NKUL 2016

NKULYes! I år ble det NKUL! Og det ble et hektisk besøk også. Sammen med Trondheim kommune skulle vi presentere hva, hvorfor og hvordan i forhold til GAFE og Chromebook, men det ble mye annet som skjedde også.

Det er 3 år siden jeg sist var på NKUL – og da presenterte jeg GAFE på en parallellsesjon og ledet en samtale om det å være IKT-ansvarlig i skolen. Jeg skulle vært der i fjor og snakket om at personopplysningsloven er på kollisjonskurs med IKT i skolen, men av kjente grunner ble det ikke noe av. Desto kjekkere var det da å få hilse på alle jeg i disse 3 årene bare har kjent via Internett. Det er også kjekt å se at både det vi gjør i Randaberg og det jeg skriver på bloggen blir lagt merke til (henger kanskje sammen :-).

Først var det to runder hos Senter for IKT på dere «Rom for lek og læring», hvor jeg presenterte spillet «Keep Talking and Nobody Explodes» og var med i presentasjonen om VR i undervisningen. Onsdags kveld var det også TeachMeet, som jeg ikke har vært med på før. Det var både morsomt og interessant, og jeg tror jeg fikk sagt noe viktig på en bra måte i løpet av min 7-minutters runde om innenfra- og utenfraperspektivet i KRLE… ved hjelp av berg- og dalbane :-)

Torsdag var en dag hvor jeg skulle få med meg en masse parallellsesjoner, men det ble en fellessesjon og 1,5 parallellsesjon – og i stedet en god runde prat med Tobias om spill i skolen. Så var det rundt hos utstillerne – hvor det er underlig mye rart. Det er fullt mulig å kjøpe veldig mye feil innenfor feltet IKT og skole, men det får bli et eget blogginnlegg en eller annen gang.

Torsdags kveld gikk med til å pusse på presentasjonen til fredag sammen med gutta fra Trondheim – jeg på hotell og de hjemme hos seg selv (regner jeg med). GAFE er bra på den måten :-)

Fredag kom og vi hadde fullt hus på sesjonen vår…

Rett under har jeg lagt inn presentasjonen vår – og under den igjen finner du videostrømmen fra sesjonen vår. Det er noen teknisk feil underveis i opptaket og de to siste lysbildene + spørsmålene kom ikke med.

Nå har jeg ett år på meg til å lage en sinnssvak god presentasjon om spill i skolen – eller VR og perspektiver :-)

Jysses! Vi har fått en storesøster også!

Den 11. mai 2016, uten å slå særlig på stortrommen, bestemte Stavanger kommune at de også går for Google Apps for Education som sin digitale plattform i Stavangerskolen. Sjekk ut vedtaket på kommunens hjemmesider. Punkt 3, om å tenke nytt ift innkjøp av digitale enheter, er i min verden en nokså tydelig forventning om å velge Chromebook – noe også notatet fra administrasjonen gir en god pekepinn på.

Faktisk tar Stavanger godt i og vil rulle ut 1-til-1 for hele ungdomstrinnet fra høsten 2016 (de vil altså også dele ut maskiner til elever på 10. trinn).

Familien blir bare større og større! :-)

 

En æra er over på Harestad skole

Onsdag 9. mars 2016 var begynnelsen på slutten. Da ble det levert et lass med Chromeboxer til ansatte ved skolen. Når disse maskinene er satt ut før påske er tiden for linux-systemet for elever og ansatte på Harestad skole helt over.

Det begynte i 2002 da en 31-årig undervisningsinspektør begynte på Harestad skole. På Harestad skole møtte jeg en ivrig IKT-ansvarlig, Felix Laate, som hadde gjort mye spennende på skolen. De hadde en Windows 2000-tjener som leverte epost til alle ansatte og elever. De hadde også hjemmesider som var aktivt i bruk, som faktisk var grunnen til at jeg søkte på jobben som inspektør der.

Maskinparken stod det dårligere til med – det var vel tilsammen 37 Windows 98-maskiner, derav 7 til ansatte og 15+15 på to datarom – på en 1-10-skole med 570 elever. Det var litt ymse om alle maskinene virket til enhver tid :-). Dette var Felix veldig klar over og vi fant sammen raskt ut at dette ville vi gjøre noe med. Vi tenkte ut en løsning der vi gikk over til en linuxbasert tynnklient-løsning kalt LTSP. Skolelinux var såvidt kommet i gang, men vi fikk den ikke til å virke på de store diskene (80GB!) vi ville installere den på. Vi endte opp med RedHat v4, om jeg ikke husker feil.

Det jeg husker best fra oppstarten var da vi skulle selge denne nye og ukjente IKT-løsningen inn for rektor Jenny E. Nilssen (nå skolesjef i Randaberg). Hun, som de fleste andre skoleledere, kunne den gangen ikke så mye om IKT og i alle fall ingenting om linux. Hun hadde ett spørsmål – «Blir det bra?». Og vi svarte «Ja!», uten at vi helt visste hvordan det ville bli til slutt :-). Vi hadde det tekniske klart, men vi visste ikke hvordan det ville fungere når vi skalerte det opp til der vi ville ha det.

Tjenerne i kjelleren.

Tjenerne i kjelleren.

Det ble bra. Vi rullet ut systemet for lærerne i løpet av våren 2003 og ved skolestart var også elevmaskinen over. Fordelen med det nye LTSP-systemet var at vi kunne kjøpe billige brukte maskiner og bruke dem som tynne klienter. Minnet er ikke helt sikkert, men jeg synes å huske at vi hadde 1 maskin per 2 lærere allerede høsten 2003 og at året etter var det 1 maskin per arbeidsplass. Elevmaskinene rullet også inn, og sammen med dem tjenerne nede i kjelleren på skolen.

Hvor mange maskiner vi rullet ut til elevene husker jeg ikke, annet enn at det var betydelige mengder. GSI-tallene høsten 2008 (første gang de spurte om IKT i skolen) viser at vi hadde 313 elev- (til 679 elever) og 90 ansattmaskiner. Høsten 2011 (siste gang de spurte om IKT i skolen) var det 406 elevmaskiner (til 687 elever). Det var også det året vi begynte med 1-til-1-pilotene på Harestad og fra høsten 2014 har 1-til-1 på ungdomstrinnet vært standarden i hele kommunen.

I fra 2003, og til i dag, har linux vært grunnsystemet for elever og lærere på skolen, både på tjenerrommet og på skrivebordet. Systemet har selvfølgelig utviklet seg – RedHat ble byttet ut med Fedora, som igjen ble byttet ut med CentOS, og LTSP ble byttet ut med DRBL. Men alt dette har vært ulike varianter av linux og linux-programmer. Systemet har, med ett hederlig unntak, vært bunnstabilt fra dag 1. Det har faktisk vært så stabilt at vi til tider glemmer at vi bør, og må, vedlikeholde systemet.

Systemet har også vært mer stabilt enn de IKT-ansvarlige. Felix takket for seg i 2003 og gikk over til den mørke siden, aka det private næringslivet. Min IKT-interesserte yngste bror, Erik Hetland, steppet inn noen måneder i 2004, før Espen Vorland tok over i mars 2004. Espen var Cand.Scient. i kjernefysikk fra Universitetet i Bergen, og hadde jobbet som fysiker ved Haukeland Sykehus, systemadministrator for et større Linuxanlegg ved Fysisk institutt (Universitetet i Bergen) og som IKT-konsulent i stavangerselskapet NettSpesialisten. En ekte linux-nerd altså :-). Han gjorde mye bra for oppsett av nettverket og finpussing av tjenerne i kjelleren. Men – han ble også fristet av den mørke siden og takket av våren 2007. Da tok David Petterson over. Han var var utdannet lærer og hadde fordypning i IKT. Linux var ikke akkurat det han var mest kjent med, men han har vist seg å bli en hardbarket linux-nerd som bruker CLI i tide og utide – og han er enda på Harestad skole og styrer systemet og alle de hundrevis av maskinene med stødig hånd.

Men nå, våren 2016, er det slutt for linux på skrivebordet på Harestad skole. I 2015 ble alle elevmaskiner byttet ut med Chromebook og Chromebox. Det siste året har vi halt ut restene av DRBL-systemet vårt for ansatte, og det har vært tydelig at vi ikke prioriterte en større nødvendig oppdatering til CentOS v7 (eller til Ubuntu) de siste månedene. Nå med Chromeboxer hos de ansatte også er det GAFE og Chromebook og -box som er IKT-systemet for Harestad skole.

Det er vemodig. Linux-systemet har tjent oss trofast i 13 år. Det er også leit å ikke være den som kan hacke systemet og plukke i tjenerne nede i kjelleren. Det har vært litt «vårt» prosjekt, mens nå blir vi en del av en større grå google-masse. Ikke det, vi har enda noen linux-tjenere som putler og går nede i kjelleren – hjemmesidene, bloggene, PLEXen, mediawikien, rombestillingen, LDAPen, noen virtuelle tjenere og noen skikkelig eksperimentelle ting…

Felix, Jenny, Erik, Espen og David – Takk for at dere var med å gjorde linux-systemet mulig på Harestad skole, og med det et IKT-system som har fungert glitrende for elever og lærere i 13 år (det er lenge i dagens IKT-verden).

Sandwich

Surface Pro 4

IMG_20160228_135018Det er ikke bare Chromebooker som svirrer i hodet hos undertegnede. Jeg er glad i de fleste typer OS og maskiner, og for første gang blir en Surface-maskin en av arbeidsmaskinene fremover. Helt nøyaktig er det er Surface Pro 4 med Core m3-CPU, 4GB minne og 128GB SSD inkl. et Type Cover-tastatur for tilsammen kr 8 636,- eks. mva. Bare så det er sagt – jeg har bare fiklet med andre sine Surface-maskiner og i butikker i flyktige øyeblikk, så jeg har ingen særlig kjennskap til maskinen annet enn det jeg har lest.

Maskinen kom på helt på tampen av arbeidsdagen forrige fredag og hjemme var det middag og noe husvask. Husvask og ny maskin er dårlig blanding for oss nerder, men som du kommer til å se – det er mulig å kombinere dette når det er en ny Windows 10-maskin vi snakker om ;-)

Vel pakket opp er inntrykket av maskinen positivt. Tiltalende ytre som virker solid, men er likevel ikke massiv og tung. Tastatur og strøm er koblet til, og det er igang med førstegangs oppstart av maskinen. Etter noen sekunder kommer det noen korte spørsmål om språk og nettverk – og kobling av penn, som gikk raskt og smertefritt. Så kommer det en runde der den gjør noen førstegangsoppstartsinstallasjonsgreier og sjekk av kritiske oppdateringer. Det tar noen minutter, mens jeg støvsuger i stuen. Midt i dette kommer det en runde med spørsmål om brukernavn o.l. og om maskinen er en privat- eller bedriftsmaskin (den er levert med Windows 10 Pro), før den går inn i runden med førstegangspålogging av bruker – som også tar noen minutter. Jeg vasker over soverom, kjøkken og gang med våtmopp. Så til slutt kan jeg begynne å bruke maskinen – og det er nå det begynner å demre gamle minner om irritasjon av noe Microsoft burde fikset for lenge siden.

windows-10-upgradeAkkurat når jeg skriver dette jobber maskinen med å oppdatere til neste utgave av Win10, noe som tar flere timer. Jeg skriver nå på en chromebook mens jeg venter de alt for lange timene på at Win10 skal bli ferdig med sitt. Det burde være en offisiell advarsel før du startet en slik oppdatering. Du er uten maskin i mange timer når jobben begynner.

Dette er på en måte greit nok for meg som bruker. Jeg vet hvordan Windows virker og jeg liker Windows 10 godt – og jeg vet at det er sånn Win10 er. Det er et onde jeg kan leve med. Samtidig vet jeg at dette hadde vært en helt håpløs sitasjon hvis jeg hadde stått foran 9.-klassen min på 20 elever og alle elevene skulle jobbe seg igjennom samme oppstartsrunde i tillegg til oppdatering av Win10. Det er her Chromebook kommer inn som en reddende engel. Fra du pakker den ut av pakken går det 7 sekunder før den har bootet. Du må bare koble den til et trådløst nettverk, logge deg på og så er du i gang. Vi snakker om mindre enn ett minutt – ikke mange minutter (eller timer).

Dette er, i min verden, fremdeles noe Microsoft burde gjøre noe med. Faktisk er Windows det OSet som har den minst elegante løsningen for å oppdatere seg selv. iOS laster ned rimelig raskt, men kan bruke litt tid på omstart. OSX og Linux gjør alt i bakgrunnen og trenger sjelden en omstart for å fortsette. Og det er bare Win10 som «straffer» deg med å ikke kunne bruke maskinen på en godt stund, om du skulle være så uheldig å kjøre en omstart når det ligger en oppdatering på lur. Hvem har ikke opplevd at elever er uten maskin fordi maskinen plutselig bestemmer seg for at  skal den oppdatere ett eller annet i alt for mange minutter. Eller enda verre – når du skal vise/presentere noe og i det du skrur på maskinen for å koble den til prosjektør begynner den oppdateringsdansen. Du kan selvfølgelig skru av alle disse automatiserte oppdateringene, men det er litt arbeid (spesielt for de som ikke vet hvor de skal kikke).

For all del – det er mye jeg liker med Pro4 også. Det er bare så lett å irritere seg over disse Win10-oppdateringsgreiene, som virkelig kunne vært bedre. Skjermen er bra, Type Cover er forbausende bra og berøringsflaten på tastaturet kan konkurrere mot Mac (synes nå jeg). En ting som faktisk tok meg litt på sengen er at tastaturet har bakgrunnsbelysning! Pennen er både nyttig og gøy, hvis du først skal tegne eller skrive noe på skjermen.

Maskinen er rask nok i massevis (nesten 50% raskere enn Acer C740 i praksis), har ingen viftelyd og batteritiden er OK (men langt fra bra). I praksis tenker jeg på dette som en bærbar PC som kan brukes som et nettbrett – ikke nettbrett som også kan være en bærbar PC.

Kan du lese teksten på skjermen?

Kan du lese teksten på skjermen?

Det er en ting Win10 sliter med på små skjermer med høy oppløsning – og det er størrelsen på skrift. Skriften kan bli så alt for liten, fordi det er mange program som ikke er laget for liten skjerm/høy oppløsning. Det er ikke Win10 sin feil. Det er utviklere som ikke bruker de standardene som ligger i Win10, men det får Win10 til å se dårlig ut (og gjør det vanskelig å bruke).

Så det er også et spørsmål om pris. For den billigste Pro4-modellen med tastatur (som jeg har) kunne jeg kjøpt 3½ Acer Chromebook C738 – som også har 4GB minne, berøringsskjerm og kan brukes som et litt forstørret nettbrett.

Ja, du får mer med Pro4 enn C738, men om du trenger det ekstra Pro4 har handler om hvordan du bruker maskinen. At Pro4 har kraftigere CPU er alltid kjekt, men det er en avveining i forhold til batteritid. Den har mer lagringsplass, som Chromebook ikke trenger. Penn er gjør berøring veldig presist, men C738 har en helt kurrant berøringsskjerm. Høyoppløselig skjerm er fint, men hva hjelper det når det ikke fungerer så godt i Win10 som det burde. Jeg liker at Pro4 har 3:2-forhold på skjermen og håper at også de mer vanlige bærbare maskinene tar etter denne. Du kan selvfølgelig kjøre alle programmer du kan tenke på i Win10. I min skoleverden handler det stort sett om spill og kraftige/avanserte applikasjoner – det er ikke det vi bruker mest og da kan vi finne andre løsninger enn at alle elever skal ha en dyr (og god) maskin.

Så hva skal jeg med denne maskinen? Jobben med ny skole og BIM-modellene trenger et visningsprogram som ikke finnes til Chrome. Skulle jeg ha bruk for Office 2016, så blir det denne maskinen. Det er også greit å ha en maskin til å teste ut og vise spill til bruk i skolen. Google Apps virker også godt på den ;-)

Snuser på Chromebooker til høsten 2016

Vi er nå godt kjent med Acer Chromebook C740, som vi er veldig godt fornøyd med. Den er kjapp, solid og billig. Bedre enn det skal du lete en stund etter – og det er det vi gjør :-)

Tre nye Chromebooker landet her på kontoret mitt – Lenovo 100S Chromebook, Dell Chromebook 11 og Acer Chromebook R11. Alle har Intel Celeron-CPUer, 4GB minne og 16GB lagring.

91UZbOP-bqL._SL1500_Lenovo 100S stiller i samme pris- og funksjonssegment som Acer C740. Det som ikke er bra er at Lenovo 100S har en eldre CPU-generasjon enn Acer C740. Problemet for Lenovo er at det er så alt for merkbart når du først har prøvd en Acer C740. Lenovo 100S virker treg i forhold. Den virker også skjørere enn Acer C740. Acer C740 har så langt dette skoleåret vist seg å være svært så solid i forhold til de andre maskinene vi har hatt. Det finnes mer solide maskiner, men de har også en høyere prislapp – så dette blir en vurderingssak ut i fra erfaringer. Så langt er vi som sagt godt fornøyd med maskinen vi har valgt.

71Hk6VQzpTL._SL1500_Dell Chromebook 11 er av den mer solide typen. Den har kraftig gummierte kanter og er bygget i solid plastikk. Skjermen kan også bøyes 180°. Dell har plassert høytalerne over tastaturet og det gjør at du får kraftigere lyd (ikke nødvendigvis bedre!) enn andre Chromebooker jeg har prøvd. Dell har også valgt den eldre CPUen (Intel N2840) og det merkes her også. Resten er likt med Acer C740. Den koster mer enn Acer C740, så om soliditeten gjør den til en mer attraktiv maskin eller ikke vil være et spørsmål om hvor mange maskiner som blir ødelagt i løpet av skoleåret.

acer-r11-convertible-chromebookTil slutt kommer Acer Chromebook R11 har berøringsskjerm og skjermen kan vippes helt rundt og fungere da som et nettbrett. Den var/er priset mellom Lenovo 100S og Dell Chromebook 11, så her må vi prioritere nettbrett-funksjonalitet mot pris og soliditet. Den har Intel N3150 CPU, som er enda nyere enn Acer C740s N3205, men jeg synes faktisk at den virker tregere enn C740 i vanlig bruk. Jeg ser på sammenlikninger at dette er en reell forskjell i CPU-tester også. Den skal bruke markert mindre strøm og den har et mye raskere skjermkort. Også har den IPS-skjerm som er en drøm å se på!

Acer R11 er foreløpig den mest interessante arvtakeren til C740. Vi må bli enige med oss selv i Randaberg om vi tror maskinen tåler like mye som C740. Berøringsskjermer er laget med glass til kanten og de tåler mindre enn ikke-berøringsskjermer, som ofte har plastikkskjerm. Nå har jeg ikke skrevet mer enn denne artikkelen på R11, men jeg holder enda en knapp på at tastaturet til C740 er bedre å skrive på enn R11. At R11 er noe tregere enn C740 trekker heller ikke opp. Men… det er herlig å jobbe på en maskin med IPS-skjerm – og jeg hører til dem som liker touchskjerm :-)

En flyttbar Oculus testrigg

IMG_20151019_132917

Oculus-riggen

Oculus Rift er «bleeding edge»-teknologi i ordets rette forstand. Ikke før har jeg fått satt opp en kraftig bærbar PC til Oculus-visning, så oppgraderer Oculus drivere til VR-brillene sine. Plutselig virker nesten ingen Oculus-programmer før de blir oppdatert og driveren virker bare med de nyeste skjermkortene fra Nvidia og AMD – i alle fall ikke med Intel. Spesielt hvis du vil at det skal virke med Windows 10.

IMG_20151019_133301

Alt jeg trenger i en hendig kasse.

Tilbake ved tegnebordet dukket det raskt opp en ny løsning – Den flyttbare Oculus testriggen. Den ble ikke dyrere enn en passe kraftig bærbar PC heller. Du kan enkelt bygge en rimelig billig og kraftig stasjonær PC helt på egenhånd (og nei, en ferdig HP med Intel skjermkort virker ikke!). Jeg klarer å rigge ned/opp alt sammen på under 4 minutter i en hendig kasse hvor alt får plass. Riktig – på under 4 minutter går vi at alt ligger i kassen og til å fly rundt planetene i Titans of Space.

Maskinen er skreddersydd for å kjøre Oculus-ting – og at alt skal virke når du starter et program. Det må ikke noe flikking og hacking til for at programmene skal virke.

Målet mitt er å finne de gode Oculus-tingene som kan brukes i undervisning – eller som det er hysterisk kjekt å utsette folk for – og så kunne dra rundt på skolene og vise hvordan vi kan bruke denne teknologien til fornuftige ting i skolen.

Som en del av SKU i Randabergskolen skal vi ta en runde og vise lærerne hvordan f.eks. Titans of Space kan brukes i naturfag. Da er det greit å ha en testrigg jeg enkelt kan dra med meg rundt – og nå har jeg det!

Listen over ting jeg kjører på den er (listen er overhode ikke uttømmende :-):

  • Titans of Space Classic – en veldig stilig tur gjennom solsystemet og om størrelsesforhold stjerner imellom.
  • The Night Cafe – en fabelaktig spasertur i maleri(er) av van Gogh.
  • Keep Talking and Nobody Explodes – egentlig et «party»-spill, men fungerer godt med (og uten) Oculus og ypperlig som trening i kommunikasjon (både på norsk og engelsk).
  • Deep Space VR – en rundreise i verdensrommet. Personlig synes jeg Titans of Space er bedre, men her er det fortellerstemme og du får fly over overflaten på Månen og Mars. De har ikke utviklet mer enn Solen til og med asteroidebelte så langt.
  • Lunar Flight – en romfartøy-simulator på Månen og Mars.
  • From Ashes – en rundreise gjennom rom og tid, fra Big Bang til dagen i dag.
  • StreetView VR – ikke i 3D, men det er unektelig litt kult med 360° StreetView inne i Oculusen.
  • InCell – et spill som samtidig forteller deg om oppbygningen av en celle.
  • Chemistry Experiment VR – en virtuell lab for å teste ut ting i naturfag.
  • «08:46» – en interaktiv fortelling om hva som skjedde inne i et av Twin Tower-tårnene 11. september 2001.
  • Colosse – en fortelling fortalt i virtuell virkelighet. Et interessant bidrag i hvordan VR kan fortelle en fortelling.
  • Crashed Lander – et morsomt «lunar lander»-spill med svært god brukt VR.
  • Castle Coaster – en ny variant av en gammel Oculus-klassiker for å få opp stemningen.
  • Dimensional – en litt spesiell opplevelse med problemløsning i et svært så virtuelt rom. Krever en spesiell fysisk plassering av kameraet til Oculus.
  • Welcome to Oculus Classic – en VR-presentasjon av hva Oculus og VR er.

Har jeg det kjekt på jobb? Stort sett ;-)