av Odin | des 31, 2017 | Lover og regler, Programvare/skytjenester |
Det finnes et spørsmål som kommer igjen og igjen når jeg snakker om digitalisering av skolen – «Hva gjør dere med filmer og DVDer og sånt?». Spørsmålet aktualiseres alltid fordi Chromebooker ikke støtter noen form for avspilling fra DVD eller Blu-ray. Svaret mitt er som regel en variant av dette…
Det beste er å «rippe» DVD og Blu-ray over til et digitalt filmformat, f.eks. mp4, og legge det på Google Disk. Da kan lærere vise filmen direkte i klasserommet ved behov og det er enkelt å hoppe til det stedet i filmen du vil vise.
Det første du trenger er en windowsmaskin med en DVD- og/eller Blu-ray-spiller. Så laster du ned programmet Handbrake. Programmet er rimelig enkelt å bruke og du kan rippe DVDer med ulike lyd- og tekstspor uten å gjøre noe mer enn å sette inn DVDen og klikke deg igjennom noen av fanene. Det du må bestemme deg for er hvilket lydspor og eventuelt hvilken teksting du vil ha med i filmen, så det kan hende du må lage flere utgaver av samme film om du ønsker ulike lydspor og tekstinger. Men det er jo ikke noe problem når du har ubegrenset med lagringsplass i Google Disk ;-)
Når filmen er rippet legger du den enkelt over i en mappe i Google Disk og setter DVDen i en hylle på skolen hvor den alltid skal stå. Ikke la noen ta den ut derfra noensinne igjen!
Skal du rippe Blu-ray må du første kjøpe og installere AnyDVD før du kan bruke Handbrake mot Blu-ray-platene. Ellers er det helt likt å rippe en DVD.
Så kommer det andre spørsmålet – «Er dette lov?». Det er et mye vanskeligere spørsmål. Vi begynner med det første først. Det er lov å se hvilken som helst film i skolen, så lenge det er undervisningsrelatert og publikum er begrenset til en klasse. Da er det ikke en offentlig visning. Ikke la deg lure av skremmeskrivene Norwaco og andre sender rundt. Det som ikke er lov er å vise film uten at det er undervisningsrelatert, altså i SFO (som ikke er undervisning) eller til «juleavslutning», eller til mer enn én klasse (altså f.eks. hele trinnet eller hele skolen). Du har altså ikke lov å ha en «skolekino». KS sine advokater har en god orientering om dette på sine nettsider.
Delrett.no sier naturlig nok helt rette ting om dette, selv om de disse setningene ikke kommer før slutten av teksten:
For grunnopplæringen gjelder at visning av en spillefilm som del av undervisningen i en skoleklasse er å oppfatte som “privat bruk” og fordrer derfor ikke avtaler eller avklaring med rettighetshaverne.
Det er også slik at film kan siteres i medhold av sitatregelen i åndsverksloven. Det betyr at du kan bruke korte filmklipp i tilknytning til det som sies i undervisningen, enten ved at dere diskuterer det filmklippet som fremføres, eller filmklippet brukes for å illustrere eller understreke et poeng i det som sies.
Neste utfordringer om det er lov å vise rippede filmer, selv om skolen eier mediet filmen er rippet fra? Den første utfordringen er at det ikke er lov å rippe filmer i Norge lengre. Etter DVD-Jon-saken kom det i 2005 et tillegg i Åndsverkloven § 12 og § 53a som sier at…
Det er forbudt å omgå effektive tekniske beskyttelsessystemer som rettighetshaver eller den han har gitt samtykke benytter for å kontrollere eksemplarfremstilling eller tilgjengeliggjøring for allmennheten av et vernet verk.
Så siden både DVDer og Blu-rayer er kryptert er en omgåelse av dette altså ikke lov. Vi kan alltids stille spørsmål ved om de tekniske beskyttelsessystemene er «effektive» når det er så enkelt å omgå dem ;-). I artikkelen om «Ripping» i Wikipedia er det et avsnitt om hvordan spørsmålet om kopiering av DVDer forstås i USA:
This case made clear that manufacturing and distribution of circumvention tools was illegal, but use of those tools for non-infringing purposes, including fair use purposes, was not.
Men i England er de ikke enig i dette. Hva status er i Norge i dette nyansespillet er uklart. Advokat Thomas Rieber-Mohn har levert en doktoravhandling om temaet hvor konklusjonen, i korte trekk, er at retten til privatkopiering bør beskyttes i en justering av loven (der det bør være lov å omgå kopibeskyttelsen) (litt mer detaljer i Eirik Newths blogg).
Kan vi ikke omgå hele DVD/Blu-ray-greiene ved å bruke Netflix, HBO, ViaPlay eller Altibox? Problemer her er at selv om du har lov å vise film i skolen av rettighetshaver og norsk lov, har du ikke lov av Netflix og gjengen. Du inngår nemlig en avtale som privatperson (se f.eks. Netflix sine vilkår punkt 4.2). En skole kan i prinsippet ikke ha en Netflix-konto og det er upraktisk om en skole skal dele én Netflix-konto (du har max 4 samtidige visninger i det dyreste abonnementet). Om Netflix noen gang kommer til å bry seg om dette er en annen sak, men det er ikke lov av den grunn. Dessuten er Netflix en notorisk usikkert kilde i undervisningen da de hele tiden bytter ut hvilke filmer som er tilgjengelige. Men hva gjør vi den dagen gode og nødvendige filmer bare publiseres hos Netflix?
Så hvor står vi da med rippingen av filmer der skolen eier en fysisk kopi av filmene. Er det lov? Hva er verst / best? En situasjon der skolen eier DVD-/Blu-ray-en, men har rippet den og viser en digital kopi til elevene, eller der skolen ikke kjøper noenting og lærerne bruker sin private Netflix-konto til å vise film til elevene? Eller tror noen virkelig at skoler i fremtiden kommer til å ha DVD/Blu-ray-spillere i hvert klasserom og en masse fysiske plater liggende på skolebiblioteket?
Ripping er i beste fall på kanten og kanskje ikke verre enn mye annet som er dagligdags praksis i skolen. Husk at det ikke er lov å endre på tekster i sanger, heller ikke i skolen. Det er faktisk ikke lov å lage en ny tekst til «Visen om Bamsens fødselsdag». Du har lov å fremføre sangen i skolen (men ikke offentlig) så mye du vil, men du har fremdeles ikke lov å endre teksten (eller melodien). Hvis du har tenkt å fremføre sangen under en 50-års dag, så bør teksten handle om Bamsefar og ikke jubilanten. Tror jeg noen bryr seg? Nei, men det er ikke lov likevel. Og bare så det er sagt – du har heller ikke lov å endre eller bearbeide teksten i læreboken du bruker i undervisningen din.
Å ja – hva med musikk? Det er faktisk mye enklere, så sant du har Norwaco-avtalen i boks. Seriøst, du klarer nesten ikke bruke musikk i skolen lovlig uten denne avtalen – uansett hva du gjør. Ripp CDen med fre:ac eller CDex. Legg den over i Google Disk og distribuer musikken derfra. CDer er ikke kryptert, så du gjør ikke noe ulovlig der.
Forresten… NDLA har en god samlingen med filmer du har lov å bruke så mye du bare vil, så kanskje NDLA ikke er en dum ide :-)
av Odin | feb 2, 2015 | Didaktikk, Programvare/skytjenester |
Ulike materialer
Vi er nettopp ferdig med kapittel 4 i naturfagboken – om egenskaper til ulike materialer. Jeg hadde på forhånd sagt til elevene at vi skulle ha en sluttvurdering i Kahoot. Trikset denne timen var Google Disk-dokumentet jeg hadde laget og delt med alle elevene. I dokumentet hadde alle elevene hver sin side hvor de kunne skrive opp til tre spørsmål hver, med fire svaralternativer. De måtte markere det som er rett svaralternativ.
Løftet mitt var at jeg skulle bruke minst et spørsmål med svar fra hver elev til Kahoot-prøven (hvis det var noe jeg kunne :-). Elevene hadde tilgang til dokumentet, slik at de kunne se hva de andre elevene hadde laget av spørsmål og svar – og hva som var rett svar. Det gjorde at de kunne forberede seg på hvilke spørsmål de kunne få på prøven, fordi det vil i alle fall være rundt 21 av spørsmålene i dokumentet som kommer på prøven.
Beskjeden til elevene var «lag vanskelige spørsmål». På en flervalgsprøve betyr det at de fire svaralternativene må høres riktige ut, men at bare ett av dem faktisk er rett. Da vil den eleven som laget spørsmålet (forhåpentligvis) vite hva som er riktig svar på det spørsmålet. De andre kan lese seg til det, men de må pugge det. Mange gode incentiver her til å lese på det de andre har laget – samtidig som de bruker små grå for å lage så gode spørsmål som mulig (og da må de lese i boken…).
I timen som fulgte var det særs god lesing og jobbing fra de fleste elever. Legger ved en lenke til elevdokumentet (jeg har tatt vekk navn på elevene) – så kan du også pugge til prøven…
av Odin | sep 3, 2013 | Didaktikk, Maskinvare, Sånn går no dagan |
To uker er gått siden elevene på 8. trinn fikk utdelt hver sin hybrid bærbar/nettbrett PC. Det begynner allerede å skje spennende ting ute i undervisningsfeltet på skolen. I forkant av skolestart gikk vi igjennom et miniforedrag om læringsledelse i teknologirike læringsmiljø (med tilhørende presentasjon), inspirert av forskjellige artikler og foredrag jeg har kommet over i det siste. Målet var å få lærerne til å prøve ut på noe nytt, som de samtidig følte seg komfortable med. Det er vanskelig å si hva en god digital bruk for alle fag, fordi hvert fag har sin faglige egenart og det er bare den enkelte faglærer, ut i fra sin kompetanse, som må vurdere hva som er god og hverdagslig bruk av IKT i sitt fag.
The good…
Og det er nettopp det som allerede har begynt å skje. I engelsk lager de videoblogg, der elevene skal presentere seg selv (på engelsk). Norsklærerne er glade for å ha maskiner tilgjengelig hver time når de nå jobber aktivt med kildekritikk, søk etter informasjon, referanser, overskrifter osv. I naturfag bruker elevene kameraet til å ta bilder av oppsettet i forsøk. I samfunnsfag bruker de nettet og de ulike partienes egne hjemmesider i forbindelse med valget. I RLE søker det på nettet etter filosofi, Sokrates og lenkes til aktuelle deler av filmen «Sofies verden». I de 2. fremmedspråkene deler lærerne lydfiler i Google Disk og lar elevene lese blogger på tysk og fransk. Nettbrettutgaven av Geogebra er nettopp sluppet løs i Microsoft Store og kommer nok raskt til å lastes ned til bruk i matematikk når temaet blir geometri.
I alle fag bruker elevene Google Disk og de har delt en fagmappe med faglæreren sin (instant digital portefølje) – og mange faglærere har delt en ressursmappe i faget med alle elevene i klassen.
Lærerne gir også tilbakemelding om at de liker å kunne oppdatere elevene med fagstoff også etter skoletid – og at elevene får det med en gang. De supplerer også lærebok med nettsider – også mer enn bare Wikipedia og SNL.
Og bare det å slippe å tenke på om elevene har tilgang til Internett/PC gjør at hverdagen som lærer oppleves enklere. Økt tilgang gir økt bruk.
…the bad…
Den største frustrasjonen er fremdeles det trådløse nettverket. Vi har jobbet litt med å finne ut hvorfor plutselig noen får veldig dårlig forbindelse – rettere sagt at det går suppetregt, selv om det er mange «streker» på nettverksikonet. Cisco AP541N-boksene våre lager et halvautomatisk cluster slik at det er samme trådløse nettverk/SSID på hele skolen, men det flytter ikke maskinene mellom senderne (noe Enterprise-systemet gjør). Det må maskinene bestemme selv, og det er antakeligvis der det går litt galt. Noen maskinen prøver nok selv å bytte litt ofte mellom to av senderne med det resultat at det virker som om internettforbindelsen henger (noe den jo da gjør i praksis…). Det er to ting jeg vil prøve ut i påvente av nytt system.
Det første er å skru ned signalstyrken på senderne. Det er tykke murvegger mellom klasserommene og et litt svakere signal kan hindre at maskinene tar inn signaler fra de andre klasserommene, samtidig som det er godt nok signal fra senderen i klasserommet.
Det andre jeg kan prøve er å bare bruke en sender (altså ta vekk to) og skru styrken helt opp. Da blir det ikke noe rot med at maskinene kobler seg opp til ulike sendere. På grunn av de omtalte murveggene kan det derimot bli noe svakt signal, men det er bedre med et stabilt litt tregere nett enn et raskt og ustabilt ett.
…and the surprise!
I mine egne RLE-timer i klassen har jeg lagt merke til at elevene er disiplinerte ift bruk av maskinen og de har en god kultur for å hjelpe hverandre / dele informasjon om hvordan en gjør ting på maskinen. Og når vi i dag oppsummerte prosjektet så langt på trinnet kom det frem at dette er noe de andre lærerne også har lagt merke til.
Det er lite og ingen problemer med at elevene bruker maskinen til andre ting enn det vi vil. Elevene har rett og slett god selvdisiplin ift maskinbruken! Og det som er hjertevarmende er at elevene (og lærerne!) er flinke å dele med hverandre – og at det skjer spontant! De hjelper hverandre med hvordan det nå var de skulle dele et dokument med læreren i Google Disk osv. Dette smitter også over på fag. Uten at jeg egentlig hadde planlagt det utvider denne «data»-hjelpen seg til også å handle om faget og det de jobber med å finne ut av. Da er jeg glad for at jeg valgte å la elevene finne ting/svar selv på nett, fremfor å forelese svarene for dem – uten mulighet for at de kunne snakket/samarbeid sammen om det var noe de ikke helt forstod. Jeg håper at dette er begynnelsen på en god dele- og samarbeidskultur.
…som jeg ikke må miste av syne når jeg tabber meg ut og lar alle elevene i klassen jobbe i samme Google Disk-dokument. I etterpåklokskapens klare lys var det nødt til å gå galt, men både jeg og elevene lærte noe ;-)
av Odin | feb 1, 2013 | Programvare/skytjenester |
Nå som Microsoft Office 2013 er ved installert på noen maskiner er det på sin plass å skrive noe om dokumentformater. Ulikheter mellom doc, docx og odt er ikke uproblematiske – spesielt siden docx i praksis kan være tre svært ulike dokumentformat. Det jeg skal vise er ikke nødvendigvis Microsoft sin feil, men ingen kan si at de så langt har gjort en god jobb for å løse problemet. Jeg liker retningen Microsoft går i ved Office 2013, spesielt det at du som sluttbruker får valget om du vil lagre i ODF eller ett-eller-annet-Word-format, inkludert «Strict Open XML». Jeg har laget meg en rask liten test på hvordan dokumentene Word 2013 lager er leselige og redigerbare i andre tekstbehandlere. Dette er på ingen måte en utfyllende test, men den gir et bilde på hva som skjer når du prøver å åpne tekstdokumenter.
Jeg har tatt utgangspunkt i Word 2013, Word Web App (som er en del av Office 365-pakken til Microsoft Office), LibreOffice v4.0 og Google Disk.
Her test-dokumentet lagret i Words eget .docx-format…
Det skjer jo en del da, men det er bare Word 2013 som klarer å bevare all informasjon når en redigerer.
Så kommer samme fil, men denne gangen lagret som ODT…
Her forsvinner noe informasjon selv når Word 2013 prøver å åpne dokumentet, men det skal sies at du blir advart om at noe informasjon kan gå tapt. Pussig at Word Web App ikke kan redigere ODT-dokumentet.
Og til slutt lagret som Strict Open XML, som også har endelsen .docx (så du vet ikke om det er Strict Open XML eller Words eget!)…
Det var bare Word 2013 og Word Web App som klarte å åpne Strict Open XML. Så mye for Microsofts åpne og frie OOXML-format… Det er bare å holde seg til Words lukkede format eller ODTs åpne.
Her kommer det selvfølgelig til å bli noe rot når vi må samkjøre dokumenter på tvers av LibreOffice, Google Disk og Office 2013, men dette er noe vi får jobbe oss frem til en enighet om hvordan vi gjør i praksis. Et åpent dokumentformat alle var enige om er mer sentralt i IT-verden enn det mange tenker over. Det burde ikke være så vanskelig å få til…
av Odin | nov 13, 2012 | Løse tanker |
Svarte nettopp på «Kartlegging av IKT-ressurser i skolen» laget av bouvet for Senter for IKT i utdanningen. Jeg har enda litt dårlig smak i munnen. Undersøkelsen virket ikke helt godt planlagt og det var noen feil der jeg syntes var pinlige – tross alt «Senter for IKT i utdanningen»…
Jeg var invitert via epost som IKT-ansvarlig på kommunenivå for skolene og fylte ut skjemaene etter beste evne med det som utgangspunkt.
«Ja», vi har Feide (nettopp fått :-).
«Er alle administrative programmer knyttet til Feide?» Ehh… hva mener dere «administrative programmer»? Visma? Agresso? Det stod ingen eksempler på hva dette kunne være. Uansett – «Nei», ingen av de administrative programmene vi har er knyttet til Feide. I beste fall gir Visma data til Feide, men vi logger oss ikke på Visma med Feide.
Men så kommer spørsmål om hvilke administrative programmer som ikke knyttes til Feide! Fremdeles uten eksempler på hva det kan være. «Alle», skrev jeg i merknadsfeltet. Føltes litt ulogisk, men det er riktig svar på spørsmålet.
Så kommer spørsmål om «alle digitale læremidler er knyttet til Feide». Igjen ingen forklaring eller eksempler på hva et digitalt læremiddel er i denne sammenheng, og «alle» er nokså mange – så «Nei». Jeg regner med de tenker på f.eks. Fronter, itslearning, NDLA osv.
Igjen kommer da spørsmål om hvilke digitale læremidler som ikke er knyttet til Feide. Nå hadde det vært greit med en liten eksempelliste, men «Alle» er nok rett svar her også. Vi har ikke knyttet noen av de digitale læremidlene vi har opp mot Feide – enda.
Men så kom en nøtt – «Velger dere selv hvilke administrasjonsprogrammer dere vil bruke på skolen?». 1) Jeg er skoleeier i denne sammenheng og 2) hva er et administrasjonsprogram? Jeg får svaret når jeg krysser av på «Annet:» og skriver «Delvis». Da får se en liste over en rekke administrative programmer (bildet til venstre). Kommunen har valgt de fleste for oss – både på skole- og skolekontor-nivå. Skal jeg her krysse av bare de skolekontoret har bestemt eller alle vi bruker? Fordi, om jeg krysset av på «Nei» på forrige spørsmål hopper spørreskjemaet helt over denne listen! Har forresten ikke alle skoler formelt en avtale med UDIR i form av PAS (som er ett av valgene) uansett om de vil eller ikke?
Så kommer noen helt greie spørsmål om digitale hjelpemidler. Men spørsmålet «Opplever dere at dere får tilstrekkelig hjelp fra skoleeier til å velge digitale hjelpemidler?» er litt pussig for meg som representant for skoleeier , så «Ja»! :-)
Men så… «Hvilke digitale verktøy bruker dere på deres skole?» Sjekk listen på bildet til venstre.
«Google Docks»?!
Listen i seg selv virker nesten tilfeldig med blandingen av generelle og spesifikke tjenester, men når det står «Google Docks» og så på neste linje «Google Apps» burde det ringe noen kvalitetssjekkbjeller.
Og om noen lurte – det heter ikke «Google Docks» (og har heller aldri gjort det). «Google Docs» skiftet for en god stund siden navnet til «Google Drive» (eller «Google Disk» på norsk) og det er (og har alltid vært) en integrert del av «Google Apps». Du kan ikke ha «Google Drive» uten at du også har «Google Apps».
Dessuten, hvis denne listen skal representere digitale verktøy i skolen bør alle klikke av på «Annet» og skrive inn «tekstbehandling» og «nettleser». Denne listen var rett og slett dårlig!
Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt ser hva Senter for IKT i utdanningen håper å få ut av denne undersøkelsen.
