Et positivt halvår med 1-til-1 på 8. trinn

Etter et halvt år der hver elev på 8. trinn har hatt hver sin maskin var det på tide å oppsummere erfaringene så langt.

Lærerne har vi har jevn kontakt med og vi har også spurt dem direkte om hvordan det går i hverdagen. I korte trekk vil lærerne ikke tilbake til en hverdag der elevene ikke har hver sin digitale dings. I en travel skolehverdag tar de seg tid til å prøve ut nye ting her og der – og erfaringene de høster er stort sett gode. Enkelte har krasjlandet opplegg fordi de manglet noe kompetanse i bruk av ulike verktøy (inkludert undertegnede!), men da har en lært av det og gjort det annerledes neste gang. De føler enda (heldigvis) at det er ting de kan prøve ut og gjøre ting de har gjort før på en annen måte. Samtidig sier de vi må sette av nok tid ved skolestart til opplæring av lærerne i det grunnleggende systemet (stort sett hvordan Google Apps virker konkret på maskinen). Det at elevene har hver sin maskin har bidratt til at undervisningen er blitt mer variert, har gitt større muligheter for spontan bruk av digitale verktøy og blitt mer effektiv når en har samlet den digitale verden i Google Apps for Education.

Vi har kjørt en undersøkelse for elevene og foreldrene der vi spurte om hva det har betydd at elevene har fått hver sin maskin. Elevene er positive og mener det har positiv betydning for skoletrivsel og at de gjør det bedre i fagene. Dette sier foreldrene også – og i enda større grad enn elevene uttrykker det. Foreldrene merker (og mener) at skolehverdagen er annerledes enn før – og at det er en positiv endring.

De føler at de mestrer digitale verktøy både på fritiden og på skolen. Det er også kjekt å se at elevene mener lærerne er tydelige på hvordan de skal bruke PCen i fagene på skolen og at de opplever at lærerne stort sett behersker bruken av PCen selv. Elevene mener de stort sett får den hjelpen de trenger, men de er ikke sikre på hva de evt. trenger mer hjelp til. Halvparten av elevene sier at de i praksis ikke har tekniske problemer med PCen, mens den andre halvparten har problemer 1-3 ganger i uken. Dette melder også IT-ansvarlig fra om. Alle rene teknisk problemer er løst greit av Acer selv, som har en god returordning for ting som ikke virker slik de skal. Det er derimot maskiner/elever som sliter mer litt mer ullne meldinger som ikke er like lette å finne utav. Spesielt har en «minnefeil» i Chrome-nettleser vært en gjenganger uten at vi har funnet noe godt svar.

Det er også kjekk lesing i undersøkelsen at elevene mener vi har klare regler for PC-bruk i skoletimene, og de ønsker ikke at lærer skal ta mer styring av PC-bruken i klasserommet. Det er ikke flere som jukser på prøver nå som de bruker PC i alle fag og den utenomfaglige bruken er lav – noe også lærerne kan bekrefte. I den grad det er utenomfaglig bruk av PCene mener elevene at det knytter seg til lærerens undervisningsopplegg for timen/lærerens ledelse av klassen – og har ikke så mye med om læreren er flink å bruke PCen eller ikke.

Når elevene og foreldrene får uttrykke fritt i undersøkelsen hva de ønsker kommer det fra elevene en del kommentarer om at maskinen kunne vært kraftigere/sprekere. Det er jeg helt enig med dem i, og maskinen vi kjøper for kommende 8. trinn er også akkurat det – mye kraftigere. Det en del foreldre gir tilbakemelding om er at det er blitt vanskeligere å få innblikk i hva elevene holder på med når det ligger godt «gjemt» i en digital verden.

Undersøkelsen er selvfølgelig ikke entydig. Det er noen få elever og foreldre som ønsker at PCen må vekk og blyant og papir inn. Samtidig er det også noen elever og foreldre som ønsker at vi kunne brukt det enda mer og ønsker en skolehverdag vi ikke kommer til å nå på en god stund :-)

En ting vi ikke har spurt om, men som har ligget godt i bakhodet mitt er utrulling av programvare og at vi ikke har noen form for enterprise-styring av enhetene. Det har gått forbausende greit. Det er alltid en elev eller to som installerer ting de ikke burde – og noen av problemene IT-ansvarlig har hatt på bordet har nok vært knyttet til det. Men sett i forhold til hva det koster av tid, krefter og ressurser å holde et enterprise-system oppe er dette barnemat i forhold. ninite gjør jobben ift å få ut en rekke sentrale programmer, og så ordner Chrome og Microsoft Office seg selv når de ført er kommet inn. Det er god digital oppdragelse for elevene å la dem installere et par programmer selv ;-)

Nå er det bare å gjøre klar Doffin-dokumentene for innkjøp til neste års 8. trinn.

Kjedsomhetens kreativitet aka MinecraftEdu i 8A

En Minecraft-Zombie – og ja, den er skumlere enn den ser ut :-)

Jeg har lovet meg selv at jeg alltid skal prøve ut nye ting innen IKT som jeg ikke har gjort / kunnet gjøre før. Spillet Minecraft har lenge vært på tapetet og nå har jeg endelig tatt steget. Minsten hjemme har imponert sin far med hvor lett han bygger ting – store ting – helt på egenhånd. Før jeg hadde vist ham annet enn hvordan han beveget seg rundt, la igjen byggeblokker, velge ulike blokker og ødelegge dem – hadde han laget hus på flere etasjer med mange ulike rom, basseng, hage, innendørs belysning, møbler, broer fra et hus til et annet osv. Og det var bare på nettbrett-utgaven av Minecraft. Han liker forøvrig ikke zombiene, de er for skumle (noe jeg faktisk er enig i!), og spiller defor bare i «creative»-modus.

Det tok ikke mer enn et kort spørsmål i klasse 8A før jeg skjønte hvor populært dette programmet/spillet er. «Hvor mange har spilt Minecraft?» – og alle hendene føk i været. Det var 4-5 gutter som spilte det daglig og resten 1-2 ganger i uken – og alle spilte det sammen med noen. Det tok ikke lang tid før alle elevene i 8A hadde installert MinecraftEdu – en egen utgave av Minecraft spesiallaget for undervisning. Forskjellen er stort sett at den har innebygget et skille mellom elever og lærere, der lærerne har gode muligheter til å styre hva elevene kan gjøre. Jeg hadde på forhånd satt opp en MinecraftEdu-tjener med en opplæringverden der elevene kunne bli kjent med Minecraft-universet og hvordan det virker. Det tok ikke mange minuttene før elevene var igang med å komme seg igjennom de ulike delene av opplæringsverdenen – og der de erfarne Minecraft-elevene hjalp dem som bare hadde brukt nettbrett-utgaven tidligere.

Jeg hadde to mål med MinecraftEdu-økten i 8A. Det første var om Minecraft var raskt nok på Acer W510-maskinene? PC-utgaven er ingen nettbrettlettvekterapp. Det er «the ultimate edition»-utgaven av Minecraft, på samme måte som de fleste andre PC-programmer er ift appen på nettbrettet, og da var det er reelt spørsmål om Acer W510 hadde nok maskinkraft til å være et spill elevene ville spille. Vi fant ut at om vi skrur ned på detaljnivået(!) går det raskt nok. Forøvrig har Asus T100 mer enn nok kraft til å gi en grei spillopplevelse.

Det andre var om jeg ville klare å bruke det på noen fornuftig måte direkte i undervisning, og da spesielt i RLE-faget jeg har i 8A. Den grunnet jeg en stund på, men etter å såvidt ha skrapt i overflaten av «World of Humanities» var jeg veldig sikker på at noe skulle jeg få til.

Moskéer i mengder

Etter at eleven hadde kommet vel frem til landsbyen i opplæringsverdenen ga jeg tre elever lærerrollen og et oppdrag med å bygge en moské (vi har nettopp begynt med islam i RLE). Igjen – før jeg hadde kommet meg hjem fra jobb var den på plass. Men jeg så at jeg måtte ha en prat med dem om det smilemunn-mønsteret de laget i teppet på gulvet inne i moskeen. På ettermiddagen var de på meg (i Minecraft-verden) og lurte på om de kunne bygge noe annet? Jeg foreslo klippemoskeen i 1-til-1-forhold (at 1 blokk tilsvarer 1 meter) – og vips så var noen elever i gang med det på ettermiddagstid, mens noen andre laget en egen moské (fra eget hode, tror jeg) ved siden av. Jeg tok fra dem lærerrollen når jeg fant ut hvordan jeg kunne styre tilgangen til «creative mode» på en bedre måte.

Et futuristisk trehus

Så har det bare balet på seg. Hver ettermiddag og kveld ser jeg at det er elever inn på MinecraftEdu-tjeneren. De bygger og de bygger – alt fra futuristiske «hytter» i trærne, en helt by hvor alle kan få et hus – og til enkle «testhus» for å finne ut hvordan Minecraft virker.

Jeg fant raskt ut at vi måtte ha regler i Minecraft-verden, og de var ikke vanskelige. Alle må kalle seg med sitt rette navn (ingen nickname eller noe annet) og skolens ordensregler gjelder – de er på skolens område, uansett når på døgnet :-). Det var spesielt språkbruk i chaten jeg måtte slå ned på og det var også noe uvøren adferd, ift å ødelegge for andre, som måtte påpekes. Elevene er informert om at jeg logger alt som skjer av prat på tjeneren og når det skjer – og tjenerloggen er blitt et spennende studie i hvordan elever jobber sammen (og ikke). Her er et kort (og anonymisert) utdrag:

20:29:42 - Kari[/84.234.198.xxx:52258] logged in with entity id 16692 at (389.66470559201537, 65.0, -847.288674518937)
 20:29:42 - Kari joined the game
 20:30:19 - <Kari> sykt tøft me dn moskeen
 20:32:04 - [Odins venn: Set Kari's game mode to Creative Mode]
 20:32:26 - <Kari> e d någen her
 20:33:18 - <Ola> hei
 20:37:45 - Kari lost connection: disconnect.genericReason
 21:17:13 - [Server] Hei, Ola
 21:17:19 - <Ola> hei
 21:17:29 - [Server] Per og Pål sin moske?
 21:17:45 - <Ola> ja
 21:18:00 - [Server] Da sendte jeg en skrøyte-epost til rette elever :-)
 21:18:13 - <Ola> ja
 21:18:46 - <Ola> jeg klarte ikke å lage kupelen på min og Kari sin
 21:18:57 - [Server] Jeg skal hjelpe litt til i morgen tidlig.
 21:19:06 - <Ola> ok
 21:19:08 - [Server] Kuppelen er ikke enkel.
 21:19:30 - <Ola> det er det vanskeligste
 21:20:43 - [Server] Det er noen kuler som henger over området hvor en lærer å bygge ting i denne verdenen som kan være et godt utgangspunkt.
 21:21:25 - <Ola> bra
 21:56:55 - Kari[/84.234.198.xxx:52629] logged in with entity id 17030 at (280.06136898286286, 101.73935596545499, -701.3866726753466)
 21:56:55 - Kari joined the game
 21:57:24 - [Odins venn: Set Kari's game mode to Creative Mode]
 21:59:09 - <Ola> ok
 21:59:25 - <Kari> kA STOD PÅ MAILEN=
 21:59:32 - <Ola> vett ikke
 21:59:49 - <Ola> det pål og per så fekk mail
 22:00:55 - <Ola> prøv å fiks moskeen
 22:01:04 - <Kari> JA ME MÅ FÅ DN FERDI
 22:02:58 - <Kari> TROR DU DE FÅR VER LERÅRE?
 22:03:17 - <Ola> kansje
 22:20:33 - <Ola> ferdig med taket
 22:20:43 - <Kari> bra
 22:21:00 - <Ola> kossen går det med kupelen
 22:21:12 - <Kari> bra
 22:21:51 - <Ola> lage du lige per
 22:22:01 - <Kari> tror kj d vet kj
 22:22:11 - <Ola> oki
 22:23:31 - <Kari> bare fikspå d hvis noe er usymetrisk elns
 22:25:44 - <Ola> god natt
 22:25:49 - <Kari> go natt
 22:25:52 - Ola lost connection: disconnect.quitting
 22:27:31 - Kari lost connection: disconnect.quitting

For ordens skyld er [Server] meg som kikker innom loggen på tjeneren. [Odins venn] er en automatisert figur jeg har satt ut i spillet som kan gi elevene «creative mode» når de spiller og som gjør det enklere for dem å bygge ting (også får de lov å fly :-). Det er også tydelig at Skype er den foretrukne tjenesten når de skal over på lyd/bilde.

Den mer interessante timen med RLE og Minecraft var en dag jeg var hjemme med omgangssyken, men sa til vikar at elevene i timen skulle logge på MinecraftEdu og møte meg på samlingsplattformen (et samlingssted vi har laget). Da hadde jeg gjort klart et område hvor elevene fant timens oppgave på en oppslagstavle med tilhørende lenker til snl.no. De skulle lage egne oppslagstavler med info om Allah og Mohammad og plassere dem på området ved siden av moskéen. Vi gjennomførte hele timen inne i en virtuell verden og elevene jobben inspirert med oppgaven, selv om jeg kunne tenkt meg et bedre skriftlig arbeid på oppslagstavlene. Dette var første ordentlige fagrunde i Minecraft, så det kan bare bli bedre neste gang. Vikaren lurte forøvrig veldig på hva som egentlig foregikk i denne timen… ;-)

Hadde jeg hatt mer enn 2 t/u i klassen hadde jeg nok gått 100% for dette, og brukt MinecraftEdu som en egen undervisningsverden der elever må samarbeide, oppdage og bygge denne verdenen. Jeg er dypt imponert og inspirert av de som har laget «World of Humanities» – og skulle gjerne hadde masser av tid til å lage noe tilsvarende i RLE. Dessverre har jeg bare 2 t/u med undervisning i klassen og råder ikke over de andre fagtimene. Dermed blir det mer spisset inn konkret mot å planlegge og bygge helt bestemte ting i fra temaene i RLE, som vi delvis har gjort om islam.

Men det er noen ting jeg må få gjort…

  • Ta en prat med KoH-lærerne om MinecraftEdu. Her er det stort potensiale når de skal ha om arkitektur og design.
  • La elevene skal bygge en 1-til-1-kopi av Harestad skole. Har laget klar området, men tenkte jeg skulle lage et omriss av ungdomstrinnet for å lette arbeidet for elevene.
  • Teste meg igjennom hele MinecraftEdu Worlds for å se hvilke av dem som er kanonbra – og her er det mange verdenes som handler om god samarbeid mellom elever for å oppnå målet for verdenen.

Jeg kan/vil dessverre ikke slippe lesere av bloggen inn på MinecraftEdu-tjeneren – til det er tjeneren langt fra kraftig nok (og dere må ha MinecraftEdu-utgaven av Minecraft!). Heldigvis har jeg noen bilder fra verdenen så langt… men den endrer seg hver kveld :-)

Asus Transformer Book T100

Da har Asus Transformer Book T100 landet i fanget mitt. Dette er en hybrid-PC med neste generasjon Trail-prosessorer fra Intel – en slags oppfølger til Acer W510. Gjemt inne i denne lille 10.1″ maskinen finner du…

  • en Intel Atom Bay Trail-T Z3740 Quad Core-CPU
  • 2GB minne
  • 64GB eMMC (en slags SSD-disk)
  • 10.1″ IPS-berøringsskjerm med 1366×768
  • 1.2Mp frontkamera (altså mot deg)
  • et batteri på 31Whr (som gir deg et sted rundt 9+ timer med surfing)
  • micro-HDMI, mini-jack, micro-USB2 og micro-SD
  • tastaturdocking med en USB3-port og pekeflate
  • …og Windows 8.1 med MS Office Home & Student 2013

Alt dette til den ringe sum av kr. 3 795,- (inkl. mva) hos de fleste nettbutikker. I mitt hode er dette billig. Du finner en heidundrende detaljert omtale på AnandTech – om du vil vite mer.

Jeg har som sagt såvidt fått brukt den, men det er umiddelbart ting jeg liker – og ting jeg ikke liker.

Ting jeg umiddelbart liker…

  • Maskinen er mye raskere enn Acer W510, noe som ikke er så rart med tanke på at CPUen i Asusen er over dobbel så kraftig – og fremdeles uten vifte. «Limbo«, som var uspillelig på Acer, er mer enn bra nok på Asus. Jeg må innrømme at jeg også fyrte opp Half-Life 2 og «The Stanley Parable» (utrolig stilig spill :-). Det var ingenting å si på hvordan det fungerte. Egentlig fungerte det helt perfekt! Og det er ikke bare spill – nettsider og programmer er kjappere og maskinen virker «snappy». Den største begrensningen er nok de 2GB med minne, hvis du ender opp med å åpne vindu på vindu på vindu – noe elever godt kan finne på :-)
  • Lading via micro-USB! Ja, endelig! Ingen spesialplugg for lading. En PC du kan lade med USB-laderen din. Du kan bruke hvilken som helst USB-lader for å lade dette nettbrettet. Dette letter mang en frustrasjon i skolen.
  • Så godt som ingen tulleprogrammer er preinstallert. Det er stort sett drivere og oppdateringsprogrammer (nyttig) og det eneste «tulle»-programmet er Asus sitt WebStorage-program, som gir den noen helt unødvendige GB med lagring i en sky.
  • Fin skjerm. IPS-skjermer er gode å se på, så selv om oppløsningen ikke er «retina» er den behagelig å bruke.

Både og…

  • Den lille pekeflaten på tastaturdockingen støtter multitouch. Dette var en virkelig nedtur på Acer W510 og gjorde den nesten ubrukelig, så her er det full opptur med alle Win8-«gestures». For all del – vi snakker ikke om Apples touchpader her. Den er billig og klikker høyt når du trykker ned høyre eller venstre knapp, men den er i en helt annen liga enn Acer W510 – og det skulle bare mangle.
  • Gode taster på tastaturet. De lærde kan strides om det er behagelig å skrive på et tastatur som får plass på en 10.1″ flate, men tastene i seg selv er slett ikke verst. Asus skyter selv av at det er 1.9mm bevegelse i tastene – og jeg skal ikke motsi dem på at det føles behagelig.

Liker ikke…

  • Tastaturdockingen føles litt hul og billig. Nei, ikke føles – den er hul (og sikkert billig). Det er ikke noe batteri i tastaturdockingen, men det kunne det sikkert godt ha vært. Det er lett å kjenne at det er en del rom i dockingen og det lager faktisk litt ekstra klaprelyd når du skriver på tastaturet.
  • Den mangler rear-kamera – altså kameraet som vender utover. Du kan i praksis ikke filme annet enn deg selv i Skype, Hangout osv. Det er derfor ikke mulig å bruke nettbrettet som fotoapparat eller videokamera, og det er en stor mangel om en vil bruke det som et fullverdig nettbrett.

Denne maskinen er alt i alt spennende. Jeg ser for meg at den glatt kan fungere godt som nettbrett (om Microsoft får fingen ut og presser frem noen virkelig gode apper til nettbrett-delen), bærbar PC og som en grei desktop-maskin om du kobler til ekstern skjerm og tastatur/mus.

Nå skal maskinen få lov til å tåle jevnt bruk som min bærbare maskin fremover. Da blir nok inntrykket mer nyansert, men dette er enda et godt steg i rett retning for lette maskiner med utrolig batteritid med lav pris – og som kan kjøre et fullverdig operativsystem (med dertil nettleser).

Noe som bare skjer

Når jeg presenterer Google Apps for Education er et av poengene mine at det har en forstyrrende effekt på andre tjenester, som f.eks. et LMS som itslearning. Og så har jeg gjort et poeng av at det ikke alltid er så dumt :-)

Nå sitter jeg og lurer på om jeg er i ferd med å bli utsatt i en slik forstyrrende effekt selv. Jeg har alltid tenkt at fremtiden i skolen ligger i nettbrettliknende løsninger. Jeg mener at nettbrett har fordeler som passer bedre til skole enn det vanlig bærbare PCer har. Batteritid, formfaktor/portabilitet, umiddelbart på og oppstart av apper, berøringsgrensesnittet og apper – er noen av disse fordelene.

Samtidig er det ikke å stikke under en stol at nettbrett ikke alltid strekker helt til i skolen. Det er enda mange (gode) verktøy som bruker Flash og Java og funksjonaliteten i mange apper er svært begrenset ift PC-utgaven. Mange tanker rundt dette lå til grunn for at vi valgte en hybrid-PC (i mangel av et bedre uttrykk) i form av Acer W510. I utgangspunktet er dette et nettbrett med tastaturdocking, men med en full utgave av Windows 8 (nå 8.1). Om du aldri kobler av tastaturet er den i praksis en vanlig bærbar PC, men med veldig god batteritid (15 timer) og frontkamera (og berøringsskjerm). Dessverre er app-utvalget til nettbrett-delen i Win8 et sorgens kapittel og jeg vet ikke hvilken verden Microsoft-folk lever i når de påstår at «alle de vanlige appene finnes til Windows». Det er ikke vanskelig å forstå at apper ikke utvikles til Win8 når du i praksis har deluxe-utgaven av appen tilgjengelig som egen program til Windows eller som fullverdig nettside i nettleseren. I praksis betyr dette at nettbrett-delen i Win8 er en ødemark, mens desktop-delen har full funksjonalitet. Da ender du lett opp med å bruke maskinen som PC i stedet for nettbrett – og med god grunn!

På toppen av dette har vi Google Apps for Education (GAE) på Harestad skole. Vi bruker det mye og vi bruker det i Chrome. Om elevene logger seg på Chrome med GAE-brukeren sin kan vi også styre hvilke Chrome-apper de skal ha tilgjengelig – og vi kan også bulk-kjøpe apper til dem. Vi har altså en fullt funksjonell distribusjonskanal gjennom Chrome og GAE. Hvis noen nå begynner å mumle noe om Chromebook, så er dere inne på noe. Om vi ikke tar noen aktive grep er vi på full vei mot en utgave av Chromebook, der Win8 bare er systemet vi bruker for å kjøre Chrome. Ikke det – Acer W510 er en god Chromebook. Skjermen er litt liten og den kunne vært litt raskere (og trackpaden suger). Nå er det en Asus T100 på vei i posten – og den er minst dobbel så rask som Aceren og har en helt annen trackpad (og omtale kommer :-).

Kanskje Chromebook-folket har rett? Så lenge du kan kjøre en Chrome-nettleser har du tilgang til alt du trenger. Du trenger ikke lure på hvilket OS som ligger i bunn, bare du er fornøyd med maskinen den kjører på. Alle apper og tilganger administreres gjennom administrasjonsgrensesnittet i GAE. Ikke noe styr med utrulling av apper eller programvare – det bare er der når du logger deg inn i Chrome.

Men – jeg ser at vi går glipp av noe viktig ift til elevers produksjon når vi ikke har funksjonelle nettbrett. Det er noe med det direkte i et berøringsgrensesnitt og apper som gjør at elever arbeider annerledes og  mer effektivt enn via programmer på en PC eller i en nettleser – og jeg er ikke sikker på at vi hadde mistet noe viktig ved å bruke iPad med tastatur fremfor en bærbar PC. Derfor liker jeg ikke at vi dras mot Chromebook-løsningen uten å ha tenkt mer over det.

Jeg sier ikke at det er til Chromebook vi skal, men jeg ser at jeg fristes. Det virker så lett å ordne alt gjennom GAE…

Så gjør vi så…

…når vi deler ut maskiner.

Fremover kommer jeg til å blogge jevnt og trutt om hva og hvorfor vi gjør forskjellige ting knyttet til prosjekt «Se mot Randaberg!». Det er kanskje noen der ute som synes det kan være nyttig, og så er det greit å ha det skrevet ned et sted i tilfelle vi glemmer det selv eller vi skjønner at det vi har tenkt er tåpelig når vi ser det skrevet ned på skjermen :-)

Først ut er hvordan vi tenker at vi skal merke, dele ut, få inn programmer og drive generelt vedlikehold på maskinene elevene får nå til høsten.

Vi tar utgangspunkt i at maskinene skal være så «hverdagslige» som mulig. Det betyr i praksis at vi ikke knytter dem til noe domene (de har ikke Pro-utgaven av Windows 8 installert!) og at vi ikke kommer til å styre maskinene på noen måte. Elevene har full kontroll over dem. Får de problemer, fordi de har installert noe de ikke burde, vil vi satse på at Win8 har en bra selvopprettingsrutine. Det jeg har testet så langt virker bra. Det betyr også at vi må lage et trådløst nettverk som ikke er koblet direkte inn i skolenettverket, men henger i en sone med direkte Internett-tilgang og tilgang inn i skolenettet som om de var på utsiden av skolen.

Når maskinene kommer inn til skolen skanner vi strekkoder på maskinene som gir oss MAC-adresse og serienummer på nettbrett og tastaturdocking. Dette legger vi inn i en database/et regneark og knytter det til den eleven som skal få den enkelte maskin og en IP-adresse i nettverket. Deretter lager vi to klister med navn og klasse (og serienummer) – et til nettbrett og et til tastaturdocking.

MAC- og IP-adresse legger vi inn i DHCP-tjeneren vår. Vi regner med at hvert trinn på ungdomstrinnet får hvert sitt subnett, bare for å gjøre det lett for oss selv ved en seinere anledning. Ved å knytte sammen MAC- og IP-adresse mot nettbrett og elev har vi gode muligheter til å følge opp uønsket aktivitet i nettverket – noe vi kommer til å skrive om i reglene/betingelsene elevene får utdelt sammen med maskinen

Når elevene kommer første skoledag kommer vi ikke til å dele ut maskinene før i mot slutten av dagen. Maskinene er pakket inn og elevene får delt ut maskinen slik, sammen med en bærebag (mer et cover). For å slippe å pakke ut alle maskiner lar vi elevene ta maskinen (innpakket) med hjem og lar det være lekse å pakke den ut, koble alt sammen og lade maskinen – slik at alt er klar til skoledag nummer 2.

Vel tilbake på skolen dagen etter skal vi sette maskinene opp med rett bruker og installere to pakker med programmer.

Den ene pakken er Office 2013 (med den kommunale academic-avtalen), som vi tar direkte fra et samba-område på skolen. Her har vi et alternativ jeg ikke tror vi kommer til å benytte oss av. Alle Acer W510-maskinene blir levert med en Home/Student-lisens av Office 2013 som elevene kan installere istedet, men dette gjelder akkurat denne utgaven av Acer W510. Det er kanskje bedre å være konsekvente i bruken av kommunens egen lisens for disse maskinene også, siden vi nok må bruke den på maskiner vi kjøper seinere.

Den andre pakken er en samling av sentrale programmer vi ønsker å installere, og til det kommer vi til å bruke ninite.com. Jeg regner med pakken kommer til å bestå av Chrome, VLC, Audacity, Java (jada…), Silverlight (et nødvendig onde), .NET, Shockwave (bare for det), Adobe PDF-reader, PDFCreator, 7-Zip, GIMP, Inkscape, Faststone (kanskje) og Google Drive. Kanskje vi skal installere LibreOffice også, men vi må tenke litt på hvordan vi skal forholde oss til dokumentstandarder på hele skolen først – eller om vi rett og slett flytter hele skolens fellesområder opp i skyen.

Denne runden blir testen på om det trådløse nettverket vårt er verdt pengene vi har gitt for det :-) Samtidig kommer vi til å legge den kommunale 100Mbit/s Internett-linjen i kommunen død – med tanke på at nesten all nettverkstrafikk på disse maskinene kommer til å gå ut mot Internett og ikke internt på skolen. Jeg tror vi bør sikte mot minst 300Mbit/s på hver skole når alle på ungdomstrinnet har hver sin maskin.

Hver elev må nok også sette opp en Microsoft-konto for å kunne installere gratis programmer fra Microsoft Store. Da bruker elevene epostkontoren sin på skolen, og så kan de velge hvordan de vil fylle ut de andre opplysningene. Kanskje det blir mange James Bond og Donald Duck på skolen. Uansett – da får de god anledning til å installere programmer fra Store. Jeg må teste om det er mulig å bruke en konto som mange elever kan bruke på Store for å installere betalte program, slik som mange gjør på iPad. Det er i alle fall mulig å ha en Windows-konto og en annen Store-konto på samme maskin, slik som på iPad.

Så må vi nok kurs elever i bruk av Google Disk-klienten og Google Disk generelt – fordi det er der vi vil at elvene skal lagre ting.

PS! Det at Microsoft overhode selger tre utgaver av Windows 8 er verdt et blogginnlegg i seg selv.