Det finnes et spørsmål som kommer igjen og igjen når jeg snakker om digitalisering av skolen – «Hva gjør dere med filmer og DVDer og sånt?». Spørsmålet aktualiseres alltid fordi Chromebooker ikke støtter noen form for avspilling fra DVD eller Blu-ray. Svaret mitt er som regel en variant av dette…
Det beste er å «rippe» DVD og Blu-ray over til et digitalt filmformat, f.eks. mp4, og legge det på Google Disk. Da kan lærere vise filmen direkte i klasserommet ved behov og det er enkelt å hoppe til det stedet i filmen du vil vise.
Det første du trenger er en windowsmaskin med en DVD- og/eller Blu-ray-spiller. Så laster du ned programmet Handbrake. Programmet er rimelig enkelt å bruke og du kan rippe DVDer med ulike lyd- og tekstspor uten å gjøre noe mer enn å sette inn DVDen og klikke deg igjennom noen av fanene. Det du må bestemme deg for er hvilket lydspor og eventuelt hvilken teksting du vil ha med i filmen, så det kan hende du må lage flere utgaver av samme film om du ønsker ulike lydspor og tekstinger. Men det er jo ikke noe problem når du har ubegrenset med lagringsplass i Google Disk ;-)
Når filmen er rippet legger du den enkelt over i en mappe i Google Disk og setter DVDen i en hylle på skolen hvor den alltid skal stå. Ikke la noen ta den ut derfra noensinne igjen!
Skal du rippe Blu-ray må du første kjøpe og installere AnyDVD før du kan bruke Handbrake mot Blu-ray-platene. Ellers er det helt likt å rippe en DVD.
Så kommer det andre spørsmålet – «Er dette lov?». Det er et mye vanskeligere spørsmål. Vi begynner med det første først. Det er lov å se hvilken som helst film i skolen, så lenge det er undervisningsrelatert og publikum er begrenset til en klasse. Da er det ikke en offentlig visning. Ikke la deg lure av skremmeskrivene Norwaco og andre sender rundt. Det som ikke er lov er å vise film uten at det er undervisningsrelatert, altså i SFO (som ikke er undervisning) eller til «juleavslutning», eller til mer enn én klasse (altså f.eks. hele trinnet eller hele skolen). Du har altså ikke lov å ha en «skolekino». KS sine advokater har en god orientering om dette på sine nettsider.
Delrett.no sier naturlig nok helt rette ting om dette, selv om de disse setningene ikke kommer før slutten av teksten:
For grunnopplæringen gjelder at visning av en spillefilm som del av undervisningen i en skoleklasse er å oppfatte som “privat bruk” og fordrer derfor ikke avtaler eller avklaring med rettighetshaverne.
Det er også slik at film kan siteres i medhold av sitatregelen i åndsverksloven. Det betyr at du kan bruke korte filmklipp i tilknytning til det som sies i undervisningen, enten ved at dere diskuterer det filmklippet som fremføres, eller filmklippet brukes for å illustrere eller understreke et poeng i det som sies.
Neste utfordringer om det er lov å vise rippede filmer, selv om skolen eier mediet filmen er rippet fra? Den første utfordringen er at det ikke er lov å rippe filmer i Norge lengre. Etter DVD-Jon-saken kom det i 2005 et tillegg i Åndsverkloven § 12 og § 53a som sier at…
Det er forbudt å omgå effektive tekniske beskyttelsessystemer som rettighetshaver eller den han har gitt samtykke benytter for å kontrollere eksemplarfremstilling eller tilgjengeliggjøring for allmennheten av et vernet verk.
Så siden både DVDer og Blu-rayer er kryptert er en omgåelse av dette altså ikke lov. Vi kan alltids stille spørsmål ved om de tekniske beskyttelsessystemene er «effektive» når det er så enkelt å omgå dem ;-). I artikkelen om «Ripping» i Wikipedia er det et avsnitt om hvordan spørsmålet om kopiering av DVDer forstås i USA:
This case made clear that manufacturing and distribution of circumvention tools was illegal, but use of those tools for non-infringing purposes, including fair use purposes, was not.
Men i England er de ikke enig i dette. Hva status er i Norge i dette nyansespillet er uklart. Advokat Thomas Rieber-Mohn har levert en doktoravhandling om temaet hvor konklusjonen, i korte trekk, er at retten til privatkopiering bør beskyttes i en justering av loven (der det bør være lov å omgå kopibeskyttelsen) (litt mer detaljer i Eirik Newths blogg).
Kan vi ikke omgå hele DVD/Blu-ray-greiene ved å bruke Netflix, HBO, ViaPlay eller Altibox? Problemer her er at selv om du har lov å vise film i skolen av rettighetshaver og norsk lov, har du ikke lov av Netflix og gjengen. Du inngår nemlig en avtale som privatperson (se f.eks. Netflix sine vilkår punkt 4.2). En skole kan i prinsippet ikke ha en Netflix-konto og det er upraktisk om en skole skal dele én Netflix-konto (du har max 4 samtidige visninger i det dyreste abonnementet). Om Netflix noen gang kommer til å bry seg om dette er en annen sak, men det er ikke lov av den grunn. Dessuten er Netflix en notorisk usikkert kilde i undervisningen da de hele tiden bytter ut hvilke filmer som er tilgjengelige. Men hva gjør vi den dagen gode og nødvendige filmer bare publiseres hos Netflix?
Så hvor står vi da med rippingen av filmer der skolen eier en fysisk kopi av filmene. Er det lov? Hva er verst / best? En situasjon der skolen eier DVD-/Blu-ray-en, men har rippet den og viser en digital kopi til elevene, eller der skolen ikke kjøper noenting og lærerne bruker sin private Netflix-konto til å vise film til elevene? Eller tror noen virkelig at skoler i fremtiden kommer til å ha DVD/Blu-ray-spillere i hvert klasserom og en masse fysiske plater liggende på skolebiblioteket?
Ripping er i beste fall på kanten og kanskje ikke verre enn mye annet som er dagligdags praksis i skolen. Husk at det ikke er lov å endre på tekster i sanger, heller ikke i skolen. Det er faktisk ikke lov å lage en ny tekst til «Visen om Bamsens fødselsdag». Du har lov å fremføre sangen i skolen (men ikke offentlig) så mye du vil, men du har fremdeles ikke lov å endre teksten (eller melodien). Hvis du har tenkt å fremføre sangen under en 50-års dag, så bør teksten handle om Bamsefar og ikke jubilanten. Tror jeg noen bryr seg? Nei, men det er ikke lov likevel. Og bare så det er sagt – du har heller ikke lov å endre eller bearbeide teksten i læreboken du bruker i undervisningen din.
Å ja – hva med musikk? Det er faktisk mye enklere, så sant du har Norwaco-avtalen i boks. Seriøst, du klarer nesten ikke bruke musikk i skolen lovlig uten denne avtalen – uansett hva du gjør. Ripp CDen med fre:ac eller CDex. Legg den over i Google Disk og distribuer musikken derfra. CDer er ikke kryptert, så du gjør ikke noe ulovlig der.
Forresten… NDLA har en god samlingen med filmer du har lov å bruke så mye du bare vil, så kanskje NDLA ikke er en dum ide :-)
Nå som Microsoft Office 2013 er ved installert på noen maskiner er det på sin plass å skrive noe om dokumentformater. Ulikheter mellom doc, docx og odt er ikke uproblematiske – spesielt siden docx i praksis kan være tre svært ulike dokumentformat. Det jeg skal vise er ikke nødvendigvis Microsoft sin feil, men ingen kan si at de så langt har gjort en god jobb for å løse problemet. Jeg liker retningen Microsoft går i ved Office 2013, spesielt det at du som sluttbruker får valget om du vil lagre i ODF eller ett-eller-annet-Word-format, inkludert «Strict Open XML». Jeg har laget meg en rask liten test på hvordan dokumentene Word 2013 lager er leselige og redigerbare i andre tekstbehandlere. Dette er på ingen måte en utfyllende test, men den gir et bilde på hva som skjer når du prøver å åpne tekstdokumenter.
Svarte nettopp på «Kartlegging av IKT-ressurser i skolen» laget av bouvet for Senter for IKT i utdanningen. Jeg har enda litt dårlig smak i munnen. Undersøkelsen virket ikke helt godt planlagt og det var noen feil der jeg syntes var pinlige – tross alt «Senter for IKT i utdanningen»…
