Jysses! Vi har fått en storesøster også!

Den 11. mai 2016, uten å slå særlig på stortrommen, bestemte Stavanger kommune at de også går for Google Apps for Education som sin digitale plattform i Stavangerskolen. Sjekk ut vedtaket på kommunens hjemmesider. Punkt 3, om å tenke nytt ift innkjøp av digitale enheter, er i min verden en nokså tydelig forventning om å velge Chromebook – noe også notatet fra administrasjonen gir en god pekepinn på.

Faktisk tar Stavanger godt i og vil rulle ut 1-til-1 for hele ungdomstrinnet fra høsten 2016 (de vil altså også dele ut maskiner til elever på 10. trinn).

Familien blir bare større og større! :-)

 

Noen tanker om IKT i Stavangerskolen

IT-ansvarlige på Harestad skole og jeg besøkte en skole i Stavanger her forleden. Besøket fikk meg til å tenke på at jeg har snakket med fagstab skole i Stavanger om IKT og skole, men at jeg aldri gjorde det ferdig til bloggen. Det er en stund siden jeg hadde samtalen med fagstaben, og siden den gang har jeg ved ulike anledninger besøkt flere skoler i Stavanger og snakket med IT-ansvarlige der. Jeg ser at flere av tingene jeg snakket om med fagstaben nå er på god vei inn i skolen.

Stavangerskolen har per dags dato to skolenettverk – et gammelt og et nytt. Fra gammelt av hang ansatte og elever i et eget skolenett adskilt fra det sentraladministrative nettverket i kommunen. Kommunen legger etterhvert om slik at ansatte i skolen skal over til til det sentraladministrative nettet og elevene skal over i et nytt kontrollert elevnett – som ikke er det skolenettet som eksisterer i dag.

Alle maskiner i det gamle nettverket har installert WinXP og Microsoft Office 2007. Det er ingen form for kontroll over disse maskinene, så alle brukere har lov til å gjøre alt. Dette fører lett til at det dukker opp ekstra programmer eller dinosaur-muspekere, alt gjort av elever. Om det blir for mye tull på en maskin må IT-ansvarlig på skolen starte maskinen opp med en minnepinne og legge over et nytt installasjonbilde (å «ghoste» som en kaller det) slik at maskinen blir ren og pen og brukbar igjen.

I det nye nettverket skal alle maskinene kjøre Win7 og det er mye strengere kontroll over hvilke brukere som kan gjøre hva. Overgangen til Win7 bekymrer fagstaben litt. Det er mange gamle maskiner på skolene som ikke klarer å kjøre Win7.

IT-avdelingen i kommunen har laget en pakke med rundt 80 pedagogiske programmer som alle har tilgjengelig – og som hentes til klienten etter behov. Jo flere programmer som er brukt på en maskin, jo mindre plass er det på maskinen.

Det skal på plass en hjemmekontor-aktig løsning for lærerne i det nye nettverket, men jeg har ikke oversikt over hvordan denne løsningen er gjennomført i praksis.

Kommunen sentralt har ansvar for nettverk, tjenere, hjemmesidene og systemtjenester (som SkoleArena, IST og it’s learning). Det er også IT-avdelingen i kommunen som gjør innkjøp for skolene. De har x antall millioner i året som deles ut til den enkelte skole som utstyr. Summen fordeles etter elevtall og er per dags dato kr 255,- per elever (utenom på små skoler). Ut over dette må skolen bruke av egne midler når de kjøper IKT-utstyr via IT-avdelingens selvbetjeningsportal. Skolen kan ikke kjøpe datamaskiner noe annet sted, siden kommunen må ha kontroll på hvilke installasjonsbilder de må ha klar til enhver tid.

Fagstaben på skolen samarbeider med IT-avdelingen i kommunen om hva som skal være «skoleløsningen». Det er ikke direkte teknisk IT-kompetanse i fagstab, men de har bemyndigelse over IT-løsningen i skolen.

Den enkelte skole kunne bestemme mye i den gamle systemet, men ikke så mye i det nye. IT-ansvarlige på den enkelte skole vil i praksis fungere som 1.-linjesupport/opplæring og «sjauer» (være den som flytter rundt på utstyr). På skolene i dag er det alt fra rundt 25% til 100% stilling til IT-ansvarlige. Det er opp til skolen selv hvor stor denne skal være, alt etter i hvilken grad de ønsker å satse på IKT.

Alle ansatte og elever skal bruke it’s learning, men det er opp til den enkelte skole hvordan dette gjøres. Minstekravet er at en skal innom it’s learning en gang til dagen. Alle referat skal legges der og SkoleArena er også knyttet direkte til systemet (også for barntrinnene). Alle ansatte i kommunen skal lese epost.

På skolene har hver ansatte sin PC. De er fornøyd med PC som kontorteknisk redskap og de fleste er fornøyd med at de får bærbare maskiner. Det er også dette som kjøpes inn til elever. Skolene synes derimot det er for lite PCer tilgjengelig og det er også for lite opplæring.

Utfordringen fra fagstabens perspektiv er at 6000 PCer skal opp i det nye nettverket. Det er en stor investering og det er ikke penger satt av til det enda. En jobber fremdeles med å få skolene opp på en minstenivå. Drømmen er selvfølgelig at hver elev har hver sin PC, men dette er fremdeles en drøm.

Per dags dato koster en stasjonær maskin med skjerm rundt kr. 4 000,- eks mva. Det er en maskin med 3GB minne, Intel Core i3 og 250GB harddisk. Det er også mulig å kjøpe en bærbar PC til kr. 4 600,-. Det er en relativt kraftig sak med 4GB minne, Intel Core i3, 250GB harddisk (med 7200rpm – noe som er mer enn vanlig), DVD og med løfte om 7 timer batteritid.

Med disse prisene blir det nokså tydelig at kommunen kommer til å slite med behovet for maskiner fremover. En stasjonær maskin koster 15 «elevenheter», jfr. tilskuddet skolen får til å kjøpe maskiner. Hvis en sier at en maskin skal leve i 5 år blir det 1 maskin per 3 elev, men jeg tror det er urealistisk å tro at maskinen er funksjonell så lenge. Jeg ville tippet maks 4 år (1 PC per 3,8 elever), men satt levetiden i praksis til 3 år (1 PC per 5 elever). Dette blir ikke bedre med en bærbar PC som koster 18 «elevenheter», fordi bærbare ikke lever lengre enn 3 år (1 PC per  6 elev). De kan kanskje leve lengre som stasjonære, men LCD-skjermer på bærbare blir ordentlig dårlige etter 3 år. Og jeg har enda ikke regnet med at innenfor tilskuddet fra kommunen skal også ansatte få sine maskiner…

Det er ikke til å unngå at jeg i mitt (ikke helt) stille sinn sammenlikner dette mot hvordan verden ser ut på Harestad skole. Der er det 700 elever og 400 maskiner de kan bruke (360 av dem som stasjonære maskiner). En stasjonær maskin med skjerm koster kr. 1 500,-. Det er med 2GB minne, Intel Core2 og harddisk vi kobler fra. Den bruker 55 sekunder på å boote, logge på og starte LibreOffice – og ja, den kjører CentOS v6.3 som tykk klient via et system som heter DRBL (du kan se på det som et slags «live» ghost-bilde som maskinen kjører direkte mot via nettverket). Vi vet at disse maskinene fint kommer å takle det de skal så lenge vi bruker CentOS 6.x, som er støttet i 8 år fremover.

Ansatte og elever har epost/gruppevare gjennom Google Apps for Education. Dette får skolen gratis, så lenge vi holder oss under 3000 brukere, og  store er vi ikke (enda :-).

IT-ansvarlig har denne jobben som en 100% jobb og trives med det. Det er i tillegg en lærer på hvert hovedtrinn som har fått 4% nedsatt leseplikt for å være 1.-linjesupport for ansatte. Men, IT-ansvarlig har i tillegg til ansvar for de 400 klientene og 700 elevene (og 100 ansatte) ansvar for at nettverket, alle tjenerne og systemtjenestene virker. Og han har et budsjett på kr 280 000,- i året for å kjøpe inn og vedlikeholde alt nødvendig utstyr fra nettverkskabler til tjenerne i kjelleren.

Alt i alt driver Harestad skole til godt under halv pris av det skolen i Stavanger gjør – både ut i fra pris på maskiner og behov for personell. Da har jeg ikke en gang snakket om utgifter til lisenser, tjenere og systemtjenester – hvor Harestad med fri programvare også kommer godt i fra det. Det er dette jeg har regnet meg frem til tidligere, og som vel også Skolelinux ved flere anledninger har prediket.

Men… for å unngå å høres alt for optimistisk ut på egne vegne – jeg tror ingen av disse løsningene er fremtiden for IKT og skole, hverken i Stavangerskolen eller Randabergskolen. Fremtiden ligger et eller annet sted sted mellom iPadNexus og Surface

De servile IKT-ansvarlige

I  mange kommuner det er ikke uvanlig at IKT-avdelingen i sentraladministrasjonen har overtatt driftsansvaret for skolene. De drifter da i praksis to veldig forskjellige systemer – kommunens sentraladministrative system og skolene. Det sentraladministrative systemet består av mange ulike kritiske og ikke-kritiske systemer. Skolene på den andre siden har ikke så kritiske systemer, men veldig mange maskiner. I 2010 var tallet i Sandnes kommune 3600 maskiner i skolen mot 2100 maskiner i resten av kommunen (1,7:1), i Stavanger 6300 mot 2700 (2,3:1) og i Randaberg 990 mot 360 (2,7:1).

Selv om skolen har betraktelig flere maskiner enn resten av kommunen har IKT-avdelingen i kommunen satt av svært lite ressurser til å drifte skolesystemet eller gi skolen et system som passer skolens behov i forhold til det som blir brukt på de andre maskinene! Jeg sier ikke at skolene og IKT-avdelingene i kommunene ikke samarbeider, men at forholdet til hvordan behovene til sentraladministrasjonen blir dekket står dårlig i forhold hvordan behovene til skolene blir dekket – både økonomisk og praktisk. Skolene får ta del i dette i den grad de kan integreres i det allerede eksisterende systemet med noen tilpasninger.

Skolene har andre behov enn sentraladministrasjonen. Sentraladministrasjonen har mange kritiske tjenester og store kompliserte systemer som virke. Skolene har ikke det, men de skal derimot gjøre alt det en IKT-avdeling ikke vil at ansatte skal gjøre i sentraladministrasjonen – og de trenger en masse maskiner hvor alt dette skal virke. De skal surfe med lyd, video, flash og java. De skal redigere video, lyd og bilde. Det er også mange forskjellige brukere innom samme maskin i løpet av en dag eller en time. Bruken av maskinene i skolen fordrer at de alltid er relativt nye med de siste utgavene av nødvendige programmer. Og det leder oss til neste utfordringer når det er så mange maskiner i skolen. Da er det dyrt å holde maskinparken og programvaren oppdatert.

I praksis er det skolene selv som kjøper maskinene, enten det er i form av en sum som fordeles på alle skolene via IKT-avdelingen eller som en direkte del av den enkelte skoles budsjett. Et gjennomgående problem er at skolene ikke har råd til å vedlikeholde/bytte ut de maskinene de har kjøpt/fått, og de blir sittende med en svært gammel maskinpark som ikke takler behovet – hverken til programmene de skal kjøre eller operativsystemet. Sett dette i lys av at hver elev helst skulle hatt hver sin maskin blir utfordringen enda tydeligere. Skulle f.eks. Randaberg kommune kjørt 1:1 på alle skolene hadde forholdet blitt rundt 5,5:1 mellom skole- og kommunemaskiner – og jeg tror ikke det er mange kommuner som ser for seg et IKT-budsjett for skole som er fem ganger større enn sentraladministrasjonens IKT-budsjett. Men de burde…

Kommunen bruker mange penger på å tilpasse seg behovet til sentraladministrasjonen. Randaberg kommune (sammen med Rennesøy og Kvitsøy) brukte over 4 millioner kroner i 2010 bare på lisenser til forskjellige sentraladministrative system – investering og drift av maskinvare kommer utenom dette. Skolene hadde et samlet IT-budsjett på rundt kr. 700.000,- for å holde 990 maskiner i live samme år. Det sier seg selv at det da fra sentralt hold i kommunen satses mer på å holde det sentraladministrative systemet flytende enn skolesystemet – selv om skolesystemet er nesten tre ganger større (i antall maskiner – og for ikke å snakke om i antall brukere). Hadde kommunen f.eks. satt av 2 millioner kroner i året til nye maskiner i skolen (de bruker tross alt 4 millioner bare på lisenser i kommunen), hadde skolene kunnet gi elever på 5. trinn og 8. trinn ny datamaskin (gjerne et nettbrett) hvert år. Så får det være en utfordring hvor de 2 millionene kommer fra, men hvor kommer egentlig de 4 millionene fra?

I praksis blir det slik i de fleste kommuner at skolen må tilpasses det systemet IKT-avdelingen allerede drifter. Det fører til lite fleksibilitet i forhold til valg av løsning når utfordringene dukker opp. Dette fører igjen til at de IKT-ansvarlige, som brant for IKT i skolen, har mistet noe av gløden de hadde. De opplever at det er vanskelig å gjøre noe annet enn det IKT-avdelingen i kommunen har satt opp som «løsningen». De IKT-ansvarlige på skolene er ikke lengre de som driver frem IKT på skolen. De er IKT-avdelingen forlengede arm som skal fikse litt, forklare litt og gi tilbakemeldinger – og som blir lyttet til – innenfor rimelighetens grenser. Men om en av de IKT-ansvarlige på en skole vil løse utfordringen med gammel maskinvare ved å installere et linux-basert tynnklientsystem vil ikke IKT-avdelingen si ja til dette, fordi det ikke er en del av løsningen i resten av kommunen. Og til IKT-avdelingens forsvar, de er heller ikke bemannet for å takle en slik løsningen i tillegg til sentraladministrasjonens løsning(er).

Hvem er det som spør hva skolen trenger og hvem har makt/myndighet til å sette det ut i praksis? Hvis dette er fordelt på mer enn -en- person kan det lett skje lite ;-)

For tiden…

I dag var jeg på Goa skole i Randaberg kommune og snakket med dem om hva de gjør med IKT og skole. Jeg besøkte også Stavanger kommune og snakket med rådgiver Kjell Harald Thornes som er den som har mest med IKT og skole å gjøre i fagstab skole. Ting og tang legges ut etter hvert som jeg får renskrevet dem. Jeg har avtalt å ta kontakt med med 3-4 skoler i Stavanger, og jeg håper jeg får gjennomført besøk før permisjonen går ut denne måneden. Plutselig var det ikke så lenge igjen! :-)

Utenom utviklingspermisjonen er jeg for tiden litt involvert i min egen skoles fag- og timefordeling og ressursdisponering. IKT-ansvarlige på Harestad skole, Grødem skole og jeg jobber også med å slå sammen IKT-nettverket på skolene til et stort nettverk. Det er en del tekniske ting som må testes og ordnes før vi skal gjøre en del av jobben de to første dagene i den stille uke. Det første vi skal gjøre er å legge om strukturen i brukerbasene våre, slik at de kan kobles sammen uten at vi lager kaos. Da må vi gjøre en del endringer som bare kan gjøres når systemet er nede – og det er greit å gjøre uten at det er så mange på jobb.

Det er ingen problemer å overføre alle data i nåværende LDAP-baser til en ny parallell base hvor vi har gjort nødvendige endringer i hjemmekatalog og UID/GID-nummer. Dette kan faktisk gjøres mens ansatte er på jobb. Endringer som må gjøres med systemet nede er mandag og tirsdag i påsken:

  • Flytte hjemmekataloger fra /home/ansatte til /home/skolenavn/ansatte osv.
  • Justere felleskataloger fra /Felleskataloger-ansatte til /home/skolenavn/felles-ansatte osv.
  • For Grødem sin må vi også endre UID/GID på hjemmekataloger til de ny UID/GIDene. Dette gjøres med et enkelt skript.

Så kan vi i ro og mak slå nettene sammen med en VPN-kobling, replikerer LDAP-basene og kobler serverne våre sammen ved en passende anledning. Dette skal kunne gjøres uten at lærerne merker det før vi har opprettet et felles fellesområde for begge skolene og elever og ansatte kan logge seg på hvilken som helst maskin på de to skolene – og få opp sitt skrivebord uansett hvilken skole de er på.

Det farlige trådløse nettet

Alle IKT-ansvarlige jeg har snakket med på forskjellige skoler mener at bærbare maskiner (i en eller annen form) og trådløse nettverk er fremtiden. Videregående skole er der allerede – og det står en trådløs sender i de fleste hjem etter hvert. Stavanger kommune godtar offisielt trådløse nettverk i skolen, Sola kommune gjør ikke det, Sandnes kommune har tidligere godtatt det, men ikke nå lengre i nybygg eller rehabiliteringer – og Randaberg kommune har ikke bestemt seg enda. I praksis betyr det at alle de tre skolene i Randaberg har ad-hoc-nettverk rundt omkring på skolene, men ingen god plan for hvordan dette skal settes opp til en godt og helhetlig løsning.

Hva betyr det for IKT-satsingen om en kommune forbyr trådløse nettverk i skolen? Da må skolene bygge ut kablet nettverk. Det er betraktelig dyrere enn en god trådløs løsning, men det er ikke vanskelig å gå fra kablet nettverk til et trådløst nettverk. Det betyr mer for hvilke rammer det setter for den videre utviklingen av IKT i skolen. Hva om fremtiden i IKT-verden er bærbar og trådløs? Hvordan skal skolene da forholde seg til det? Dessuten, en ordentlig IKT-satsing må ta høyde for verden slik den er om (i alle fall) 5 år og planlegge ut i fra det. Hvordan tror skolene at verden ser ut da – og er det noen som tar hensyn til det når de kjøper inn de neste maskinene eller setter opp den neste svitsjen i nettverket?

Og jeg klarer ikke å la være… Er du klar over hvor «sterkt» signalet i en trådløs sender er? Det er max 0,0315W på en vanlig trådløs sender du har i huset. Så for å gi et bilde at hvilke mengder vi snakker om kommer det her noe matematikk. Grensen for strålingsintensitet for trådløse nettverk er i følge Statens strålevern på 10W/m2 (altså 10 Watt per kvadratmeter). Formelen for å regner ut intensiteten er: I = P/(4πr2). Intensiteten for en trådløs sender blir da (om du står 3 meter vekke): I = 0,0325/(4π⋅32) = 0,000279W/m2. Altså 0,279 tusendels Watt per kvadratmeter. Det er et godt stykke unna 10W/m2.

Og hvis du på tross av dette synes det hørtes farlig ut vil jeg vise samme regnestykke for Kvitsøy-senderen (som ble satt ut av drift i 2006 etter nærmere 25 års tjeneste). Den hadde en sendeeffekt på minst 1700 kW (mellombølgesenderen + en av kortbølgesenderne) og er rundt 13 km fra Randaberg sentrum: I = 1700000/(4π⋅130002) = 0,000801W/m2. Altså 0,801 tusendels Watt per kvadratmeter. Dette er nesten 3 ganger mer enn en trådløs sender (hvis du er 3 meter vekke) og dette har innbyggere i Randaberg blitt utsatt for 24/7 i 25 år.

Og hvis du lurte på hvor store intensiteten er om du står i solen en dag i juni så er den på 198W/m2 – så det er farlig å stå i solen (selv om det er overskyet)! Selvfølgelig har noe å si hvilken type stråling en trådløs sender og solen sender ut, så la oss se litt på det også…

Sjekk ut wikipedias side om elektromagnetisk stråling før du fortsetter. Mellombølge-senderen hører til radioområdet, den trådløse senderen hører til mikrobølgeområdet og solen hovedsaklig til infrarødt lys, synlig lys og UV-området. Felles er at alt er elektromagnetisk stråling, men med ulik energiladning. En radiobølge har relativ lav energi i forhold til en UV-bølge. Derfor vil radiobølgen ikke skade organisk vev, men det kan en UV-bølge gjøre. Om du skrur opp «styrken» på en radiobølge vil du bare få flere bølger (fotoner). Effekten (Watt) øker, men radiobølgene vil ikke bli mer energirike – de vil ikke bli til UV-bølger. Mikrobølger, som du finner i trådløse sendere, mobiltelefoner og mikrobølgeovner, kan varme opp organisk materiale, men det kan i høyeste grad infrarødt lys og synlig lys også! Det gjør det fordi det er mer energi i en infrarød bølge enn i en mikrobølge. Så det å stå i solen og utsette seg for 198W/m2 med infrarødt lys, synlig lys og for ikke å snakke med UV-bølger,  er mye farligere enn å stå 3 meter fra en trådløs sender. Jeg hadde lyst til å sette farlig i «…» der, men det er ikke så mange av oss som opplever det som farlig å stå ute.

Så… hvis du nå sitter 3 meter fra en 60W lyspære utsetter du deg for 0,53W/m2 med infrarødt og synlig lys! Det er 2000 ganger mer effekt enn den trådløse senderen og med en type elektromagnetisk stråling som er mer energifylt enn det den trådløse senderen stråler ut.

PS! Det er farlig å kjøre bil…