De servile IKT-ansvarlige

I  mange kommuner det er ikke uvanlig at IKT-avdelingen i sentraladministrasjonen har overtatt driftsansvaret for skolene. De drifter da i praksis to veldig forskjellige systemer – kommunens sentraladministrative system og skolene. Det sentraladministrative systemet består av mange ulike kritiske og ikke-kritiske systemer. Skolene på den andre siden har ikke så kritiske systemer, men veldig mange maskiner. I 2010 var tallet i Sandnes kommune 3600 maskiner i skolen mot 2100 maskiner i resten av kommunen (1,7:1), i Stavanger 6300 mot 2700 (2,3:1) og i Randaberg 990 mot 360 (2,7:1).

Selv om skolen har betraktelig flere maskiner enn resten av kommunen har IKT-avdelingen i kommunen satt av svært lite ressurser til å drifte skolesystemet eller gi skolen et system som passer skolens behov i forhold til det som blir brukt på de andre maskinene! Jeg sier ikke at skolene og IKT-avdelingene i kommunene ikke samarbeider, men at forholdet til hvordan behovene til sentraladministrasjonen blir dekket står dårlig i forhold hvordan behovene til skolene blir dekket – både økonomisk og praktisk. Skolene får ta del i dette i den grad de kan integreres i det allerede eksisterende systemet med noen tilpasninger.

Skolene har andre behov enn sentraladministrasjonen. Sentraladministrasjonen har mange kritiske tjenester og store kompliserte systemer som virke. Skolene har ikke det, men de skal derimot gjøre alt det en IKT-avdeling ikke vil at ansatte skal gjøre i sentraladministrasjonen – og de trenger en masse maskiner hvor alt dette skal virke. De skal surfe med lyd, video, flash og java. De skal redigere video, lyd og bilde. Det er også mange forskjellige brukere innom samme maskin i løpet av en dag eller en time. Bruken av maskinene i skolen fordrer at de alltid er relativt nye med de siste utgavene av nødvendige programmer. Og det leder oss til neste utfordringer når det er så mange maskiner i skolen. Da er det dyrt å holde maskinparken og programvaren oppdatert.

I praksis er det skolene selv som kjøper maskinene, enten det er i form av en sum som fordeles på alle skolene via IKT-avdelingen eller som en direkte del av den enkelte skoles budsjett. Et gjennomgående problem er at skolene ikke har råd til å vedlikeholde/bytte ut de maskinene de har kjøpt/fått, og de blir sittende med en svært gammel maskinpark som ikke takler behovet – hverken til programmene de skal kjøre eller operativsystemet. Sett dette i lys av at hver elev helst skulle hatt hver sin maskin blir utfordringen enda tydeligere. Skulle f.eks. Randaberg kommune kjørt 1:1 på alle skolene hadde forholdet blitt rundt 5,5:1 mellom skole- og kommunemaskiner – og jeg tror ikke det er mange kommuner som ser for seg et IKT-budsjett for skole som er fem ganger større enn sentraladministrasjonens IKT-budsjett. Men de burde…

Kommunen bruker mange penger på å tilpasse seg behovet til sentraladministrasjonen. Randaberg kommune (sammen med Rennesøy og Kvitsøy) brukte over 4 millioner kroner i 2010 bare på lisenser til forskjellige sentraladministrative system – investering og drift av maskinvare kommer utenom dette. Skolene hadde et samlet IT-budsjett på rundt kr. 700.000,- for å holde 990 maskiner i live samme år. Det sier seg selv at det da fra sentralt hold i kommunen satses mer på å holde det sentraladministrative systemet flytende enn skolesystemet – selv om skolesystemet er nesten tre ganger større (i antall maskiner – og for ikke å snakke om i antall brukere). Hadde kommunen f.eks. satt av 2 millioner kroner i året til nye maskiner i skolen (de bruker tross alt 4 millioner bare på lisenser i kommunen), hadde skolene kunnet gi elever på 5. trinn og 8. trinn ny datamaskin (gjerne et nettbrett) hvert år. Så får det være en utfordring hvor de 2 millionene kommer fra, men hvor kommer egentlig de 4 millionene fra?

I praksis blir det slik i de fleste kommuner at skolen må tilpasses det systemet IKT-avdelingen allerede drifter. Det fører til lite fleksibilitet i forhold til valg av løsning når utfordringene dukker opp. Dette fører igjen til at de IKT-ansvarlige, som brant for IKT i skolen, har mistet noe av gløden de hadde. De opplever at det er vanskelig å gjøre noe annet enn det IKT-avdelingen i kommunen har satt opp som «løsningen». De IKT-ansvarlige på skolene er ikke lengre de som driver frem IKT på skolen. De er IKT-avdelingen forlengede arm som skal fikse litt, forklare litt og gi tilbakemeldinger – og som blir lyttet til – innenfor rimelighetens grenser. Men om en av de IKT-ansvarlige på en skole vil løse utfordringen med gammel maskinvare ved å installere et linux-basert tynnklientsystem vil ikke IKT-avdelingen si ja til dette, fordi det ikke er en del av løsningen i resten av kommunen. Og til IKT-avdelingens forsvar, de er heller ikke bemannet for å takle en slik løsningen i tillegg til sentraladministrasjonens løsning(er).

Hvem er det som spør hva skolen trenger og hvem har makt/myndighet til å sette det ut i praksis? Hvis dette er fordelt på mer enn -en- person kan det lett skje lite ;-)

Trones skole

Trones skole er en barneskole, i Sandnes kommune, med rundt 540 elever og en forsterket skole. Skolen er bygget midt på 50-tallet og er utvidet i flere omganger. Den har nå tre hovedbygg og deler av skolen er nylig renovert.

I begynnelsen av det 21. århundre ble hele skolen kablet med nettverk, slik at alle klasse- og grupperom hadde nettverkspunkter. Det var da rundt 40 maskiner på skolen. Siden den gang har antallet maskiner vokst jevnt og trutt. Rektorene har satt av penger på budsjett til nyinnkjøp, og skolen har i dag rundt 100 maskiner til elevene. De 2-3 sistene årene har skolen ikke fått flere maskiner, fordi de har måttet bruke de nye maskinene til å bytte ut gamle. Alle lærere har hver sin maskin. De kan selv velge om de vil ha en bærbar eller en stasjonær PC.

Det er 26 klasserom på skolen og det står 2 maskiner i hvert av dem. På 7. trinn står det 4-5 maskiner i klasserommene. Skolen har satt av plass til ett datarom med maskiner nok til en hel klasse. Det er nylig innstallert prosjektør og aktive høytalere i 11 klasserom. De venter med å installere smartboard til lærerne melder sin interesse :-)

Utforinger rundt at elever og lærere tar med seg private maskiner på skolen er ikke et problem på Trones. Det er ingen som gjør det. Kommunen har i sin IKT-strategi uttrykt en restiktiv holdning til at elever (og ansatte) tar med private maskiner på skolen.

Trones skole er en del av IKT-løsningen i Sandnes kommune, og systemet blir derfor driftet av IT-avdelingen i kommunen. Alle elever og ansatte har hver sin bruker (og passord) med tilhørende privat filområde (som ansatte har tilgang til) og fellesområder. 1.-2. trinn har fellesbruker selv om de har en egen bruker. Det er kun rektor som får har tilbud om hjemmekontor.

Alle brukere av IKT-systemet har tilgang til Microsoft Office (uten Access) og Internet Explorer (med Flash og Java). Kommunen jobber med å lage en samlepakke av pedagogiske programmer til barneskolen, slik at det skal bli enklere å rulle ut disse programmene på nye maskiner (og vedlikeholde dem). De ser at en går mer og mer over på webbaserte pedagogiske programmer, men bruker enda programmer som Formel, Mons og Marte i Regnskolen osv.

IOP-er og andre sensitive dokumenter blir foreløpig lagret anonymisert på den enkele ansattes private område på IKT-systemet.

IKT-ansvarlige beskriver kompetansen til de ansatte som god. Alle lærerne bruker IKT i sitt daglige arbeid, som innebærer at de leser epost, lager planer o.l., legger dem på rett fellesområde og alle skal legge ut ukeplaner på nett. Ut over det er den videre kompetansen jevnt fordelt fra de som kan litt/er litt interessert til de som kan mye/er mer enn normalt interessert. IKT-ansvarlige skulle ønske at det var et større trykk fra lærerne selv. Selv om det var trykk for å få prosjektørene på plass nå i vinterferien, så er ikke alle rommene med prosjektør tatt i bruk enda ;-)

Skolen har en lokal plan for opplæring av elevene, men det er ikke noe trykk fra ledelsen om at en skal følge planen. Hvis et trinn ikke vil blir det lite IKT på trinnet – det er opp til entusiasmen til den enkelte lærer. Heldigvis er entusiasmen noelunde jevnt fordelt.

Fra 4. trinn tar elevene i bruk itslearning som LMS-system. Aktivitetsnivået er også her opp til den enkelte lærers kompetanse og interesser. Det går mye i opplasting og nedlasting av dokumenter med noen tester og prøver her og der. De fleste lærerne er fornøyd med systemet. Det hender at lærerne og elevene mister dokumenter når de arbeider direkte med Word-dokumenter i itslearning (gjennom et ActiveX-plugin i IE). LMSet brukes ikke som et internt meldingssystem – hverken for elever eller lærere. Det er kommunen som betaler lisensutgiftene for itslearning.

Arbeidsoppgavene til IKT-ansvarlig er en blanding av tekniske og pedagogiske. Kommunen ønsker en dreining mot det pedagogiske, men en har i praksis ikke fått tid til det. Det er for mye teknisk som må gjøres. Alle tekniske prosesser er godt strømlinjeformet av IKT-avdelingen i kommunen. IKT-ansvarlige har 35-40% stilling som IKT-ansvarlig og en av inspektørene har også en del IKT-ansvar.

Når IKT-ansvarlige spår om når fremtid på egen skole tror han at det vil være nokså litt om 5 år. Det vil være litt flere PCer, prosjektør i hvert klasseromm, kanskje et smartboard her og der og flere kablede punkter til hvert klasserom. Han ser at utenfor skolen vil det nok bli flere og flere digitale tjenester og at hver person i en husstand har hver sin PC (det er i mange hjem allerede slik i dag). I IKT-drømmeskolen hans har alle lærere og elever tilgang til PC når de har behov for det – og at det virker hele tiden! Han tror nødvendigvis ikke at skolen er «heldigital» eller at det bør være et mål i seg selv. Det er derimot viktig at forskjellen mellom det elever møter i skolen og det de har tilgang til hjemme ikke blir for stor, men han er bekymret for at den «offentlige fattigdom» gjør at skolen ikke henger med i forhold til det som skjer hjemme hos elevene.

Ymist

I morgen skal jeg til Sandnes kommune og være med på et møte for alle IKT-ansvarlige på skolene. Jeg har fått 15 minutter til å presentere meg selv og prosjektet – og skal bruke det til å si hva vi har gjort på Harestad skole de 8 siste årene, hvorfor jeg ville bruke utviklingspermisjonen min på «IKT og skole» (det henger sammen med det første punktet om hva vi har gjort på Harestad skole) og hva jeg mener er veien videre for IKT i skolen.

Vi jobber også i kommunen med å lage felles hjemmesider/-system for de tre skolene våre. Noe typisk for skolen våre har vi hvert vårt hjemmeside-system og svært ulik layout (Harestad skole / Grødem skole / Goa skole), og det skulle bare mangle at vi jobbet for å få ett system. Vi hadde et møte hvor vi ble enige om hvordan hovedstrukturen på sidene skal være og hvordan hovedlayouten skal være – og hvor den enkelte skole kan gjøre sine egne valg. Fra høsten 2011 vil de tre lenkene overfor ikke ha noen funksjon lengre ;-) ).

Jeg har lyst til å skryte av FengOffice igjen. Det er et godt verktøy for å holde orden på referater, lenker, kommentarer, kontakter, styre oppgaver osv. når vi starter prosjekter som f.eks. det å lage felles hjemmesider for skolene i kommunen.

Inspirert av ting jeg kommer til å skrive om på fredag, arbeider jeg med å sette opp en mediawiki-tjener som autentiserer mot ldap-basen vår. Jeg har lyst til å lage en «fagwiki» hvor ansatte og elever kan logge seg på og jobbe med artikler – og at rettigheter / gruppetilhørighet hentes ut fra ldap-basen vår.

Høyland ungdomsskole

Høyland ungdomsskole er en eldre ungdomsskole fra 1966. Den ble pusset opp for 11 år siden og det er planer om å rehabilitere den om ikke så lenge. Skolen har vært stor, men har de siste årene skåret kraftig ned på elevtall fra rundt 500 til 380 (og det kan bli enda mindre). Skolen er derfor i en nedbemanningsperiode med de følger det har økonomisk og praktisk. Skolen ledelse består av rektor og 3 inspektører. Det er rundt 50 ansatte på skolen. Du finner en lengre artikkel på wikien.

I 2001 var det rundt 15 maskiner på datarom og 1 maskin i hvert klasserom. Det er 1-2 maskiner på hvert arbeidsrom til lærerne (2 arbeidsrom) og alle i ledelsen hadde hver sin maskin. Alle maskinene var knyttet i nettverk med tilgang til Internett. Kommunen hadde ansvar for IKT-løsingen og driftet tjenerne. Den gangen var vel filtjener plassert på skolen. I dag er det et datarom 30 maskiner, et datarom med 25 maskiner, et med 12 maskiner og et med 10 maskiner. Det er ikke lenger maskiner i klasserommene. Det er da rundt 4,5 elever per maskin. Alle ansatte har hver sin maskin på arbeidsplassen sin. Kommunen har fremdeles ansvar for nettverk, tjenere og infrastruktur. Alle ansatte har en bærbar maskin på arbeidsplassen sin, som de også kan ta hjem. Maskinene er koblet til kablet nettverk,  men det er et ordentlig trådløst nettverk på hele skolen.

Det er ikke prosjektør i hver klasserom, men skolen har 5-6 prosjektører som de låner ut til lærerne når de trenger det. Læreren tar selv med seg maskinen sin til klasserommet. Det er fastmontert prosjektør på naturfagrom, datarom og mediatek (den andre datarommet).

Av systemiske tiltak må ansatte lese (og svare på) epost en gang til dagen. Ukeplaner o.l. skal være digitale og de skal legger ut på skolen hjemmeside. Ut over dette er det skal eksamen være på IKT og 10. trinn får derfor opplæring i dette i norsk, engelsk og matematikk. Det forventes at alle skal bruke itslearning, men dette følges ikke aktivt opp. Resten av opplæringen i IKT overfor elevene er basert på den enkelte lærers eget initiativ.

Skolen er som sagt i en nedbemanningsprosess og har derfor begrensede økonomiske midler satt av til IKT. Det ryktes også at skolene snart også må betale lisenskostnadene knyttet til IKT, noe som vil føre til en enda strammere situasjon i forhold til IKT og økonomi. Det er IKT-avdelingen som i dag tar denne utgiften. IKT-ansvarlig opplever at maskinparken begynner å bli gammel og lurer på hvordan han skal løse dette i årene som kommer – uten at det går ut over det allerede eksisterende IKT-tilbudet.

Øygard ungdomsskole

Øygard ungdomsskole er en ungdomsskole på Hana i Sandnes kommune. Det rundt 400 elever og 50 ansatte på skolen. Skolen er nylig rehabilitert og arbeider enda med å få på plass alt det «vanlige» skoleutstyret etter en slik runde. Det følgende er en kortutgave av det som står om Øygard ungomdsskole på wiki-sidene.

I forhold til IKT har skolen en IKT-ansvarlig i 25% stilling. Han har som oppgave å drive brukerstøtte overfor elever og ansatte, passe på at alle maskiner virker og være en pådriver i arbeidet med IKT på skolen. Det er kommunen som har ansvaret for drift av nettverk og tjenere og tjenestene til elever og ansatte. De har tilsammen rundt 160 maskiner til elever og ansatte (rundt 3,8 elever per maskin).

Jeg antar at skolen på mange måter er en representant for en nokså «vanlig» ungdomsskole når det gjelder IKT. De har en del maskiner fordelt på et datarom med 30 maskiner, 30 maskiner i biblioteket (samlet slik at de kan bruke det som et datarom), 2 maskiner i tilknytning til hver klasserom (det er ikke alltid disse maskinene virker) og 1 datamaskin i hvert klasserom som er koblet opp til høyttalere og prosjektør. Hver ansatte har sin arbeidsplass og der en bærbar datamaskin (som de kan ta med seg hjem). Det eneste som er obligatorisk av IKT-bruk er at ansatte skal lese (og svare) på epost daglig og de skal legge ut arbeidsplaner til elever/foresatte digitalt. Det er et mål at lærere og elever skal bruke itslearning (ja, det skrives slik nå!), men det er ikke noe pålegg om det (enda). Det er opp til den enkelte lærere om itslearning blir brukt og hva det blir brukt til. De har enda ikke prøvd å gjennomføre eksamen med IKT, men skal gjøre det dette skoleåret.