En kort oppsummering av KnowHowEdTech 2016

logo_knowhow_big2Den 10. februar 2016 gikk KnowHowEdTech 2016 av stabelen for første gang – og forhåpentligvis blir det ikke den siste :-).

Hovedtema var utdanningsteknologi og de tre store teknologiselskapene innen utdanning tilstede – Microsoft, Apple og Google. Alle sammen på samme konferanse – og til diskusjon i samme sofa. Hvert selskap presenterte sin tilnærming til teknologi og utdanning og til hver av dem var det et praksiseksempel. Randabergskolen var kanskje ikke overraskende sammen med Google.

Det var en kjekk samling. Mange kommuner var representert med skoleeiere, skoleledere, IKT-folk på skole og i kommune og politikere. Praten gikk frisk i pausen, spesielt etter at alle Microsoft, Apple og Google + praksiseksempler hadde sagt sitt. Det var også mange gode presentasjoner med mange ulike perspektiver på teknologi og utdanning.

Screenshot 2016-02-15 at 10.23.17Alle presentasjoner ble filmet – så det eneste du går glipp av er det kule bandet og de livlige pausene. Her er lenken til siden med alle opptakene – og her er lenken til mine 15 minutter.

Etter konferansen adverbet «frisk» brukt flere ganger om innlegget mitt når andre har beskrevet det. Jeg må innrømme at jeg gjorde det med vilje for å få litt retning i diskusjonen om hvilken av disse tre som leverer det beste produktet til skole. Det er jo ikke til å stikke under en stol at vi er veldig godt fornøyd med GAFE og Chromebook – og at vi ikke er alene :-). Det er heller ikke galt å si at interessen fra andre kommuner har vært nokså påtagelig de siste dagene.

Under har du presentasjonen min og hvis du åpner opp notatfeltet får du se alt jeg skulle si. Når jeg bare har 15 minutter på meg, så må jeg skrive ned hva jeg skal si for å holde meg innenfor skjema.

 

 

En selger i fåreklær

Det er noe med forholdet mellom de frivillige entusiaster og kommersielle aktører jeg har tenkt på lenge. Det henger helt tilbake til da vi på Harestad skole trødde igang med linux og fri programvare over hele linjen for elever og lærere. Vi økte maskinparken til helt usannsynlige tall for IKT og skole den gang og vi gjorde det svinbillig og uhyggelig effektivt. Løsningen med diskløse tykke klienter står det enda respekt av, og IKT-ansvarlig på Harestad skole drifter glatt 450 tykke klienter uten at han trenger å bruke tid på det (og han har ansvar for alt knyttet til IKT på skolen – tjenere, nettverk, klienter, skrivere, brukerstøtte, prosjekter… alt).

Når vi skryter av egen løsning til andre skoler og kommunen får vi alltid spørsmålet – «Jammen, hvis dette er så bra, hvorfor er det ingen andre som gjør det?» Og det litt frekke svaret er – «Nei, si det du… kanskje de er dumme, eller så vet de ikke bedre?». Svaret er delvis sant – veldig mange vet ikke så mye om løsningene basert på fri programvare. De vet faktisk fint lite, har aldri prøvd noe av det og har bare hørt ett eller annet en eller annen gang. Og så ender de fleste skoler/kommuner opp med kjente kommersielle løsninger, som alltid krever litt mer ressurser (både tid og penger) enn de så for seg. Men hvorfor gjør de det? Deler av svaret er at for eksempel Microsoft selger et produkt (og det ingenting galt i det!). De har derfor en proaktiv PR-gjeng, som holder skoler og kommuner godt informert om hva de har, hva det gjør og hva som kommer om ikke så lenge. De kan avse ressurser som «gratis» reiser rundt og informerer om alt det lure du kan gjøre med akkurat deres produkter. De er selgere, selv om de kommer under andre navn som «pedagogisk rådgiver», «digitalpedagog», «pedagogisk veileder» eller «konsulent». Microsoft og Apple har et hav av slike kommersielle talsmenn (og kvinner) som kan proaktivt selge løsningen, fordi den koster penger og hovedleverandør har råd til å gi disse en del av kaken når de videreselger løsningene.

Fri programvare har ikke en slik gjeng kommersielle undersåtter. Joda, det finnes store kommersielle fri programvare-prosjekter, f.eks. RedHat, som både selger og tjener godt med penger. Men når hadde du sist en på døren som ville selge deg CentOS eller GIMP? Det sier seg selv. Det er ikke noe «marked» å selge fri (gratis) programvare i. Det er ingen som kan tjene penger på å reise rundt å informere om eller gi vekk gratis programmer gratis. Derfor er det naturlig nok ingen som proaktivt reiser rundt og gjør akkurat det. Det var det Friprogsenteret skulle ha gjort… :-(

Det fri programvare har er en stor gjeng glade entusiaster, som gjerne viser hva de gjør – om du spør dem. De er ikke selgere. De er brukere av et system de selv har satt i drift og er stolte av. De tjener ingenting på å vise frem systemet til deg, men de gjør det så gjerne. Hvordan vet jeg det? Jeg er en av de som gjerne viser frem hva vi gjør – uten å ta betalt for det. Men jeg ringer ikke Kristiansand kommune og sier «Hei, Ole, skal jeg vise deg hvordan du setter opp et utrolig bra system som ikke har noen lisensutgifter (det er helt fritt og gratis) og er skvettenkelt å drifte?». Det er ikke min jobb å selge systemet vi selv bruker. Mitt ansvar handler om å få IKT-systemene i Randabergskolen til å virke godt, bygge ny skole, holde orden på skyss, være übersuperbruker av det skoleadministrative systemet, forberede politiske saker osv. – altså det jeg er ansatt for å gjøre hos skolesjefen. Ikke selge noe vi likevel ikke tjener penger på. Men om Ole har lyst til å se hva vi holder på med, setter jeg gjerne av tid til det – uten at jeg tar betalt for det.

Det samme ser jeg gjelder Google Apps for Education (og Chromebook). Google er selvfølgelig en stor og tung kommersiell aktør, men de tjener ingenting (i det minste ikke direkte) på GAFE og Chromebook. GAFE er gratis og Google selger (i utgangspunktet) ikke Chromebooker. Derfor er det ingen kommersiell aktør som «pusher» GAFE og Chromebook ut i skolen i Norge. Det er bare oss glade entusiaster som prøver å fortelle andre at vi har funnet noe vi liker – og som er enklere, billigere og bedre. Selvfølgelig finnes det hjelp å få både hos Google Norge og deres leverandører, men de har ikke satt av noen egne ressurser til skole – bare til Google Apps for Works. De tjener penger på GAFW, fordi der betaler brukerne.

Dette er igjen en av grunnen til at du ikke så ofte finner rendyrkede Google-fan i skolen. Vi som bruker GAFE bruker også Windows og iPad og diverse og dings. Det blir litt annerledes når du treffer noen som skal selge en ren iPad- eller Microsoft-løsning. Da finnes ikke de andre tjenestene en gang. Alt skal løses innenfor sfæren av den tekniske løsningen den aktuelle selger representerer. Og det er da du virkelig får se og høre sære måter å bruke Outlook, PowerPoint og Excel på – eller rare krumspring for å jobbe rundt begrensningene til en iPad.

Jeg lurer på om Microsoft hadde vært så harde på skolesektoren om Academic-lisensen for Microsoft-produktene faktisk var kr 0,-. Bare Randaberg kommune betaler kr 160 450,- (eks. mva.) i året (2014) for å kunne bruke Microsoft-produkter i skolen (1485 elever) – og det er en god del mer enn kr 0,-, som vi (ikke) betaler til Google. Og gjør vi et enkelt regnestykke tjener Microsoft rundt kr 66 918 000,- bare på Microsoft-lisenser til skolenorge grunnskolen i Norge. Kan ha en del «pedagogiske rådgivere» gående på gress da…

«Endelig er dagen her…»

5 av 182 Chromeboxer på vei inn i Randabergskolen

5 av de 182 Chromeboxene på vei inn i Randabergskolen denne uken…

Det er ingen hemmelighet for lesere av bloggen at jeg har hatt et svakt punkt for Chromebook – se her og her og her. Etter noen år med Google Apps for Education på Grødem skole og Harestad skole var tiden nå kommet for å gjøre et valg i Randabergskolen – og vi har landet på Chromebook.

For første gang i Randabergskolen har vi også laget en felles IKT-plan for skolene. Vi er ikke mer enn tre skolen i Randaberg, men det er tre kombinerte barne- og ungdomsskoler og de er rimelig store (700+470+315 elever). Frem til i år har hver skole styrt sin egen IKT-utvikling, og alle tre skolene har hatt systemer de selv har vært godt fornøyd med. De to største skolene kjører Linux for elever og ansatte og den siste kjører Windows. Vi har vært innom itslearning, Fronter og Moodle og vi har testet/pilotert iPad, Android nettbrett, Chromebook, Linux- og Windows-bærbare. Nå er tiden kommet for å velge og å samkjøre – og vi landet på Chromebook som standardløsning. Det vil selvfølgelig være spesialbehov som løses med andre maskiner enn Chromebook, men det vil være spesialløsninger – uansett valg av grunnsystem.

Politikerne i Randaberg ga skolene en god puff i utviklingen av IKT i skolen da de i fjor gikk for at alle elever skal få hver sin digitale dings når de begynner på ungdomstrinnet. Vi synes IKT-planen vår er en spenstig plan som viderefører det fremoverlente arbeidet som har foregått på skolene og som politikerne i kommunen har støttet godt opp under. Utviklingen innen IKT skjer raskt og skolen bør velge systemer som ligger i forkant av utviklingen, fordi det er det nærmeste vi kommer den hverdagen elevene er i og skal ut til. Noe vi selvfølgelig mener valget vårt tar høyde for :-)

Det er alltid enklere å være en middels stor vanlig norsk kommune enn en av de 10 største – og nå bruker vi det til å gå for noe som kanskje tar lengre tid å innføre i de store kommunene. Men jeg tror dere kommer dere også…

Du er hjertelig velkommen til å knabbe hva du vil fra planen og du må gjerne ta kontakt hvis det er ting du vil vite mer om – eller om du bare har lyst til å slå av en prat. Vi liker å snakke om hva vi holder på med!

Her har du en direkte lenke til planen (hvor du også kan laste ned dokumentet) – som fungerer litt bedre enn den koblede utgaven du ser under… (savner en skikkelig Google Dokument-viser i WordPress).



 

En pussig oppdagelse…

IKT-og-skole…under en ellers ikke så original 1. april-spøk. I dag hadde vi et lite pek med ansatte og elever på Harestad og Grødem skole i Randaberg. I brannmuren la vi inn en liten regel som kjørte all web-trafikk innom en maskin som gjorde forskjellige ting med bildene som ble lastet ned. Fra morgenen av var alle bilder speilvent, fra lunsj var alle bilder opp-ned og på tampen av skoledagen var alle bilder monokrome (altså sort-hvitt – ikke gråtoner). Ikke alle la merke til at bildene var speilvent, men noen rapporterte det inn til IKT-ansvarlig på skolen – som spilte svært så overrasket over dette, men han skulle undersøke hva det kunne være :-)

Ved lunsj-tider var det en snakkis at ting ikke var helt slik det skulle være på Internett. Både ansatte og elever søkte etter bilder de trengte, men alle var speilvent. Det var en del interessante løsninger på hvordan dette kunne ordnes.

Så vi skrudde til med å snu bildene opp-ned. Da begynte det å skje ting. Folk begynte å klage… på Google! Så godt som alle jeg snakket med, både ansatte og elever, regnet med at dette var en 1. april-spøk fra Google! Det er tydeligvis en kobling i hodene til folk på at Google = Internett. Om dette er knyttet til at vi stort sett bruker Google Chrome som nettleser eller fordi de fleste har google.com som startside i nettleseren aner jeg ikke, men koblingen Google = Internett satt godt fast.

Men… alle gode ting må ta en slutt. Flere og flere brukere begynte å klage høylytt over denne spøken fra Google – spesielt når etter at bildene var opp-ned. Så vi lovet at vi skulle prøve å fikse det. Vi fikk bildene rett vei, men bare i monokrom inntil vi klarte å «løse» problemet… knegg…

Skyen og Loven

Mens Google, Narvik og Datatilsynet prøver å bli enige om hva som er godt nok har jeg tenkt litt på skytjenester, personopplysningsloven og databehandleravtaler – og det er noe som skurrer når personopplysningsloven møter virkeligheten på det store Internettet. I det videre skriver jeg med utgangspunkt i skolen (siden det er den jeg kjenner best), men problemstillingen gjelder for alle norske virksomheter som bruker skytjenester.

Personopplysningsloven §15 stiller krav om at det skal være en avtale mellom skolen og en skytjeneste som behandler personopplysninger – en databehandleravtale. Og bare så alle er enige – en personopplysning er «opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en person» (§2). Det er i denne sammenheng likegyldig hva slags opplysning det er. Sensitive personopplysninger er en spesiell type opplysninger om personen, som vi i denne runden ikke tar opp. Loven gjelder alle former for behandling av disse opplysningene med elektroniske hjelpemidler eller når opplysningene inngår i et personregister (altså en samling av personopplysninger). Det er skolen som må lage avtalen med skytjenesten. Selvfølgelig kan skytjenesten ha klart et forslag, men det er ansvarlige som skal opprette en avtale med behandler.

Det første jeg måtte avklare for meg selv var hvilke skytjenester som krever en avtale, og nå tenker jeg bare på at en må ha en avtale – ikke hva som skal stilles som krav i avtalen (som er sentral del av diskusjonen rundt Google Apps og Narvik). Hvilke skytjenester har opplysninger som kan «knyttes til en person»? Det er de fleste, fordi de har en eller annen form for autentisering. Da lagres automatisk en del opplysninger direkte knyttet til en person (og husk at vi nå snakker om hvilke som helst opplysninger) og da må en ha lage en avtale. Alle FEIDE-tjenester ramler inn her.

Jeg vil også ta utgangspunkt i at en bare må inngå en slik avtale når skolen bruker en skytjeneste systemisk – at elever og lærere ikke kan la være å bruke den, fordi det ligger i skolens planer at alle skal bruke tjenesten. En trenger ikke gjøre det om det er frivillig – da kan de som ikke vil bruke den bare la være.

Da sitter jeg igjen med en interessant liste med avtalepliktige skytjenester (som ikke er uttømmende):

  • Fronter
  • Cyberbook
  • NRK Skole (om du bruker FEIDE)
  • Gyldendals Smartbok
  • Kindle
  • Mobilskole
  • itslearning
  • Google Apps
  • Microsoft Live@EDU
  • iTunes/iCloud/iTunesU
  • Android Market
  • MinSkole
  • NDLA
  • Apper på mobil/nettbrett som krever identifisering (f.eks. en del kommende norske digitale lærebøker)

Du kan faktisk også kreve det av Wikipedia om elevene har som arbeidsoppgave på skolen å skrive i der, fordi da kreves det som regel en pålogging/identifisering av bruker.

Noe sier meg at skoler ikke lager slike avtaler og ingenting er som et praktisk eksempel. Jeg ville se om skoler inngår avtale med LMSene de bruker. Via via via fant jeg ut at bare en kommune har inngått en databehandleravtale med Fronter – og det er Oslo. Ingen andre. Det betyr i praksis at alle andre skoler/kommuner som bruker Fronter ikke følger det viktigste punktet i personopplysningsloven – og bruken av systemet er dermed ikke lovlig. Jeg har ikke funnet ut hvordan det står til med itslearning, men ansvarlige itslearning-administratorer der ute som kan bekrefte eller avkrefte om de har en slik avtale må bare ta kontakt. Jeg skjønner at dette er litt pirkete og at de fleste enkelt kan lage en databehandleravtale med Fronter, men det er ingen som har gjort det – eller tenker at de burde det. Tydeligvis.

Så kom jeg på enda en ting, som Google er veldig flinke til å informere deg om – hva skjer om du kobler en tredjepartstjeneste / underleverandør til skytjenesten? Jeg tar et eksempel fra Google Apps, men dette gjelder mange andre skytjenester og det mest nærliggende er kanskje Ephorus i Fronter og itslearning. I Google Apps kan du lett koble deg opp til andre tjenester som f.eks. Aviary Design Tools, som er en pakke med online-verktøy for redigere lyd og bilde. Du får promte beskjed fra Google om hvilken informasjon Aviary vil ha tilgang i Google Apps-basen:

User Provisioning (Read only)
This app will give your users access to Aviary and provide help to them get started.

Docs (Read/Write)
This app saves your creations to your Docs account for easy access and sharing.

Og vips – så ble Aviary en ny databehandler for skolen i og med at de kan lese brukerinformasjon (og bruker den for å holde orden på hvem som lager hva) og at de har sin helt egen «Security Policy» enn Google nødvendigvis har. I følge loven må skolen da også inngå en databehandleravtale med Aviary, fordi Google allerede uttrykkelig har sagt at de ikke tar ansvar for hva Aviary bruker informasjonen de henter ut av Google Apps til. Dette kommer også frem i Datatilsynets veileder for databehandleravtaler (s. 13).

Du møter kravet om databehandleravtale igjen og igjen og igjen og igjen – og det før du skal prøve å leve opp til Datatilsynets forventninger til hva du konkret skal kreve/forvente i disse avtalene. Blar du igjennom Datatilsynets krav til Narvik kommune ifm bruk av Google Apps og kikker på listen over skytjenester tidligere i innlegget, skjønner du raskt at den enkelte skole eller kommune kan få store problemer med å bruke tjenestene.

Jeg er ikke motstander av at Datatilsynet passer på at vi ikke skal finne oss i avtaler vi kommer til å angre på, men det er noe som skurrer kraftig når personopplysningsloven møter «Skyen» på denne måten. Det er noe med at «Skyen» bare ikke virker slik personopplysningsloven forutsetter at verden skal virke.