De servile IKT-ansvarlige

I  mange kommuner det er ikke uvanlig at IKT-avdelingen i sentraladministrasjonen har overtatt driftsansvaret for skolene. De drifter da i praksis to veldig forskjellige systemer – kommunens sentraladministrative system og skolene. Det sentraladministrative systemet består av mange ulike kritiske og ikke-kritiske systemer. Skolene på den andre siden har ikke så kritiske systemer, men veldig mange maskiner. I 2010 var tallet i Sandnes kommune 3600 maskiner i skolen mot 2100 maskiner i resten av kommunen (1,7:1), i Stavanger 6300 mot 2700 (2,3:1) og i Randaberg 990 mot 360 (2,7:1).

Selv om skolen har betraktelig flere maskiner enn resten av kommunen har IKT-avdelingen i kommunen satt av svært lite ressurser til å drifte skolesystemet eller gi skolen et system som passer skolens behov i forhold til det som blir brukt på de andre maskinene! Jeg sier ikke at skolene og IKT-avdelingene i kommunene ikke samarbeider, men at forholdet til hvordan behovene til sentraladministrasjonen blir dekket står dårlig i forhold hvordan behovene til skolene blir dekket – både økonomisk og praktisk. Skolene får ta del i dette i den grad de kan integreres i det allerede eksisterende systemet med noen tilpasninger.

Skolene har andre behov enn sentraladministrasjonen. Sentraladministrasjonen har mange kritiske tjenester og store kompliserte systemer som virke. Skolene har ikke det, men de skal derimot gjøre alt det en IKT-avdeling ikke vil at ansatte skal gjøre i sentraladministrasjonen – og de trenger en masse maskiner hvor alt dette skal virke. De skal surfe med lyd, video, flash og java. De skal redigere video, lyd og bilde. Det er også mange forskjellige brukere innom samme maskin i løpet av en dag eller en time. Bruken av maskinene i skolen fordrer at de alltid er relativt nye med de siste utgavene av nødvendige programmer. Og det leder oss til neste utfordringer når det er så mange maskiner i skolen. Da er det dyrt å holde maskinparken og programvaren oppdatert.

I praksis er det skolene selv som kjøper maskinene, enten det er i form av en sum som fordeles på alle skolene via IKT-avdelingen eller som en direkte del av den enkelte skoles budsjett. Et gjennomgående problem er at skolene ikke har råd til å vedlikeholde/bytte ut de maskinene de har kjøpt/fått, og de blir sittende med en svært gammel maskinpark som ikke takler behovet – hverken til programmene de skal kjøre eller operativsystemet. Sett dette i lys av at hver elev helst skulle hatt hver sin maskin blir utfordringen enda tydeligere. Skulle f.eks. Randaberg kommune kjørt 1:1 på alle skolene hadde forholdet blitt rundt 5,5:1 mellom skole- og kommunemaskiner – og jeg tror ikke det er mange kommuner som ser for seg et IKT-budsjett for skole som er fem ganger større enn sentraladministrasjonens IKT-budsjett. Men de burde…

Kommunen bruker mange penger på å tilpasse seg behovet til sentraladministrasjonen. Randaberg kommune (sammen med Rennesøy og Kvitsøy) brukte over 4 millioner kroner i 2010 bare på lisenser til forskjellige sentraladministrative system – investering og drift av maskinvare kommer utenom dette. Skolene hadde et samlet IT-budsjett på rundt kr. 700.000,- for å holde 990 maskiner i live samme år. Det sier seg selv at det da fra sentralt hold i kommunen satses mer på å holde det sentraladministrative systemet flytende enn skolesystemet – selv om skolesystemet er nesten tre ganger større (i antall maskiner – og for ikke å snakke om i antall brukere). Hadde kommunen f.eks. satt av 2 millioner kroner i året til nye maskiner i skolen (de bruker tross alt 4 millioner bare på lisenser i kommunen), hadde skolene kunnet gi elever på 5. trinn og 8. trinn ny datamaskin (gjerne et nettbrett) hvert år. Så får det være en utfordring hvor de 2 millionene kommer fra, men hvor kommer egentlig de 4 millionene fra?

I praksis blir det slik i de fleste kommuner at skolen må tilpasses det systemet IKT-avdelingen allerede drifter. Det fører til lite fleksibilitet i forhold til valg av løsning når utfordringene dukker opp. Dette fører igjen til at de IKT-ansvarlige, som brant for IKT i skolen, har mistet noe av gløden de hadde. De opplever at det er vanskelig å gjøre noe annet enn det IKT-avdelingen i kommunen har satt opp som «løsningen». De IKT-ansvarlige på skolene er ikke lengre de som driver frem IKT på skolen. De er IKT-avdelingen forlengede arm som skal fikse litt, forklare litt og gi tilbakemeldinger – og som blir lyttet til – innenfor rimelighetens grenser. Men om en av de IKT-ansvarlige på en skole vil løse utfordringen med gammel maskinvare ved å installere et linux-basert tynnklientsystem vil ikke IKT-avdelingen si ja til dette, fordi det ikke er en del av løsningen i resten av kommunen. Og til IKT-avdelingens forsvar, de er heller ikke bemannet for å takle en slik løsningen i tillegg til sentraladministrasjonens løsning(er).

Hvem er det som spør hva skolen trenger og hvem har makt/myndighet til å sette det ut i praksis? Hvis dette er fordelt på mer enn -en- person kan det lett skje lite ;-)

Trones skole

Trones skole er en barneskole, i Sandnes kommune, med rundt 540 elever og en forsterket skole. Skolen er bygget midt på 50-tallet og er utvidet i flere omganger. Den har nå tre hovedbygg og deler av skolen er nylig renovert.

I begynnelsen av det 21. århundre ble hele skolen kablet med nettverk, slik at alle klasse- og grupperom hadde nettverkspunkter. Det var da rundt 40 maskiner på skolen. Siden den gang har antallet maskiner vokst jevnt og trutt. Rektorene har satt av penger på budsjett til nyinnkjøp, og skolen har i dag rundt 100 maskiner til elevene. De 2-3 sistene årene har skolen ikke fått flere maskiner, fordi de har måttet bruke de nye maskinene til å bytte ut gamle. Alle lærere har hver sin maskin. De kan selv velge om de vil ha en bærbar eller en stasjonær PC.

Det er 26 klasserom på skolen og det står 2 maskiner i hvert av dem. På 7. trinn står det 4-5 maskiner i klasserommene. Skolen har satt av plass til ett datarom med maskiner nok til en hel klasse. Det er nylig innstallert prosjektør og aktive høytalere i 11 klasserom. De venter med å installere smartboard til lærerne melder sin interesse :-)

Utforinger rundt at elever og lærere tar med seg private maskiner på skolen er ikke et problem på Trones. Det er ingen som gjør det. Kommunen har i sin IKT-strategi uttrykt en restiktiv holdning til at elever (og ansatte) tar med private maskiner på skolen.

Trones skole er en del av IKT-løsningen i Sandnes kommune, og systemet blir derfor driftet av IT-avdelingen i kommunen. Alle elever og ansatte har hver sin bruker (og passord) med tilhørende privat filområde (som ansatte har tilgang til) og fellesområder. 1.-2. trinn har fellesbruker selv om de har en egen bruker. Det er kun rektor som får har tilbud om hjemmekontor.

Alle brukere av IKT-systemet har tilgang til Microsoft Office (uten Access) og Internet Explorer (med Flash og Java). Kommunen jobber med å lage en samlepakke av pedagogiske programmer til barneskolen, slik at det skal bli enklere å rulle ut disse programmene på nye maskiner (og vedlikeholde dem). De ser at en går mer og mer over på webbaserte pedagogiske programmer, men bruker enda programmer som Formel, Mons og Marte i Regnskolen osv.

IOP-er og andre sensitive dokumenter blir foreløpig lagret anonymisert på den enkele ansattes private område på IKT-systemet.

IKT-ansvarlige beskriver kompetansen til de ansatte som god. Alle lærerne bruker IKT i sitt daglige arbeid, som innebærer at de leser epost, lager planer o.l., legger dem på rett fellesområde og alle skal legge ut ukeplaner på nett. Ut over det er den videre kompetansen jevnt fordelt fra de som kan litt/er litt interessert til de som kan mye/er mer enn normalt interessert. IKT-ansvarlige skulle ønske at det var et større trykk fra lærerne selv. Selv om det var trykk for å få prosjektørene på plass nå i vinterferien, så er ikke alle rommene med prosjektør tatt i bruk enda ;-)

Skolen har en lokal plan for opplæring av elevene, men det er ikke noe trykk fra ledelsen om at en skal følge planen. Hvis et trinn ikke vil blir det lite IKT på trinnet – det er opp til entusiasmen til den enkelte lærer. Heldigvis er entusiasmen noelunde jevnt fordelt.

Fra 4. trinn tar elevene i bruk itslearning som LMS-system. Aktivitetsnivået er også her opp til den enkelte lærers kompetanse og interesser. Det går mye i opplasting og nedlasting av dokumenter med noen tester og prøver her og der. De fleste lærerne er fornøyd med systemet. Det hender at lærerne og elevene mister dokumenter når de arbeider direkte med Word-dokumenter i itslearning (gjennom et ActiveX-plugin i IE). LMSet brukes ikke som et internt meldingssystem – hverken for elever eller lærere. Det er kommunen som betaler lisensutgiftene for itslearning.

Arbeidsoppgavene til IKT-ansvarlig er en blanding av tekniske og pedagogiske. Kommunen ønsker en dreining mot det pedagogiske, men en har i praksis ikke fått tid til det. Det er for mye teknisk som må gjøres. Alle tekniske prosesser er godt strømlinjeformet av IKT-avdelingen i kommunen. IKT-ansvarlige har 35-40% stilling som IKT-ansvarlig og en av inspektørene har også en del IKT-ansvar.

Når IKT-ansvarlige spår om når fremtid på egen skole tror han at det vil være nokså litt om 5 år. Det vil være litt flere PCer, prosjektør i hvert klasseromm, kanskje et smartboard her og der og flere kablede punkter til hvert klasserom. Han ser at utenfor skolen vil det nok bli flere og flere digitale tjenester og at hver person i en husstand har hver sin PC (det er i mange hjem allerede slik i dag). I IKT-drømmeskolen hans har alle lærere og elever tilgang til PC når de har behov for det – og at det virker hele tiden! Han tror nødvendigvis ikke at skolen er «heldigital» eller at det bør være et mål i seg selv. Det er derimot viktig at forskjellen mellom det elever møter i skolen og det de har tilgang til hjemme ikke blir for stor, men han er bekymret for at den «offentlige fattigdom» gjør at skolen ikke henger med i forhold til det som skjer hjemme hos elevene.

Ymist

I morgen skal jeg til Sandnes kommune og være med på et møte for alle IKT-ansvarlige på skolene. Jeg har fått 15 minutter til å presentere meg selv og prosjektet – og skal bruke det til å si hva vi har gjort på Harestad skole de 8 siste årene, hvorfor jeg ville bruke utviklingspermisjonen min på «IKT og skole» (det henger sammen med det første punktet om hva vi har gjort på Harestad skole) og hva jeg mener er veien videre for IKT i skolen.

Vi jobber også i kommunen med å lage felles hjemmesider/-system for de tre skolene våre. Noe typisk for skolen våre har vi hvert vårt hjemmeside-system og svært ulik layout (Harestad skole / Grødem skole / Goa skole), og det skulle bare mangle at vi jobbet for å få ett system. Vi hadde et møte hvor vi ble enige om hvordan hovedstrukturen på sidene skal være og hvordan hovedlayouten skal være – og hvor den enkelte skole kan gjøre sine egne valg. Fra høsten 2011 vil de tre lenkene overfor ikke ha noen funksjon lengre ;-) ).

Jeg har lyst til å skryte av FengOffice igjen. Det er et godt verktøy for å holde orden på referater, lenker, kommentarer, kontakter, styre oppgaver osv. når vi starter prosjekter som f.eks. det å lage felles hjemmesider for skolene i kommunen.

Inspirert av ting jeg kommer til å skrive om på fredag, arbeider jeg med å sette opp en mediawiki-tjener som autentiserer mot ldap-basen vår. Jeg har lyst til å lage en «fagwiki» hvor ansatte og elever kan logge seg på og jobbe med artikler – og at rettigheter / gruppetilhørighet hentes ut fra ldap-basen vår.

Høyland ungdomsskole

Høyland ungdomsskole er en eldre ungdomsskole fra 1966. Den ble pusset opp for 11 år siden og det er planer om å rehabilitere den om ikke så lenge. Skolen har vært stor, men har de siste årene skåret kraftig ned på elevtall fra rundt 500 til 380 (og det kan bli enda mindre). Skolen er derfor i en nedbemanningsperiode med de følger det har økonomisk og praktisk. Skolen ledelse består av rektor og 3 inspektører. Det er rundt 50 ansatte på skolen. Du finner en lengre artikkel på wikien.

I 2001 var det rundt 15 maskiner på datarom og 1 maskin i hvert klasserom. Det er 1-2 maskiner på hvert arbeidsrom til lærerne (2 arbeidsrom) og alle i ledelsen hadde hver sin maskin. Alle maskinene var knyttet i nettverk med tilgang til Internett. Kommunen hadde ansvar for IKT-løsingen og driftet tjenerne. Den gangen var vel filtjener plassert på skolen. I dag er det et datarom 30 maskiner, et datarom med 25 maskiner, et med 12 maskiner og et med 10 maskiner. Det er ikke lenger maskiner i klasserommene. Det er da rundt 4,5 elever per maskin. Alle ansatte har hver sin maskin på arbeidsplassen sin. Kommunen har fremdeles ansvar for nettverk, tjenere og infrastruktur. Alle ansatte har en bærbar maskin på arbeidsplassen sin, som de også kan ta hjem. Maskinene er koblet til kablet nettverk,  men det er et ordentlig trådløst nettverk på hele skolen.

Det er ikke prosjektør i hver klasserom, men skolen har 5-6 prosjektører som de låner ut til lærerne når de trenger det. Læreren tar selv med seg maskinen sin til klasserommet. Det er fastmontert prosjektør på naturfagrom, datarom og mediatek (den andre datarommet).

Av systemiske tiltak må ansatte lese (og svare på) epost en gang til dagen. Ukeplaner o.l. skal være digitale og de skal legger ut på skolen hjemmeside. Ut over dette er det skal eksamen være på IKT og 10. trinn får derfor opplæring i dette i norsk, engelsk og matematikk. Det forventes at alle skal bruke itslearning, men dette følges ikke aktivt opp. Resten av opplæringen i IKT overfor elevene er basert på den enkelte lærers eget initiativ.

Skolen er som sagt i en nedbemanningsprosess og har derfor begrensede økonomiske midler satt av til IKT. Det ryktes også at skolene snart også må betale lisenskostnadene knyttet til IKT, noe som vil føre til en enda strammere situasjon i forhold til IKT og økonomi. Det er IKT-avdelingen som i dag tar denne utgiften. IKT-ansvarlig opplever at maskinparken begynner å bli gammel og lurer på hvordan han skal løse dette i årene som kommer – uten at det går ut over det allerede eksisterende IKT-tilbudet.

Øygard ungdomsskole

Øygard ungdomsskole er en ungdomsskole på Hana i Sandnes kommune. Det rundt 400 elever og 50 ansatte på skolen. Skolen er nylig rehabilitert og arbeider enda med å få på plass alt det «vanlige» skoleutstyret etter en slik runde. Det følgende er en kortutgave av det som står om Øygard ungomdsskole på wiki-sidene.

I forhold til IKT har skolen en IKT-ansvarlig i 25% stilling. Han har som oppgave å drive brukerstøtte overfor elever og ansatte, passe på at alle maskiner virker og være en pådriver i arbeidet med IKT på skolen. Det er kommunen som har ansvaret for drift av nettverk og tjenere og tjenestene til elever og ansatte. De har tilsammen rundt 160 maskiner til elever og ansatte (rundt 3,8 elever per maskin).

Jeg antar at skolen på mange måter er en representant for en nokså «vanlig» ungdomsskole når det gjelder IKT. De har en del maskiner fordelt på et datarom med 30 maskiner, 30 maskiner i biblioteket (samlet slik at de kan bruke det som et datarom), 2 maskiner i tilknytning til hver klasserom (det er ikke alltid disse maskinene virker) og 1 datamaskin i hvert klasserom som er koblet opp til høyttalere og prosjektør. Hver ansatte har sin arbeidsplass og der en bærbar datamaskin (som de kan ta med seg hjem). Det eneste som er obligatorisk av IKT-bruk er at ansatte skal lese (og svare) på epost daglig og de skal legge ut arbeidsplaner til elever/foresatte digitalt. Det er et mål at lærere og elever skal bruke itslearning (ja, det skrives slik nå!), men det er ikke noe pålegg om det (enda). Det er opp til den enkelte lærere om itslearning blir brukt og hva det blir brukt til. De har enda ikke prøvd å gjennomføre eksamen med IKT, men skal gjøre det dette skoleåret.

Besøk på Høyland ungdomsskole

I dag gikk turen innom Høyland ungdomsskole og et lite gjenbesøk på Øygard for å få svar på noen spørsmål jeg glemte å stille. Jeg kommer til å bruke store deler av morgendagen til å renskrive notatene fra disse to besøkene.

Forøvrig opplevde jeg i går noe som er en av internetts ordentlig ubehagelige overraskelser. Jeg hadde funnet en spennende nettside med presentasjoner og papirer fra en nyere «New Millenium Learners»-konferanse, men i går oppdaget jeg at denne siden ikke eksisterte lengre. De hadde rett og slett fjernet den – og jeg hadde ikke hentet ned de aktuelle presentasjonen til min PC. Jeg måtte først rydde opp i bloggen hvor jeg hadde lenket til denne siden et par ganger, og så begynte arbeidet med å lagre det jeg klarte å finne i Googles fantastiske (og kanskje litt skumle) buffer. Jeg har enda ikke funnet alle av de viktigste presentasjonene (i mine øyne), men jeg skal søke litt til for å se om de finnes andre steder. Moralen er: Finner du noe viktig på nettet – last det ned!

Besøk på Øygard ungdomsskole

I går var jeg innom Øygard ungdomsskole på offisielt besøk. Jeg fikk med en kortere samtale med IKT-ansvarlige enn jeg hadde regner med, men vi var så effektive at jeg fikk notert ned det meste av det jeg ønsket å vite noe om.

Akkurat nå sitter jeg på en skoleledersamling med fylkesmannen om eksamen og vurdering o.l. og jeg skal seinere i dag renskrive det jeg noterte fra besøket. Jeg legger ikke så mye ut på bloggen før jeg har fått snakket mer med skoleleder på skolen, slik at jeg er sikker på at det jeg skriver ikke er spinnhakkende feil. Den praten får jeg ikke gjort ferdig før mandag – hvor jeg også skal besøke Høyland ungdomsskole.

Det farlige trådløse nettet

Alle IKT-ansvarlige jeg har snakket med på forskjellige skoler mener at bærbare maskiner (i en eller annen form) og trådløse nettverk er fremtiden. Videregående skole er der allerede – og det står en trådløs sender i de fleste hjem etter hvert. Stavanger kommune godtar offisielt trådløse nettverk i skolen, Sola kommune gjør ikke det, Sandnes kommune har tidligere godtatt det, men ikke nå lengre i nybygg eller rehabiliteringer – og Randaberg kommune har ikke bestemt seg enda. I praksis betyr det at alle de tre skolene i Randaberg har ad-hoc-nettverk rundt omkring på skolene, men ingen god plan for hvordan dette skal settes opp til en godt og helhetlig løsning.

Hva betyr det for IKT-satsingen om en kommune forbyr trådløse nettverk i skolen? Da må skolene bygge ut kablet nettverk. Det er betraktelig dyrere enn en god trådløs løsning, men det er ikke vanskelig å gå fra kablet nettverk til et trådløst nettverk. Det betyr mer for hvilke rammer det setter for den videre utviklingen av IKT i skolen. Hva om fremtiden i IKT-verden er bærbar og trådløs? Hvordan skal skolene da forholde seg til det? Dessuten, en ordentlig IKT-satsing må ta høyde for verden slik den er om (i alle fall) 5 år og planlegge ut i fra det. Hvordan tror skolene at verden ser ut da – og er det noen som tar hensyn til det når de kjøper inn de neste maskinene eller setter opp den neste svitsjen i nettverket?

Og jeg klarer ikke å la være… Er du klar over hvor «sterkt» signalet i en trådløs sender er? Det er max 0,0315W på en vanlig trådløs sender du har i huset. Så for å gi et bilde at hvilke mengder vi snakker om kommer det her noe matematikk. Grensen for strålingsintensitet for trådløse nettverk er i følge Statens strålevern på 10W/m2 (altså 10 Watt per kvadratmeter). Formelen for å regner ut intensiteten er: I = P/(4πr2). Intensiteten for en trådløs sender blir da (om du står 3 meter vekke): I = 0,0325/(4π⋅32) = 0,000279W/m2. Altså 0,279 tusendels Watt per kvadratmeter. Det er et godt stykke unna 10W/m2.

Og hvis du på tross av dette synes det hørtes farlig ut vil jeg vise samme regnestykke for Kvitsøy-senderen (som ble satt ut av drift i 2006 etter nærmere 25 års tjeneste). Den hadde en sendeeffekt på minst 1700 kW (mellombølgesenderen + en av kortbølgesenderne) og er rundt 13 km fra Randaberg sentrum: I = 1700000/(4π⋅130002) = 0,000801W/m2. Altså 0,801 tusendels Watt per kvadratmeter. Dette er nesten 3 ganger mer enn en trådløs sender (hvis du er 3 meter vekke) og dette har innbyggere i Randaberg blitt utsatt for 24/7 i 25 år.

Og hvis du lurte på hvor store intensiteten er om du står i solen en dag i juni så er den på 198W/m2 – så det er farlig å stå i solen (selv om det er overskyet)! Selvfølgelig har noe å si hvilken type stråling en trådløs sender og solen sender ut, så la oss se litt på det også…

Sjekk ut wikipedias side om elektromagnetisk stråling før du fortsetter. Mellombølge-senderen hører til radioområdet, den trådløse senderen hører til mikrobølgeområdet og solen hovedsaklig til infrarødt lys, synlig lys og UV-området. Felles er at alt er elektromagnetisk stråling, men med ulik energiladning. En radiobølge har relativ lav energi i forhold til en UV-bølge. Derfor vil radiobølgen ikke skade organisk vev, men det kan en UV-bølge gjøre. Om du skrur opp «styrken» på en radiobølge vil du bare få flere bølger (fotoner). Effekten (Watt) øker, men radiobølgene vil ikke bli mer energirike – de vil ikke bli til UV-bølger. Mikrobølger, som du finner i trådløse sendere, mobiltelefoner og mikrobølgeovner, kan varme opp organisk materiale, men det kan i høyeste grad infrarødt lys og synlig lys også! Det gjør det fordi det er mer energi i en infrarød bølge enn i en mikrobølge. Så det å stå i solen og utsette seg for 198W/m2 med infrarødt lys, synlig lys og for ikke å snakke med UV-bølger,  er mye farligere enn å stå 3 meter fra en trådløs sender. Jeg hadde lyst til å sette farlig i «…» der, men det er ikke så mange av oss som opplever det som farlig å stå ute.

Så… hvis du nå sitter 3 meter fra en 60W lyspære utsetter du deg for 0,53W/m2 med infrarødt og synlig lys! Det er 2000 ganger mer effekt enn den trådløse senderen og med en type elektromagnetisk stråling som er mer energifylt enn det den trådløse senderen stråler ut.

PS! Det er farlig å kjøre bil…

Please be Kindle to me…

Etter en uke med utviklingspermisjon kjenner jeg hva denne snikende ubehagelige følelsen jeg har hatt faktisk er. Jeg har lov til å sitter rett opp og ned foran PCen og lese, lytte og se på foredrag knyttet til IKT og skole. Jeg trenger ikke føle at jeg burde gjøre noe annet mens jeg gjør det. Det er faktisk dette jeg skal gjøre! Hele ideen med permisjonen er jo at jeg skal ha tid til akkurat slike ting – og det har jeg! Jeg må bare passe på å gi meg selv «lov» til det :-)

Foreløpig skummer jeg alt jeg kan finne – for å se hva jeg synes vil være viktig å fordype meg i. Det er mye kjekt der ute på det store Internett. «New Millenium Learners» sitt nettsted er rotete å finne frem i, men det ser ut til å være noen perler der (f.eks. denne PDF-presentasjonen fra en konferanse i 2010 som nettopp forsvant fra nettets overflate). Jeg skal i denne uken også bla meg igjennom EDUCAUSE sine digitale ressurser for å se om jeg er noen kjekke artikler der. Vel er det et nettsted for utdanning ut over det som er norsk grunnskole, men jeg har tidligere funnet mange gode artikler om IKT og skole der.

Ellers var jeg en tur innom Sandnes kommune i dag. På fagstab oppvekst skole (som det heter der) besøkte jeg rådgiver Robert Wilford som har ansvaret for skolenes faglige bruk av IKT. Han hadde det litt travelt (jeg hadde ikke meldt min ankomst!), men vi rakk en trivelig og informativ prat om IKT og skole i Sandnes kommune. Vi fant frem til fire skoler som verken er sinker eller racere i IKT-verden og som ville være gode eksempler på hvordan IKT faktisk blir brukt i skolehverdagen. Jeg har noternt en del korte setninger i wikien og IKT og skole i Sandnes kommune som jeg skal utbrodere litt seinere.

Og så var det overskriften da – ja, julen kom litt forsinkel og jeg fikk en Kindle i posten i dag. Jeg må innrømme at litt av dagen har gått til å lese noen dokumenter der :-)