En chromebook-oppdatering…

Jeg sitter her på kontoer med to nye chromebooker foran meg. Den ene, ASUS Chromebook Flip C302, er såvidt kommet i salg og den andre, Acer Chromebook Spin 11, har jeg fått låne av Acer og kommer i salg i slutten av mai en gang. Om jeg ikke husker feil så er Spin 11 en utdanningsmaskin, som betyr at du ikke finner den i ordinært salg i nettbutikker (i alle fall ikke den sorte utgaven :-).

ASUS C302 er en pen, rask og ikke like billig liten sak. Maskinvaren er kort fortalt en 12,5″ IPS touch-skjerm i FullHD, 4GB minne, 32GB lagring, en Intel Core m3, bakgrunnsbelyst tastatur, 2 USB-C-porter (som også er ladeporter) og plass til microSD – alt pakket pent inn i aluminium og hvor skjerm kan brettes rundt 360°. Sist jeg sjekket var pris rundt kr 5 650,- eks mva. Så den er ikke i billig-ligaen, men det er det heller ingenting ved maskinen som skulle tilsi. Alt er bra på den. Den er like elegant som den ser ut. Utrolig skjerm, berøringsflaten er noe av det bedre jeg har vært borti, tastaturet er bra og maskinen er ellers lett og lynkjapp. Octan-testen klokker inn på rundt 23 000 hver gang – og det er bra. Batteritiden er det heller ingenting å si på. Batteriet ser ut til å holde rundt 8 timer med aktiv bruk, som er mindre enn de billigere og svakere chromebookene – men ikke glem at 23 000 på Octan er en veldig behagelig hastighet. Det eneste «negative» jeg kan si er at det ikke er noen USB-porter av typen A (altså de «vanlige») eller utgang til HDMI-skjerm. For å koble på dette trenger du en eller annen overgang eller USB-hub og da må du plusse på budsjettet litt. Det er prisen vi må betale for en tynn og elegant Chromebook.

Acer Spin 11 er laget for skole og er en solid sak bygget og testet etter en eller annen militær standard. Maskinvaren jeg låner er en 11,6″ IPS touch-skjerm med 1366×768 oppløsning, en Intel Celeron N3450 (Apollo Lake), 8GB minne, 64GB lagring, 2 USB-C-porter, 2 USB-A 3-porter, microSD-leser, Wacom-penn og 2 kameraer – alt pakket inn i solid plastikk med gummiert kant og med en skjerm som kan brettes rundt 360°. Pris er enda ikke klar, men det ryktes at en utgave med 4GB minne, 32GB lagring og penn kommer til å ligge på rundt kr 2 800,- eks mva. Og for en maskin med alt dette høres det ut som en grei pris. Dette er en Chromebook med alt og som tåler alt. Altså det vi vil ha i undervisning. Octan-testen tikker inn på 10700, noe som er greit nok. Spin 11 har heller ikke HDMI-utgang, så her må du kanskje til med en overgang om du vil koble den til prosjektør. Spin 11 skal tåle at du mister den i bakken fra 1,2 meter. Den har pirkesikre taster, noe som vi faktisk erfarer er en nødvendighet (Elever, hva holder dere på med?!). Du skal også kunne søle (tømme) 3 dl væske på tastaturet uten at det skal skade maskinen. Den har et snedig system for å føre væske ned i tastaturet, rundt sårbar elektronikk og ut dreneringshull på undersiden av maskinen.

Frontkamera Spin 11 – Et ikke så bra bilde av en klassisk nerde-arbeidsplass…

Er penn og ekstra kamera nødvendig? Nja. Spin 11 har et ekstra kamera rett over tastaturet som fungerer som et fremovervendt kamera når du vipper skjermen helt rundt. Det fungerer greit nok. Kvaliteten var så-som-så (5Mpix), men jeg feller ingen ferdig dom over dette før jeg får testet en salgsutgave. En demo-maskin skal få lov til å være en uferdig utgave. Hvis du lar elevene ta bilder med mobiltelefonen de garantert har med på skolen er ting både enklere og bedre. Det finnes selvfølgelig situasjoner der dette kameraet kan komme til sin rett, men jeg vil helle be elevene bruke mobiltelefonen. I min verden som lærer hadde det vært bedre om det ekstra kameraet var på forsiden av skjermen. Da får du et kamera du kan stille opp til å ta faste bilder / film i en bestemt posisjon, f.eks. om du gjennomfører et forsøk i naturfag eller lager en stillbilde-animasjon. Pennen er jo kjekk om du skal tegne på skjermen og den er mer presis enn en finger. Samtidig er bruksområdet begrenset til det kommer apper / nettsider som utnytter pennen bedre. Det er ikke noe sted på maskinen du kan feste / gjemme pennen, så den kommer til å ligge og slenge ett eller annet sted – og da kommer den en eller gang også til å forsvinne (spesielt for elevene). Acer har lovet at ekstrapenner ikke kommer til å koste en formue, så den skal være erstattbar. Fremtidsrettet med penn? Tiden vil vise, men dette er unektelig noe Google ønsker siden alle de store produsentene har laget en chromebook som likner på Spin 11… med penn.

Og bare så det er sagt – Android-apper fungerer på både Spin 11 og C302 hvis du bruker ChromeOS 57 (som i skrivende stund er i beta).

Jeg har brukt begge maskinene som arbeidsmaskiner i en tid nå – og jeg er veldig godt fornøyd med begge to. ASUS C302 er den stilige, slanke og raske chromebooken for lærere som oppfører seg pent og trenger noe ekstra, mens Acer Spin 11 er, bokstavelig talt, et robust arbeidsjern for elever og lærere som står midt i en hektisk digital hverdag.

Asus Eee Pad Transformer er i hus

Nå er den første Asus Eee Pad Tranformer TF101 i hus. Asus er tydeligvis ikke redde for å gi tingene sine lange navn, men jeg liker noe litt mer hamslig så heretter kaller jeg «Asus Eee Pad Transformer TF101» for TFen. Den er jeg har i hus nå er uten tastatur. Jeg får tastatur-utgaven på mandag, så mer om den da :-)

Jeg vil bare begynne med å si at jeg er godt fornøyd med TFen. Den lever opp til alle forventninger jeg hadde (også et par av de negative), men det var flere ting som var mye bedre enn jeg hadde regner med.

TFen er behørig omtalt på mange nettsider, så jeg skal gi en utfyllende omtale av TFen. Jeg vil heller skrive litt om det jeg la merke til – og da, i praksis, hvordan jeg opplever TFen i forhold til iPad2. Og bare for at det er sagt, jeg har installert Android 3.1 på TFen som Asus slapp forrige helg (den oppdaterte seg selv kort tid etter at jeg fikk den på nett).

Maskinvaren i iPad2 er vanskelig slå. TFen er tykkere og mer plastikkaktig enn iPad2, men er fremdeles god å holde i. Den er lengre enn en iPad2 fordi iPad2 har en skjermoppløsning på 1024×768, mens TFen har 1280×800 – og det merkes. Jeg liker godt mer plass på skjermen, selv om det medfører at TFen fungerer best i horisontal stilling. Den blir litt «lang» i vertikal stilling. Her fungerer iPad2 bedre, men det er sjelden jeg har brukt iPad2 i vertikal stilling. Hvis du først skal se film på dingsene er TFen best med høyere oppløsning og bedre skjermformat. Begge har en behagelig skjerm å se på, men du legger raskt merke til at TFen har bedre skjemoppløsning når du skal lese tekst.

Det var et par-tre ting jeg raskt la merke til når jeg begynte å bruke TFen. Brukergrensesnittet er markert annerledes enn iPad2 og nettleseren, kalender- og Gmail-programmet er fantastiske. Brukergrensesnittet på en iPad2 er banalt enkelt. TFen/Android 3.1 har lagt på et lag over det iPad2 har og gjør at det er litt mer komplisert å bruke/stille inn. I Android 3.1 er det mulig å legge inn «widgets» og app-er om hverandre i fem vinduer du kan skifte mellom. Fordelen, synes jeg, er at du lett kan få en oversikt over eposter, kalendre og programmer i det skjermbildet som møter deg når du starter skjermen – uten å måtte starte hver app for å se hva som venter deg (slik du gjør det på en iPad2). Til dere som har brukt Android på telefon – Android 3.x er mye lettere å bruke enn Android 2.x (de har nok lært litt av Apple…).

Nettleseren er som sagt utrolig. Den er lynrask og støtter Flash. I en enkel side om side test jeg kjørte var min høyst uformelle konklusjon at TFen er merkbart kjappere enn iPad2 når de laster inn sider. Det er også flere sider som fungerer godt med TFen som ikke fungerer overhode med iPad2 – og det er ikke sider som bruker Flash! Det er ikke vanlig at nettlesere på nettbrett fungerer like godt som nettlesere på ordentlige maskiner, men dette er første gang jeg har sett noe som nesten er like bra. Det er enda ting som ikke virker helt, men du verden for en fremgang Android 3.1 leverer.

Kalender- og gmail-programmet var også veldig bra. Mye bedre enn iPad2 – og de var også bra. Faktisk er gmail-programmet nesten lettere å bruke enn gmail på nettsiden! Ellers er det jo alltid noen apper fra iPad2 jeg savner (spesielt Flipboard og GarageBand), men så er Google Maps, Google Earth, Google Sky og Google Body noen utrolige (og gratis) apper som bare finnes til Android.

Også trenger jeg ikke bruke iTunes! Nevnte jeg at TFen oppdaterte seg selv etter at den var koblet opp mot Internett? Ja, jeg gjorde det. Kan jeg bruke filer laget i en app i en annen app på TFen? Jupp. Kan jeg laste opp filer til nettsteder via nettleseren? Selvfølgelig. Kan jeg installere programmer fra andre steder enn Android Market? Jada. iOS go home! Om du har en Google-konto kan TFen ta backup av ting og tang mot denne kontoen – og den gjør det via Internett.

Hva liker jeg ikke med Paden? Den har en spesialplugg for å koble den opp via USB til strøm og datamaskin. Spesialplugger liker jeg aldri, men jeg skjønner at noe må en ofre når en skal koble det til en dockingsak… men jeg liker det fremdeles ikke.

Så… er TFen bedre enn iPad2? Til mitt bruk – JA! Den er også mye billigere hvis du tenker på alt du får med TFen som du må kjøpe til iPad2 i form av ekstrautstyr – og bare vent til jeg får prøvd utgaven med tastatur og mus.

Asus U36JC

Jeg har fått en Asus U36JC mellom hendene og jeg tenkte å dele noen tanker om denne maskinen.

Førsteinntrykket er bra. De skryter selv av at maskinen er den første tynne (19mm) laptopen med en standard Intel CPU ombord (Intel i5) – altså ikke noen lavstrøms bærbar-CPU-greie. Den veier 1,6kg med et 8-cellers batteri som varer i 10 timer med vanlig bruk, og den er laget av et lett og svært solid materiale og har et belegg som føles silkemykt og som er fri for fingeravtrykk. Alt dette stemmer! Det er et kraftbeis av en maskin i en svært liten og behaglig pakke. Prisen på rundt kr. 7.500,- inkl. mva. er heller ikke avskrekkende i forhold til hvor kraftig og lett den er.

Det første jeg gjorde var å ta ut den 500GB store hybrid-disken , som har 4GB med SSD for å få disken til å gå mye raskere – noe den også gjør. Maskinen var raskere enn vanlige bærbare maskiner med vanlige harddisker, men så lenge en harddisk har en plate som sviver rundt lager den lyd, vibrasjon og varme – og jeg vet hvordan en maskin med en SSD-disk høres ut! Så jeg satte inn en SSD-disk – og jeg erfarte igjen at jeg aldri noensinne kommer til å ha en bærbar maskin med en vanlig harddisk. Maskinen ble helt lydløs, kjølig og bruker mindre strøm. Det eneste negative med U36JC er at det ikke er noen ingen triviell oppgave å bytte ut disken. Jeg måtte skru ut 10 skruer (4 under gummiknottene), løsne to flatkabler (får alltid litt nerver av å løsne på slike), ta av tastaturet og fjerne 7 tapebiter for å komme til disken.  På den «gamle» Asus UL30-maskinen min var dette så enkelt at alle kunne fått det til. UL30-maskinen hadde til gjengjeld en nokså håpløs tracking pad (fingrene gled ikke lett over den), men på U36JC er den veldig bra.

Men… så var det å reinstallere Windows 7. Jeg hører til dem som er nokså godt fornøyd med Windows 7 – i forhold til WinXP og Vista. Microsoft har gjort mye rett i Windows 7, men ikke nok! Installasjon av grunnsystemet går raskt nok, men det var ingen drivere til noenting som helst på maskinen – ikke en gang kablet nettverk. Så jeg måtte legge over driverne fra DVDen som fulgte med på en minnepinne på en annen maskin før jeg kunne begynne å oppdatere den nye maskinen. Etter 7 omstarter sluttet jeg å telle… takk og pris at jeg hadde installert en SSD-disk slik at omstarter gitt lynraskt, men jeg måtte sitte der og logge meg på hver gang maskinen restartet. Jeg tror det ble 15 omstarter før den var ferdig oppdatert med drivere. Så var det oppdateringen av Windows 7 som innebar 4 nye runder med Windows Update og omstarter før jeg var på plass. Hva er det Microsoft holder på med?! I både MacOS og linux er oppdateringer temmelig smertefrie og krever sjelden en omstart, så Microsoft trenger å gjøre noe annerledes i Windows 8.

Etter alt dette… maskinen ser ut til å virke slik den skal! Nå gjenstår testing med Ubuntu og Fedora ;-)