Eksamen i eksamen…

Stavanger (og en rekke andre kommuner) har kjøpt inn Chromebooker – og noen «Sår tvil om elevenes nye maskiner kan brukes på eksamen«. Jeg er ikke helt sikker på hvem som sår denne tvilen, men har en mistanke om at det er journalisten i NRK. Hvorfor blir det så mye styr når NRK kommer på banen? Kan de ikke sette seg bedre inn utfordringene de prøver å avdekke? Når de ikke gjør det blir det bare rot. De rører i vannet og roper ut at nå er vannet grumsete.

Irritasjon er en god inspirator for å ordne i tanker som dukker opp. Det første er sentralt gitt eksamen aka skriftlig eksamen. Jeg liker den ikke. Den er feil. I 10 år prøver vi å lære opp elevene til å bli gode til å samarbeide – både med medelever og lærer. Evnen til samarbeid er sentral i dagens og fremtidens voksenverden. Vi prøver også å få elevene til å spørre om hjelp når det er noe de ikke får til. De kan spørre andre elever og de kan spørre lærer. Vi har idealer i formålsparagrafen vi også jobber jevnt og trutt med. Les paragrafen en gang til. Det skader ikke. For egen del fungerer den som et korrektiv mot en del ting vi lett kan glemme i skolehverdagen. Så… etter 10 år med tillit, skaperglede, respekt og samarbeid kulminerer det hele i den store dagen. Dagen over alle dager i grunnskolen – Eksamensdagen! Resultatet av grunnskolen for den enkelte elev skal vise igjen i et tilfeldig trekk i ett av fagene norsk, matematikk eller engelsk. Stemningen er til å ta og føle på når elevene skal få vite hvilket av disse fagene de kommer opp til eksamen i – og det er enda mer å føle på når de har fått vite det. Jeg vet jeg overdriver nå – men det er faktisk slik det oppleves på skolene, både for lærerne og elevene. Hele ungdomsskolen har en tendens til å fokuseres inn mot eksamen, både praktisk og emosjonelt.

Eksamensdagen er annerledes enn alle andre skoledager elevene har opplevd. Denne dagen får de ikke lov til å samarbeide eller spørre om hjelp. De er helt alene. Vi stoler heller ikke på at vi har klart å gjøre dem til de menneskene formålsparagrafen sier er hensikten med opplæringen. Plutselig behandler vi alle elevene som om de er noen upålitelige juksemakere og vi må ha knallharde systemer for å hindre at noen av dem skulle snike seg til noe hjelp. Og for å si det med Halvor Thengs – «Herregud, fiks eksamen«!

Og det blir med denne dagen – de neste gangene de kommer til å oppleve slike dager igjen er i videre skolegang. Når de kommer ut i det virkelige livet utenfor skolen – handler det igjen om samarbeid og lagspill. Det er et sprik her som er vondt og feil.

Faktisk synes jeg at lokalt gitt eksamen (aka muntlig) er den rette måten å gjøre det på – hvis det å gi elevene en autentisk prestasjonssituasjon er poenget. Der får eleven en oppgave som må løses en viss tid i forveien. Eleven kan samarbeide med hvem som helst for å løse oppgaven, men til slutt står eleven alene og skal «løse» oppgaven (og de får litt hjelp om de står helt fast!). Dette er en helt reell situasjon for svært mange i arbeidslivet.

Det andre jeg vil bringe inn i diskusjonen NRK trekker opp er at elever som vil fuske alltid vil få det til. I artikkelen til NRK løftes Chromebooken frem som om den er en ny kilde til fusk som ikke lar seg stoppe. Det er selvfølgelig vrøvl. I praksis finnes det bare 2½ løsninger som kan fungere som noenlunde sikre tekniske løsninger for IKT-folk, lærere og skoleledere (og NRK-journalister) med panikkangst for hva elever kan finne på. Den ene er ikke-personlige maskiner med kablet nettverk (ikke wifi overhode) og som er begrenset i bauger og kanter til bare å kjøre eksamen på lokalt installert programvare. Den andre er virtuelle maskiner med begrensede skriveverktøy som bare er tilgjengelig på gitte nettverk som den personlige maskinen må være koblet opp mot. Den halve løsningen er når du installerer et program på maskinen som skal «låse den ned». De er for enkle å omgå har det vist seg. Uansett – alle disse løsningene er praktisk ikke gjennomførbare på alle landets 1182 10.-trinn som skal opp til eksamen hvert år.

Alle andre løsninger er svært enkle å omgå. Alle løsninger der elevene stiller med sin private bærbare digitale enhet kan lett omgås med et adhoc trådløst nettverk fra en mobiltelefon gjemt i sekken. NRK (og de fleste andre) glemmer at spørsmålet om fusk på en digital eksamen ikke er begrenset til nye løsninger. Det er et vel så stort problem på de «gamle». De glemmer også at en mobiltelefon eller bok eller ark eller hva-det-skal-være på do fremdeles fungerer veldig godt som fusk.

Men for å ta utfordringen NRK legger opp til… Først skal jeg presisere at det er ikke noen problemer med Chromebooken i seg selv. Det er bare en bærbar datamaskin. Utfordringen NRK og Stavanger-skolen peker på knytter seg til at elevene skal gjennomføre eksamen på GSuite for Education. Det er enkelt å låse ned Chromebookene slik at elevene ikke har fri tilgang til Internett – mye enklere og sikrere enn alle andre løsninger jeg kjenner til. Utfordringen er knyttet til hvordan vi kan stoppe elever fra enkelt å dele Google Dokumenter med hverandre. Det er dette som er hovedutfordringen – og det finnes flere gode løsninger. Noen krever mye arbeid og låser ned mye. Andre er enklere å implementere, men krever mer opplyste vakter. Poenget er at det ikke er så forskjellig fra andre løsninger. Noe er lett å stoppe, andre ting er vanskeligere å stoppe – alt etter teknisk løsning. Så langt mener jeg at vi har gode nok rutiner for hvordan vi sikrer GSuite for Education og Chromebook i en eksamenssituasjon.

Her er min til nå hemmelighetsfulle skisse til hvordan du kan gjøre GSuite og Chromebook rimelig trygge til eksamensbruk. (PS! Den er skrevet for administratorer i GSFE.)

 

 

Har noen spurt om dette?

Recycling_symbolNoen ganger når jeg vandrer på den store verdensveven kommer jeg over noe som setter hodet i «Javel?!»-giret – altså at jeg begynner å lure på om ting er helt slik de skal være. Denne gangen var det setningen fra Fronter sin nettside om plagiatverktøyet Ephorus

Each time the system is used (anywhere and by any school or university), the database of documents and pupil papers for plagiarism detection grows.

Spørsmålet som dukket opp i hodet var «Er dette lov sånn helt uten videre?».

Og for de ikke helt bevandrede i læringsplattformenes verden kan jeg raskt si at Ephorus er et det verktøyet i itslearning og Fronter som sjekker innleveringer for plagiat. Ephorus er, for ikke så lenge siden, kjøpt opp av Turnitin, som er en stor aktør innen plagiatsjekk i USA.

Det som står i sitatet betyr at alt som leveres til kontroll i Ephorus blir lagret hos dem og brukt til kontroll av nye dokumenter som lastes opp – og som igjen lagres og så videre…

Og det er nå spørsmålene dukker opp som perler på en snor.

  • Er brukerne / elevene klar over at alt som blir levert i itslearning/Fronter, og testes mot Ephorus, blir lagret hos Ephorus som en del av deres plagiat-database og brukt av dem? Er det lov uten positivt samtykke fra eleven? Kan skolen/kommunen si at de har kontroll over hvordan disse tekstene / personopplysningene vil bli brukt?
  • Jeg kan heller ikke finne noe om at det som lastes opp til Ephorus noen gang blir slettet. Det betyr at når en elev slutter på skolen, og filer slettes fra itslearning / Fronter (for det regner jeg med det gjør), vil fremdeles elevens tekster ligge i Ephorus sin database. Er det greit?
  • En elev skriver og leverer inn en tekst i LMS-systemet som inneholder noe som ikke kan, eller skal, ligge lagret i et LMS. Skolen har ordentlige rutiner og når lærer oppdager teksten blir den slettet fra systemet. Men – teksten er allerede sjekket opp mot Ephorus og ligger derfor også i deres database. Kan den noen gang slettes hos Ephorus? Er det rutiner for dette?
  • Hvis (når ;-) kommunen / skolen sier opp avtalen med itslearning/Fronter slettes alle data som ligger hos dem, men det slettes ikke hos Ephorus. Er det greit?
  • Har noen en databehandleravtale med itslearning/Fronter eller Ephorus der dette er beskrevet?
  • Ephorus er nå en del av Turnitin – et amerikansk selskap. Jeg regner med at de nå har en felles database, og at den ligger i USA. Er nødvendige avtaler på plass (EUs standardkontrakt eller Privacy Shield) med itslearning/Fronter?
  • På Ephorus sin nettsiden finner jeg Terms & Conditions. Jeg finner ingenting om de spørsmålene jeg har notert meg. Det eneste jeg finner (slik jeg forstår punkt 9.2 og 9.3) er at Ephorus/Turnitin fraskriver seg alt ansvar og legger det på kunden og brukeren. Er det greit?

Så, kjære Verdensvev, har du svaret på disse spørsmål som nå plager meg i mitt indre? :-)

PS! Udir har, meg bekjent, en plagiatkontroll i forbindelse med innlevering av eksamensoppgaver. Bruker de også Ephorus?

Enda en «førstemann ut» opplevelse

Eksamen norsk hovedmål 2016Se på bildet til venstre. Noe som ikke stemmer? «Chromebook?!» sier du kanskje, men det er ikke nytt lengre. Det brukte elevene allerede på eksamen i matematikk på fredag. Det er et lurespørsmål – du ser det ikke på dette bildet. Ikke merket elevene det heller, men både skoleledelse, IKT-ansvarlig og jeg var en smule urolige litt før dette bildet ble tatt.

Kl. 0713 tikket det inn en melding fra IKT-ansvarlige på Harestad skole om at skolen var uten Internett. Grødem skole også – og Goa skole. Det viste seg at de fleste eksterne enheter i kommunen hadde mistet forbindelsen inn til kommunehuset – og sammen med den, tilgangen til det store Internettet. Og i dag var det eksamen i norsk… på GAFE med Chromebook! Nå reiste vel busten seg hos de fleste som er involvert i debatten omkring IKT-løsninger i skole :-) Eksamen på Chromebook – uten tilgang til Internett?!

IMG_20160524_095138Og ja, det gjorde den hos oss også. Vi har ikke bare gode erfaringer med å få nettet raskt på plass igjen i slike situasjoner – for å si det slik. IKT-avdelingen kontaktet raskt Lyse og de skulle gripe fatt i saken, men det var ikke noen klare beskjeder om de ville ha løst problemet før eksamen startet kl. 09. Løsningen ble bildet til høyre – internettdeling på mobiltelefoner. Bortsett fra at en mobiltelefon ikke vil ha mer enn 10 maskiner koblet opp (så hver skole måtte koble opp 3 mobiler), var det ingen problemer når disse først var oppe. Ingen elever merket noe til stresset som hadde vært rett før kl. 09.

Kl. 0955 tikket det inn en epost fra Meraki-systemet vårt om at 24 sendere på Harestad skole var kommet opp igjen – og så fikk vi bekreftelsen fra Lyse om at alt skulle være i orden igjen.

Det som var ekstra kjekt, fra vårt ståsted, var at det gjorde ingenting at elevene koblet seg opp via mobil. De begrensningene vi hadde lagt ift Internett var ikke knyttet til det lokale nettverket – begrensningene ligger i GAFE/Chromebook og fungerer uansett hvilket oppkobling til Internett elevene har. Sagt på en annen måte – hadde vi brukt skolens brannmur til å lage regler for Internett-tilgang kunne vi ikke brukt mobiltelefonene, fordi da hadde elevene tilgang til åpnet Internett. Det hadde de ikke nå :-) Vi kunne ikke gjort dette hvis vi hadde hatt en Windows-løsning med begrensninger i kommunal/lokal brannmur.

Og til slutt, slik jeg gjør omtrent med alle innlegg om eksamen, føyer jeg til at jeg synes sentralt gitt skriftlig eksamen er en håpløst og foreldet måte å «vurdere» elever på. Det er heller ikke en god måte å rangere elever på (det finnes bedre måter å rangere, hvis det var poenget). Så hvorfor holder vi på med det?

Første eksamen i Norge med chromebook/-box?

20160520_105212

Eksamen i kantinen på Grødem skole

Vi er ikke sikre, men vi tror vi er første kommune ut med eksamen på chromebook/-box. Harestad skole og Grødem skole hadde i dag matematikkeksamen og del 2 ble gjennomført på chromebook på Harestad og chromebox på Grødem.

Det å sette opp en «eksamenskiosk» på chrome-enhetene var så enkelt at jeg var oppriktig redd for at ett eller annet kom til å gå veldig galt. Det gjorde det ikke. Ingen rapporterte tekniske problem – som betyr at det har gått bra.

Forhistorien til dette er at ingen av skolene hadde ved skolestart planlagt å gjennomføre eksamen på chromebook eller i GAFE, for den saks skyld. Så dukket det på disse to skolene opp et ønske fra både elever, lærere og ledelse om å gjennomføre eksamen på GAFE og chromebook – også gjorde vi det!

Skolene dro selv lasset med å skaffe chromebooker/-boxer til eksamenslokalet, fordi dette ville de gjennomføre. Vi hadde i forkant testet og snakket sammen og mente at vi skulle klare å gjennomføre eksamen på en teknisk trygg og stabil måte, som også var i tråd med retningslinjene til Udir. Nå blir det spennende med eksamen i norsk og engelsk i uken som kommer :-)

En tanke som har svevet en stund

Hva er eksamen i grunnskolen? Mitt korte svar er at det er en prøve som skal teste hva den enkelte elev kan i faget på slutten av grunnskolen. Eleven bruker 1-2 dager på å gjennomføre prøven, den sendes til 2 sensorer som retter, møtes og setter en karakter mellom 1-6. Det går med mye tid og penger for å sette denne ene karakteren mellom 1-6 for den enkelte elev.

Her har du fordelingen av eksamensresultatene de siste 5 årene…

Som du ser er fordelingen noenlunde normalfordelt – det er en liten «bølge».

Nasjonale prøver (NP) fungerer annerledes. Det er også en test av hva elevene kan i matematikk, norsk lesing og engelsk lesing på et gitt tidspunkt. Elevene bruker 1 time på hver prøve, matematikk og engelsk lesing er automatisk rettet digitalt – og norsk lesing kommer i år til å være digital, men med et lite innslag av manuell poenggiving av noen oppgaver. Elevene får resultatet som et tall mellom 0-100 – i alle tre fag. Det brukes ikke mye tid og krefter på å få frem disse tre tallene per elev.

PAS - UtdanningsdirektoratetPAS - Utdanningsdirektoratet (1)Til høyre finner du et par eksempler på resultater fra trinn, slik vi kan få dem ut av PAS-systemet. Legg merke til at NP gjør en god jobb med å differensiere hva de ulike elevene kan – hvilken poengsum de har fått. Resultatene kommer ikke i klumper, men i en nokså jevn stigende rekkefølge (eller synkende :-). Selvfølgelig hadde dette sett annerledes ut om vi hadde satt dette sammen til nivåene 1-5, men det gjør vi ikke lengre. Det er poengsummen som uttrykker det nivået eleven er på.

Hva med å ha NP-liknende prøver i stedet for eksamen på slutten av 10. trinn? Du sparer utrolig med tid og krefter med NP-varianten enn eksamensvarianten. Alt rettes maskinelt. Hver prøve tar bare 1 time, så du kan prøve alle elevene i alle tre disiplinene. Jeg tipper snittet på alle tre prøvene gir et bedre bilde av hvor «god» eleven er som en lang skriftlig prøve rettet av mennesker. Det viser faktisk resultatene fra nasjonale prøver slik de fungerer i dag.

Jeg vet at NP ikke tester hvor flinke elevene er til å skrive norsk eller engelsk, men er det det som er poenget med eksamen? Eller er det et poeng at de har en lik test, og som rettes likt, slik at resultatet kan sies å være et uttrykk for hva denne eleven kan i forhold til andre elever – og at det tidligere har vært enklest å gjøre skriftlig? Kan vi ikke si at prøvingen i norsk skriving, engelsk skriving og matematikk som er den måten vi har gjort det på før, og nå gjør vi det på en ny og mer effektiv måte. Resultatet er det samme, bare mer presist, effektivt og bedre – hvis det er testen av det eleven kan på et gitt tidspunktet, rettet likt, uavhengig av sted og tid og forutsettinger, som er idealet eller poenget.

Hvis noen nå mistenker at jeg har utviklet et nokså negativt syn på hva eksamen er, så har de helt rett. Jeg er ikke i mot å teste hva en elev kan i seg selv ut fra hva som er målet for undervisningen, men dette skal ikke brukes til å gradere eleven. Denne testen skal i så tilfelle brukes for  å se hva eleven kan, slik at læreren kan planlegge den videre læringen for akkurat denne eleven. Tenger vi slike tester i klasserommet? Ja, av og til. Det er greit å vite hvor en elev ligger i forhold til mer enn lærerens erfaringsverden. I det daglige arbeid håper jeg likevel at læreren, gjennom samtale og observasjon, får så mange «tilbakemeldinger» fra elevene at han vet hva den enkelte elev kan ut i fra målene for undervisningen – og tar hensyn til det i den videre undervisningen (det er det Hattie prøver å si gir mye læring).

Eksamen og GAFE (og Chromebook)

CHROMEBOOKSFOREXAMSDen innvendingen jeg hører mest om GAFE (og Chromebook) i skolen er – hva gjør vi når eksamen kommer?

Jeg har tidligere sukket om Udirs manglende forståelse for hvordan IKT-virkeligheten ser ut i «Oversettelsesprogram og eksamen» og «Problematisering av Udirs (fremdeles foreldede) syn på hjelpemidler til eksamen».

Nå er det en del skoler som spør Udir – kan jeg bruke Chromebook til eksamen? Spørsmålet er dårlig fordi Udir kan umulig vite hva rammene rundt spørsmålet er, så de svarer på ryggmargsrefleks – men det er ut i fra hvordan en vanlig Windows-maskin fungerer. Da blir svaret ofte veldig feil i forhold til bakgrunnen for spørsmålet.

Etter at vi hadde tilsyn av Datatilsynet på Harestad skole lære jeg en del om hvordan du skal forholde deg til lover, regler og retningslinjer på en konstruktiv måte. De er sjelden absolutte og uttømmende når det kommer til praktisk utførelse. Det er rom for tolkning og vurdering. Hvis du har rutiner på skolen eller i kommunen som viser at du operer innenfor intensjonen til føringene i lover, regler og retningslinjer – så er du faktisk innenfor. Du kan styre dette en del selv. Selvfølgelig er dette da en tolkning, men de fleste lover og regler er umulig å etterleve i bokstavens strengeste forstand, jfr. bloggen min om Udir fremdeles foreldede syn på hjelpemidler, som går nokså semantisk til verks.

Det er ikke vanskelig å sette opp rammer rundt Chromebook/GAFE, eller Windows generelt, som løser kravet om at elever ikke skal ha tilgang til «åpent Internett». Det er til gjengjeld helt umulig å hindre verktøy «som muliggjør kommunikasjon», både i Chromebook/GAFE og Windows generelt. Vi kan gjøre det vanskelig, men vi klarer ikke å stoppe det. Dette vil alltid være en vurdering av muligheter og begrensninger ut i fra det systemet som elevene har tilgjengelig. Så lenge jeg sitter på en 1-til-1-elevmaskin som har tilgang til wifi vil jeg alltid kunne bryte både reglene og intensjonene til Udir – uansett. Og da kan en hvilken som helst elev også gjøre det. Skal vi virkelig klare å stenge for «kommunikasjon» må du ha et så vanntett system som i praksis gjør at alle skolen bare kan gi opp å gjennomføre eksamen på IKT.

Det er i min verden ingenting i retningslinjene fra Udir som hindrer bruk av GAFE og Chromebook. Ta utgangspunkt i retningslinjene og lag et system som ivaretar intensjonen. Da kan du stå rakt og rett og si at du gjør det du skal gjøre.

Jeg har for meg selv skissert 3 løsninger med GAFE (med og uten Chromebook) der jeg mener vi har et enda sikrere system enn vi noen gang ville fått til med en annen løsning. Det eneste som kreves er enten Chromebook eller en vanlig IKT-avdeling med en helt normal brannmur i kommunen.

Lag et kiosk-modus-oppsett med disse innstillingene:

Sider å laste inn ved oppstart:
 https://drive.google.com

Blacklist:
 http://*
 https://*

Whitelist:
 https://accounts.google.com
 https://accounts.google.no
 https://drive.google.com
 https://docs.google.com
 http://web.geogebra.org/

Dette gjør at elevene kan logge på Google-kontoen. De får ikke tilgang til noe annet enn Disk og Google-dokumenter (inkl. presentasjon og regneark osv). Jeg har også føyd til Geogebra, bare for at online-appen skal virke. Jeg må selvfølgelig legge inn Udir sine oppgave- og leveringssider. Jeg må også se om vi trenger noe mer info fra Udir om DNS-navn på sertifikatsidene til Udir, men det har jeg ikke testet enda. Denne lille oppskriften stopper faktisk chatten inne i selve dokumentene. Du trenger visst tilgang til en https-adresse som ikke er whitelistet :-)

Og nei, dette stopper ikke deling av dokumenter i Google Disk. Planen er at hovedvakt på eksamen deler ut dokumentet elevene skal skrive i under eksamen via en «eksamensklasse» i Google Classroom. Da har hovedvakt tilgang til dokumentet gjennom hele prøven og historikken til dokumentet. Da kan denne sjekke om dette dokumentet er delt. Det stopper ikke eleven fra å dele andre dokumenter i Disk under selve prøven, men dette blir oppgaven til vaktene under selv eksamen. De må tross alt gå rundt og se hva elevene holder på med. Det bør ikke være vanskelig å kontrollere om det er fargeglade ikoner opp til høyre i et dokument (som viser at det er noen andre inne). Det bør heller ikke være vanskelig å ta en rask CTRL+TAB gjennom et par faner for å sjekke ved mistanke. I etterkant (og underveis) kan en superbruker i GAFE ved mistanke sjekke loggen i admin-konsollet og se om en elev ha åpnet et dokument som er delt med andre elever – og hvor de da kanskje har kommunisert sammen.

Jeg har som sagt to andre løsninger også, men jeg liker best den over. Du må ikke tro at du har bedre kontroll på en bærbar PC med Microsoft Word installert lokalt, så lenge den har wifi – selv om du har en brannmur i kommunen. Det er da bare fryktelig mye vanskeligere å se om elevene prøver å fuske eller ikke…

Ut over at jeg ikke er tilhenger den formen eksamen har nå som «sluttvurdering», vil jeg slutte denne bloggposten på samme måte som forrige blogg om eksamen og Udir…

Jeg kan forstå Udir dit at hvis skolen ikke begrenser Internett, så klarer vi ikke å hindre (direkte) «kommunikasjon» (i sanntid med andre mennesker). Men det synes jeg er en underkjenning av både mulighetene elevene har for å fuske, skolens evne til å passe på selv og elevens egen integritet. Etter Opplæringslovens § 1-1 har vi feilet om vi i utgangspunkt ikke stoler på elevene. Det gjør vi om vi gjør som Udir tenker og i utgangspunktet sperrer ned alt. Vi må heller ha gode/enkle systemer for å avdekke de elevene som ikke klarer å motstå fristelsen til å gjøre det som er helt naturlig og som vi fortvilt prøve å lære dem – å spørre om hjelp når det er noe de lurer på eller ikke får til!

Oversettelsesprogram og eksamen

I serien om hjelpemidler til eksamen er vi nå kommer til avdelingen for oversettelsesprogrammer – som Udir sier ikke er lov:

For norsk og fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt.

Forståelsen av hva et oversettelsesprogram er blir det ikke sagt noe om, men jeg tror vi lett blir enige om at det betyr at Udir ikke vil vi skal bruke programmer/tjenester som oversetter tekst (altså mer enn enkeltord) fra ett språk til ett annet. Google Translate er vel i praksis den mest kjente tjenesten – og ingen kan vel påstå at den ikke blir truffet av Udirs forbud.

2015-04-10 12_37_38-ordnett.no - SøkOrdlister/-bøker er derimot lov – også elektroniske. Et godt eksempel der er f.eks. Ordnett. Her kan du slå opp ett og ett ord og få det på de språkene du har kjøpt ordboken til. «fisk» er «fish» på engelsk :-) Sjekk ut bildet til høyre.

Men legg merke til en liten detalj i oppslaget om «fisk». Du får med en god del uttrykk på kjøpet, f.eks.:

ta noe for god fisk – take something on trust, buy something, take something to be gospel truth

Ble ordboken et oversettelsesprogram nå? Neppe. Ordnett gjør ingen automatisk oversettelse av teksten du har skrevet fra norsk til engelsk, og det er noe med det automatiske som her blir vesentlig. Det er ingenting i veien for at du på eksamen i engelsk skriver hele teksten på norsk og så slår du opp alle ord manuelt i Ordnett og lager en engelsk tekst ut i fra treffene. Det er lite effektivt og du får neppe en god tekst, men det er lov! Stikkordet er manuelt. Hadde Ordnett gjort jobben automatisk ville det neppe vært lov (det er det Google Translate stort sett gjør). Selvfølgelig gjør et godt oversettelsesprogram en del vurderinger av syntaks og vanlige uttrykk, så et ord-for-ord-program vil sjelden lage gode resultat. Uansett – fra et perspektiv handler det om effektivitet. Manuelt tar tid, men er lov. Automatisk går raskt, men er ikke lov.

2015-04-10 13_06_51-Dokument uten navn - Google DokumenterOg for å vise hvor lite i takt med IKT-hverdagen dette forbudet er – I Google Dokumenter kan du åpne opp et verktøy til høyre i dokumentet som heter «Oppslag». Det er en direkte linje til Googles ulike søkemotorer – du kan f.eks. skrive inn «fisk to english» og Google popper opp med «fish». Dette er lov, fordi det er ett ord. Men du kan også skrive «jeg vil på fisketur to english», og Google svarer «I want to go fishing». Dette er ikke lov, fordi det er en automatisk oversettelse av en hel tekst. Eller er det lov, fordi det ikke er en lang tekst – men mer på linje med ordbokens «uttrykk»? Den dagen Ordnett kan oversette mange ord samtidig blir den automatisk ulovlig til eksamen. Betyr det at Ordnett lar være å implementere/utvikle denne muligheten, nettopp av den grunn?

Samtidig er en automatisk stavekontroll lov, som jo sjekker om du har stavet ordet riktig på det språket du skriver. Og jammer er det heller ikke noe forbud mot grammatikk-kontroll. Hvis jeg egentlig vil reagere på noe, så er det at Udir ikke mener noe om grammatikk-kontrollen. Brukt rett kan den virkelig betyr noe for teksten du skriver – om du er en som sliter med det. Kanskje mer enn et oversettelsesprogram – en dårlig setning på norsk, blir en enda dårligere setning på engelsk etter at et oversettelsesprogram har gjort sitt. Synes Udir det er greit med grammatikk-kontroll fordi den er i praksis så vanskelig å skru av i Word? Må innrømme at jeg har tenkt den tanken.

Oppdatert 22/4-15: Sjekk ut https://prowritingaid.com/ Dette er et verktøy du kan integrere direkte i Google Dokumenter eller Microsoft Word. Det er ikke et oversettelsesprogram, men det sjekker den engelske teksten din opp og i mente for alt av rare feil du kan gjøre på engelsk – og det kommer med forslag til hva du kunne skrevet i stedet. Det sikrer også at du ikke blir tatt for plagiat (i tilfelle du skulle være så dum). Dette verktøyet er liksom lov og oversettelsesprogram ikke? Og det finnes et hav av slike programmer/tillegg på engelsk.

Igjen ender jeg opp i en kjent tanke om hva som er poenget med eksamen. Sentralt gitt (skriftlig) eksamen i engelsk må vel handle om å klare å lage en best mulig tekst på engelsk ut i fra hva som er poenget med teksten. Samme hvilke hjelpemidler du har! Men det gjelder tekst – jeg synes en praktisk test på hvor god du er å orientere deg på engelsk hadde vært mye mer interessant – og viktig. Altså lokalt gitt (muntlig) eksamen. Kan du lese og gjøre deg forstått på engelsk i en praktisk prøve? Hvis du kan snakke engelsk kan du i praksis skrive det – fordi du har jo lov å bruke stavekontrollen! Men er poenget med eksamen å lære – eller at de får best mulig anledning til å vise hva de kan? Nei, jeg tror jo at hensikten med eksamen er å rangere elever. Kall det gjerne sluttvurdering, men det handler fremdeles om rangering. Jo færre gode hjelpemidler, jo lettere er det å differensiere elevenes arbeid. Målet med eksamen er ikke at elevene skal ha størst mulighet for å lage en engelsk tekst som er bra. Dette er på en måte fryktelig å si at det er slik jeg tror det er, men tanken slipper meg ikke. Eksamen handler i alle fall lite om læring. Det virkelige problemet oppstår derfor når eksamen blir «malen» for hvordan elever «lærer» under heldagsprøver i norsk, engelsk og matematikk. At systemet for å rangere elever blir brukt som arenaer for læring tror jeg ikke fungerer. Ikke i det hele tatt. Det kan hende eleven lærer hvordan eksamen i engelsk fungerer, men de blir ikke flinkere til å skrive, lese eller praktisere engelsk av den grunn.

Moralen er at elevene lærer ikke fag av å øve på eksamen, så ikke gjør det. Gi dem heller alle muligheter til å lykkes med å lage den gode teksten på engelsk. Og hvis et oversettelsesprogram er veien å gå – ja, så er den det.

Problematisering av Udirs (fremdeles foreldede) syn på hjelpemidler til eksamen

Favoritten min er han nede til venstre i bildet ;-)

Udir har oppdatert seg på hjelpemidler til eksamen, men det er ikke mye. Hvis vi tar utgangspunkt i eksamenssituasjonen der alle hjelpemidler er tillatt, ser beskrivelsen slik ut:

Modell 1 – Eksamen
Alle hjelpemidler er tillatt. Unntak er Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon. For norsk og fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt.

Det nye er at…

Skolene kan velge å la elevene benytte nettbaserte forberedelsesdeler, læringsressurser, oppslagsverk eller ordbøker også under eksamen. Dette gjelder kun dersom skolene er i stand til å isolere de aktuelle IP-adressene.

Så… hva er da dette «Internett», som de ikke skal ha tilgang til? I min ujuridiske lesning av «Unntak er Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon» forstår jeg her Internett omtalt som et verktøy som tillater kommunikasjon. Internett tillater i høyeste grad kommunikasjon, men forståelsen av Internett som et verktøy er jeg mer spørrende til. I følge Wikipedia er Internett:

The Internet is a global system of interconnected computer networks that use the standard Internet protocol suite (TCP/IP) to link several billion devices worldwide.

Internett er altså et nettverk (av nettverk) – som ulike verktøy kan bruke. Det er ikke et verktøy i seg selv. Sagt på en annen måte – Internett uten verktøy er ingenting.

Hvis vi så trer tilbake til Udirs beskrivelse av hva som er lov og ikke lov. I mitt hodet prøver Udirs tekst å fortelle meg at elevene ikke skal kommunisere sammen. Vi kan være uenige i om dette er særlig i tråd med hvordan vi egentlig vil at barn og unge skal arbeide når de utvikler visdom og klokskap, men det er en av hovedideene bak eksamen i vår tid – så da så (foreløpig! >-| ).

Men, kjære Udir, hvorfor begrense det til «Internett». Er ikke Windows, Linux, MacOS, iOS, Android, ChromOS og alle andre operativsystemer egentlig også verktøy for å kommunisere? Alle disse maskinene til eksamen henger tross alt i et nettverk. Dere vil jo at de skal gjøre det, fordi elevene skal både hente oppgaveteksten og levere eksamen digitalt. Og med en gang et operativsystem henger i et nettverk, så kommuniserer det med andre operativsystem på nettverket. Det koster ikke en oppfinnsom elev særlig mange kalorier å kommunisere med en annen elev på datarommet eller det trådløse nettet – om ikke skolen har særs god kontroll på disse maskinene (noe ikke mange kommuner har!).

Det er ikke bare operativsystemet som etterhvert er laget for kommunikasjon. Tekstbehandlingsprogrammet og regnearket og andre verktøy de bruker på eksamen begynner også å bli kompetente verktøy for (direkte) kommunikasjon. Det er den veien det går i hverdagen og da følger de fleste digitale verktøy etter (selv om Udir ikke gjør det).

Elevene sitter tross alt med et verktøy (operativsystemet) som er laget for å kommunisere med andre. Du klarer ikke å stoppe det! Selv om du sperrer ned Internett-forbindelsen til datarommet/skolen/kommunen. Og nå skal jeg ikke en gang snakke om hvor lett det er å ha med en hemmelig mobiltelefon i sekken som kommuniserer med PCen via Bluetooth eller Wifi… (og som gir elevene tilgang til Internett uansett).

Og – når Udir skriver «…som tillater kommunikasjon» har de glemt å skrive med hvem eleven ikke skal kommunisere. Det er jo innlysende at enhver bruk av verktøy på Internett innbefatter «kommunikasjon». I en nettleser skriver du inn en adresse og så kommuniserer du med en annen maskin et annet sted på Internett, f.eks. UiOs ordliste. Alt innhold på nyttige nettsider til eksamen er laget av andre mennesker (også UiOs ordliste). Så du kommuniserer jo egentlig med et annet menneske, men det er ikke direkte kommunikasjon i sanntid fra et menneske til et annet. Og det er det jeg regner med Udir tenker på – og da burde de heller skrive det. Det er jo lov å kommunisere med en automatisert ordliste på Internett.

Og med utgangspunkt i at UiOs ordliste er en slags spørsmål/svar-dialog, med gitte svar på bestemte spørsmål. Hvor god har denne automatiserte spørsmål/svar-dialogen lov til å være før den kan regnes som en direkte samtale med et annet menneske? Altså – hva med en passe god AI? (Jeg jobber med en enkel AI-test, men du må avtale med meg når den skal være oppe ;-)

Jeg mener det er bedre om skolen har et system der det er lett å se om elevene kommuniserer med andre mennesker (eller om de bruker oversettelsesverktøy). Da er det vaktene på eksamen som må se til at elevene ikke kommuniserer. Hvis skolen mener at dette får de til på en rimelig måte, så er det godt nok. Det må være så lett å kommunisere at det er enkelt å se når de gjør det. Hvis vi gjør det vanskelig for elevene å kommunisere, gjør vi det også vanskelig for vaktene å oppdage når de gjør det! Ta Google Dokumenter (og ChromeOS) som et godt eksempel. Det er fryktelig enkelt å samarbeide/kommunisere med andre elever, men det er også utrolig enkelt å se at de gjør det (eller om de har gjort det). Du skal ikke ha trent en eksamensvakt mye for å gjenkjenne de store fargeglade ikonene, som viser at andre jobber/ser i dokumentet du har oppe, eller det ikke særlig diskré samtalevinduet hvis andre prater med deg.

Tilbake til hverdagen – I beste fall kan jeg forstår Udir dit at hvis skolen ikke begrenser Internett, så klarer vi ikke å hindre (direkte) «kommunikasjon» (i sanntid med andre mennesker). Men det synes jeg er en underkjenning av både mulighetene elevene har for å fuske, skolens evne til å passe på selv og elevens egen integritet.

Slik jeg leser opplæringslovens § 1-1 har vi feilet om vi i utgangspunkt ikke stoler på elevene. Det gjør vi om vi gjør som Udir tenker og i utgangspunktet sperrer ned alt. Vi må heller ha gode/enkle systemer for å avdekke de elevene som ikke klarer å motstå fristelsen til å gjøre det som er helt naturlig (og som vi fortvilt prøve å lære dem) – å spørre om hjelp når det er noe de ikke får til!

Noen synes sikker jeg kverulerer nå…

…men ærlig talt, Udir. Jeg tror ikke helt dere lager livet lettere for noen med oppsummeringen og forslaget til nye lover rundt lokalt gitt eksamen.

Forslaget fra Udir til Kunnskapsdepartemenetet er blitt et relativt langt skriv der det er passet godt på at det vises at alle er hørt. Samtidig synes jeg ikke det er helt sammenheng mellom hva  de fleste mener og hva Udir har endt opp med. Jeg skal ikke henge meg opp i slike ting her. Dette er en blogg om IKT og skole, og det er ellers nokså tydelig hva Randaberg kommune mener om forslagene om lokalt gitt eksamen (bare søk etter Randaberg kommune i oppsummeringen til Udir :-).

Det jeg har lyst til å henge meg opp i er det faktum at forslaget går for at elevene ikke får lov å lage/bruke en presentasjon, men de får ha med notater fra forberedelsestiden (på 24 timer) til selve eksamineringen. Udir sier i forslag til ny lovtekst…

Endringsforslag § 3-32 tredje ledd i forskrift til opplæringsloven:
Ved lokalt gitt munnleg eksamen er notata til eleven eller privatisten frå førebuingsdelen einaste tillatne hjelpemiddel.

Og her kolliderte noe i mitt hode – hva mener de med «notata til eleven» som det eneste hjelpemiddelet? Jeg ser for meg at Udir tenker som nok mange gjør – papirer med håndskrevne notater. Udir kommer ikke til å skjønne hva som traff dem. Jeg tipper at noen kommer til å ha med «notater» på nettbrett/bærbar PC – og hva skal skolen gjøre da? Krav om at de har skrevet det selv? Hvordan skal de kontrollere det? Hvorfor kan ikke jeg få ta med meg digitale notater (fra 24 timer forberedelse) og lett søke opp det jeg trenger der og da? Blir det bedre om det kommer utfyllende (men ofte forbausende lite oppklarende) forklaringer om hva et «notat» er og hva det kan inneholde? Og kommer det til å jevne ut forskjellene mellom kommuner, skoler og hjem med sterk/svak sosioøkonomisk bakgrunn? Neppe.

Jeg tipper at flere synes dette er litt kverulerende, men jeg irriterte meg over at Udir så tydelig tenker i gamle baner. Når de da i lovteksten ikke sier noe om hva et «notat» er, så kommer det til å ramle inn med problemstillinger og diskusjoner om hva dette innebærer i praksis. Ser allerede frem til når Fylkesmannen i Rogaland inviterer skoleledere inn til samling om eksamen…

Og apropos kverulering – på Twitter kvitres det for tiden livlig om «einaste tillatne hjelpemiddel» skal bety at en f.eks. ikke kan ha noe som helst annet enn et notat i f.eks. matematikk eller naturfag. Ingen GeoGebra til å vise ting, intet litmuspapir for å vise om en væske er sur/basisk. Ingenting annet enn «notata». Hva om det er skrevet på et litmuspapir?

Den store kontrasten som bare blir større

Å sitte vakt på eksamen er ikke akkurat det du kaller spennende arbeid, men du får tid til å tenke. Jeg tenkte mye på at vi skal over til Google Apps og at jeg i den forbindelse har sett en del på Google Docs. På eksamen jobber elevene med det mer trauste OpenOffice.org, som de egentlig ikke har bruk for. Som tekstbehandler ville Google Docs vært enn godt nok for elevene. Det eneste enorme problemet er at Google Docs er laget for samarbeid! Det er ikke mulig å hindre kommunikasjon mellom brukerne i Google Apps i Google Docs, nettopp fordi samarbeid/utveksling av informasjon er den sentrale ideen i utviklingen av nettet – og etterhvert den digitale hverdagen.

Du har i dag lov til å bruke alle hjelpemidler på eksamen… bortsett fra en ting – kommunikasjon med andre. Samtidig er det nettopp dette ene punktet som integreres i alle digitale verktøy. Det er snart umulig å finne et digitalt verktøy du kan bruke på eksamen fordi alle programmer har en eller flere sentrale funksjoner for å kommunisere direkte med andre. Tekstbehandlingsprogrammer er ikke lengre bare det. De er blitt tekstsamhandlingsprogrammer – programmer hvor mange kan samhandle om og med tekst. Google Docs er et glitrende eksempel på dette. Det er det samme som skjer f.eks. i Microsoft SharePoint 2010, som er blitt rene Facebook-tjenesten internt i bedriftsnettverket.

Dette er ikke nye tanker, men de ble veldig tydelige for meg når jeg nå i timesvis har vært eksamensvakt for elever som sitter hver for seg og skriver tekst – uten noen form for samhandling. De får ikke tilgang til Internett. Ikke fordi det de finner på Internett ikke er lov å bruke på eksamen, men fordi det i praksis er umulig å hindre kommunikasjon hvis de først får tilgang. Skrivesituasjonen for elevene under eksamen er så utrolig fjernt fra den hverdagen de (og jeg) lever i. Jeg skriver aldri større tekster uten at jeg surfer noen kilder for å få fakta riktig eller viser teksten til andre for å få tilbakemeldinger på forskjellige deler av den – aldri! Spriket mellom elevenes hverdag og skolen ble plutselig enda større – og denne utviklingen stopper ikke. Jeg mener at eksamen som vurderingsform har store svakheter i forhold til hvilken (type) kunnskap man måler og at dette vil bli tydeligere etter hvert som teknologien utvikler seg i en helt annen retning enn det som passer rammene for dagens eksamen. The New Millennium Learners skriver mer enn ungdommer gjorde før, men den skrivekunnskapen elevene har fra sin digitale hverdag blir sjelden verdsatt (eller målt) i skolen. Jeg tror også at elever leser mer enn før – om du er villig til å løfte lesebegrepet opp fra romanen og papiravisen og over i den digitale sfæren (Arne Olav, du må gjerne legge igjen en kommentar her :-). De lese- og skrivekunnskapene elever har i dag er vanskelige å uttrykke/måle i den form eksamen har. Jeg sier vel her at jeg er en tilhenger av mappevurdering eller en eller annen form for vurdering av en portefølje.

Tilbake til utgangspunktet – jeg tror eksamen om kort tid vil være vanskelig å gjennomføre uten å tillate kommunikasjon, fordi alle digitale verktøy vil legge opp til at du skal kommunisere informasjon med andre. Det utvikles stadig ny teknologi som muliggjør adhoc-nettverk uten en sentral enhet slik at enkeltstående enheter kan utveksle informasjon. Dette vil være så sentralt i både maskin- og programvaren at det i praksis vil være umulig å stoppe. Skulle ønske at noen sentralt i skolesystemet kunne oppdage dette snart…