisterer, og slik fungerer ikke IKT-verden lengre – i alle fall ikke på en PC :-)

BingMapSilverlightCrashGreit nok at en kan bruke IE og Bing, men (bare for å ta et eksempel) å late som om Bing Maps og PhotoSynth kan erstatte Google Maps og StreetView er latterlig. Forøvrig, denne PhotoSynth-istedetfor-StreetView-lenken fungerte ikke på min Acer W510 med 2GB minne og Windows 8 – hverken i Chrome eller IE10. Silverlight (som forøvrig er noe stort tull) trynte i begge nettlesere. Jeg har virkelig ikke gjort noen triks i Ludo med denne maskinen, og Microsoft sitt eget undervisningsopplegg tryner i Microsofts eget nye drømme-OS, med Microsofts egen nettleser på en ny maskin som skal være Microsofts ansikt utad. Ikke bra (selv om det nok knytter seg til et svak skjermkort i maskinen).

Og dessuten – mye av opplæringsmaterialet på PIL må lastes ned (godt eksemplet her), enten som Word-dokumenter (og noen gang PDF). Og så, og dette er nesten det beste av alt, må du følge lenker ut på Internett igjen i disse dokumentene! Hvilket århundre er dette fra?! De prøver å få skolen over i IKT-fremtiden med metoder fra fortiden. Jeg vet ikke om det er en god ide.

Nettstedet ser ut til å ha blitt utformet av en PR-avdeling på speed, men så glemte de å fylle det med innhold ut over noen skisser de hadde liggende (fra 2009).

I forhold til hva Apple har gjort for utdanningssektoren gjennom iPad, iTunesU og noen utrolige apper og hva Googles fri-tilgang-til-big-data-gjennom-(nokså)-åpne-standarder (+ noen fabelaktige online-verktøy) har betydd for tilgjengelig informasjon i skolen, blir Microsoft sitt bidrag gjennom PIL litt patetisk. Litt «Se, vi kan også!», uten at de egentlig har så mye å vise frem…

…og det som er så dumt er at Microsoft virkelig har noe de kan vise frem, men det er ikke PIL. I et touchgrensesnitt er Office2013 foreløpig den eneste eneren i kontorpakkeverden. Du har en fullverdig og solid kontorpakke som fungerer perfekt i nettbrettmodus – og den er mye bedre enn Apples Pages, Numbers og KeyNote. OneNote er heller ikke dumt, men fungerer best om du knytter det mot Office365 for Education – og mister dermed noe verdi om en ikke er det. Og at jeg (som den ihuga fri programvare-entusiasten jeg er) skriver dette, er sjelden vare – men jeg mener faktisk at Office 2013 er så bra på nettbrett at det er verdt å betale for :-)

Den andre tingen Microsoft har er Windows 8 på hybridmaskiner, som Acer W510 og en rekke andre. Disse maskinene kan du bruke både som nettbrett og som fullverdige PCer, og de gir deg muligheter og løsninger i skolen som andre nettbrett ikke kan – og det er mange i skolesektoren som opplever utfordringer og begrensninger med nettbrettene.

So – Steve Ballmer, if you’re reading this, please do something (anything) about the following…

  • Promote Win8-tablets, not WinRT, and good tablet hardware – and emphasize on the strength that all Win8-tablets can run every Windows program out there (and Java and Flash). But…
  • Use some developer muscles and make the divide between apps for iPad/Android and Win8 a lot smaller (buy an iPad and get some good ideas ;-) – and work with Google to get them to make really good apps for Win8. Just don’t say that the apps are coming – you’ve said that for quite some time now…
  • Make IE10 work perfectly with all important websites – it’s (still) a faster and better touch webreader than Chrome.

Pretty please?

En helt ny retning

6a00d83451e1dc69e20120a516b74a970b-800wiJeg har alltid sagt om meg selv at jeg er en pragmatisk fri programvare-entusiast. Det tror jeg ikke at alle helt tror på – spesielt ikke i kommunen. På Harestad skole og Grødem skole er vi nok mer ansett som noen nokså hardbarka linux-pådrivere. Det er ikke den ting som ikke kan løses med linux og fri programvare! Ikke det.. det er ikke den ting som ikke kan løses med linux og fri programvare, men det er ikke alltid den beste løsningen. Med jevne mellomrom må en stikke en fing godt ned i jorden og erkjenne at det er der jorden er.

I nettbrett-verden er det f.eks. ikke en diskusjon om du bruker fri programvare eller ikke. Android er bygget på fri programvare, men er i praksis langt fra fritt og det er ikke mange apper som er frie. iPad er (og har alltid vært) i en egen lukket liga. Windows 8 er heller ikke åpent. Og Ubuntu for nettbrett/mobiltelefoner kommer ikke før i 2014 – og det er nok for lenge til for veldig mange. I mellomtiden må vi som liker teknologi avfinne oss med at vi må bruke ikke-fri programvare om vi vil bruke teknologi – og det vil vi jo!

På Harestad skole har vi holdt oss i linux-leiren i over 10 år nå. Vi har vi med svært begrensede midler bygget opp et robust og effektivt system. Med ett stk. IT-mann og kr. 275 000,- i driftsbudsjett drifter vi 450 maskiner. Og da drifter denne ene IT-mannen alt – filtjenere, webtjenere, backuptjener, autentisering, DRBL-tjenerne (som gir oss alle driftsgevinstene), skrivertjener, brannmurer, sikker-sone-tjener osv. Han bytter også ut defekte maskiner, setter ut nye, trekker kabler, setter opp svitsjer, fikser skrivere osv. Altså… alt. Og vi er stolte av det.

Overgangen til det vi skal gjøre nå kan vel knapt bli større. På ungdomstrinnet på Harestad skole (og forhåpentligvis også de andre ungdomstrinnene i kommunen) skal vi til høsten, om alt går vel, rulle ut bærbare maskiner til alle elever og lærere på 8. trinn. Da blir det Windows 8 og Microsoft Office 2013. Vi går ikke over til MS-universet helt. Vi beholder Google Apps for Education og kommer nok til å benytte oss av en god del fri programvare – men da i Windows. På lærers arbeidsplass kommer vi nok til å beholde linux med det systemet vi har i dag. Det er fordi Harestad skole er en kombinert barne- og ungdomsskole og lærerne på ungdomstrinnet må jobbe sammen med lærere på 1.-7. trinn – som ikke kommer til å få en bærbar maskin som kjører Windows 8 og Office 2013. Dessuten er det mer behagelig å jobbe mye foran en maskin med en stor skjerm. Notat til meg selv – se om Office 2013 virker i Wine… (niks)

Det blir Windows 8 vi bruker, fordi det er det operativsystemet som følger med maskinen vi kjøper. Med den farten den teknologiske utviklingen har i dag kan du ikke regne med at nye maskiner virker med noe annet enn det operativsystemet de leveres med. Fri programvare (f.eks. Ubuntu) rekker ikke å henge med i svingene (enda), så skal du ha nye maskiner så blir det med det systemet som ligger på dem.

Hva med Microsoft Office 2013 – gjør ikke LibreOffice jobben vel så godt? Jo, det gjør den i aller høyeste grad. LibreOffice krever i tillegg mye mindre lagringsplass enn Office 2013. Så hvorfor Office 2013? … … Har du prøvd Microsoft Office 2013? ;-) Fra mitt ståsted (om jeg ser bort fra fri programvare-idealene) har Microsoft gjort utrolig mye rett med Office 2013. Sammen med at kommunen uansett må betale for en Academic-lisens for skolene (av grunner jeg ikke kommer inn på her), er det nesten meningsløst å ikke benytte seg av mulighetene som ligger i Office 2013. Det som i praksis redder Office 2013 er det første spørsmålet du får når du starter Office 2013:

Ofice2013-lagring

Yes! Microsoft har en stund annonsert at fra og med Office 2013 skal de være gode på filstøtte til åpne format, og det ser ut til at de lever opp til akkurat det. Åpne filformater er faktisk viktigere enn frie programmer og jeg mener fremdeles at OOXML ikke er en god åpen standard enda.

Jeg liker virkelig den nye streaming installasjonen av programmet – at maskinen installerer den delen du bruker av Office 2013 når du trenger den. Jeg var oppe og jobbet i Word 2013 før jeg såvidt hadde begynt installasjon. Microsoft skal ha klapp på skulderen og pluss i margen for dette!

Det som også stiller LibreOffice i skyggen er tilgangen til maler og clipart/bilder direkte i selve programmet. I Office 2013 har du direkte tilgang til mange gode maler og en diger samling av gode bilder og clipart. Og PowerPoint er et mye bedre presentasjonsprogram enn Impress (det som er i LibreOffice), rett og slett fordi det presenterer ting finere – og er det ikke det det egentlig handler om i et presentasjonsprogram?

Office 2013 er laget med tanke på touch-skjermer og perfekt på maskiner av typen Acer Iconia W510. . Pinch-zoom og manøvrering i dokumentet med fingeren fungerer helt strålende. Du får og dynamisk mer romslige menyer/knapper om du tar på skjermen enn om du klikker med muspekeren. Bilder endrer du størrelse på og flytter dem lett rundt der du vil ha dem. Noen har virkelig gjort jobben sin her for å få Office til å virke godt med både touch og muspeker. Her har også LibreOffice/OpenOffice mye å lære.

Dessverre er SkyDrive og Word Web App en blek skygge av Google Disk, men det er ikke vanskelig å koble Office 2013 opp mot Google Drive i stedet for SkyDrive.

Det kan jo også være at utfordringene mellom ulikhetene i dokumentformat mellom LibreOffice og Office 2013 blir så store at vi må lage tydelige retningslinjer om hvilket program du bruker til hva – siden elever/lærere på barnetrinnet ikke får samme tilgang til Office 2013. Dette er en av de tingene vi må jobbe med frem til august 2013.

Om du tror jeg liker Office 2013? Ja, jeg gjør det, og jeg er villig til å ofre LibreOffice på funksjonalitetens alter om vi får filformatene til å snakke godt mellom LibreOffice, Google Disk og Office 2013.

PS! Liker at innsettingspunktet glir fra bokstav til bokstav og avsnitt til avsnitt i Office 2013.

Asus U36JC

Jeg har fått en Asus U36JC mellom hendene og jeg tenkte å dele noen tanker om denne maskinen.

Førsteinntrykket er bra. De skryter selv av at maskinen er den første tynne (19mm) laptopen med en standard Intel CPU ombord (Intel i5) – altså ikke noen lavstrøms bærbar-CPU-greie. Den veier 1,6kg med et 8-cellers batteri som varer i 10 timer med vanlig bruk, og den er laget av et lett og svært solid materiale og har et belegg som føles silkemykt og som er fri for fingeravtrykk. Alt dette stemmer! Det er et kraftbeis av en maskin i en svært liten og behaglig pakke. Prisen på rundt kr. 7.500,- inkl. mva. er heller ikke avskrekkende i forhold til hvor kraftig og lett den er.

Det første jeg gjorde var å ta ut den 500GB store hybrid-disken , som har 4GB med SSD for å få disken til å gå mye raskere – noe den også gjør. Maskinen var raskere enn vanlige bærbare maskiner med vanlige harddisker, men så lenge en harddisk har en plate som sviver rundt lager den lyd, vibrasjon og varme – og jeg vet hvordan en maskin med en SSD-disk høres ut! Så jeg satte inn en SSD-disk – og jeg erfarte igjen at jeg aldri noensinne kommer til å ha en bærbar maskin med en vanlig harddisk. Maskinen ble helt lydløs, kjølig og bruker mindre strøm. Det eneste negative med U36JC er at det ikke er noen ingen triviell oppgave å bytte ut disken. Jeg måtte skru ut 10 skruer (4 under gummiknottene), løsne to flatkabler (får alltid litt nerver av å løsne på slike), ta av tastaturet og fjerne 7 tapebiter for å komme til disken.  På den «gamle» Asus UL30-maskinen min var dette så enkelt at alle kunne fått det til. UL30-maskinen hadde til gjengjeld en nokså håpløs tracking pad (fingrene gled ikke lett over den), men på U36JC er den veldig bra.

Men… så var det å reinstallere Windows 7. Jeg hører til dem som er nokså godt fornøyd med Windows 7 – i forhold til WinXP og Vista. Microsoft har gjort mye rett i Windows 7, men ikke nok! Installasjon av grunnsystemet går raskt nok, men det var ingen drivere til noenting som helst på maskinen – ikke en gang kablet nettverk. Så jeg måtte legge over driverne fra DVDen som fulgte med på en minnepinne på en annen maskin før jeg kunne begynne å oppdatere den nye maskinen. Etter 7 omstarter sluttet jeg å telle… takk og pris at jeg hadde installert en SSD-disk slik at omstarter gitt lynraskt, men jeg måtte sitte der og logge meg på hver gang maskinen restartet. Jeg tror det ble 15 omstarter før den var ferdig oppdatert med drivere. Så var det oppdateringen av Windows 7 som innebar 4 nye runder med Windows Update og omstarter før jeg var på plass. Hva er det Microsoft holder på med?! I både MacOS og linux er oppdateringer temmelig smertefrie og krever sjelden en omstart, så Microsoft trenger å gjøre noe annerledes i Windows 8.

Etter alt dette… maskinen ser ut til å virke slik den skal! Nå gjenstår testing med Ubuntu og Fedora ;-)

DOCX ≠ en åpen standard

Over hele verden ser stater i økende grad betydningen av åpne IKT-standarder for å oppmuntre til mangfold og interoperabilitet, lavere kostnader og til å fremme innovasjon. At et åpent format skal brukes til offentlige dokumenter har nå blitt allment akseptert i offentlig sektor, og gjort at løsninger med åpne standard er en sentral av det offentliges IKT-strategier. Selv om dette har resultert i at Open Document Format (ODF) er blitt allment anerkjent og stadig mer akseptert av offentlig sektor, er det fortsatt forvirring og utfordringer med implementering av påståtte alternativer, som Microsofts Office Open XML (OOXML) – som til daglig omtales som DOCX-dokumenter.

Suksessen for en standard blir målt etter hvilke problemer den løser og hvilke muligheter den gir for innovasjon. Behovet for interoperabilitet, valgmuligheter og fleksibilitet blir ofte nevnt som motivasjonen for å lage og å ta i bruk åpne IKT-standarder. OOXML oppstod derimot som en reaksjon fra Microsoft for å fylle et «standard-hull» i midten av 2005. Da var det flere land som krevde åpne standarder, EU krevde større åpenhet rundt dokumentformater og flere merket risikoen for «vendor lock-in» (det å bli låst til en leverandør). Uten støtte for et åpent dokumentformat i Microsoft Office ville bruken av Office rundt omkring i verden være truet – spesielt når kravet ble en del av innkjøpsanbudet for IKT-programmer. Dette kommer også frem i beskrivelsen av hvilke behov OOXML skulle løse når det hele tiden må tas hensyn til eksisterende formater i Microsoft Office og behovet for å utvide standarden og støtte interoperabilitet. Fordi det hastet med å få på plass standarden og siden den skulle passe til en eksisterende lukket standard, ble OOXML laget uten nok arbeid for å bygge en konsensus i IKT-verden eller med nok samarbeid med konkurrenter for å tilpasse en akseptabel industristandard. Det var også en diskusjon om i hvilken grad det var nødvendig med en ny åpen dokumentstandard når det allerede eksisterte en (ODF).

Dette første til at OOXML ikke fikk nok stemmer til å bli godkjent som en standard i første avstemning i den internasjonale organisasjonen for standardisering (ISO). Mange av kommentarene var knyttet til at OOXML var for bundet opp til operativsystemet Windows. Microsoft gjorde flere endringer med standarden. Det mest sentrale var innføringen av to varianter av standarden. For å bli godkjent hadde Microsoft gått med på å flytte de delene av OOXML som var Windows-avhengige, og som derfor bare Microsoft kunne bruke, over i en «Transitional»-del av standarden. Den skulle bare brukes til å åpne gamle Microsoft Office-dokumenter. Det ble eksplisitt uttrykket at «Transitional»-delen ikke skulle brukes til å lage nye dokumenter. I en «Strict»-del ble det gjort en rekke forbedringer for å tilfredsstille ISO. Det var denne delen som skulle brukes når en laget nye dokumenter. På grunnlag av disse forbedringene ble OOXML ISO-godkjent i andre runde av avstemningene. I mars 2008 ble standarden ISO/IEC 29500 godkjent med to utgaver: «Strict» (streng) og «Transitional» (overgang).

Siden 2008 har det skjedd en del med det som skulle er OOXML og som skulle være ISO/IEC 29500. I dag er standarden fragmenter i flere ulike utgaver – og ingen av dem er støttet av Microsoft Office. Per november 2010 så det slik ut:

  • Ecma 376-varianten av OOXML er den utgaven ISO forkastet. Denne passer godt til det Office 2007 gjør når du lager dokumenter, men den mangler en del elementer. Varianten inneholder også en rekke avhengigheter til Windows. Bruken av Ecma 376 binder i praksis brukeren til Microsoft Office.
  • ISO/IEC 29500 «Strict»-varianten er den ISO godkjente til bruk for nye dokumenter. Verken Office 2007 eller Office 2010 kan lagre/skrive «Strict»-dokumenter. Microsoft har enda ikke kommet med noen offisiell uttalelse om når de fullt ut vil implementere ISO/IEC 29500 «Strict».
  • ISO/IEC 2950 «Transitional»-varianten er den som ikke skulle brukes til å lage nye dokumenter. Verken Office2007 eller Office 2010 har implementert denne utgaven fullt ut. Office 2010 lagrer dokumenter med en ikke-standardisert form av «Transitional» som inneholder en rekke proprietære/lukkende utvidelser. Disse utvidelsene er ikke sendt til ISO for godkjenning/standardisering.

For å gjøre det lett for brukerne har Microsoft kalt alle disse variantene av OOXML for .DOCX når du lagrer et dokument… :-)

At Microsoft ikke implementerer «Strict» samtidig som de utvider «Transitional» for seg selv, betyr at de ignorerer de forbedringene de måtte gjøre for å bli godkjent av ISO. Dette spriket mellom ISO-standarden og hva Microsoft faktisk gjør har fått mange til å tvile på om Microsoft faktisk ønsker å lage en ny åpen standard. Kortutgaven er at det enda ikke finnes noe program som kan lage den åpne standarden Microsoft har fått godkjent – derfor finnes den i praksis ikke.

De fleste stater som tar i bruk åpne standarder gjør dette fordi de ønsker å unngå «vendor lock-in», få lavere utgifter, økt interoperabilitet, økt tilgang til offentlige dokumenter og sikre bevaringen av disse dokumentene over lang tid. Noen, ikke alle, har også mål om å øke konkurransen og til og med å oppfordre til bruk av fri programvare. Uansett – inntil (og om ikke) den ISO-godkjente «Strict»-utgaven av OOXML er fullt implementert av Microsoft og andre leverandører, vil enhver stat som bruker OOXML være låst i en lukket standard som ikke lever opp til de målene de har satt.

Per dags dato er det bare ODF-standarden som er godkjent i Norge som en åpen standard i det offentlige… fordi det i praksis er den eneste åpne dokumentstandarden som eksisterer!

Hva skjer når maskinen ikke virker?

Mer lesing og lytting… Hørte tilfeldig en Business Daily-sending fra BBC World (vet ikke om lenker kommer til å virke i alle evighet) som tok opp Facebook og et mer spennende perspektiv på hva datamaskiner betyr i dag.

Påstanden var at den viktigste brukeropplevelsen i dag er knyttet hva som skjer når datamaskinen ikke virker (13 minutter ute i sendingen). Brukerne er annerledes i dag enn før. Før var vi glade når den virket. I dag forventer vi at den virker. Vi bruker maskinene fordi vi vil, ikke fordi vi . Brukere blir i dag overrasket når ting ikke virker (og Apple skal ha skryt her!). Journalisten fortrekker nettskyen som en løsning på at programmer og datamaskiner ikke virker – og at en i nettskyen kan være trygg for at data/informasjon ikke forsvinner. Jeg er nå ikke helt enig i akkurat det siste. Det kan jo faktisk skje at du mister tilgangen til nettskyen, om f.eks. internettforbindelsen din forsvinner eller leverandøren av tjenesten får problemer. Dette opplevde nettopp Microsoft, som hadde en litt uheldig start på nyåret da de klarte å «miste» epost til 17.000 Hotmail-brukere. Og bare for å gi Google litt her også – hva om Google plutselig stenger deg ute fra alle sine tjenester?

Skoleperspektiv? Ja, enig. Ting skal virke. Lærere og elever skal ikke lure på om ting virker – de skal bare virke. På skolen opplever jeg at brukeropplevelsen er knyttet til hva som skjer når ting ikke virker, men jeg ser også at hvordan det virker betyr en for lærere og elever. Eller kanskje rettere sagt – hvordan det ser ut. Elever ser ut til å foretrekke IKT-systemer som ser moderne ut i sitt grafiske grensesnitt og som også enkelt gjør det de ønsker å gjøre. Blir det for traurigt, f.eks. om grensesnittet ser ut som Win98/XP, vil mange synes at systemet er håpløst utdatert – selv om det kanskje gjør jobben de helt greit. Jeg tror også at de fleste lærere også er slik, men de skjønner i større grad at et IKT-system på jobben nødvendigvis ikke kan være likt det de har hjemme.

Hva skjer når en elev (eller en lærer) får en ny PC eller smarttelefon? Det fleste begynner å fikle med bakgrunn og farger og ikoner og dill og dall for å få maskinen til å se ut slik som de vil ha den. I mange IKT-systemer er dette det første som blir skrudd av når IKT-ansvarlige setter opp systemet. Jeg tror mange elever har et litt annet eierforhold til brukerkontoen sin om de har lov til å justere på det de måtte ønske av grafiske innstillinger og små widgets.

Av mer pusleting har jeg fått sendt ut en forespørsel til respektive rektorer om jeg kan besøke skolene Høyland ungdomsskole, Øygard ungdomsskole, Iglemyr barneskole og Trones barneskole i Sandnes kommune og se hvordan de jobber med IKT der. Dette er skoler som er passe store, ikke sinker eller raketter i bruker av IKT og jeg kjenner noen på alle disse skolene fra min tid som lærer i Sandnes :-) .