Til deg som skal til NKUL – blir du med på en liten dugnad?

Blir du med på en dugnad på NKUL om skytjenester og sikring av personopplysninger som kan bli riktig spennende om mange blir med? Først vil jeg si at dette gjør jeg ikke for å lage dårlig stemning eller henge ut noen. Jeg gjør det fordi jeg faktisk lurer og fordi skytjenester og personopplysninger unektelig er i vinden for tiden. Selvfølgelig kunne jeg gjort det helt selv også, men det er mye enklere (og kjekkere) om flere blir med.

Gangen i det er – blant utstillerne på NKUL velger du et én tilbyder av en eller annen form for skytjeneste. I en hyggelig og høflig interessert tone klemmer du inn disse spørsmålene:

  • Hvor blir brukerdata lagret?
  • Hvordan sikrer dere brukerdata vi lagrer hos dere?
  • Sletter dere alle brukerdata når vi eventuelt sier opp avtalen hos dere?
  • Hvordan kan jeg vite (altså sjekke) at dere gjør det du nettopp har fortalt meg?

Det siste spørsmålet er det vanskelige spørsmålet – hvordan vet jeg at du som leverandør faktisk gjør det du lover i databehandleravtalen / kontrakten? Jeg, som behandlingsansvarlig, kan ikke bruke deg som databehandler uten at jeg faktisk kan sjekke dette. Hvordan vet jeg om du bryter kontrakten eller ikke, om jeg ikke kan kontrollere det på en eller annen måte? Og hvordan gjør vi det? Får jeg komme på besøk selv for å sjekke sjekke rutinedokumenter, risikoanalyser, avviksrapporter og serverrom? Eller har dere en uavhengig tredjepart som sjekker dette og får jeg lese rapporten deres? Eller om dere gjør dette selv – får jeg lese disse rapportene?

Bare for å ta et eksempel – tilbyder sier at alt blir lagret på deres tjenere. Hvis de med dette mener virtuelle tjenere hos Amazon AWS (eller Microsoft Azure) er dette noe helt annet enn tjenere i kjelleren i kontorbygget deres. Og selv om de sier at det er på lokale tjenere i kjelleren – hvordan kan jeg kontrollere at de ikke bruker Amazon AWS likevel?

Hvis du så etter beste evne fyller inn svarene du fikk i dette skjemaet (gjerne sjekk skjema på forhånd) – lover jeg at jeg skal blogge om svarene som har tikket inn. Selvfølgelig har du lov til å snakke med flere og sende inn flere skjema…

Er du med? :-)

PS! Jeg synes jo også at de som står på utstillingene for ulike tjenester bør kunne svare på deler av dette – igjen fordi skytjenester og personopplysninger er et stadig aktuelt spørsmål.

Ballen ruller videre

Med ujevne mellomrom dukker det opp kritiske artikler om Googles inntreden i skolen. Kan ikke huske at det var slik da Microsoft hadde mer eller mindre monopol på alt eller når det så ut som om Apple skulle ta over for Microsoft i skolen. De fleste kritiske spørsmål som rettes mot Googles tjenester må også rettes til både Microsoft og Apple – og alle andre skytjenester som ramler inn i skolen. Men la oss ta for oss det som dukker opp om Google – siden vi i Randabergskolen nå har valgt GSuite for Education (GSE) og Chromebook som vår løsning.

Den første nyheten som dukket fikk jeg via nrk.no og der var «Datatilsynet bekymret for Google-avtale i Trondheim-skolene«. Dette viste seg å være en NTB-nyhet, som igjen var en tabloidutgave av en artikkel i Klassekampen 10. april 2017 (side 1 / side 2). Nei, Datatilsynet er ikke bekymret. Jeg fikk vite fra IT-sjef i Trondheim at han faktisk nylig har fått «bekreftet fra Datatilsynet skriftlig at de har ingen spesifikke bekymringer knyttet til Trondheim kommune sin bruk av skytjenester.» Så da så. Uttalelsen fra Martha Eike var ikke bare rettet mot Google, men mot skytjenester generelt. Hva Gisle Hannemyr måtte mene handler om du har tillit til et firma eller ikke. Hvis du ikke har tillit til noen, så har du ikke det – men da kan du heller ikke ha tillit til egen IT-avdelingen. Hvorfor skulle du det?

19. april 2017 dukker «Frykter Google i skolen» opp på nettsiden til Klassekampen. Den er nesten morsom, men egentlig litt tragisk. Det er ikke Klassekampen som frykter Google i skolen, men direktør Nils Viken i skytjenesten itslearning som mistenker Google for å ikke ha rent mel i posen. Han hiver frem noen påstander som er enkelt beviselig feil. Enten vet han at det er tull (og burde ikke gjort det) eller så kjenner han ikke til det han kritiserer (og burde heller ikke ha gjort det). Uansett FUDer han – med vilje sprer han frykt, usikkerhet og tvil i reklameøyemed. Han driver «reklame» for itslearning ved negativ propaganda mot Google. Når han da samtidig sier at «Vi er ikke en direkte konkurrent til Google» blir det hele ufrivillig morsomt. Selvfølgelig er Googles GSuite for Education (spesielt Google Classroom) en direkte konkurrent til itslearning sin unektelig noe tungvinte og litt foreldede løsning i skolen.

Etter å ha først sagt at vi bør være skeptiske, sier han plutselig at «rent juridisk har nok Google sitt på det tørre» før han slenger ut en påstand om at «sømløsheten» i GSE-tjenesten kan føre elevene fra den sikre delen av GSE over i en del av Google som samler data (som ligger utenfor GSE-tjenesten). Hvis en elevbruker i Randabergskolen prøver å gå fra Google Disk til Blogger vil det dukke opp en enkel melding om at…

Det er fordi administrator har sperret alle tjenester utenfor GSE for elevbrukere, fordi vi ikke har den kontrollen vi ønsker i disse tjenestene. Dermed er Vikens bekymring lagt død. Eleven kommer inn i tjenester hvor «eleven legger igjen spor».

Om en administrator glemmer å stenge tjenester eleven ikke skal ha tilgang til, vil kritikken fra itslearning rammer dem selv. Det er ikke Googles problem om kommunen ikke gjør en god nok jobb med å sette opp systemet, på samme måte som det ikke er itslearnings feil om en lærer laster opp personsensitive opplysninger (f.eks. en IOP) i itslearning. (Fordi det er jo veldig lett å laste opp ting i itslearning, Nils Viken?) Begge deler er kommunens feil, som ikke har gode nok rutiner og ikke gjort jobben sin i forkant.

Også klager han på at GSE er gratis og dermed bruker «bakveien inn» i skolen. Derfor, mener han, tenker ikke kommunene over hva de får i pakken og kan komme til ideen om at de «ikke lenger trenger en tradisjonell læringsplattform». Skrekk og gru! 8-O De fleste kommuner jeg kjenner som har gått over til GSE og sagt opp itslearning har gjort det veldig bevisst. De har alle sagt at de synes itslearning er både dyrt og dårlig.

På toppen av det hele er han bekymret for at myndighetene «trekker på skuldrene» og kommunene «går inn i dette uten å ha full oversikt over konsekvensene». Hallo?! Hvor har han vært de siste årene? Datatilsynet har hatt et eget fokus på dette i skolen og takket være Viken og hans like har det vært et jevnt trøkk i media også. Alle kommuner jeg kjenner har gått runden med å sette seg inn i hva GSE faktisk er og fått låne dokumenter fra andre som har trødd seg igjennom det meste.

Torgeir Waterhouse kontrer påstandene fra Viken bra og sier bare riktig ting om skytjenester – «Dataene er ikke mer sikret med en norsk leverandør». Jeg har tidligere på bloggen påpekt at itslearning ikke alltid er like ryddige i sin behandling av elevdata – både i forhold til interne rutiner og utlevering av elevdata til (utenlandsk) tredjepart.

På twitter kom det raskt et forslag til alternativ overskrift i Klassekampen – «Leverandør av dårlig norsk skoleprogram frykter konkurranse fra enkle løsninger som faktisk fungerer.» ;-)

Den 22. april 2017 kommer Klassekampen med tredje artikkel (side 1 / side 2) der forsker Jan Nolin synes det er en naiv bruk av GSE i skolen og at staten burde lage en tilsvarende tjeneste selv(!). Nolin viser til rapporten «About the Google business model» og prøver å lage et slags diktomi mellom hva Google skriver i vilkårene og hva de faktisk gjør, og dette gjør rapporten gjennom en argumentasjonsanalyse. Dette trenger ikke å bli så komplisert som det høres ut som. Det kritikken koker ned til er at de synes det er problematisk at Google samler data om hvordan elever bruker GSE – altså hva de klikker på, hva klikker de så på og hva gjør de etter det osv. Disse dataene regner de med at Google akkumulerer til en database om brukermønstre – og det er disse brukermønstrene de kaller algoritmiske identiteter. Det er viktig å si at rapporten ikke sier at dette identifiseres med en bestemt elev, men at det er en konstruert «elevidentitet» om hvordan elever opptrer i GSE.

Rapporten mener at Google bruker disse bruksdataene (som jeg velger å kalle dem) til å forbedre tjenesten og til å utvikle nye tjenester. Det er dette de kritiserer og sier at GSE ikke er gratis. Skolen «betaler» ved å vise Google hvordan elevene bruker GSE og dermed også tjenester som de også tjener penger på utenfor GSE-avtalene. Forresten – du kan også argumentere slik om vi hadde betalt for tjenesten. Prisen vi betaler er egentlig rabattert, fordi vi gir bruksdata når vi bruker tjenesten :-)

Jeg tar for gitt at Google bruker bruksdata til å forbedre tjenester, noe annet ville nesten være uansvarlig. Jeg er usikker på om de bruker disse dataene til å lage nye tjenester. Dette stod det noe om i ToS tidligere, men de tok det vekk da de fikk kritikk for dette fra bl.a. Datatilsynet.

Alle nettsider bruker bruksdata i større eller mindre grad og det synes jeg ikke rapporten tar høyde for. Den fremhever at Google sine tjenester er så omfattende at det blir viktig å kanskje begrense informasjonstilgangen til akkurat Google, men det blir snevert tenkt. Samtidig dukker det opp et spørsmål jeg har stilt tidligere på bloggen min i «Ren og rettferdig, himmelen verdig?«. Kan vi sende elevene ut på Internett overhode? All Internett-bruk vil gi noen slike bruksdata, som de bruker til å forbedre og lage nye tjenester. Du kan ikke være på vg.no uten å gi dem data. Google er store på Internett. Det er Internett-surfing de lever av, og da kan vi heller ikke unngå å gi Google data – selv om vi ikke bruker GSE. Er det greit? Tja… det må nesten være lov å si at det er sånn verden er. NB! Jeg logger også bruksdata på bloggen, så bare pass deg!

Diskusjonen Nolin ønsker er ryddig og reell, og om vi synes det er et problem er jeg enig i at løsningen hans, at staten drifter liknende tjenester, er den eneste løsningen vi kan ha – selv om jeg ikke tror den er realistisk. Jeg er tilhenger av at ting må reguleres og at det kommende personverndirektivet har noe for seg.

I det jeg skulle trykke på «Publiser» ramlet det inn en ny artikkel, denne gangen fra June Breivik i DN (klikk deg videre fra FB). Jeg skal innrømme at jeg er litt overrasket over artikkelen, fordi jeg er vant til at hun er ryddigere enn det hun er her. Hun kjører ingen-gratis-lunsj-argumentet, selv om det hun skriver mest om hadde vært likt om du betaler for tjenesten eller ikke. Hun prøver seg på en mer uryddig utgave av argumentet til Nolin, men der Nolin får det rett beskrevet (om negativt) så sauser Breivik det sammen med skanning av og ubegrenset tilgang til informasjon, og da blir det bare feil.

Hun treffer heller ikke i kritikken mot Google og avlytting. At NSA satte opp et avlyttingssystem for å plukke opp «mistenkelig» trafikk bl.a. hos Google, mot Googles viten og vilje, kan ikke Google lastes for. Google reagerte, gjorde tiltak og stoppet denne avlyttingen, etter Snowdens avsløringer. Det er galt å påstå at elever avlyttes som potensielle terrorister i USA av Google. Google har en forpliktelse i amerikansk lov, som norske firma også har ift norsk lov, til å utlevere informasjon om brukere ved mistanke og der nødvendige juridiske steg er fulgt. At det er forskjeller mellom norsk og amerikansk juss, som vi gjerne kan være enige eller uenige om er bra, gir likevel ikke amerikanske myndigheter noen blankofullmakt til å sniffe igjennom alt det Google har liggende. Elevene data «overvåkes som potensiell terrorisme» like mye og like lite i USA som i Norge.

Jeg synes også hun bommer i slutten av artikkelen der løsningen er at «elever burde lære seg å bruke ulike tilbydere» og «være kritisk til hvilken informasjon de legger igjen hvor». I tillegg til at det hadde laget et pedagogisk kaos i skolen, tror jeg at elevene får bedre personvern av den grunn – nei. Og til slutt, se litt på illustrasjonsbildet redaksjonen i DN brukte – en haug Apple-maskiner. Jojo… elevene har vel lært seg å være kritiske til hvem de legger igjen hva hos ;-)

13-års aldersgrense og samtykke fra foreldre

Dette er en liten oppfølger til blogginnlegget mitt om «Google sine krav og Norges lover«. Spørsmålet om Google kom til å kreve foreldres godkjenning selv om norsk lov ikke krever det, ble hengende i løse luften. I etterkant av innlegget ble det en liten dialog med Googles europeiske lovavdeling og dette ble det kortet svaret:

The crucial statement here is that schools can obtain parental consent in accordance with the laws of their jurisdiction. If your local law relieves you from obtaining parent/guardian consent, we don’t have intention to enforce the obligation to obtain consent per our standard ToS.

(De skal også gjøre endringer i ToSen hvor dette også kommer frem.)

Og for å være helt presis – ja, det finnes et sted i Personopplysningsloven som spesifikt sier at vi ikke trenger foreldres (eller elevens) positive samtykke. Det er § 8 med underpunkt b som trer i kraft i skolen.

§ 8. Vilkår for å behandle personopplysninger
Personopplysninger (jf. § 2 nr. 1) kan bare behandles dersom den registrerte har samtykket, eller det er fastsatt i lov at det er adgang til slik behandling, eller behandlingen er nødvendig for
b) at den behandlingsansvarlige skal kunne oppfylle en rettslig forpliktelse,

Den behandlingsansvarlige er da skoleeier (kommunen) og den rettslige forpliktelsen som skal oppfylles er Opplæringslova § 13 – å drive grunnskole. For å begrunne bruk av Google sine tjenester kan du f.eks. vise til Opplæringslova § 2-3 som pålegger skolen å undervise i fag, hvor da skolen må definere inn GSuite for Education som en del av dette tilbudet.

Og når kommunen er behandlingsansvarlig trenger skolen ikke samtykke, men det påligger da kommunen å sikre at personopplysningene behandles i tråd med personopplysningsloven. Og personopplysningsloven sier at når behandlingsansvarlig ikke er databehandler må behandlingsansvarlig sikre at databehandler følger personopplysningsloven (og en databehandleravtale kan være en god måte å sikre dette på). Og vil du vite mer akkurat dette kan du sjekke ut presentasjonen med kommentarer i blogginnlegget «Livet er en pussig ting» fra 2015.

Poenget er – en skole trenger ikke samtykke for å lagre personopplysninger i en skytjeneste, så lenge skytjenesten er brukt som en del av opplæringen. Samtidig fratar dette ikke skolen ansvar for å følge Personopplysningsloven – tvert om faktisk.

Faktisk løser dette hele EFFs kritikk mot Google (og andre skytjenester), som rett og slett ikke treffer helt her i Norge på grunn av dette. Del 1 handler om utfordringer rundt foreldres informerte samtykke. Kritikken handler mye om at foreldre må gi samtykke og det er ikke alltid at dette samtykke inneholder alle detaljer. Dette er en utfordring i USA der foreldre  gi samtykke til slike tjenester før en skole kan bruke dem. Hvis du da ikke husker å spørre om at det som kan være aktuelt, er det ikke vanskelig å finne noe å kritisere i etterkant.

Del 2 i rapporten om handler amerikansk lov og den er nokså ulik norsk lov. I Norge har vi Personopplysningsloven og Datatilsynet som passer på at både offentlige institusjoner og private bedrifter følger loven. Del 3 konkluderer de egentlig med at det hadde vært fint om de i USA hadde hatt en lov som liknet en del på den norske Personopplysningsloven.

Så da er det jo bra at vi har den ;-)

Et «liten» forglemmelse…

I helgen ryddet jeg litt i gamle lenker i nettleseren. Gjemt i en mappe med utgåtte lenker fant jeg en lenke til https://fronter.com/randaberggs. I Randaberg har vi for lenge siden (i en galakse langt, langt borte) brukt Fronter. Harestad skole var innom et par år uten å gjøre noe seriøst utav det, mens Grødem skole bruke det systematisk fra 2003 til 2012. Harestad skole sa det opp flere år før vi begynte å bruke Google Apps for Education i 2011. Grødem sa det opp i 2012 da ingen lærere brukte lengre, fordi de hadde også tatt i brukt GAFE i 2011.

Så jeg var litt overrasket over at Randaberg kommune fremdeles hadde en egen «påloggingsportal» i Fronter. Jeg har en lei tendens til å huske brukernavn og passord, så jeg klarte å gjette meg frem til admin-brukernavnet (og passordet) jeg en gang hadde – og til min store overraskelse virket det enda…

Ikke bare virket påloggingen, men alt var enda der. En raskt kikk innom statistikkmodulet listet opp alle aktiviteter og innleveringer fra høsten 2003 og frem til ingen brukte det lengre i juni 2012. Her er alle elever og ansatte enda intakt. Alle kommentarer er der. Alle innleveringer kan enda lastes ned. Karakterer. Anmerkninger. Fravær. Ingenting er slettet. Bare for gøy laget jeg noen nye brukere og logget på med dem. Det virket også. Har sikret meg en god del skjermdumper og nedlastinger, bare for dokumentasjonens del.

Fronter, det vel unødvendig å si at dette ikke er godt nok. Det er ikke et «tilbud» at alle har tilgang til systemet flere år etter at vi har sagt opp avtalen. Det er et brudd på avtalen. Det er et skrekkeksempel på hvordan du ikke skal gjøre ting. Det hjelper lite å skryte av at alt lagres i Norge når du likevel ikke respekterer avtaler og ikke stenger ned tjenesten eller sletter data.

Kanskje jeg skal ta litt selvkritikk fordi jeg ikke har sjekket at Fronter i det minste stengte ned tilgangen til systemet en tid etter Grødem skole sa det opp. Likevel hadde jeg ikke regnet med at Fronter skulle sløve det til på denne måten. Det er snart 5 år siden Grødem sa opp sin avtale og enda lengre siden Harestad gjorde det. Daffe rutiner hos Fronter – og hvis dette er nivået tør jeg ikke tenke på hvordan resten følges opp. Uansett, til dere som har sagt opp avtaler hos Fronter – sjekk om dere virkelig er fjernet.

Så kjære itslearning (som nå eier Fronter), kan dere passe på å få slettet alt knyttet til Randaberg kommune i Fronter? Dette er tidligere admin for kommunen som ber om dette. Bare tuller – jeg ber ikke om support fra itslearning via bloggen. Jeg ringte Fronter-support i dag og fikk snakke med en hyggelig svenske. Han hørtes litt overrasket ut, klapret en stund på tastaturet, bekreftet at ingenting var stengt ned, mumlet noe om at «Det må ha skjedd en liten glipp her…» og sa han skulle passe på at kontoen skulle bli avsluttet etter alle kunstens regler. Og for alle tilfellers skyld fikk han eposten min om det skulle dukke opp noe :-)

PS! Litt pussig at en tilfeldig person kan ringe inn til fronter og få dem til å gjøre dette, men han så vel at ingen har tatt i fronter-området siden 2012 og regnet med at det var ok ;-)

Postskript – Noen dager etter dette ble jeg tipset om at det var mulig å få opp pålogging til itslearning for Goa skole – en avtale som også var sagt opp, denne gangen for et par år siden. Jeg fikk tak i brukernavn og passord til admin og, helt riktig, jeg klarte å logge på itslearning for Goa skole. To år etter at Goa skole hadde sagt opp itslearning var alt på plass enda. Brukere, karakterer, prøver, dokumenter, meldinger – alt. Tok ett skjermbilde bare for å vise det for meg selv.  Jeg skal innrømme at jeg smilte litt for meg selv og tenkte at i morgen fikk ta noen flere skjermbiler, ringe itslearning igjen og så skrive et nytt blogginnlegg. Da jeg dagen etter skulle inn og ta noen bilder var Goa-kontoen faktisk stengt. Hvorfor vet jeg ikke. Kanskje de rett og slett hadde startet en liten opprydning etter saken om Fronter. I beste fall håper jeg det. Det ville vært den ordentlige tingen å gjøre. Eller kanskje de oppdaget aktivitet på en itslearning-installasjon som ikke hadde vært brukt på lenge og så at den egentlig skulle vært stengt. Eller så var de litt nervøse for at jeg kom til å oppdage det og kom meg såvidt i forkjøpt. Uansett – dette vet bare itslearning og jeg kommer ikke til å spørre dem.

Universell utforming av hva?

Så er det bestemt – det er et krav om universell utforming av alle digitale læremidler og dette skal gjelde fra 2021. Og hva betyr det i praksis for oss i skolen? Nei, si det. Det kan være vanskelig å vite fordi ingen gjør et særlig forsøk på å si hva et digitalt læremiddel egentlig er – altså hva kravet om universell utforming vil gjelde for.

Forskriften er diffus nok…

§ 1.Forskriftens formål
Forskriftens formål er å sikre universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske løsninger, uten at det medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Med universell utforming menes at utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i informasjons- og kommunikasjonsteknologi er slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.

§ 2.Virkeområde
Forskriften gjelder IKT-løsninger som retter seg mot allmennheten i Norge. Forskriften gjelder der IKT-løsningen underbygger en virksomhets alminnelige funksjon og er en del av virksomhetens hovedløsning. Forskriften er begrenset til å gjelde nettløsninger og automater.

Historien er at undervisningssektoren har vært fritatt for dette kravet frem til nå, men nå skal forskriften også gjelde der – slik at funksjonshemmede av ulike slag skal få lettere tilgang til «digitale læremidler» og ikke bli stående igjen mens de andre suser avgårde på den digitale læringsmotorveien (føl deg fri til å være uenig i siste metafor ;-).

Men igjen – hva er et digitalt læremiddel? I Kommunal- og moderniseringsdepartementets rapport om universell utforming i digitale læremidler sies det at det…

Med ”læremidler” menes læringsressurser utviklet særlig for utdanningssektoren. Digitale læremidler er nettbaserte pedagogiske redskaper som kan brukes til læringsformål, og som er utviklet med hensikt om å støtte læringsaktiviteter. Forskriften omfatter bare nettløsninger som utgjør en integrert del av måten skolen eller undervisningsinstitusjonen tilbyr sitt undervisningsopplegg på.

Dette regner jeg med er utledet fra forskriftens tekst om at…

Forskriften gjelder der IKT-løsningen underbygger en virksomhets alminnelige funksjon og er en del av virksomhetens hovedløsning.

Jeg vet ikke om jeg er kommet så mye nærmere en god forståelse. Jeg kan jo si at alt digitale ting som blir laget spesifikt til undervisningsformål, og blir brukt som det i skolen, er et digitalt læremiddel. Det er en snever forståelse av hva er læremiddel kan være og er. Hva med digitale nettressurser som ikke er laget spesifikt til undervisningsformål, men som blir brukt som det? Hva om jeg som lærer i mine fag ikke bruker lærebok eller bestemte digitale læremidler, men lar elever søke seg frem til ulike ressurser på nett (godt hjulpet av meg som lærer)? Vi er flere og flere som gjør det. Hva er da «virksomhetens hovedløsning» i et slikt scenario? Jeg bruker ikke lærebok i min KRLE-undervisning, men et hav av ulike ressurser fra en rekke ulike kilder på Internett og ellers. Jeg kan ikke si at én bestemt kilde er mitt digitale hovedlæremiddel. Er da «Internett» mitt digitale læremiddel? Noe som selvfølgelig gjør det meningsløst å snakke om universell utforming. Eller kan jeg bare velger kilder på Internett som er universelt utformet om jeg vil bruke det i skolen? Ah…

Det får meg til å lure på om hele greien blir snudd på hodet. Det er ikke forlagene, eller de som lager digitale løsninger vi bruker i skolen, som er/blir ansvarlige. Det skulle bare mangle. Wikipedia kan ikke være ansvarlig for min bruk av deres ressurser i min undervisning? Da faller det tilbake på meg (og skolen). Løsningen blir da at skolen blir gjort ansvarlig for at ressurser de bruker må være universelt utformet – og det er skolen som må ta straffen om de bryter denne forskriften. Det blir på lik linje med personopplysningsloven. Det er skolen/kommunen som er ansvarlig for å følge loven – ikke leverandøren av tjenestene vi bruker.

For å si det samme på en annen måte. Jeg skjønner at NSB kan straffes om billettautomatene deres (og nettsiden) ikke er universelt utformet, og det ville være rart om de som laget automatene (eller nettsidene) for NSB skulle kunne straffes. Det samme må gjelde for forlag o.l. Forlagene lager digitale læremidler for skolene, men det er skolene som settes dem i bruk overfor elevene – og dermed er det skolen som må være ansvarlig. Selvfølgelig vil forlagene lage digitale læremidler som er universelt utformet, fordi ellers vil ikke skolen kunne bruke (les kjøpe) dem. Noe som underminerer konklusjonen fra den tidligere omtalte rapporten om at forlagene trenger støttemidler for å utvikle universelt utformede digitale læremidler. Hvorfor trenger de det? Her er det tilbud og etterspørsel som gjelder.

Så da blir det opp til lærer å definere om det som brukes er «virksomhetens hovedløsning» og dermed et digital læremiddel – og kontrollere at den støtter det som defineres som universell utforming. Lykke til!

Et ønsket innlegg på bloggen

Her en dag dukket det opp en epost i innboksen…

Hei.

Har du skrevet om dette tidligere?

Musikklæreren forutsetter at alle har konto hos Spotify.
«Pensum» før en lytteprøve er en spilleliste.
De som ikke har betalt Spotify kan da ikke hoppe frem og tilbake i lista og blir dessuten avbrutt av reklame.
Min datter brukte ganske lang tid på å lage seg en tilsvarende liste i Youtube.
Jeg skjønner at læreren ikke har lov til å dele ut mp3-filer(?), men har skolen lov til å forutsette diverse abonnement i hjemmene?
Kan vi få i lekse å se en film på HBO f.eks.?

Det første jeg tenkte var at det hadde vært stilig med en «request»-knapp på bloggen min – at folk kunne ønske seg et blogginnlegg om et tema (om IKT og skole).

Svaret på spørsmålet i eposten er kort fortalt – «nei, læreren kan ikke kreve dette». Gratisprinsippet fravikes og elever/foreldre blir pålagt å gi fra seg personopplysninger ved å knytte seg til disse tjenestene (uten at skolen har kontroll over dem). Skolen kan be om frivillig bruk, men da skal det være reelt frivillig. Reell frivillighet betyr at det ikke skal gå ut over eleven på noen som helst måte, hverken sosialt eller faglig, om eleven ikke vil/kan gjøre det.

Det gode er at skolen fint kan ordne mye innenfor rammen av det de har lov til. Gjennom f.eks. Norwaco-avtalen kan skolen spille/arbeide med/kopiere/lagre/distribuere musikk også via skolens læringsplattform (f.eks. Google Disk) helt lovlig. Det er nesten ikke mulig å bruke musikk lovlig i skolen uten denne avtalen. Med Norwaco på plass kunne musikklæreren laget spillelisten med mp3-filer i Google Disk, itslearning eller hva det skal være – og sagt til elevene at de skulle bruke den.

Det er også mulig å skaffe liknende avtaler som gjelder film også (MPLC og Norwegian Film). Sjekk ut denne delrett.no-artikkelen om det å vise film i undervisningen. Artikkelen er korrekt nok, men den gjør én ting jeg alltid er like misfornøyd med. I «Slik gjør du det»-listen ramser de opp alt du ikke har lov til og som gjør ting vanskelig, men så sier de noe viktig i de to siste punktene. Du har lov til å vise hva du vil så lenge du gjør det innenfor rammen av undervisning i en klasse. Du kan faktisk vise hele filmer – om det er i en klasse og er undervisningsrelatert. Det du ikke kan gjøre uten avtale er å vise disse vi-ser-film-for-å-slå-ihjel-tid-før-ferier-filmene (altså ikke undervisningsrelatert). Men vi viser da aldri film i skolen utenom undervisning – gjør vi vel? (Skoleleder Odin kikket inn døren der…)

Det pussige er at det du får lov til i avtalene om film ikke gjør at du nødvendigvis har lov å vise film likevel. Ja, du får lov til å vise lovlig anskaffet DVD/VHS/BluRay, og så får du også lov til å strømme filmene fra lovlige strømmetjenester. Forresten, MPLC-avtalen sier ingenting om strømming, nedlasting eller BluRay – så det er ikke lov med de firmaene som er knyttet til MPLC. Begge avtalene sier at du har ikke lov å kopiere / lagre / distribuere film, slik du har med musikkavtalen til Norwaco. Men selv om avtalen gir deg lov til å strømme, gir ikke strømmetjenestene deg lov til å gjøre det i skolen! Du inngår en individuell avtale som privatperson med Netflix, Viaplay, HBO osv., ikke som organisasjon. Det er avtalen med Netflix (se punkt 4.2) som gjelder – ikke lisensen du får fra Paramount eller Universal Studios. Om Netflix bryr seg om jeg som privatperson strømmer film til skolen? Neppe – men det er ikke lov av den grunn ;-)

Så… Norwaco-avtalen er nesten uunngåelig når det gjelder musikk, men den dekker til gjengjeld hvordan musikk faktisk blir brukt i skolen. MPLC- og Norwegian Film-avtalene er strengt tatt ikke nødvendig, så lenge du viser film i et undervisningsøyemed og bare for klassen din. Det skulle dekke det meste og resten er nokså enkelt å unngå å gjøre (film-før-juleferie-filmen uten grunn i et læringsmål i en fagplan).

Kortutgaven – Det er mulig å gjøre mye i norsk skole ift avspilling av musikk og film uten å bryte loven, så ikke gjør det :-)

Google sine krav og Norges lover

2016-09-12-08_07_03-administrasjonskonsollNå tenker jeg du ble interessert ;-)

Den siste uken har flere kommuner kommentert at et tydelig varsel (se bildet til høyre) dukker opp når de vil skru på tjenester i Google Apps for Education som ligger utenfor GAFE-avtalen, f.eks. Maps, Blogger og YouTube. Dette er i seg selv ikke noe nytt og helt greit. Blogger, i dette tilfelle, har andre vilkår enn GAFE, så det skulle bare mangle at vi må tenke nøye igjennom ting og lage oss en egen risiko- og sårbarhetsanalyse om vi vil gjøre pålogging til Blogger tilgjengelig for elevene.

Utfordringen kommer når Google krever positivt samtykke fra foresatte for elever under 18 år.

Det er ikke det praktiske som er problemet. Det er lett å lage et skjema og sendte det ut til alle foreldre. Og siden foreldre kommer i alle varianter vil vi alltid vil få noen som svarer “Nei” og noen som aldri svarer (som da ikke gir oss et positivt samtykke).

Du sitter da med to mer eller mindre uoverkommelige hindringer. Den tekniske hindringen er at alle elever ligger mer eller mindre i samme OU i GAFE, fordi det synkroniseres opp AD / SAS. Da er det teknisk vanskelig å skru på en tjeneste for en gruppe med elever og ikke skru den på for andre elever i klassen eller på trinnet. Den pedagogiske hindringen er at om hele klassen utenom én elev har svart positivt kan læreren ikke lage et opplegg der f.eks. hele klassen bruker Google Maps til å lage turløyper i lokalmiljøet og der den ene eleven sitter og gjør noe annet. Et samtykke til slike ting i skolen må, etter Datatilsynets syn, være informert og reelt frivillig. Det betyr at det ikke skal oppleves som et press eller at det skal gå ut over eleven på noe vis om en svarer negativt.

Men det er hvis vi skal gjøre det på Google-måten. Inn spaserer så Norges lover og gir oss muligheten til å bestemme en masse ting i norsk skole uten å spørre foreldrene om tillatelse. Skolen har fått et mandat fra Stortinget, altså folket, til å drive skole. Det er både en skoleplikt og -rett i Norge. Kommunen er pålagt å drive grunnskolen og kan ut fra dette pålegget si at det er ting skolen må gjøre for å oppfylle dette kravet. Her er det Personopplysningsloven kommer inn, fordi vi trenger å samle inn personopplysninger for å drive skolen. Vi trenger en masse personalia for både elev og foreldre, vi trenger å samle inn elevarbeider, skrive tilbakemeldinger, lagre fravær osv. Personopplysningsloven krever at vi begrunner behovet for å samle inn og lagre disse personopplysningene og det er vanligvis § 13-1 og § 2-3 i Opplæringsloven vi viser til da. Dette må vi gjøre uansett om denne informasjonen er nedtegnet på papir eller lagret i en datamaskin!

Om vi så velger å ta i bruk skytjeneste X er det ingenting som bli annerledes. Vi trenger ikke å spørre foreldrene, så lenge vi som skole mener vi trenger å bruke tjeneste X for å utføre mandatet vi har fra Stortinget og at vi har orden på at de personopplysningene vi legger i X blir behandlet på rett måte. Og det er her Personopplysningsloven kommer med en del krav. Vi må kunne lage et dokument som sier noe om…

  • Hva samler vi inn av personopplysninger til tjenesten? (§ 14 og § 28 i Personopplysningsloven)
  • Hvorfor samler vi det inn? (at vi har bruk for informasjonen – § 8)
  • Hva skal vi bruke det til? (at vi ikke bruker dem til noe annet enn det vi samler dem inn for – § 11)
  • Hvordan sikrer vi opplysningene vi lagrer? (§ 13)
  • Hvordan sikrer vi (rett) rett til innsyn? (§ 18)
  • Hvem deler vi hvilken informasjon med? (§ 19 og § 20)
  • Hvordan informerer vi om hvordan vi samler inn og bruker informasjonen? (§ 19 og § 20)
  • Hvordan retter og sletter vi informasjon? (§ 27 og § 28)

(Her må du også bytte ut «vi» med «tjeneste X».)

Bare så det er sagt – dette må vi gjøre uansett om vi har satt ut behandlingen av dataene til en ekstern databehandler eller ikke! Så må vi også ha på plass en risiko- og sårbarhetsanalyse knyttet til tjeneste X (ut fra svarene vi får på spørsmålene over) og til slutt en konklusjon om tjeneste X er innenfor rimelige krav ut i fra hva den skal løse. Og hvis den er innenfor kan vi bruke den i skolen uten å spørre foreldrene om lov. Vi skal informere, men trenger ikke spørre om lov.

Det er dette vi gjør med tjenester som Visma FLYT Skole, Salaby, VOKAL, itslearning… bare tenk på hvilken som helst norsk skytjeneste. Så når Google skriver

Just like other cloud-based educational tools, Google Apps for Education requires that schools obtain parental consent for any Additional Services they allow students under the age of 18 to use.

…så stemmer ikke dette for Norge.

Kortutgaven er – I Norge trenger vi ikke foreldres velsignelse, om bruken av det skybaserte utdanningsverktøyet er definer som en del av opplæringen i skolen. Da får skolen ansvaret for å vise at den informasjonen vi samler inn i skytjenester en nødvendig og at behandlingen av den følger intensjon og lov. Om noe da skulle gå riv ruskende galt fordi vi bruker tjenesten er det uansett skolen/kommunen som i utgangspunktet har ansvaret (ikke eleven eller foreldrene).

great_seal_of_the_united_states_obverse-svgMen Google sin avtale krever noe annet (se punkt 2.5 og 10.1). Med utgangspunkt i den amerikanske COPPA-loven krever Google individuelt samtykke fra foreldre (som kan dokumenteres). Så hvordan forholder vi oss til dette? Kan Google godta at vi i Norge ikke er underlagt COPPA-loven, men har andre lover som sikrer elevenes (og alle andres) personopplysninger? Kan Google godta at vi gjennom mandatet vi er gitt fra Storting / folket / loven kan opptre på vegne av foreldrene når vi bruker Google sine skytjenester, slik vi gjør i alle andre sammenhenger? Vi er selvfølgelig pliktig å ha alle papirer på stell og vi blir kikket i kortene når vi får tilsyn både av Fylkesmannen og Datatilsynet på disse sakene.

Og bare for å toppe det hele – egentlig skal vi ha samtykke fra foreldre for elever under 13 år, hvis de skal bruke GAFE, men det er det ingen som gjør (unntatt Humanistskolen ;-). Så vi er allerede ute og kjører i forhold til Googles egne krav.

Vi kan jo bare gi blanke i dette, ha alle papirer i orden som kommune og overse kravet fra Google. Google kommer sikkert ikke til å sjekke det eller bry seg særlig om det. Men det er ikke slik vi kan gjøre det om vi vil være ordentlige og profesjonelle – og det vil vi. Dette er den lille humpen i som kan velte det store lasset, og vi vil heller ikke bli tatt med buksene nede. Det er for viktig til det.

Bare så det er sagt – vi bryter ikke norsk lov. Vi bryter ikke amerikansk lov. Vi bryter kanskje Googles betingelser for bruk av tjensten, siden de krever at vi skal følge betingelsene i COPPA-loven.

Siden jeg nå er leder for GEG Norway tok jeg kontakt med Google Norge for å se om dette var noe de kunne gjøre noe med. De tok ballen umiddelbart og jobber nå med finne en løsning – både i Google Norge og Googles lovavdelinger i Europa og USA. Blir spennende å se om de finner en løsning. Uansett er det kjekt at en liten stemme i et lite land blir lyttet til…

Oppdatering 18. september 2016 – Her er FAQ fra Google om COPPA og GAFE og her er FAQ fra Microsoft om COPPA og O365Edu (søk etter COPPA på siden). Som du ser har Google og Microsoft svært ulike utgangspunkt på spørsmålet om samtykke fra foreldre er nødvendig. Og meg bekjent burde vel Google kunne gjøre det samme som Microsoft?

Har noen spurt om dette?

Recycling_symbolNoen ganger når jeg vandrer på den store verdensveven kommer jeg over noe som setter hodet i «Javel?!»-giret – altså at jeg begynner å lure på om ting er helt slik de skal være. Denne gangen var det setningen fra Fronter sin nettside om plagiatverktøyet Ephorus

Each time the system is used (anywhere and by any school or university), the database of documents and pupil papers for plagiarism detection grows.

Spørsmålet som dukket opp i hodet var «Er dette lov sånn helt uten videre?».

Og for de ikke helt bevandrede i læringsplattformenes verden kan jeg raskt si at Ephorus er et det verktøyet i itslearning og Fronter som sjekker innleveringer for plagiat. Ephorus er, for ikke så lenge siden, kjøpt opp av Turnitin, som er en stor aktør innen plagiatsjekk i USA.

Det som står i sitatet betyr at alt som leveres til kontroll i Ephorus blir lagret hos dem og brukt til kontroll av nye dokumenter som lastes opp – og som igjen lagres og så videre…

Og det er nå spørsmålene dukker opp som perler på en snor.

  • Er brukerne / elevene klar over at alt som blir levert i itslearning/Fronter, og testes mot Ephorus, blir lagret hos Ephorus som en del av deres plagiat-database og brukt av dem? Er det lov uten positivt samtykke fra eleven? Kan skolen/kommunen si at de har kontroll over hvordan disse tekstene / personopplysningene vil bli brukt?
  • Jeg kan heller ikke finne noe om at det som lastes opp til Ephorus noen gang blir slettet. Det betyr at når en elev slutter på skolen, og filer slettes fra itslearning / Fronter (for det regner jeg med det gjør), vil fremdeles elevens tekster ligge i Ephorus sin database. Er det greit?
  • En elev skriver og leverer inn en tekst i LMS-systemet som inneholder noe som ikke kan, eller skal, ligge lagret i et LMS. Skolen har ordentlige rutiner og når lærer oppdager teksten blir den slettet fra systemet. Men – teksten er allerede sjekket opp mot Ephorus og ligger derfor også i deres database. Kan den noen gang slettes hos Ephorus? Er det rutiner for dette?
  • Hvis (når ;-) kommunen / skolen sier opp avtalen med itslearning/Fronter slettes alle data som ligger hos dem, men det slettes ikke hos Ephorus. Er det greit?
  • Har noen en databehandleravtale med itslearning/Fronter eller Ephorus der dette er beskrevet?
  • Ephorus er nå en del av Turnitin – et amerikansk selskap. Jeg regner med at de nå har en felles database, og at den ligger i USA. Er nødvendige avtaler på plass (EUs standardkontrakt eller Privacy Shield) med itslearning/Fronter?
  • På Ephorus sin nettsiden finner jeg Terms & Conditions. Jeg finner ingenting om de spørsmålene jeg har notert meg. Det eneste jeg finner (slik jeg forstår punkt 9.2 og 9.3) er at Ephorus/Turnitin fraskriver seg alt ansvar og legger det på kunden og brukeren. Er det greit?

Så, kjære Verdensvev, har du svaret på disse spørsmål som nå plager meg i mitt indre? :-)

PS! Udir har, meg bekjent, en plagiatkontroll i forbindelse med innlevering av eksamensoppgaver. Bruker de også Ephorus?

«Gratispassasjerene» er ikke enige…

GratispassasjereneDe siste dagene har det ramlet inn med meldinger og eposter fra fjern og nær om artikkelen i Utdanning om «Gratispassasjerene». Det har stort sett vært av typen «Har du lest denne?! Utdanning er helt på villspor.». Om du ikke har lest den må du gjerne ta en kikk på denne PDF-utgaven – Utdanning 1606 – utdrag.

Hvis du ser hele hovedsaken under ett er jeg enig i det jeg leser som konklusjonen – du skal ha satt deg inn i lover, regler og avtaler når du som skole beveger deg ut i skyen sammen med elevene. Det er store og mektige aktører med ulike interesser som vil inn i skolen. Det er dermed ikke sagt, som June påpeker, at det de tilbyr skolen ikke er bra og at skolen ikke har god nytte av det. Det er faktisk det motsatte som er tilfelle. Det er derfor vi må ha med hodet når vi skal ut dit – ikke bare begeistring og følelser. Dette er jeg veldig enig i, men så…

Artikkelen gjør noen brølere av den typen jeg har begynt å kalle klassiske feil når noen skal prøve å drøfte eller skrive om skytjenester i skolen. Det er bare å bruke ingresser og overskrifter som eksempler.

I VILDEN SKY - personvern for elever som bruker digitale læringsverktøy kan være en usikker affære. Ved Rosenborg skole i Trondheim bruker elevene en skyløsning fra Google.Det er aldri bra å ikke kunne skille snørr og bart, spesielt ikke i Trondheim ;-). Teksten er hentet fra bildet til hovedsaken i innnholdsfortegnelsen i Utdanning. Nå er jeg klar over at dette ikke er et eksempel på en logisk slutning, men det er slik den blir lest. Setningene hver for seg er riktige, men sammen blir de feil. Snur du setningene står det at «en skyløsning fra Google» er «en usikker affære» i forhold til «personvern for elever». Men Google sin skyløsning for elever er noe av det mer sikre du kan ha en affære med, så her er det journalisten som ikke klarer å stelle håret under nesen. Trondheimskolen tatt den grundige jobben med å skille barten og snørret, og har alle formalia rundt bruk av skytjenester i skolen på plass, godt forankret og gjennomtenkt.

2016-04-03 13_06_34-Utdanning1606.pdfOg dette er ikke bare en glipp i ingressen. På side 14 i artikkelen med avsnittet som begynner «De store nettgigantene som vil inn i skolen…» høres det ut som om Google ikke skiller mellom de ulike typer avtaler de inngår med brukerne sine. Jo, Google tjener penger på profilering, reklame, aggregering og bruk av personopplysninger – men det er på konsumentbrukerne, de som inngår avtaler med Google som privatpersoner (altså de med @gmail.com-kontoer :-). Enterprisebrukere i tjenestene Google Apps for Work (GAFW) og Google Apps for Education (GAFE) inngår en helt annen avtale med Google. I den er profilering, reklame, aggregering og bruk av personopplysninger spesielt omtalt og Google har en juridisk forpliktelse til ikke å gjøre det. GAFW-brukere må betale for dette, GAFE-brukere får det gratis.

Avsnittet etter, med referanse til rapporten fra Datatilsynet, handler ikke en gang om Google, men om andre tjenester skoler bruker flatt uten å tenker over det (som f.eks. KhanAcademy og DragonBox).

Lenger ute i artikkelen kommer det frem at GAFE har andre vilkår enn vanlige konsumentkontoer, men dette kunne vært sagt tydeligere fra starten av – og spørsmålet / «problemet» dukker opp uimotsagt flere ganger i artikkelen. Det blir litt sånn påstand mot påstand der du kan velge selv, fordi alt er like riktig. Sannheten er den du velger å tro på.

Feilen i artikkelen er at det ikke er slik. Journalisten klarer ikke å skille dette med avtalene godt nok og en uopplyst leser vil med stor sannsynlighet sitte igjen med et ukorrekt bilde av hvordan virkeligheten faktisk er. Det insinueres at kommuner som har valgt GAFE har gjort det ugjennomtenkt og «i vilden sky». Dette er med på å lage mye unødig arbeid for mange som jobber for IKT og skole. Det er heller ikke god journalistikk.

Journalisten ser heller ikke de to elefantene i rommet – Microsoft og Apple. Alt som blir skrevet i denne artikkelen om Google, og de andre skytjenestene, gjelder også disse to. De er, som det står i artikkelen, allerede godt plassert i skolen. Det er ingenting Google gjør i skolen, som hverken Microsoft eller Apple heller ikke gjør. De har også skytjenester hvor det lagres mengder av personinformasjon om elever og ansatte.

Microsoft har, som Google, orden på enterpriseavtalene sine. Det har ikke Apple. De har ikke enterpriseavtaler for skole. Skoler benytter iPader i bøtter og spann, uten noen som helst form for databehandleravtale med Apple. Så er det noen av disse tre store aktørene i utdanningssektoren som kan bruke informasjon slik de vil – så er det Apple. Apple begynner å merke presset på dette og har kommet med et program for skolestyrte AppleIDer, men er foreløpig bare tilgjengelig i USA. I dette programmet kan skolen opprette svært begrensede skolestyrte AppleID-er og de kan begrense at elevene under 13 år blir utsatt for reklame. Faktisk har disse AppleID-ene så store begrensninger at jeg lurer på om de kommer til å bli brukt. Om de ikke er med i dette programmet er det den vanlige Privacy Policyen som gjelder, og der er det rimelig fritt fram for innsamling og bruk av personopplysninger. Med tanke på hvor utbredt iPad er i norsk skole hadde kanskje dette vært et mer spennende utgangspunkt for artikkelen enn Google, som har det juridiske i orden.

Gratisløsninger tar over i skolene

Hvis du spør sjef for utdanning i Microsoft Norge, så vil han og si at Microsoft tilbyr Office365 for Education gratis til skolene. Online-utgaven er gratis for alle, mens Office-klienten er gratis for elevene, hvis du betaler (en billig sum) for lærerne. Da Apple slapp iOS 8 gjorde de kjerneappene sine gratis tilgjengelig – iMovie, GarageBand, Pages, Numbers, Keynote og iTunesU. Dette kommer ikke frem i artikkelen.

Skole og utdanning, helt opp på universitetsnivå, har tradisjonelt alltid benyttet kontorpakkeløsninger «gratis» fra de større tilbyderne. Dette er ikke noe nytt og det har aldri blitt referert til dette som «gratispassasjerer». Jeg vet ikke hvorfor journalisten ikke tar med Microsoft og Apple, men jeg er redd det er fordi han ikke har lagt merke til det (på godt norsk – han vet det ikke). Støyen rundt Googles entrè skygger for alle de endringene Microsoft og Apple har gjort etter at de oppdaget en ny sterk spiller på banen.

Så godt som alle innvendinger journalisten, og de han snakker med, legger for dagen gjelder for disse to store aktørene også. Og siden dette ikke kommer frem i artikkelen fremstår de tjenestene han faktisk nevner i feil lys. Igjen gir artikkelen et ukorrekt bilde av hvordan virkeligheten faktisk er.

Jeg er fristet til å gi journalisten et lite tips på veien. Lytt til rådet mange av de du har intervjuet har gitt. Det er viktig å ha kompetanse på dette feltet, så sett deg inn i regelverket og hva avtalene med de ulike tilbyderne sier – og husk at Google ikke er alene i norsk skole. Da gjør du ikke de feilene som er gjort i denne artikkelen og leserne av Utdanning får et korrekt bilde av hva som skjer i skolen.

Og helt til slutt – mitt inntrykk er at mange artikler om teknologi i skolen i bladet Utdanning unektelig har et preg av å stille spørsmål ved om det overhode burde være i skolen. Hva med å lage en ordentlig sak om alt det positive som skjer i skolene rundt IKT – være seg iPad, Office365 eller GAFE? Og da ikke bare et besøk i et klasserom, men se det store bildet og de lange linjene om hvilke positiv utvikling IKT (også skytjenester) kan være med å gjøre i skolen. Det eneste som kommer ut av denne artikkelen er at vi må være forberedt på lærere som har lest Utdanning og som nå lurer på om det vi holder på med er lov. Og de lærerne som ikke liker IKT, for de finnes, får vann på møllen og går nye runder. De oppnår ingenting. Vi får bare mer unødvendig arbeid.

Det jeg derimot vet er at studenter og pedagoger søker seg aktivt til skoler som har fremtidsrettede IKT-verktøy, nettopp fordi de ønsker å jobbe digitalt og fremtidsrettet. Det hadde vært mye kjekkere om bladet Utdanning var med å slå et slag for rekrutteringen, både til yrket og utdanningen, i stedet for å sementere gamle holdninger som bare fører oss til steder vi ikke vil være.

PS! Og i tilfelle du ikke helt vet hvilke kommuner som så langt har valg GAFE som sin trygge skytjeneste for skolen, så ser listen slik ut: Randaberg, Sola, Trondheim, Larvik, Narvik, Odda og Ørsta – og jeg vet flere er på vei ;-)

Eksamen og GAFE (og Chromebook)

CHROMEBOOKSFOREXAMSDen innvendingen jeg hører mest om GAFE (og Chromebook) i skolen er – hva gjør vi når eksamen kommer?

Jeg har tidligere sukket om Udirs manglende forståelse for hvordan IKT-virkeligheten ser ut i «Oversettelsesprogram og eksamen» og «Problematisering av Udirs (fremdeles foreldede) syn på hjelpemidler til eksamen».

Nå er det en del skoler som spør Udir – kan jeg bruke Chromebook til eksamen? Spørsmålet er dårlig fordi Udir kan umulig vite hva rammene rundt spørsmålet er, så de svarer på ryggmargsrefleks – men det er ut i fra hvordan en vanlig Windows-maskin fungerer. Da blir svaret ofte veldig feil i forhold til bakgrunnen for spørsmålet.

Etter at vi hadde tilsyn av Datatilsynet på Harestad skole lære jeg en del om hvordan du skal forholde deg til lover, regler og retningslinjer på en konstruktiv måte. De er sjelden absolutte og uttømmende når det kommer til praktisk utførelse. Det er rom for tolkning og vurdering. Hvis du har rutiner på skolen eller i kommunen som viser at du operer innenfor intensjonen til føringene i lover, regler og retningslinjer – så er du faktisk innenfor. Du kan styre dette en del selv. Selvfølgelig er dette da en tolkning, men de fleste lover og regler er umulig å etterleve i bokstavens strengeste forstand, jfr. bloggen min om Udir fremdeles foreldede syn på hjelpemidler, som går nokså semantisk til verks.

Det er ikke vanskelig å sette opp rammer rundt Chromebook/GAFE, eller Windows generelt, som løser kravet om at elever ikke skal ha tilgang til «åpent Internett». Det er til gjengjeld helt umulig å hindre verktøy «som muliggjør kommunikasjon», både i Chromebook/GAFE og Windows generelt. Vi kan gjøre det vanskelig, men vi klarer ikke å stoppe det. Dette vil alltid være en vurdering av muligheter og begrensninger ut i fra det systemet som elevene har tilgjengelig. Så lenge jeg sitter på en 1-til-1-elevmaskin som har tilgang til wifi vil jeg alltid kunne bryte både reglene og intensjonene til Udir – uansett. Og da kan en hvilken som helst elev også gjøre det. Skal vi virkelig klare å stenge for «kommunikasjon» må du ha et så vanntett system som i praksis gjør at alle skolen bare kan gi opp å gjennomføre eksamen på IKT.

Det er i min verden ingenting i retningslinjene fra Udir som hindrer bruk av GAFE og Chromebook. Ta utgangspunkt i retningslinjene og lag et system som ivaretar intensjonen. Da kan du stå rakt og rett og si at du gjør det du skal gjøre.

Jeg har for meg selv skissert 3 løsninger med GAFE (med og uten Chromebook) der jeg mener vi har et enda sikrere system enn vi noen gang ville fått til med en annen løsning. Det eneste som kreves er enten Chromebook eller en vanlig IKT-avdeling med en helt normal brannmur i kommunen.

Lag et kiosk-modus-oppsett med disse innstillingene:

Sider å laste inn ved oppstart:
 https://drive.google.com

Blacklist:
 http://*
 https://*

Whitelist:
 https://accounts.google.com
 https://accounts.google.no
 https://drive.google.com
 https://docs.google.com
 http://web.geogebra.org/

Dette gjør at elevene kan logge på Google-kontoen. De får ikke tilgang til noe annet enn Disk og Google-dokumenter (inkl. presentasjon og regneark osv). Jeg har også føyd til Geogebra, bare for at online-appen skal virke. Jeg må selvfølgelig legge inn Udir sine oppgave- og leveringssider. Jeg må også se om vi trenger noe mer info fra Udir om DNS-navn på sertifikatsidene til Udir, men det har jeg ikke testet enda. Denne lille oppskriften stopper faktisk chatten inne i selve dokumentene. Du trenger visst tilgang til en https-adresse som ikke er whitelistet :-)

Og nei, dette stopper ikke deling av dokumenter i Google Disk. Planen er at hovedvakt på eksamen deler ut dokumentet elevene skal skrive i under eksamen via en «eksamensklasse» i Google Classroom. Da har hovedvakt tilgang til dokumentet gjennom hele prøven og historikken til dokumentet. Da kan denne sjekke om dette dokumentet er delt. Det stopper ikke eleven fra å dele andre dokumenter i Disk under selve prøven, men dette blir oppgaven til vaktene under selv eksamen. De må tross alt gå rundt og se hva elevene holder på med. Det bør ikke være vanskelig å kontrollere om det er fargeglade ikoner opp til høyre i et dokument (som viser at det er noen andre inne). Det bør heller ikke være vanskelig å ta en rask CTRL+TAB gjennom et par faner for å sjekke ved mistanke. I etterkant (og underveis) kan en superbruker i GAFE ved mistanke sjekke loggen i admin-konsollet og se om en elev ha åpnet et dokument som er delt med andre elever – og hvor de da kanskje har kommunisert sammen.

Jeg har som sagt to andre løsninger også, men jeg liker best den over. Du må ikke tro at du har bedre kontroll på en bærbar PC med Microsoft Word installert lokalt, så lenge den har wifi – selv om du har en brannmur i kommunen. Det er da bare fryktelig mye vanskeligere å se om elevene prøver å fuske eller ikke…

Ut over at jeg ikke er tilhenger den formen eksamen har nå som «sluttvurdering», vil jeg slutte denne bloggposten på samme måte som forrige blogg om eksamen og Udir…

Jeg kan forstå Udir dit at hvis skolen ikke begrenser Internett, så klarer vi ikke å hindre (direkte) «kommunikasjon» (i sanntid med andre mennesker). Men det synes jeg er en underkjenning av både mulighetene elevene har for å fuske, skolens evne til å passe på selv og elevens egen integritet. Etter Opplæringslovens § 1-1 har vi feilet om vi i utgangspunkt ikke stoler på elevene. Det gjør vi om vi gjør som Udir tenker og i utgangspunktet sperrer ned alt. Vi må heller ha gode/enkle systemer for å avdekke de elevene som ikke klarer å motstå fristelsen til å gjøre det som er helt naturlig og som vi fortvilt prøve å lære dem – å spørre om hjelp når det er noe de lurer på eller ikke får til!