Den andre uken med nettbrett

Tada! Prosjektets første defekte nettbrett! Eleven satt hjemme og jobbet med nettbrettet og plutselig ble skjermen full av fargeglade striper som danset rundt – og bare det. Antakelig er det en løs kontakt til skjermen, men vi ville ikke åpne den selv. Den er sendt inn som garantisak til Asus.

Jeg har eksperimentert litt med distribusjon av programmer og dokumenter. Til nå har jeg sendt dem til elever (og lærere) som vedlegg i epost. Det har fungert bra. Det er en presis måte å levere ut dokumenter og programmer (både som programfiler og lenker) – og det er lett for brukerne å installere programmer og lagre dokumenter. Ulempen er selvfølgelig at jeg må sende ting om igjen om det kommer nye elever eller om elever på installere programmer på et nytt nettbrett, jfr. det defekte nettbrettet. Jeg har nå laget en nettside der elevene finner lenker til programmer på Android Market og programmene vi har kjøpt (som de ikke kan installere via Android Market).

Vi jobber med å finne en god form på innleveringer fra elever. Kontaktlærer synes epost er for tungvindt – noe jeg også er enig i. Det er upraktisk å få 21 eposter med vedlegg inn i en ellers travel innboks, selv om Gmail er en utrolig effektiv epostklient. Vi skal lære opp lærerne på 9. trinn i Google Docs neste uke, og vi kommer til å teste det ut i ukene som kommer. Det siste alternativet er innlevering via Moodle. Moodle er det minst fleksible, men det er ryddig og enkelt å bruke til innlevering. Jeg kommer til å jobbe for at Google Docs er det vi skal bruke. Det har en mye bedre pedagogisk vinkling for hvordan du jobber med tekster. Google Docs og nettbrett er som nevnt ikke helt gode venner, men dette skal vi løse gjennom hjemmekontor-løsningen jeg har testet ut for meg selv den siste uken.

Elevene har laget en katalogstruktur på nettbrettet som likner på det de gjør på hjemmeområdet sitt på skolens IKT-system. De lagrer f.eks. RLE-ting i katalogen /skoleting/RLE/. Da finner de lett frem det har lagret – uansett hvilket program de arbeider i på nettbrettet.

Den digitale godsaken denne uken ble da elevene plutselig kom på at det kanskje var en sammenheng mellom navnet til /dev/null-skriveren, “Nirvana”, og buddhismen. Elevene lurte på hvorfor den het akkurat det og jeg svarte at det skulle vi ta når vi kom til buddhismen – først måtte vi gjøre oss ferdige med temaet hinduismen. Før jeg får snudd meg rundt har 5 av elevene slått opp “nirvana” i Wikipedia, Google og SNL – og spør meg ut om den forklaringen de har funnet der er grunnen til navnet på /dev/null-skriveren. I really didn’t see that coming…

Prosjekt «Nettbrett», aka «Denne dagen ska eg allti huska!»

En fornøyd gjeng!

I går hadde vi første skoledag på Harestad skole – og i 6. time presenterte vi prosjekt «Nettbrett» for 9A. Vi har kjøpt inn et Asus nettbrett TF101 (med tastatur-docking) til alle elever og lærere i 9A. Vi har holdt prosjektet hemmelig for foreldre og elever, men dagen før første skoledag hadde vi et foreldremøte i klassen der vi presenterte prosjektet. De virket godt fornøyd med at elevene fikk være med på dette prosjektet. Elevene derimot, klarte knapt nok å ta inn hva som skjedde da de fikk delt ut maskinene – etter at jeg hadde snakket litt om elevers digitale hverdag først.

Vi fikk noen nettverksproblemer med det trådløse nettet, som vi ikke fikk rettet før i dag. Feilen var så banal at IKT-ansvarlige på skolen og jeg ikke vil snakke mer om det… :-)

I dag kom alle med underskrift hjemmefra om at de hadde lov til å ha med nettbrettet hjem etter skoletid, i helger og i ferier. Det er vel lenge siden jeg har opplevd elever som har vært så ivrige til å få levert en lapp de har fått underskrift på. Vi gikk også igjennom IKT-reglene på skolen og noen ekstra reglr knyttet til prosjektet. Så var det registrering av nettbrettet mot elevenes «Google Apps for Education»-konto, før vi installerte et par programmer, la ut noen ikoner og widgeter før vi til slutt sendte noen eposter. Det var en fornøyd gjeng med elever i 9A som gikk hjem fra skolen med et nettbrett i ranselen.

Jeg flikker på en prosjektbeskrivelse som ikke er helt ferdig enda, men det er ikke så langt i fra.

Skolesjefer er herved utfordret

(ikke en skoleleder)

(ikke en skoleleder)

I går hadde vi den årlige sommersamlingen for skolelederne i kommunen – og skolesjefen hadde en overraskelse på lur. Jeg hadde fått i oppdrag å vise presentasjonen jeg hadde for formannskapet i Randaberg, og jeg justerte presentasjonen litt i forhold til målgruppen. Denne gangen sluttet den ikke med en utfordringen om å prioritere penger til IKT til skolen. Nå var det skoleledernes holdninger til IKT som ble utfordret. For å få poenget tydelig frem trødde jeg godt til med påstander som…

  • Generasjonsskille skoleledere ↔ lærere ↔ elever.
  • Skoleledere hverken kan eller vil snakke elevenes digitale dialekt.
  • Vanskelig å se behovet eller nytten (eller gleden!).
  • Ikke en del av ens egen hverdag / I beste fall et verktøy på jobben / I verste fall noe som gjør arbeidsdagen vanskelig.
  • Skolelederne sentrale i satsingen på IKT i skolen.
  • Skoleledere trenger egen praktisk erfaring av hvordan elevenes digitale hverdag er…

Da jeg kom til det siste punktet utbrøt en av undervisningsinspektørene spontant – «Jammen, da må vi jo få et sånt nettbrett!» (som jeg hadde snakket om tidligere i presentasjonen). «Ja, det må dere», sa jeg – og delte ut en Asus Eee Pad Transformer til alle som satt der! :-)

Det ble plutselig julestemning i et sommerlig møterom med masse skoleledere. Jeg hadde tenkt at jeg der og da skulle ta et bilde av en masse overraskede skoleledere og legge det ut her, men stemning ble så oppglødd at det fikk jeg ikke tid til. Utdelingen av TFen satt som et skudd! Faktisk trodde noen av de andre på møtet at utbruddet fra inspektøren var planlagt (noe det ikke var :-).

I slutten av mai presenterte jeg ideen for skolesjefen. Hun syntes det var en god ide – og etter litt frem og tilbake om hva og hvem gikk hun for den. Jeg tror at dette er et godt (og billig) bidrag i den digitale kompetansehevingen av skolelederne! Nå er skolelederne i Randaberg kommune utfordret til å bruke nettbrettet sitt – så får vi se om de «oppdager» gleden og nytten ved en ny digital hverdag.

Så, til alle skolesjefer der ute – ta utfordringen og gi skolelederne dine muligheten til å utvikle en positiv digital hverdag!

Ymist

I morgen skal jeg til Sandnes kommune og være med på et møte for alle IKT-ansvarlige på skolene. Jeg har fått 15 minutter til å presentere meg selv og prosjektet – og skal bruke det til å si hva vi har gjort på Harestad skole de 8 siste årene, hvorfor jeg ville bruke utviklingspermisjonen min på «IKT og skole» (det henger sammen med det første punktet om hva vi har gjort på Harestad skole) og hva jeg mener er veien videre for IKT i skolen.

Vi jobber også i kommunen med å lage felles hjemmesider/-system for de tre skolene våre. Noe typisk for skolen våre har vi hvert vårt hjemmeside-system og svært ulik layout (Harestad skole / Grødem skole / Goa skole), og det skulle bare mangle at vi jobbet for å få ett system. Vi hadde et møte hvor vi ble enige om hvordan hovedstrukturen på sidene skal være og hvordan hovedlayouten skal være – og hvor den enkelte skole kan gjøre sine egne valg. Fra høsten 2011 vil de tre lenkene overfor ikke ha noen funksjon lengre ;-) ).

Jeg har lyst til å skryte av FengOffice igjen. Det er et godt verktøy for å holde orden på referater, lenker, kommentarer, kontakter, styre oppgaver osv. når vi starter prosjekter som f.eks. det å lage felles hjemmesider for skolene i kommunen.

Inspirert av ting jeg kommer til å skrive om på fredag, arbeider jeg med å sette opp en mediawiki-tjener som autentiserer mot ldap-basen vår. Jeg har lyst til å lage en «fagwiki» hvor ansatte og elever kan logge seg på og jobbe med artikler – og at rettigheter / gruppetilhørighet hentes ut fra ldap-basen vår.

Triksefiksedag

Litt dill i dag også. Jeg var en tur utom skolen og fikk testet ZBOXene opp mot DRBL-tjenerne sammen med IKT-ansvarlige (David). Vi var godt fornøyd! Vi fikk også installert en oppdatert utgave av LAM (programmet som letter arbeidet med å administrere brukere i systemet vårt), som også hadde en velfungerende eksport-funksjon slik at vi kan hente ut fine CSV-lister til de som måtte trenge det. Og det er det (jada, Tor – du skal få listen over brukernavn, eposter og navn til Kvalitetslosen). Det går også med litt tid til å snakke med folk… :-)

Jeg renskriver stadig på artiklene fra Øygard og Høyland ungdomsskole og oppdager stadig tinger jeg må spørre om. Jeg må få det ferdig i morgen, slik at jeg kan begynne på de andre tingene.

Det er også noen artikler fra OECD som må leses, og jeg har store planer om å få skrevet litt om det i løpet av uken. Her er det mye spennende om IKT i skole og skole generelt.

Av helt andre uvesentlig ting vil jeg fremheve http://m.gutenberg.org for de som eier en Kindle (eller er glad i å lese bøker generelt). Denne lenken kan du legge inn som bokmerke i Kindle-en og laste ned rundt 33.000 (stort sett engelske) bøker direkte til lesebrettet ditt, eller du kan lese dem direkte i nettleseren din. Gutenberg-prosjektet gir ut bøker gratis der rettighetene er gått ut på dato. Du finner utrolig mye kjekt der, f.eks. listen over de 10 mest populære forfatterne de siste 30 dagene:

  1. Dickens, Charles
  2. Twain, Mark
  3. Doyle, Arthur Conan, Sir
  4. Shakespeare, William
  5. Austen, Jane
  6. Richard Francis, Sir
  7. H. G. (Herbert George)
  8. Verne, Jules
  9. Poe, Edgar Allan
  10. Vatsyayana

Det er også en liknende tjeneste på http://manybooks.net/ som også har litt andre tilbud enn Gutenberg-prosjektet.

Sløvedag

Sløv i den forstand at jeg gjorde noe annet jeg heller hadde lyst til :-)

Det betyr at jeg har sjekket at DRBL i Fedora 14 virkerlig virker etter at jeg satte det opp på en virtuell tjener på skolen. Vi har kjøpt noen bittesmå datamaskiner som ikke koster allverden og vi tester nå forskjellige utgaver av dem for å se om de virker fint som DRBL-klienter i systemet vårt. Hvis ikke kan vi bruke dem som ordentlig billige (og gode) windows-maskiner på skolen. Om dette fungerer slik vi ønsker det kommer vi aldri til å kjøpe brukte maskiner igjen. ZBOXene er nye og de koster ikke mer enn ca. kr. 500,- mer enn det en bruk maskin koster oss (og de har GB-nettverk!), men vi må se litt hvilken ZBOX-modell som virker best. De finnes i alle slags varianter fra kr. 1.400,- og opp uten minne og harddisk (men med CPU). 2GB minne koster ikke mer enn kr. 300 i dag og harddisk trenger vi ikke til DRBL-klientene (vi kobler ut harddisker når vi kjøper brukte maskiner).

Så… har jeg sett litt mer på Open-Xchange som et alternativ til OpenWebMail (som vi bruker nå) og Zimbra (som vi har planer om å gå over til). Jeg røk opp i noen avhengigheter til andre programpakker på CentOS som jeg ikke fikk løst med det første, men jeg har ingen planer om gi opp. Dette vil jeg teste, fordi jeg ser at Open-Xchange er mye større enn jeg var klar over. Det er greit å vite hva vi ikke velger når vi går for en annen løsning enn den vi har akkurat nå.

Jeg har også forsøkt meg på en lokal installasjon av Diaspora, men der var ikke installasjonveiledningen helt på høyde – og jeg kan ikke Ruby godt nok (enda) til å løse det helt selv. Har ikke gitt opp det heller…

Ellers har jeg gjort meg noen tanker om Ubuntu kontra Fedora fra en systemadministrators synspunkt. Ubuntu er strømlinjeformet, pent og enkelt – og det er lett å sette det opp til å være en dugende desktop-løsning for hvermannsen. Fedora er «vanskeligere». De har valgt å holde hardt på at alt som leveres med Fedora skal være fritt. Det vil si at du i praksis må gjøre noen ikke helt vennlige grep for å få mp3, NRK.no og YouTube til å virke. Det er egentlig ikke vanskelig, men du må vite hva du skal gjøre for å få det til – og det stenger mange vanlige brukere ute. Men… har du noen gang prøvd å koble Ubuntu opp mot en LDAP-tjener? Antakeligvis ikke. Jeg kan fortelle deg at det er skvettenkelt i Fedora og et ordentlig knot i Ubuntu. I Ubuntu må du søke deg frem til rett side på Ubuntus wiki for å finne instruksjonene, installere en del obskure pakker, gå over i terminalvinduet og gjøre en del endringer i flere konfigurasjonsfiler før du må restarte et par tjenester. Fedora har en GUI der du bare skriver inn nødvendige opplysninger for at den skal vite hvilken LDAP-tjener den skal koble seg opp til – og du er igang. Det er tydelig hvilken distro som er laget for hvilket miljø. Det er selvfølgelig en utfordring når vi trenger en hypervennlig desktop som er enkel å konfigurere opp mot større systemer. Kanskje jeg må lage Ubudora… ;-)

Årsaken til rableriet om Ubuntu og Fedora er selvfølgelig fordi jeg har satt opp en DRBL-tjener med Ubuntu og koblet det opp til resten av systemet vårt. Den er ikke helt på plass enda, nettopp fordi det er så mye knot å sy det inn mot systemet vårt – i forhold til å gjøre det samme i Fedora. Egentlig liker vi ikke Ubuntu, men det begynner å bli vanskelig å ignorere. Det er faktisk nå også en rekke systemer som først blir satt ordentlig opp/dokumenter mot Ubuntu før det kommer til Fedora og CentOS, så vi må nok ha oss en ordentlig tenkepause om hvilket system vi går for i fremtiden.