av Odin | apr 29, 2011 | Meta |
…og jeg går tilbake til min vanlige jobben som undervisningsinspektør. Jeg har fått gjort mesteparten av det jeg satte meg fore – og jeg har jobbet med jeg ikke regnet med at jeg skulle bli opptatt av. Tre ting gikk ikke helt som planlagt:
- Det tok lengre tid å få ordnet besøk på skoler enn jeg hadde regnet med. Jeg ble ikke ferdig med det jeg hadde tenkt, men håper jeg klarer å sette av tid til å få besøkt skolene i Stavanger før sommerferien. Dette henger også litt sammen med neste punkt…
- Jeg har brukt mer tid på skolearbeid enn jeg vel regnet med. Vi jobber med å slå sammen Harestad og Grødem skole sine IKT-systemer, og jeg har brukt tid på arbeidsoppgaver der. Jeg har også vært med ledelsen på Harestad skole noen dager slik at jeg kunne være med på sentrale tema som jeg skal gå rett inn i nå som permisjonen er slutt.
- Jeg oppdaget The Cambridge Handbook of the Learning Sciences – og det er jeg glad for, men den tok (tar) også en del tid å få lest – og tenkt – igjennom den.
Jeg har lest igjennom alt jeg har skrevet i bloggen og ser at jeg har jo fått tenkt litt – og det var vel det som var litt av poenget :-)
Bloggen kommer garantert til å leve videre. Det er nyttig (og kjekt) å knote ned tanker om IKT og skole i en form som kan leses av andre. Det skjerper tenkningen omkring temaet – og det er jo også poenget!
En foreløpig takk til alle som har fulgt med og til de som har lagt igjen en kommentar her og der. Jeg håper dere henger med videre – og at dere ikke er redde for å gi en tilbakemelding!
av Odin | apr 8, 2011 | Ymse |
Goa skole er en 1-10-skole med SFO-tilbud i Randaberg kommune. Den ble bygget i 1977 og ferdig renovert og utbygget i 2010. Det er i dag rundt 330 elever og 50 ansatte.
I 2003 var det 53 maskiner til elevene og 9 maskiner til ansatte. I dag er det rundt 130 maskiner til elevene og 40 maskiner til ansatte. Øktingen har skjedd jevnt og trutt med brukte maskiner de har fått av bedrifter (ofte Statens veivesen). Noen av maskinene er kjøpt nye og i forbindelse med renoveringen fikk de 10 nye bærbare maskiner til lærerne. Alle ansatte har hver sin maskin og de kan til en viss grad velge om de vil ha en stasjonær eller bærbar maskin (slik at de kan ta den med hjem).
Det er i dag et datarom med 30 maskiner, datarom med 18 maskiner og datarom/musikkrom med 15 maskiner. Det er ellers noen rom og grupperom med 5-8 maskiner i hvert. Det er prosjektør med høyttalere, DVD-spiller og egen datamaskin i hvert bebodd klasserom (rundt 16 av 20), spesialrom og fellesrom. Maskinene kjører Windows XP, både for ansatte og elever. Maskiner som er kjøpt nye har nyere operativsystem, men det er ikke mange av dem. Elever og ansatte har til vanlig ikke anledning til å ta med private maskiner til skolen. Skolen har 2 Windows 2003-tjenere, en for ansatte og en for elever, som de drifter selv. En pussighet i forhold til det andre skoler og kommuner jeg har besøkt og kjenner til, er at på Goa skole skrus tjenerne fysisk av mellom klokken 21:30 og 06:30. Det er forsåvidt ingen tjenester på tjenerne som skulle tilsi at det strengt tatt er nødvendig at de står på i dette tidsrommet (bortsett fra noen lærere som vil jobbe seint eller veldig tidlig), men jeg synes allikevel at det er en pussighet – det er ingen andre som gjør det.
Noe slikt noe...
De har kjøpt inn et smartboard og fire «visualizers» (kommer ikke på det norske navnet, men se på bildet til høyre), som de ønsker å prøve ut.
Ansatte og elever henger i samme nettverk på skolen, mens ledelsen er koblet til kommunens sentrale nettverk. Skolen er i samtaler med IKT-avdelingen i kommunen om å flytte de ansatte over til kommunens sentrale nettverk, men de har satt noen forutsettinger til om de ønsker denne overgangen (f.eks. ønsker de tilgang til en hjemmekontorløsning). De ansatte er fornøyd med det systemet de har nå, og forventer at det skal være en gevinst i det daglige arbeidet ved å gå over til kommunens nettverk.
Skolen satser på kablet nettverk fremfor trådløse nettverk først og frem pga. stabilitet. De har et tilbud om et ad-hoc trådløst nettverk som henger rett i skolenettet. Skolen er koblet til kommunehuset via fiber og får tilgang til Internett gjennom denne koblingen.
Alle ansatte på skolen har bruker og epost gjennom systemet til kommunen. De har tilgang til fellesområder på skolen og sitt private område. Elevene får egen bruker når de begynner på 5. trinn. De har ikke tilbud om epost, men kan bruke det interne meldingssystemet i itslearning for å kommunisere med lærere eller andre elever. Elevene får også tilgang til fellesområder og et semi-private område som også alle lærere har tilgang til. Fra 1.-4. trinn bruker elevene en fellesbruker (goabrukeren), som ikke er noen hemmelighet for de over 4. trinn som har glemt passordet sitt. Denne brukeren har full tilgang til elevenes fellesområde, men har i praksis ikke noe privat område.
Skolen tilbyr elever og ansatte Microsoft Office i ulike utgaver fra Office XP til Office 2007. Alle maskiner har installert Internet Explorer v8 med Flash og JAVA (og Adobe PDF). De har en rekke ulike pedagogiske programmer som er litt ulikt installert på maskinene etter trinn, men de er tilgjengelige der de trengs. Det er ikke noe system for å rulle ut programvare eller andre oppdateringer som ikke går automatisk via Microsoft Update. Skolen har brukt ulike programmer til bilde-, video- og lydredigering, og har enda ikke helt landet på hva de skal bruke.
IOPer lagres anonymisert på itslearning, mens referater med personsensitivt innhold lagres bare i papirform.
Det forventes at alle ansatte leser epost og er inne på itslearning daglig for å få med seg meldinger og andre skriv. Alle planer skal være digitale og skal legges ut på itslearning. Ukeplaner og andre passende dokumenter skal legges ut på skolens hjemmeside.
Kompetansen og viljen til ansatte på skolen beskrives som å dekke hele spekteret – fra de som helst ikke vil bruke en datamaskin til de som aldri kan få nok. Det er en del eldre lærere på skolen, som ikke tilhører «facebook-generasjonen» og bruker maskinene til det de skal på skolen, men som ikke er daglige IKT-brukere ut over surfing på hjemmebane. Det er i følge IKT-ansvarlige lite som skal til av endringer på datamaskinene/skrivebordet for å gjøre ansattbrukerne usikre. Det er en planmessig opplæring av ansatte en gang i måneden, som dekker alt fra elementære ting til mer avanserte tema.
Det finnes en IKT-plan for 1.-10. trinn på skolen. 1.-4. trinn følger denne planen godt opp med bruk av IKT i stasjonsundervisningen en gang i uken og en egen time IKT en gang i uken. 5.-7. trinn har laget grupper på tvers av trinnene og driver blokkundervisning. Det er en blokk på 10 uker hver skoleår hvor det foregår systemisk IKT-opplæring, men dette har i praksis ikke hatt særlig overføringsverdi til klasserommet – hvor det er opp til den enkelte lærer å fortsette IKT-bruken. På 8.-10. trinn jobber en med IKT direkte i fagene, og det er da også opp til den enkelte lærer å følge opp planen – noe de gjør. Alle heldagsprøver og eksamen foregår på datamaskin. Skolen opplever det som en utfordring at 1.-7. trinn alltid må vike plass på datarommene når det er heldagsprøver på ungdomstrinnet.
Skolen har valgt itslearning som sitt LMS. Som sagt legges alle fellesdokumenter der og de bruker også systemet til reservering av rom og utstyr. Det er ingen krav om bruk overfor elevene. Det er derfor heller ingen pålegg om å bruke itsleaning til innlevering, men flere og flere lærere velger å gjøre det pga. plagieringskontrollen. Målet er å bruke itslearning som en portefølje for elevene, men det er et stykke igjen før de kommer dit. Stort sett brukes itslearning i dag til opplasting og nedlasting av fagressurser. Lagringsplass i itslearning er en utfordring. Lagringsplassen koster en del penger og elevene legger ofte inn mye de ikke trenger.
Det er en IKT-ansvarlige i rundt 50% stilling ved skolen og de har også en IKT-veileder i 15%.
Fremtidsutsiktene for IKT og skole på Goa er at det ikke skjer så mye de neste 5 årene i forhold til antall maskiner på skolen. Kanskje kommer det litt flere bærbare maskiner koblet til kablet nettverk i klasserommet. IKT-ansvarlige mener at utviklinger kommer til å stoppe opp, at en ikke har nok igjen for å øke antallet maskiner til en maskin for hver elev, og at maskiner stort sett kommer til å være stasjonære (selv om det er i form av bærbare maskiner). Så lenge maskinene gjør det de skal i skolen, bryr ikke elevene seg om at maskinene er noen år gamle – eller at det ikke er det de har hjemme.
av Odin | mar 31, 2011 | Maskinvare |
Kanskje noen av dere husker at jeg lurte på hva som skjer med økningen av datamaskiner i skolen fra 2009 til 2010? Jeg har nå hentet ut tall fra GSI. De er litt annerledes enn tallene fra KOSTRA (noe med antall kommuner som er med og hvilke skoler som telles), men de er like nok til å se trenden for 2009 til 2010.
|
2004 |
2005 |
2006 |
2007 |
2008 |
2009 |
2010 |
| Økning fra året før |
19,4% |
20,5% |
14,1% |
18,5% |
14,0% |
7,2% |
3,6% |
Tallene fra GSI kan ikke brukes direkte mot tallene fra KOSTRA og GSI var ikke helt eksport-vennlig med tanke på hva jeg ville bruke tallene til… men jeg fikk det da til. Jeg laget også en ny utgave av kommune-grafen som viser økningen i antall datamaskiner på skolene i kommunene har utviklet seg fra 2004-2010 (klikk for en større utgave).
Som jeg trodde er innkjøpstallene for 2010 enda lavere enn for 2009, og jeg tror jeg kan påstå at skolene begynner å nå et «metningspunkt». Jeg vet ikke om de når dette fordi de ikke har råd til flere datamaskiner, fordi de synes de har nok eller fordi det ikke er praktisk plass til flere på skolen. Antakeligvis varierer dette fra kommune til kommune. Igjen er det interessant å legge merke til at nesten halvparten av kommunene i 2010 har ingen eller en negativ økning i antallet maskiner i skolen. Noe er nok naturlige variasjoner i hva som rapporteres til GSI, men jeg holder fremdeles en knapp på at det er investeringsspøkelset som stiger opp av regnskapet. Det er nok ikke alle som passer på å sette av penger til at ¼ av maskinparken må fornyes hvert år. IT er dyrt – rettere sagt, det er en stor utgiftspost. Lærebøker er også dyrt, men det er det ingen som stiller særlig spørsmålstegn ved. Det koster å henge med!
Nesten så jeg er litt spent på GSI 2011! :-)
PS! Dette er tallene for hvor mange datamaskiner elevene har tilgang til. Tallene for lærermaskiner og maskiner i administrasjonen er ikke så interessante – annet enn at de fleste lærere nå har hver sin maskin.
av Odin | feb 3, 2011 | Didaktikk |
Jeg kom med en tilfeldighet (aka. et dårlig søk i OECD-basen :-) ) over en OECD-rapport om «Making the most of Norwegian schools» skrevet av Romina Boarini i januar 2009. Rapporten tar utgangspunkt i at Norge bruker betraktelig med ressurser på skolen, men sliter med å få tilsvarende resultater ved utgangen av den obligatoriske skolegangen. Dette tilsier at ressursene i skolen ikke blir brukt effektivt.
Det er spennende å se hvordan den norske skolen blir vurdert utenfra, i lys av hvordan skole drives i OECD-landene. Rapporten inneholder mange spennende betraktninger og vurderinger, og vil få mange til å nikke gjenkjennende og i neste runde bli provosert. Kunnskapsløftet blir fremhevet som et steg i rett retning for å løse en del av utfordringene i skolen. Oslo-skolen blir også løftet frem som et godt eksempel på hvordan en skal få til en endring i positiv retning.
OECDs anbefaling er at Norge øker den gjennomsnittlige kompetansen til norske lærere på barne- og ungdomstrinnet – spesielt i realfagene. Videre må en gjøre læreryrket mer attraktivt gjennom økte karrieremuligheter og belønningssystemer for lærere og skoleledere. En bør øke lærerens tid med elever og antall elever en lærer har ansvaret for. Der skoler og lærere har stor autonomi, må det følges opp med ansvarliggjøring gjennom offentliggjøring av testresultater på skolenivå og stille skole/lærer ansvarlige for disse resultatene – både ved positive og negative utslag. En bør planlegge en ytterligere reduksjon av antallet skoler i landet (altså færre og større skoler).
Konklusjonene i rapporten virker kanskje krass, men hvis du leser rapporten oppdager du raskt at Norge, i forhold til andre land, bruker utrolig mye ressurser og får lite igjen for det i form av læring. Ikke glem at rapporten ser landet under ett – ikke den enkelte skole.
Det er morsomt å lese noen av anbefalingene og detaljene i rapporten i lys av det som har skjedd i skolen etter januar 2009 (f.eks. effekten på PISA-resultatet med å øke undervisningstiden til elevene med en klokketime i uken). En skulle nesten tro at noen i Regjeringen hadde lest rapporten… :-)
PS! Bare for å friste noen til lese rapporten – det blir f.eks. stilt store spørsmål med hvorfor elever jobber etter arbeidsplaner i grunnskolen når det tydelig er vist at denne arbeidsformen er utrolig lite effektiv i lys av læring. Det er lite effektivt for eleven og det er lite effektivt for læreren… (se punkt 43-44 på s.27)
av Odin | feb 3, 2011 | Didaktikk |
The New Millennium Learners
Francesc Pedrós artikkel fra OECD-CERI mai 2006 var artikkelen som satte standarden for hvem og hva New Millennium Learners (NML) er. Det jeg oppsummerer her er et utdrag av en artikkel som oppsummerer andre rapporter. Da blir det litt slogan-aktig, men en kan lese artikkelen til Pedró i stedet ;-)
NML er en vid definisjon som omfatter alle de som er født på 80-tallet og som har vokst opp i en hverdag hvor digital teknologi er en uløselig del av dagliglivet. NML er den første generasjonen som har vokst opp omgitt av digitale medier. De fleste aktiviteter knyttet til direkte kommunikasjon og kunnskapshåndtering (i vid forstand) er formidlet gjennom disse teknologiene. NML er derfor vel vant med datamaskiner. De er kreative i bruk av teknologi og flinke til å gjøre mange ting samtidig i en verden hvor de tar for gitt at de alltid har en forbindelse til (inter)nettet. Over 2 millioner amerikanske barn mellom 6-17 år hadde i 2004 sitt eget nettsted og i 2005 i England hadde 31% av de mellom 14-21 år sitt eget nettsted.
NML er et generasjonsfenomen som stadig vokser (i 2006) og er fullt på plass i en del OECD-land. Det er tydelig at økningen av NML er knyttet til hvor lett de unge har tilgang til IKT-utstyr og -tjenester. Økt tilgang gir økt bruk. Det er også en markert forskjell mellom gutter og jenter. Gutter bruker IKT generelt mer (og lenger) enn jenter. Jenter har bruker IKT til kommunikasjon, mens gutter spiller spill. Kort sagt ser det ut til at jentene bruker IKT som et (kommunikasjons)redskap mer enn som en kilde til aktiviteter i seg selv. Det kan derimot se ut til at sammenhengen mellom sosioøkonomisk status (SØS) og bruk av IKT som kommunikasjonsmiddel er omvendt av det en kanskje forventer. Det er f.eks. gruppen med lav SØS har høyere bruk av lynmeldinger enn gruppen med høy SØS.
Dagens elever er ikke lenger de elevene det tradisjonelle utdanningssystem var laget for å undervise. NML er vant til å bruke digital, ikke trykket, informasjon, de prioriterer bilder, bevegelse og musikk fremfor tekst, de er komfortable med å gjøre mange ting samtidig (multitasking) og de er vant til å tilegne seg kunnskap gjennom å bearbeide oppstykket, ikke-lineær informasjon. Dette er stikk i strid med tradisjonelt forventede arbeidsformer og adferd i utdanningsinstitusjoner, hvor en forventer lang konsentrasjonsevne, reflekterende aktiviteter og det å fokusere på bare en aktivitet som vanligvis involverer en form av formelt skrevet tekst. Elevene er «digitale innfødte», mens lærerne er «digitale immigranter». Det er lærerne som må lære det nye språket, og på grunn av dette vil aksenten i uttalen av deres «digitale språk» fremdeles være tydelig. I artikkelen er det et godt eksempel på hvor stor forskjellen er:
For example, the enormous amount of time that NML seem to spend on video games – in the US 8-10-year-olds spend more than an hour a day with video games (V. Rideout, Roberts, & Foehr, 2005) – raises concerns not only about the competences being developed but also about the kind of expectations regarding learning being generated. Video games are expected to give immediate positive feedback for every correct choice, prompting direct learning. And because the learning is fast, focused and repetitive, games cause a great degree of limited learning in little time. In making the player adopt a role which forces constant decision-making, embedded into a particularly well-designed and exciting context, video games raise NML expectations about what is likely to happen when they are in front of a computer and, above all, transform them into real gourmand consumers of digital media. Nothing seems further from this than their daily school experiences with ICT.
NML vokser også opp med andre sosiale og kulturelle forventninger. Dette er den første generasjonen som ser mindre på TV fordi de prioriterer andre digitale medier – spesielt gjennom internett. NMLs bruk av digitale medier fører også til mindre kontroll av foreldrene. Nye mønstre trer frem: fysiske isolasjon blir forsterket, digitale aktiviteter varer lengre og tar tid fra det som før ble brukt til å slappe av, umiddelbar respons og rask tilbakemelding er kommunikasjonsnormen, multimediainnhold har større «verdi» enn tekst og skriving blir enda viktigere pga. fysiske begrensninger til mediet («dingsen») eller tjenesten som blir brukt (min utheving).
Ut fra alt dette har NML andre forventninger til læring og undervisning enn det tidligere generasjoner hadde. En har gått fra at skolen var det stedet der eleven faktisk kunne finne og få prøve datamaskiner (når læreren hadde planlagt det) til i dag der elevene har mer (og avansert) utstyr hjemme og de kan mer om IKT enn lærerne. NML er mer villige til å bruke IKT i læringsaktiviteter enn det skolene gir dem lov og anledning til. Det er trekk som tyder på at dette fører til en økt forskjell mellom elever og læreres oppfatninger knyttet til kvaliteten av skoleopplevelsen.
Hvordan skal NML verden og den eksisterende skoleverden møtes på en god måte? Artikkelen avslutter med noen synspunkter om hva en i 2006 så som mulige mål for videre arbeid. En må finne en bro mellom NMLenes erfaringer av IKT-formidlet kommunikasjon og kunnskapshåndtering inne i og utenfor klasserommet ved å øke mengden og variasjonen av IKT-utstyr og -tjenester i skolen. Det må bli en sammenheng mellom livet i og utenfor skolen. Man må komme NMLene i møte og lytte til hvordan de mener at undervisning bør foregå for å kunne forstå hvilke prosesser som foregår. Lærerne må få være med i denne prosessen og sikre at de er i front når det gjelder bruk av digitale dingser og tjenester som allerede former de nåværende og kommene elevenes kommunikasjon og kunnskapsaktiviteter.
Det pussige med denne artikkelen er at den er skrevet i 2006. Jeg er sikker på den ikke hadde vært så annerledes om den ble skrevet i dag. Jeg tror forskjellen hadde knyttet seg til at elevene benytter seg av enda mer og flere digitale tjenester nå enn da – uten at det har skjedd så mye i skolen fra 2006 og frem til i dag. Noe sier meg at mye av det som står i denne artikkelen ligger til grunn for forsøkene med 1:1-forhold mellom elev og datamaskin i skolen som OECD har vært opptatt av.
